Vålerenga II v Mjølner 28.09.2015


Mandag 28.09.2015: Vålerenga II v Mjølner

 

Jeg vurderte en god stund om jeg skulle benytte denne mandagen til å ta med meg en mulig «dobbel» i hovedstaden, med hjemmekamp for Vålerenga II klokka 16 og Lyn II klokka 20.15. I og med at det var to reservelag som sto som vertskap, var entusiasmen ikke den aller største, men det ville om ikke annet by på en mulighet til å besøke to arenaer som kun benyttes av reservene og ikke førstelagene. Da jeg uansett ikke hadde andre planer, endte jeg opp med å ta turen inn til Oslo, der jeg satt kursen mot Valhall Arena. Innendørsfotball er vel heller ikke det som står høyest i kurs hos undertegnede – det må bare innrømmes – og tidligere erfaringer med dette begrenser seg vel til treningskamper som FFK har spilt i Østfoldhallen. Men Vålerenga II spiller altså sine kamper innendørs i Valhall Arena, der jeg feide forbi Kjetil Rekdal i inngangspartiet og betalte meg inn med 50 kroner.

 

I dagens kamp skulle det altså kjempes om ligapoeng i 2. divisjon avdeling 1. For hjemmelaget sto det ikke voldsomt mye på spill da plassen allerede var sikret, men det var ikke tilfellet med gjestende Mjølner som hadde tatt turen ned fra Narvik. De var i aller høyeste grad innblandet i bunnstriden, der de sto med nedrykksgjørme til anklene. Nordlendingene var i voldsom poengnød med et stadig mindre antall kamper å spille, og de burde nok i realiteten hatt med seg tre poeng herfra om de skulle ha noe realistisk håp om å klare seg.

 

Nå skal jeg heller ikke mase altfor mye om reservelagenes plass i 2. divisjon, annet enn å si at jeg synes det er en uting. Optimalt sett burde de hatt en egen reserveliga, slik man har operert med i blant annet England – for vi har flere ganger sett at de på uheldig måte kan påvirke opprykk- og/eller nedrykksstriden. Dersom to klubber kjemper om tittel og opprykk, så kan de måte to helt forskjellige lag når de måter disse andrelagene. Vi har jo sett at tittelkampen har blitt avgjort ved at den ene utfordreren har møtt et reservelag bestående av nettopp reserver og unggutter når de møtes tidlig i sesongen, mens når det er tittelrivalen sin tur til å møte det samme reservelaget senere i sesongen, har sistnevnte stilt med en rekke førstelagsspillere for å sikre plassen i sesongavslutningen. Men nok om det..

 

Det var en selsom opplevelse å se denne seriekampen innendørs, og det var heller ingen spesielt stor forestilling de 126 tilskuerne var vitne til. Det skjedde lite foran de to målene i en nokså jevnspilt første omgang. Det som på gjestenes vegne bekymret meg litt var at de på et eller annet tidspunkt skulle bli straffet for defensiv slendrian, for jeg stusset nemlig på at de syntes å ha en total vegring mot å mæle ballen oppover og unna når de ble presset og sto i fare for å miste ballen i egen defensiv sone. Nå har det jo blitt så moderne her hjemme at alle skal trille ball som Barcelona, selv når man skal spille seg ut av eget forsvar. Men er dette virkelig til enhver tid så viktig at man er villig til å risikere defensivt balltap og sjanser og scoringer imot?? Når ferdighetene ikke alltid står i stil og man merker at man er i ferd med å bli presset slik at man står i fare for å miste ballen i eget forsvar, så må det da være bedre å få ballen unna faresonen raskest mulig?! Men hva vet jeg.. Det sto uansett 0-0 til pause.

 

Andre omgang var snaut fem minutter gammel da vertene tok ledelsen, og det var en virkelig flott scoring av Niklas Castro som på volley sendte ballen i mål fra 14-15 meter. Gjestene hadde hengt godt med i første omgang, men etter pausen var det svake greier de presterte, og med drøyt tjue minutter igjen ble de da omsider også straffet for nølingen i forsvaret. Vålerenga stjal regelrett ballen fra en motspiller, og mens Mjølner-spillerne ropte på frispark for en dytt, blir ballen spilt i bakrommet der Aron Dønnum kommer løpende og setter inn 2-0 fra skrått hold. Ti minutter senere er det takk og farvel da Henrik Udahl lurer offside-fella, runder Mjølner-keeperen og setter spikeren i kista med 3-0. Jeg er for å si det mildt svært lite begeistret for Vålerenga (både i fotball og hockey), men må dessverre innrømme at seieren var fortjent. For Mjølner sin del, så de nå temmelig fortapt ut sammen med Holmen og Lyn, og det ble nok en tung reise tilbake til Evenes og Narvik. Selv skulle jeg videre til Kringsjå for å se dagens andre kamp, men først hadde jeg tid til et restaurantbesøk.

Norwegian ground # 44:
Vålerenga II v Mjølner 3-0 (0-0)
2. divisjon avd. 1
Valhall Arena, 28 September 2015
1-0 Niklas Castro (50)
2-0 Aron Dønnum (69)
3-0 Henrik Udahl (79)
Inngang: 50 kroner
Tilskuere: 126

 

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg