02..09.2015: En kikk på Dark Lane (Rossendale United)

Med kveldskamp i Padiham, hadde jeg benyttet anledninen til å ta en utflukt for å kikke litt på noen fraflyttede fotballstadioner. Etter å ha tuslet rundt i et drøyt kvarter på den tidligere klubben Haslingdens gamle hjemmebane Ewood Bridge, spaserte jeg opp til hovedveien A56 og tok en ny buss til Newchurch-området av Rossendale, der jeg også ville snoke litt på Rossendale Uniteds gamle hjemmebane Dark Lane.

 

Rossendale United antas å ha en tilknytning med Rossendale-klubben som ble stiftet i 1898, og som i perioden 1889-1897 spilte i Lancashire League. Det er uansett ingen tvil om at var dagens klubb som i 1898 tok plass i Lancashire Combination, før de ett år senere var å finne i Central Lancashire League, der de vant tittelen på første forsøk. I 1901 var de tilbake i Lancashire Combination, der de spilte de neste 69 årene, før de hoppet over til Cheshire County League. Lancashire Combination ble vunnet i 1927, mens man våren 1971 vant Cheshire County League på første forsøk. Det var disse to ligaens som i 1982 slo seg sammen for å danne den nye North West Counties League, der Rossendale United var med fra starten. Det tok de fire sesonger å ta seg opp i denne ligaens øverste divisjon, og den ble vunnet i 1989 og 2001.

 

Etter triumfen i 2001 tok The Stags steget opp i Northern Premier League, der de debuterte med en 9. plass i Division One – en plassering som senere ble kopiert ved to anledninger. Klubben holdt seg i NPL frem til våren 2010, da de endte som jumbo og rykket ned igjen til NWCL. Der fortsatte de å slite, med blant annet store økonomiske problemer, og et år senere var det kroken på døra. En ny klubb ble stiftet i håp om å igjen spille fotball fra og med 2012/13-sesongen, men dette ble skrinlagt etter at en påsatt brann herjet klubbens hjemmebane i januar 2012, slik at hovedtribunen brant ned til grunnen.

 

Jeg hadde litt av den samme følelsen som ved Ewood Bridge, omringet av buskas som jeg var der jeg tuslet rundt ute på gressmatta og kjempet meg gjennom klynger med stikkende tistler. Det var trist å se hvordan stadionet nå fremstår, og her virket det flere steder også som om man har vært gjenstand for lokale pøblers herjinger. Deler av anlegget er fullt av grafitti, og ikke minst er det en Ryan som virkelig får unngjelde (han gjør det visst med både esler og får, samtidig som tilsynelatend har en rekke andre snodige seksuelle preferanser, om man skal tro grafittien). Inne i den ene tribunen er det også tegn på at den har blitt samlingssted for unge slyngler som smugrøyker sigaretter eller skumlere saker.

 

Bortsett fra dette er ståtribunen bak det nærmeste målet nærmest urørt, og det samme gjelder tribunekonstruksjonen som har gitt tak over hodet til de som sto på betongunderlaget på motsatt kortside. På bortre langside står de falleferdige restene av et bygg som virker å ha huset toaletter, mens det er naturlig nok lite igjen av den flotte hovedtribunen på motsatt langside. Der den sto ligger det kun spredte små hauger med betong- og mur-deler, mens klubbhuset ved siden av også har fått gjennomgå og fremsto som fullstendig ramponert.

 

Etter at jeg hadde kikket meg litt rundt på Dark Lane, var planen å dra til Padiham via Burnley, og det krevde to eller tre busser. Heldigvis hadde jeg kjøpt en dagsbillett for Rosso-bussene som kjører i regionen. Jeg forlot Dark Lane og tok en siste kikk over skulderen. Det har virkelig ikke vært enkelt for klubber i denne regionene den siste tiden. De har hatt trange kår, og Rossendale United er ikke alene om å bukke under. Naboer som Haslingen og Whitworth Valley (som også spilte en periode i NWCL) er jo også historie. Noen bilder fra Rossendale Uniteds siste sesong på Dark Lane kan ses her.

 

 

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg