Workington v Stockport County 20.08.2013


Tirsdag 20.08.2013: Workington v Stockport County

Vertinnen ved Amber Guest House disket opp en full english breakfast, og etter at jeg hadde fått dusjet og pakket «snippesken» bestilte hun taxi for meg. Jeg hadde igjen en lang reise foran meg, og klokka 09.28 trillet toget ut fra Derby stasjon. Jeg hadde opprinnelig planlagt å ta toget en time senere, men valgte en tidligere avgang da det ga meg muligheten til et kjapt men koselig møte med en gammel flamme mens jeg byttet tog i Sheffield. Etter en drøy time sammen med Kimberley rullet jeg videre mot nytt togbytte ved Manchester Piccadilly, og den påfølgende etappen derfra opp til Carlisle.

Sistnevnte strekning ble tilbakelagt i samtale med en hyggelig kar (som viste seg være en jernbanearbeider som daglig pendler helt fra Whitehaven til Manchester!) som pekte og fortalte etter hvert som vi forlot Lancashire og tok oss nordover i Cumbria. Det flotte Lake District ble tilbakelagt, og jeg hadde for lengst gitt opp å telle sauer da vi nærmet oss Carlisle, der jeg fulgte i hælene på min sidemann over til plattformen der toget mot Barrow allerede sto klart. Etter en drøyt tre kvarters tur nedover Cumbria-kysten takket jeg for hyggelig reisefølge og kunne ta meg en etterlengtet røykepause utenfor Workington stasjon. Jeg spaserte de drøye fem minuttene til Waverley Hotel, og kunne rett før klokka halv fire sjekke inn.

Snart kikket jeg igjen ut i Cumbria-ettermiddagen og spaserte en tur gjennom et nokså stille sentrum. Ved innfarten til Workington fikk jeg inntrykk av byen virket temmelig grå, og der den ligger forblåst til ble jeg møtt av rekkehus i mur der malingen var i ferd med å flasse av. Det kan nok være ganske værhardt her oppe vil jeg tro. Det var på tide å få litt vomfyll, og jeg oppsøkte Wetherspoons-puben The Henry Bessemer i den hensikt å nyte godt av tirsdagens Steak Club. Som det sunnhetens tempel jeg er falt valget på BBQ ribs servert med både løkringer og pommes frites. Mett og fornøyd satt jeg og bladde litt i Non League Paper mens jeg unnet meg et glass, før jeg til tross for at det var noe tidlig valgte å spasere rolig opp mot Borough Park.

Workington har vært et ønsket destinasjon en god stund, og ikke uten grunn. Deres stadion Borough Park høster jo unisont lovord blant kjennere, og trekkes frem som en av de absolutt flotteste gjenværende klassiske anlegg i den engelske pyramiden. Problemet for meg har vært beliggenheten, men nå skulle jeg altså endelig få min fotball-debut i Cumbria. Forventningene var enorme, og jeg merket sommerfuglene i magen da jeg skimtet flomlysene. Snart så jeg Borough Park ligge foran meg i all sin prakt, rett ved en rundkjøring, og jeg gikk forbi og opp på broen over elven Derwent (interessant nok andre dag på rad jeg krysset en engelsk elv ved navn Derwent, da en annen elv ved samme navn ble krysset i Derbyshire dagen før) hvorfra man har flott innsyn til anlegget.

Jeg tok meg ned foran hovedtribunen der en gruppe klubbrepresentanter sto i samtale. Jeg så kanskje noe forvirret ut, for en av disse spurte om jeg trengte hjelp. Jeg svarte som sant var at jeg kun tok en kikk på anlegget eksteriør, men til tross for at de ikke hadde åpnet riktig ennå lot ham meg slippe inn spillerinngangen mot et beløp på £12.

Da jeg dukket frem fra under hovedtribunen ble jeg møtt av et syn som ga meg godartede frysninger, og øyeblikkelig ble blikket dratt til høyre mot kortsiden «Town End», som muligens er det ypperste jeg har sett i fotball-England. En fantastisk ståtribune strekker seg hele banens bredde og bøyer i hjørnene rundt for å gå over i langsidene. På mesteparten av Town End står man på de øverste avsatsene i le under en herlig konstruksjon som også følger svingen rundt over til langsiden med hovedtribunen.

I dette hjørnet står restene av en av de gamle flotte flomlysmastene som et rustent minne om en bedre tid, og man kan fortsatt se hvordan denne har strukket seg opp gjennom tribunetaket. Alle de fire gamle mastene ble dessverre tatt ned og fjernet i sommer, men rester av de er å se i alle hjørnene i form av de nedre delene av mastene. I motsatt hjørne av Town End står man under åpen himmel, men også her følger ståtribunen svingen og går over i den andre langsiden. Midt på denne står Popular Stand som nå har fått seter installert.

Jeg ble stående og lytte observant til en gammel klubbveteran som kunne fortelle historier fra klubbens tid i Football League og anleggets glansdager. Han pekte over til motsatt kortside, der man finner en tilsvarende ståtribune. Her er det imidlertid intet overbygg, og det virket dermed litt mer anonymt, men veteranen fortalte at det der tidligere hadde vært et overbygg identisk med det man finner på Town End. Fra innsiden drar muligens den “nye” hovedtribunen ned ørlite, men du verden for et anlegg. Jeg har muligens funnet et nytt favorittstadion, og vi snakker om et stadion som er fullt på høyde med både St. George’s Lane i Worcester og Ebbsfleet Uniteds Stonebridge Road. Videre ble jeg imidlertid fortalt at hovedtribunen i kjølevannet av Bradford-brannen hadde erstattet den gamle Grandstand, som da ikke oppfylte de sikkerhetsmessige krav i kraft av å være bygget i tre.

Jeg fikk omsider fullført min runde rundt banen akkurat tidsnok til at baren var i ferd med å åpne. En pint Thatcher’s Gold ble nytt mens jeg beskuet de utstilte trofeer og kleniodier. Og jammen hang det ikke her et gammelt maleri av den gamle Grandstand. Der og da tenkte jeg som så at med den og det andre overbygget fortsatt på plass, ville det ikke vært et nåværende stadion i England som kunne målt seg med Borough Park! En person var på vei ut med dagens programmer, og jeg fikk byttet til meg et eksemplar mot £2,50.

Snart ble lokalet gradvis fylt opp, og jeg kom i prat med noen hjemmefans som anslo en plass midt på tabellen som et realistisk mål for Workington denne sesongen. Dagens kamp sto om poeng i Conference North, og Stockport County var motstander. De røde så ikke overraskende på gjestene som divisjonens store fisk denne sesongen, og til tross for at County gikk på en stjernesmell med 1-4 hjemme for Boston United i første kamp virket de å være fornøyd om de kunne ta ett poeng.

De tilreisende på sin side var selvsagt langt fra fornøyd med seriepremieren, men håpet de ville slå sterkere tilbake. De var jo jevnt over tippet å kjempe om tittelen sammen med blant annet AFC Telford United, men supporterne ga også uttrykk for at det tross alt er en ganske ny tropp. Jeg ble påspandert ytterligere et glass, og samtalen gikk til det var på tide å ta plass på Town End, som jeg valgte meg som utkikkspunkt. Hjemmelaget viste allerede fra start tydelig at de ikke hadde til hensikt å la Stockport få trille ball, og satt inn et par susende taklinger. Og det var faktisk hjemmelaget som hadde et lite initiativ da de etter 12 minutter fikk frispark ute på kanten. Ben McKenna servet, og stopperkjempen Kyle May stusset ballen, som seilte i bue over keeper Ian Ormson og i mål til 1-0. En fin måte å markere starten på sin tiende sesong med klubben!

Stockport kunne slått tilbake nesten umiddelbart, men Ian Craneys avslutning bød ikke på de største problemer for hjemmekeeper Jonathan Mitchell. I stedet begynte hjemmelaget å dominere, hjulpet av en kraftig medvind. Stephen Hindmarch kunne doblet ledelsen, men hans heading ble reddet på streken. Og samme mann var farlig frempå igjen kort etter, men redning kom i form av Aman Verma og hans desperate blokkering av skuddet fra Hindmarch.

Et nytt frispark fra McKenna ble headet på mål av Dan Wordsworth og hadde skummel retning, men ble klarert via hodet til en forsvarer. Countys beste sjanse i første omgang kom i form av et kjapt skudd fra Kristian Dennis, men keeper Mitchell fikk slått over før han hamlet opp med Jordan Fagbolas heading på den påfølgende corneren.

Pausen benyttet jeg til å ta en kikk i klubbsjappa, som ikke hadde åpnet ved min ankomst. Etter å ha sikret meg en pin ble det likevel tid til en halv pint i samtale med tilreisende supportere som var i harnisk etter en førsteomgang der hjemmeledelsen kunne vært større enn 1-0. Workington hadde på sin side vært gode, men jeg mistenkte også at Stockport County ikke helt hadde vært den målestokken mange forventet at de vil være denne sesongen.

Stockport tok imidlertid kommandoen fra start i andre omgang, og allerede to minutter etter oppstart sto det 1-1. Flott forarbeid av talentet Kristian Dennis på venstrekanten, og hans innlegg fant Iain Howard. Hans avslutning virket først å ha blitt blokkert, men han fikk pirket ballen under keeper Mitchell og i mål. Den gamle traveren Phil Jevons kunne gitt gjestene ledelsen, men headet upresset over målet til Mitchell.

Stockport presset på, og det gjorde ikke saken bedre for vertene at høyreback Lee Andrews med timen spilt måtte kaste inn håndkledet med skade. Det samme hadde venstreback Anthony Wright gjort allerede snaue ti minutter før pause, så det begynte gå hardt utover den nye forsvarsfireren manager Darren Edmondson hadde snekret sammen. Og nye omrokkeringer hjalp vel ikke akkurat på saken, men de klarte seg faktisk godt.

Kyle May og spesielt Dan Wordsworth sto frem som bautaer i midtforsvaret, og ryddet bestemt opp i det som kom deres vei. Det var imidlertid ikke all verden Workington hadde å by på offensivt i andre omgang, og Stockport kunne fort tatt alle poengene mot slutten. Men Mitchell vartet opp med en spektakulær redning på skuddet fra Kieran Charnock, og dermed endte det 1-1 foran 562 skuelystne på Borough Park.

Jeg fant plass i baren der supporterne konstaterte at uavgjort tross alt var et greit resultat i en kamp som trygt kan omtales med det engelske uttrykket a game of two halves. På tekst tv kunne vi se resultatene komme inn fra de andre kampene i Conference North. Det begynte snart å tynnes ut i rekkene, og da jeg tømte mitt andre glass etter kampen var det to-tre gamle travere igjen. Jeg vurderte et siste glass, men merket under en røykepause at det begynte å duskregne, så jeg takket for meg og ønsket Workington-folket lykke til før jeg stabbet i retning Waverley Hotel før himmelen åpnet seg. Jeg fant en snarvei der en gangvei skar rett under en boligblokk, og var snart ved hotellet. Jeg valgte å heller ta det siste glasset her, og var snart i samtale med far og sønn som tydeligvis hadde vært på samme kamp.

De viste seg være Stockport-fans, og faren likte å ta med seg sønnen på slike borteturer og gjerne overnatte for å se litt av stedet. Ikke alle som er så heldige å ha en slik far! Jeg takket høflig nei takk til hans tilbud om en ny pint da min Strongbow såvidt var drukket av, men vi hadde en hyggelig samtale frem til det var på tide å tømme glasset og finne frem til hotellrommet. Turens forventede stadionmessige høydepunkt var unnagjort, men jeg hadde et nytt høydepunkt i vente dagen etter.



 

English ground # 122:
Workington v Stockport County  1-1 (1-0)
Conference North
Borough Park, 20 August 2013
1-0 Kyle May (12)
1-1 Iain Howard (47)
Att: 562
Admission: £12
Programme: £2,50

 

Next game: 21.08.2013: Crook Town v Dunston UTS
Previous game: 19.08.2013: Ilkeston v Stamford

 

More pics 

 

 

 







0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg