Lørdag 19.08.2017: Percy Main Amateurs v Wallington
Jeg var allerede dagen før klar over at jeg ville få en enda litt tidligere start på lørdag morgen, og ikke minst en noe mer kronglete reisevei på den lange ferden opp til Newcastle. Da jeg i løpet av fredagen hadde tatt en ny sjekk av reiseruten, så jeg nemlig at det var satt opp buss for tog mellom Norwich og Peterborough denne helgen, og dermed valgte jeg å komme meg opp ekstra tidlig for å komme meg med en tidligere avgang og forhåpentligvis unngå å miste forbindelsen fra Peterborough i tilfelle forsinkelser. Det viste seg i stedet at de to timene og ti minuttene som var «beregnet» åpenbart var et meget forsiktig anslag som tok stor høyde for nettopp forsinkelser, og bussen endte opp med å kun bruke en time og 35 minutter til Peterborough, slik at jeg plutselig hadde god tid der før jeg til og med kom meg på et tidligere tog nordover enn planlagt.
Overnatting i Newcastle sentrum var dyrt denne dagen, og jeg hadde måttet punge ut med minst det dobbelte eller tredobbelte av de £40 jeg endte opp med å betale for kost og losji ved Royal Hotel i Dunston-området av Gateshead. Bussruta Red Kite 47 brukte i underkant av ti minutter på å frakte meg fra Newcastle stasjon til holdeplassen rett utenfor dette etablissementet, der jeg like etter klokka 12 entret i håp om å kunne få sjekke inn – eller i hvert fall få slenge fra meg bagasjen – nesten en time før opprinnelig innsjekkingstid. Det viste seg å ikke være noe problem, og jeg ble raskt sjekket inn før jeg etter kort tid gikk ut igjen for å ta bussen tilbake til Newcastle sentrum. Deretter var det bare å ta metroen vestover fra Monument til Percy Main, hvor Percy Main Amateurs spiller sine hjemmekamper på Purvis Park, kun et steinkast eller to unna metrostasjonen.
Percy Main er opprinnelig en liten landsby som nå i stor grad for lengst har blitt spist opp av nabobyen North Shields i øst, som igjen har blitt en del av ‘stor-Newcastle’. Vi befinner oss altså i grevskapet Tyne & Wear, omtrent en mil øst for sentrale Newcastle – på den nordlige bredden av elven Tyne, og rett ved den nordlige enden av Tyne-tunnelen som var faktisk var sentral i mine kampplaner denne dagen. Jeg hadde nemlig tenkt meg videre til TV-kamp med sen kampstart i Sunderland, og hadde derfor tenkt å la en taxi frakte meg over elven og til en av metrostasjonene der for å spare tid sammenlignet med å dra innom sentrale Newcastle og bytte metro der for så å dra utover igjen på den sørlige siden. Men først var det duket for det som for meg var dagens klare høydepunkt; nemlig kampen mellom Percy Main Amateurs og Wallington i Northern Alliance Premier Division.
Avspark i denne kampen var klokka 14.30, og det var med rundt tre kvarter til avspark at jeg tok meg inn inngangspartiet som går gjennom klubbhuset og betalte mine £2 i inngangspenger. Etter at de lokale først nok undret seg litt over hva dette var for en fremmedkar, fikk jeg en varm velkomst. En bunke med kampprogrammer var også en gledelig bonus, og for 50p kjøpte jeg et eksemplar før jeg bestemte meg for å kjøpe med et ekstra til en samler jeg kjenner. Ytterligere £3 ble byttet mot en pin til min samling, etter at jeg også hadde fisket opp £1,50 for en boks Strongbow. Under en samtale med en av klubbrepresentantene fant de omsider ut av hvor jeg hadde kommet fra, og nå ville klubbens programredaktør gjerne ha et kort intervju så han kan kunne lage en liten sak om mitt besøk i neste program. Selv om jeg var noe usikker på hvor interessant det ville være for leserne, kunne jeg selvsagt ikke si nei til det.
Percy Main Amateurs ble i 1919 stiftet av en gruppe soldater som kom hjem fra første verdenskrig, og da de ble med i Northern Amateur League, debuterte de med å vinne ligaen i sin første sesong. I løpet av 1920-årene ble denne ligaen vunnet hele fem ganger, samtidig som de gjorde de godt i flere lokale cuper. I 1929/30-sesongen tok de seg også helt til kvartfinalen i den prestisjetunge FA Amateur Cup. Etter dette fulgte et mellomspill i Tyneside Senior League før de var tilbake i Northern Amateur League. Etter ytterligere to ligatitler der, tok de i 1968 plass i Northern Alliance, der de åpenbart har holdt seg siden. Northumberland Amateur Cup-titler i 1968, 1970 og 1971 ble fulgt opp med seier i Northern Alliance League Cup da Bedlington Terriers ble slått i finalen året etter.
Klubben hadde en god periode på begynnelsen av 1980-årene, og vant Northern Alliance-tittelen i både 1981 og 1982, og fulgte året etter opp med en andreplass samtidig som de spilte seg helt frem til femte runde av FA Vase. Etter dette gikk det litt tyngre, og i 1991 måtte de ta turen ned i ligaens Division One. De var tilbake i toppdivisjonen i 1999, men rykket i 2006 ned igjen. Siden den gang har de rykket opp og ned ved flere anledninger, men har nå vært tilbake i ligaens øverste divisjon siden 2015, og en av de lokale mente at man igjen vil være fornøyd med å konsolidere og holde nedrykkssonen på avstand. Derfor håpet han at de kunne sikre seg sesongens første seier når Wallington nå kom på besøk denne lørdagen.
Purvis Park het opprinnelig Middle Row Park, men ble i 1996 omdøpt til ære for Ian Purvis, som hadde tjent klubben i over 50 år som både spiller, klubbsekretær og formann. Fotballbanen ligger rett ved siden av den lokale cricketklubben, men de to klubbene har egne fasiliteter og hvert sitt klubbhus og inngangsparti, og banene er adskilt av en hekk. Det aller meste av fotballbanens fasiliteter er å finne på langsiden der man også finner klubbhuset. Dette står på banehalvdelen nærmest cricketbanen, og har et overbygg som langs hele dets front gir tak over hodet til tilskuerne som velger å se kampen herfra. Her står man opphøyet fra gressmatta, og spillerne må på sin vei fra garderobene gå ned noen trapper når de skal innta banen. Videre bortenfor dette har man fortsatt et platå der det er hard standing som gjelder.
De øvrige sidene virker ikke å være ment for tilskuerne, men i det høye gresset (og villnisset) på bortre langside hadde min groundhopper-kompis Lee Stewart fortalt meg at det skjulte seg en mengde hagegnomer. Temmelig snodig, men det viste seg å stemme. En cricketkamp var allerede i gang på banen ved siden av, og noen av aktørene der skulle i løpet av kampen benytte pauser i spillet til å kikke rundt hekken for å se på fotballkampen, samtidig som et par av tilskuerne vandret litt frem og tilbake. Percy Main hadde tapt sine to første kamper, borte mot Ashington Colliers og borte mot regjerende mester Killingworth Town. Også Wallington hadde tapt begge sine kamper – begge hjemmekamper – mot Seaton Delaval og Birtley Town.
Etter mitt besøk hos Seaton Delaval Amateurs tre dager tidligere, var jo dette min andre kamp i Northern Alliance. Igjen hadde jeg fått høre hvordan dette nå er en temmelig åpen divisjon som ikke lenger domineres av én klubb, men selv om Killingworth Town er tittelforsvarer og slo Percy Main i forrige kamp, ga min samtalepartner uttrykk for en følelse av at de muligens er noe svekket, og han hadde ikke latt seg imponere eller avskrekke selv om Percy Main fikk 0-3 i sekken. Igjen var det klubber som Birtley Town, Seaton Delaval Amateurs og Newcastle University som ble nevnt som tittelutfordrere, mens han også advarte mot et Ashington Colliers som mange synes å ha god tro på denne sesongen. Men nå hadde jeg da jeg leste i dagens kampprogram sett en urovekkende sak angående Percy Main Amateurs.
Det viser seg nemlig at klubbhuset er i så dårlig forfatning at det ikke lenger anses som levedyktig, og det kreves dessverre rivning og bygging av et nytt klubbhus. Av en eller annen grunn anser klubben det ikke mulig å fortsette driften uten at så skjer, og mener at man i så fall vil kunne bli tvunget til å legge ned driften. De hadde hatt ekspertise på befaring og fått et prisoverslag som jeg mener de sa var £150 000. Det er kanskje en ukelønn for en gjennomsnittlig Premier League-diva, men en aldeles vanvittig formue for en klubb som Percy Main Amateurs, selv om de har startet en innsamlingsaksjon. Håpet er kanskje at de lokale myndigheter kan bistå, og det er nok derfor klubben forsøker å tegne et bilde av det som også skal bli et community center med diverse tilbud for lokalbefolkningen.
Det høres kanskje ikke spesielt sjarmerende ut, men det vil være særdeles trist om klubben skulle opphøre å eksistere. Selv om det dessverre kun er en dråpe i havet, donerte jeg derfor £20 til saken, selv om den aktuelle klubbrepresentanten forsøkte å presse seddelen tilbake i lommeboka mi. Jeg fikk overtalt ham til å ta imot ved å foreslå at han til gjengjeld kunne sende meg et eksemplar av neste program der saken om mitt besøk skulle figurere, og etter at han også insisterte på å få spandere min neste Strongbow, kom vi til slutt til en enighet. Nå var det uansett på tide å rette oppmerksomheten mot kampen, og med ny forsyning av gyllen nektar fra Herefordshire kunne jeg gå for å spore opp lagoppstillingene for deretter å ta oppstilling i påvente av at spillerne skulle innta banen.
Percy Main Amateurs startet best, og fikk belønning i det 14. minutt da Jonathan Storey rundet keeper og fra skrått hold satt ballen i mål via en forsvarer som desperat forsøkte å avverge helt inne på streken. Dermed 1-0, og fem minutter senere sendte vertenes Jacob Forster i vei et godt skudd som dog duppet akkurat litt for sent. Ytterligere to minutter frem i tid ble et innlegg nesten styrt i eget mål av en borteforsvarer, men Wallington slapp med skrekken, og etter dette jevnet det seg ut før gjestene også tok over. 25 minutter var passert da Percy Main-keeper Robert Rodgerson måtte i aksjon på et skudd som fikk en lei sprett, og drøyt ti minutter senere måtte han kapitulere da kaos og flipperspill i feltet endte opp med at John Paxton fikk vende opp, avslutte i mål og utligne til 1-1, som også var stillingen ved pause.
Hjemmemanager Richard Nugent var visst fortsatt på ferie i Skottland, og kanskje kunne de behøvd ham nå, for Wallington fortsatte etter pause å presse på. Spesielt deres nr 10, Jordan Nellis, var enorm og utmerket seg som banens klart beste der han var et konstant problem for hjemmelaget. Likevel var det vertene som nesten gikk i ledelsen på en kontring åtte minutter ut i omgangen. Jonathon Storey ble spilt alene gjennom og forsøkte å lobbe over en utrusende keeper, men avslutningen gikk også like utenfor stolpen. En time var spilt da Jordan Nellis gikk i bakken inne i feltet, og selv om det fra min posisjon kanskje så noe enkelt ut, var dommeren langt bedre plassert da han markerte for straffespark til gjestene. Ben Fenwick gjorde ingen feil, og det sto nå 1-2.
Fem minutter senere var Jordan Nellis igjen på farten og kom seg til avslutning fra skrått hold, men Percy Main-keeperen vartet opp med en god redning. Derfra gikk hjemmelaget rett i angrep, og dommeren blåste for straffespark og delte ut et rødt kort for det som så ut som en hands inne i Wallington-feltet. Det var en gyllen mulighet for hjemmelaget, men så presterte man å brenne straffesparket. Helt på tampen hadde hjemmelagets innbytter Stewart Wright en heading på mål som tvang frem en god redning, og sekunder senere reddet en forsvarer inne på streken, slik at det endte med 1-2 og borteseier.
Det var tross alt ikke helt ufortjent slik som det utviklet seg, men hjemmelaget bør også kunne ta med seg visse positive ting fra denne kampen, for de startet godt frem til snaut halvveis i første omgang. For min del gjensto det bare å takke for meg og ønske lykke til videre i sesongen før jeg tok farvel med Percy Main Amateurs og gikk for å sette meg i den ventende drosjen på utsiden. Drosjekusken hadde faktisk aldri hørt om Brockley Whins og metrostasjonen der, hvor jeg ifølge min slu plan ville hoppe på metroen mot Sunderland og således rekke et tidligere tog, men jeg klarte etter hvert å finne frem en adresse rett ved metrostasjonen slik at han fant frem dit etter å ha krysset over til sørsiden av elven Tyne ved hjelp av Tyne-tunnelen. Og således var jeg på god vei til dagens andre kamp…
English ground # 428:
Percy Main Amateurs v Wallington 1-2 (1-1)
Northern Alliance Premier Division
Purvis Park, 19 August 2017
1-0 Jonathon Storey (14)
1-1 John Paxton (35)
1-2 Ben Fenwick (pen, 61)
Att: 43 (h/c)
Admission: £2
Programme: 50p
Pin badge: £3
Next game: 19.08.2017: Sunderland v Leeds United
Previous game: 18.08.2017: Sheringham v Watton United
