Tottenham Hotspur U23 v Everton U23 15.01.2018

 

Mandag 15.01.2018: Tottenham Hotspur U23 v Everton U23

 

 

Etter lørdagens bomtur til tjukkeste Cornwall hadde jeg i det minste litt hell med meg da jeg søndag morgen sjekket ut fra The Wellington og forlot St. Just med dagens første buss til Penzance. Den skulle nemlig bruke 33 minutter og ankomme Penzance 09.45 – kun to minutter før et av togene mot London Paddington. Imidlertid kom bussen et par minutter tidligere, og ankom faktisk Penzance flere minutter før fastsatt tid, slik at jeg rakk 09.47-toget uten å måtte vente på neste tog klokka 11.00. Det ble likevel en lang tur opp til London, der jeg først rundt klokka 16.15 kunne sjekke inn på Travelodge Wembley-hotellet på North Circular Road, der jeg hadde betalt £51 for to netters overnatting. Turen gikk nå inn i avslutningsfasen, men nå jeg våknet på mandag morgen hadde jeg ikke bare én men to kamper på menyen denne dagen.

 

 

Noe så sjeldent som en kamp med avspark klokka 12.00 på en ganske ordinær mandag sto på menyen, og uten at den i seg selv fikk blodet til å bruse av begeistring, var det en fin mulighet til å i hvert fall få med seg en ekstra kamp ikke altfor langt fra der jeg skulle besøke Haringey Borough senere på kvelden. Det ga meg også muligheten til å treffe min groundhopper-kompis Neil Woolley, som hadde meldt fra om at han hadde fri og ville ta turen fra Mansfield for å finne seg en dobbel. Den tidlige kampen var en kamp i Premier League 2, der man som kjent finner det som nå er U23-lagene til storklubbene, og det var Tottenham Hotspur U23 som ville ta imot Everton U23 på sitt treningssenter i Enfield.

 

 

Etter å ha spasert til Stonebridge Park, gikk turen med tube via Oxford Circus til Tottenham Hale, der jeg tok et av de nordgående Overground-togene til Waltham Cross. Her var det bare å åpne paraplyen mens jeg fant frem til bussholdeplassen for buss 217, som fraktet meg en god del av veien. Det var likevel et drøyt kvarter å gå fra holdeplassen der jeg steg av til treningssenteret på Hotspur Way, der man åpenbart må ha et helt team av heltidsansatte gartnere til å stelle områdets upåklagelig stelte gressmatter, prydbusker, gress-skulpturer og til og med en liten minigolfbane. Omkring på anlegget ligger det som må være et tosifret antall baner, og i midten av det hele finner vi bygget som utgjør feltets hovedkvarter. Jeg følte meg nesten som om jeg var i ferd med å ta meg over grensen til det gamle DDR der jeg spaserte forbi en vaktpost mens bilene måtte stoppe en etter en for å få klarsignal til å passere og få bommen hevet for seg.

 

 

Utenfor hovedbygget sto et myndig kvinnemenneske og dirigerte bilene mens hun skjelte ut de som ikke umiddelbart forsto hennes signaler. En skikkelig overhøvling ble tildelt en stakkars nederlands fotballturist som gjorde dristet seg til å ta et bilde av fasaden på hovedbygget. Heldigvis så hun ikke at jeg gjorde det samme, for det er fotoforbud på hele anlegget. Snart kom Neil sammen med Chesterfield-karen Chris, samtidig som en gruppe nordmenn passerte meg. Det skulle irritere meg en stund at jeg ikke var kar om å identifisere en av de som jeg var skråsikker på er eller har vært fotballtrener her hjemme, men det var uansett langt mer glamorøse gjester her denne dagen. Både David Pleat og Kenny Jackett var blant de fremmøtte, og sistnevnte hilste til og med på oss med et nikk og et «ok lads?». I tillegg så vi snart den gamle storkeeperen Pat Jennings passere.

 

 

Det var ikke noe program, men i resepsjonen ble det snart delt ut gratis stensiler med lagoppstillingene. Deretter gikk vi for å ta oppstilling ved banen der kampen skulle spilles – en simpel bane uten noen verdens ting av tribunefasiliteter, men med hard standing på den ene langsiden som er den eneste tilgjengelige for publikum. Laglederbenkene er på motsatt langside slik at de kommende PL-divaene ikke skal kunne sjeneres av publikum. De regjerende mestre fra Everton hadde ti poeng opp til ledende Liverpool, men også to kamper til gode på sine naboer. Tottenhams unggutter var målforskjellen fra nedrykk forrige sesong, og lå nå på siste plass. Det var for øvrig artig å se Manchester United på den andre nedrykksplassen.

 

 

Jeg skal ikke dvele altfor mye ved denne kampen, og i løpet av en kjedelig første omgang var det faktisk perioder der jeg angret på at jeg kom – ikke minst fordi paraplyen hadde avgått med døden slik at jeg sto og hutret i regnet. Da pausesignalet gikk var høydepunktet faktisk å komme inn i varmen i noen minutter – etter å først ha sneket meg litt unna for å bryte røykeforbudet man selvsagt også har på hele det store anlegget. Vi begynte å mistenke en målløs kamp da Shayon Harrison sendte vertene i føringen halvveis ut i andre omgang, og kanskje begynte Spurs å drømme om sin tredje seier for sesongen. Kun tre minutter senere utlignet imidlertid Anthony Evans og med ti minutter hadde Everton snudd kampen etter at Evans også scoret det som skulle vise seg å bli vinnermålet. Dermed kunne Evertons U23-manager David Unsworth juble over tre nye poeng, mens et ukjent antall tilskuere snart forlot åstedet. Det gjorde også vi, og Chris tilbød meg skyss ned til Turkey Street togstasjon, der jeg takket for skyss og rettet oppmerksomheten mot dagens andre kamp.

 

English ground # 456:
Tottenham Hotspur U23 v Everton U23 1-2 (0-0)
Premier League 2
Hotspur Way, 15 January 2018
1-0 Jack Roles (68)
1-1 Anthony Evans (71)
1-2 Anthony Evans (80)
Att: ???
Admission: Free
Programme: None

 

Next game: 15.01.2018: Haringey Borough v AFC Hornchurch 
Previous game: 12.01.2018: Newton Abbot Spurs v Bovey Tracey 

More pics 

 

 

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg