Mandag 19.09.2016: Stabæk II v Mo
Som tidligere nevnt er jeg ikke overvettes begeistret for kamper som inkluderer reservelag, og når reservelaget i tillegg står oppført som hjemmelag, er det i all hovedsak uinteressant for meg og mange andre groundhoppere, da man selvsagt helst vil se førstelaget spille når man først skal besøke et nytt stadion. De eneste unntakene er der det er snakk om en bane som stort sett kun benyttes av den aktuelle klubbens reservelag, og noen slike har vi her hjemme. I Oslo-området er Valhall Arena (VIF 2) og LSK-hallen (LSK 2) gode eksempler på dette, men også i Stabæks tilfelle har reservene en egen kunstgressbane på utsiden av Nadderud Stadion.
Jeg ville vanligvis ikke ha tatt meg bryet med å dra hit, men hovedgrunnen til at jeg valgte å dra dit denne mandagen var rett og slett at det var tidlig avspark, slik at det kunne utgjøre første del av en dobbel. Klokka 15.00 på en mandag er et nokså snodig tidspunkt for en fotballkamp, og hadde nok bakgrunn i at nordlendingene fra Mo i Rana hadde et fly å rekke for å komme seg hjem samme dag. Uansett betød det som nevnt at det plutselig var muligheter for en dobbel, og jeg fant kveldskampen Holmen v Kongsberg som kanskje gjorde det verdt turen likevel, og siden jeg hadde anledning til det, valgte jeg å sette meg på bussen inn til hovedstaden.
Det bød også på en god anledning til å kombinere med lunsjavtale med min far, slik at jeg også dro inn noe tidligere, men etter at vi hadde spist lunsj og pratet litt, dro han i et møte mens jeg snart satt meg på T-banen vestover. Kolsåsbanen fraktet meg over grensen til Akershus og Bærum, der jeg hoppet av på Bekkestua stasjon og spaserte ned mot Nadderud Stadion. Det var imidlertid altså ikke på selve Nadderud Stadion dagens kamp skulle spilles, men snarere på en av kunstgressbanene på utsiden. Jeg sier ‘en av’ fordi det faktisk ikke bare er en men to kunstgressbaner her som ligger på hver sin side av Nadderud Stadion. Det skal fra undertegnedes side være usagt om andrelaget bytter på å bruke disse to eller om de holder seg til den ene.
Jeg hadde vurdert en halvliter på puben Onkel Blaa, men valgte i stedet å kjøpe med meg iste og sette meg ned i en liten gressvoll bak det ene målet for å lese litt i en medbragt bok mens jeg ventet på at det skulle nærme seg kampstart. Jeg hadde ankommet med drøyt tre kvarter til avspark, og der det på et slikt tidspunkt hadde vært aktivitet ved en britisk kamp, er det her hjemme selvsagt nærmest helt folketomt uten noe særlig ramme. Et lite kvarter før kampstart hadde det så smått begynt å samle seg noen fremmøtte, og snart så jeg også en kar som gikk rundt og delte ut tekstiler med lagoppstillinger, slik at jeg fikk snappet til meg et eksemplar.
Nadderud kunstgress er ikke mye å skryte av – eller sagt på en annen måte så er det vel riktigere å si at det ikke akkurat er voldsomt spennende. Denne beskrivelsen er av kunstgressbanen som er nærmest hovedveien, og det er kort og godt en kunstgressbane uten tilskuerfasiliteter. Langs den ene langsiden går det imidlertid en steinmur mellom kunstgressbanen og ‘gangveien’ som går opphøyd fra banen mellom denne banen og Nadderud Stadion. Her sto også en speaker og leste opp lagoppstillingene over sin mikrofon, og artig nok hadde den gamle storkeeperen og nåværende Mo-trener Thor-André Olsen satt opp seg selv om innbytter i en alder av 52 år.
I 2. divisjon avdeling 1 var det i realiteten kun teori som kunne hindre Tromsdalen i å ta tittel og opprykk, men hverken Stabæk 2 eller Mo var innblandet i toppkampen. Mo var til og med klar jumbo og dermed klar for neste sesongs 3. divisjon. Etter inneværende sesong skal jo dessuten ligaen omstruktureres, og for 2. divisjon betyr det at fire avdelinger skal reduseres til to. Dermed gjaldt det å bli dårligst nummer sju for å få bli med i den nye 2. divisjon neste år, og selv om det også for Stabæk 2 sin del så stygt ut så var ikke alt håp ute i og med at de hadde en teoretisk sjanse. Med seier i denne hengekampen vill de ha sju poeng opp til Kjelsås på 7. plass med fem kamper igjen, og det ble også diskutert blant hjemmefansen.
For meg er reservelagenes deltakelse i den ordinære ligaen en skikkelig uting, og vi har sett flere ganger hvordan de har påvirket både opprykks- og nedrykksstrid. En tittelkandidat kan for eksempel møte et gitt reservelag tidlig i sesongen når de stiller med reserver og urutinerte unggutter, mens en annen tittelkandidat kan møte samme reservelag på tampen av sesongen, men da komme opp mot et lag toppet med flere førstelagsspillere om de trenger poeng for å beholde plassen. Ikke overraskende overhørte jeg da også flere Stabæk-fans som diskuterte muligheten for å hente ned flere førstelagsspillere i innspurten til reservelaget. Ideelt sett burde reservelagene spilt i en egen reserveliga, men det er dessverre neppe noe tema for NFF, som i det minste burde benytte anledningen til å etter sesongslutt sørge for at det øverste nivået reservelagene kan spille på blir dyttet ned minst ett hakk.
Uansett var det denne mandagen tidlig klart at Stabæk-reservene hadde få problemer med nordlendingene som de periodevis rundspilte, og allerede i kampens fjerde minutt sørget Ohi Kwoeme Omoijuanfu for 1-0. Oskar Løken doblet ledelsen fem minutter senere, og man sto allerede med en følelse av at dette kunne bli virkelig stygt. På sidelinjen jublet målscorerens far Karl Petter Løken, og han var ikke den eneste tidligere landslagsspiller som hadde møtt frem, for også Lars Bohinen hadde kommet for å se sin sønn Emil Bohinen i Stabæk-drakta. Ut av intet fikk Mo en redusering få minutter etter da Jesper Daland var uheldig og satt ballen i eget mål, og Mo var godt med i en kort periode før en navnebror av undertegnede besørget 3-1 i det 18. minutt.
3-1 sto seg også til pause, og det var noe flatterende for bortelaget, for om Stabæk ikke hadde drevet et vanvittig sjansesløseri, kunne de ha scoret minst dobbelt så mange i første omgang. Speaker opplyste om at en av portene inn til selve Nadderud Stadion hadde blitt åpnet slik at publikum kunne benytte seg av toaletter og kiosk der inne, og jeg benyttet pausen til å gjøre begge deler. For øvrig talte jeg meg frem til 68 tilskuere, mens jeg i ettertid ser at man opererer med 92 fremmøtte. Gudene vet hvor alle disse kom fra og hvordan de falt ned på det tallet, men så ussel er jeg neppe i telling.
Etter pause var det fortsatt vertene som kjørte på, og to mål av Markus Myre Aanesland sørget for at det sto 5-1 etter en times tid. Drøyt ti minutter senere tegnet Sebastian Pedersen seg på scoringslista, og da Omoijuanfu også han ble tomålsscorer, sto det 7-1 med snaut ti minutter igjen. På overtid satt Remi Jakobsen inn et trøstemål for Mo, uten at det kanskje var særlig til trøst, og fastsatt samtidig sluttresultatet til 7-2. Ingenting å si på hjemmeseieren, og sannsynligvis en lang reise hjem for gjestene. For egen del ruslet jeg snart ned til bussholdeplassen for å sette kursen mot dagens andre kamp.
Norwegian ground # 65:
Stabæk II v Mo 7-2 (3-1)
2. divisjon avd. 1
Nadderud kunstgress, 19 September 2016
1-0 Ohi Kwoeme Omoijuanfo (4)
2-0 Oskar Johannes Løken (9)
2-1 Jesper Daland (og, 13)
3-1 Anders Johan Johansen (18)
4-1 Markus Myre Aanesland (50)
5-1 Markus Myre Aanesland (60)
6-1 Sebastian Pedersen (72)
7-1 Ohi Kwoeme Omoijuanfo (82)
7-2 Remi Jakobsen (90+2)
Att: 92
Admission: Free
Next game: 19.09.2016: Holmen v Kongsberg
Previous game: 13.09.2016: Kolbotn v Frigg II
