Ull/Kisa v Egersund 19.09.2015

Lørdag 19.09.2015: Ull/Kisa v Egersund

 

Jeg hadde denne helgen vurdert en langhelg i Danmark, men da det en ukes tid tidligere ble klart at det måtte utgå, overveide jeg raskt en visitt til Jessheim for å se Ull/Kisa ta imot Egersund til uhyre viktig toppkamp i 2. divisjon avdeling 3. Jeg var denne lørdagskvelden invitert på fest oppe i Eidsvold-distriktet, så det passet for så vidt bra som en oppvarming til festlighetene. Derfor tok jeg noen dager i forkant kontakt med min gode groundhopper-kollega Kjell, som er ivrig og aktivt med i styre og stell i EIK. Han hadde ganske riktig tenkt seg til Østlandet med nattoget fra Egerund, og planen var snart lagt.

 

Etter bussturen til Oslo, gikk ferden videre med lokaltog opp til Jessheim. Der fant jeg raskt frem til Haven Café og Pub, og som avtalt satt Kjell der sammen med en gjeng tilreisende tigre fra Egersund. Jeg har latt meg imponere over engasjementet rundt Rogalands-klubben, som synes å ha et tilskuertekke som synes å overgå majoriteten av de fleste 2. divisjons-klubbene, dersom vi ser bort fra Raufoss og de gamle storhetene Kongsvinger, Ham-Kam og kanskje Moss. Forskjellen på disse og Egersund er at sistnevnte aldri har spilt så høyt oppe i det norske ligasystemet som nivå to. Og dit kan de nå rykke opp. Også her på puben var det tidlig klart at de gule og svarte hadde møtt mannsterke opp; den lange turen tatt i betraktning, og jeg fikk snart beskjed om at jeg fikk låne en drakt så jeg kunne ikle meg klubbfargene da jeg tross alt skulle være adoptert bortesupporter i anledning dagens kamp.

 

Med en snau times tid til avspark spaserte vi de 20-25 minuttene opp til Ull/Kisas nye stadion med det temmelig lite sjarmerende navnet UKI Arena. Den er bygget rett ved siden av friidrettsanlegget Jessheim Stadion, som var deres hjemmebane til og med 2011. Den nye hjemmebanen domineres totalt av hovedtribunen på den ene langsiden, og det var her vi ble plassert på den ene siden av tribunen (ja, det var faktisk segregering). Uten å foregripe begivenhetenes gang, klarte jeg i pausen å luske meg forbi sperringene for å ta en runde rundt banen, og bak det ene målet er det ingenting. På bortre langside står det derimot noen brakker stablet oppå hverandre, og det er fra toppen av disse at Romerikes Blad filmer klubbens kamper som de tydeligvis streamer. Etter en periode med store nedbørsmengder, sto disse brakkene nå nesten omringet av enorme dammer, og bortenfor står en ståtribune i tre som tydeligvis ikke ble benyttet denne dagen. Det ble muligens heller ikke den lille tribunen som står på den ene halvdelen av kortsiden bak det andre målet.

 

Ull/Kisa hadde bydd opp til fotballfest med god hjelp av den lokale Aurskog Sparebank som hadde sponset gratis inngang for alle tilskuerne denne dagen, samt gratis pølse på utsiden til samtlige fremmøtte. I den forbindelse hadde de visst håpet på godt over 1000 og kanskje også over 1500 tilskuere, og således var det nok ørlite skuffende at kun 588 valgte å møte opp til tross for gratis toppkamp og pølse på kjøpet. Det må være noe galt med entusiasmen i Jessheim, som vel tross alt er av Norges raskest voksende kommuner. Det kan jo i seg selv være et poeng, med mye innflyttere som allerede har sitt hjerte i andre klubber. Og så har man jo en klubb som heter Lillestrøm et lite stykke lenger sør. Blant de som imidlertid hadde møtt frem, var nok godt over 100 av de bortesupportere som hadde tatt den lange turen fra Egersund, og jeg ser ikke bort fra at de også kan ha talt godt over 150. Det er imponerende borte-support i norsk 2. divisjon; ikke minst når det er snakk om en klubb uten særlig med meritter i de øvre divisjoner.

 

Første omgang var en nokså svak affære, selv om det ikke la noen demper på stemningen blant spente EIK-fans som jeg var omgitt av. Den fikk nok imidlertid en liten knekk da Espen Standal tidlig i andre omgang sendte vertene i føringen med et glimrende skudd fra kanten av 16-meteren, men det var på det tidspunktet slett ikke ufortjent. Gjestene hadde hatt lite å by på offensivt, der det syntes å mangle initiativ og oppfinnsomhet. Da virket Ull/Kisa skumlere, selv om heller ikke de imponerte overvettes. Vendepunktet må sies å være EIK-trener Magnus Powells avgjørelse om å sette innpå den LSK-klare Martin Falkenborn, som straks satt mer fart i sakene. Nå fosset stadig Egersund frem på spesielt hans kant, og tjue minutter ut i omgangen fikk de uttelling i form av Kim Robert Nyborgs utligning. Han headet først i tverrliggeren, men kom seg raskt på beina og fikk headet returen i mål.

 

Kampen sto nå og vippet, men med rundt fem minutter igjen falt avgjørelsen, og det kokte fullstendig over for Kjell og de andre EIK-tilhengerne da et innlegg ble sklidd inn i mål av Espen Stene Rasmussen. 1-2! Ull/Kisa klarte aldri å true etter dette, og Egersund tok en viktig seier og økte avstanden til fire poeng ned til Ull/Kisa med fem serierunder igjen. Det så lyst ut for tigrene fra Egersund. De klarte imidlertid å rote bort dette forspranget over de neste rundene, men denne avdelingen vil først bli avgjort på sesongens siste dag. For min del var det nå klart for fest, og etter å ha ventet på at Kjell skulle gjøre noen intervjuer med et par av aktørene etter kamp, spaserte vi sammen tilbake til togstasjonen der han satt seg på toget mot Oslo mens jeg ble plukket opp av en kompis. Jeg hadde hatt en fin dag som adoptert bortesupporter, og ønsker Egersund lykke til i sesongavslutningen.

Norwegian ground # 43:
Ullensaker/Kisa v Egersund 1-2 (0-0)
2. divisjon avd. 3
UKI Arena, 19 September 2015
1-0 Espen Standal (49)
1-1 Kim Robert Nyborg (64)
1-2 Espen Stene Rasmussen (85)
Inngang: Gratis
Tilskuere: 588

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg