Søndag 21.08.2011 Swindon Town v Oxford United
Etter å ha fått dusjet av meg en mild hangover og sagt farvel til kvinnemennesket jeg våknet opp sammen med, gikk jeg den korte veien fra Ibis-hotellet bort Friar Street og til Monk’s Retreat. Full english breakfast og to flasker j2o apple&mango ble inntatt, og dermed var jeg klar for en ny dag med nye sprell. Jeg hadde i lengre tid pekt meg ut oppgjøret Swindon Town v Oxford United i League Two denne dagen – både på bakgrunn av at det ikke var mange andre kamper å velge i denne søndagen, og ikke minst fordi det også er et svært spesielt og heftig lokalderby.
Min Oxford-kompis Matt hadde vært på besøk i Norge et par uker før, og hadde lovet å sjekke opp billett for meg. Men da Oxford hadde solgt ut sin kvote på rekordtid, skulle det fort vise seg å bli vanskelig. De to erkerivalene hadde ikke møtt hverandre i serien på 10-15 år, og ingen var villig til å gi avkall på noen billett nå. Jeg bestemte meg derfor for å ringe Swindon for å bestille hjemme-billett, da det allerede var bestemt at kampen ville være «all ticket» – dvs ingen billettsalg på kampdagen. Jeg fikk da beskjed om at politiet hadde beordret stopp av billettsalg til personer som ikke hadde booket med Swindon Town tidligere eller hadde en Swindon-postadresse. Jeg forsøkte å forhøre meg med det jeg hadde av bekjente i bl.a Reading, som jo også er en av Swindons lokalrivaler. Ikke veldig overraskende var svarene negative: «Why would I ever book something with the scum?» var det typiske svaret fra Reading-folket. Noen dager før kampen, da jeg var på vei fra Sheffield til Boston, prøvde jeg igjen å ringe Swindon Town. Men svaret var like negativt nå, og det vanlige trumfkortet at man er fra Norge hjalp heller ikke. Tre dager før kamp våknet jeg imidlertid av en sms fra en bekjent av «Oxford Matt», som igjen hadde en kompis som bodde i Devizes rett utenfor Swindon. Jeg fikk vedkommendes nummer, og han lovet å stikke innom og ordne en billett til meg.
Fra toget kunne jeg se en stor flokk Oxford-fans drikke på en pub ved Didcot Parkway. Og da jeg hoppet av toget i Swindon, ble jeg møtt av et imponerende antall snut på perrongen. Utenfor sto ytterligere eksemplarer av arten – både til fots, med hunder, og til hest. Det hadde gått rykter om at 4-500 casuals fra Oxford ville ta turen, og at Swindon ville stille med minst samme antall. I tillegg hadde det ikke akkurat lagt noen demper på rivaliseringen at angivelige Swindon-fans uken før hadde tatt seg inn på Oxfords Kassam Stadium og brent inn STFC i gresset! Puben tvers ovenfor stasjonen, som jeg var innom ved siste besøk hos Swindon Supermarine, var stengt. Og det skulle vise seg at det samme var tilfellet også med andre puber i nærheten. Jeg satt derfor kursen mot stadion med et årvåkent blikk søkende etter åpne puber på veien. En irsk pub var tydeligvis i ferd med å åpne, men min Oxford-kontakt kunne nå opplyse om at de drakk i utkanten av Swindon og etter hvert ville bli å finne på puben The Merlin. Jeg passerte derfor County Ground og fant frem dit. The Merlin var stappfull av Oxford-fans, og med et voldsomt antall snut utenfor. Dørvaktene informerte om at puben var full og at de ikke slapp inn flere, så jeg satt meg på muren utenfor og ventet…og ventet…og ventet.
Jeg fikk stadig meldinger om at de snart var på vei…bare gutta hadde drukket opp. Og til slutt ble The Merlin tømt og bortefansen ble med politieskorte masjert mot County Ground. Vi avtalte derfor å møtes utenfor stadion, og jeg benyttet tiden til å gå innom klubbsjappa for å sikre meg et Swindon-skjerf til samlingen, før jeg tok oppstilling utenfor for å vente på gutta som nå satt fast i trafikkkork. Plutselig eksploderte det i veien utenfor stadion da en gruppe Swindon-casuals hadde funnet en gruppe med likesinnede fra Oxford, og politiet hadde sitt fulle hyre med å spurte, gallopere og kjøre dit for å få sperret av veien og roe gemyttene. Det hele var over på et par minutter, men trafikken utgjorde et totalt kaos. Min Oxford-kontakt ringte og fortalte at han ble sluppet av oppe i veien grunnet korken, og omsider kom han gående et snaut kvarter før kampstart. Flere av Oxford-gutta hadde ikke hatt billett, men hadde satset på å bli sluset inn på borteseksjonen av politieskorten. Den planen hadde imidlertid slått feil da de kom for sent etter å ha blitt stående fast i trafikken.
Etter å ha mottatt den kampbilletten jeg nok har slitt mest for å få tak i noen gang, entret jeg fiendens territorium i form av County Ground. Skjønt for en Reading-supporter var begge dagens motstandere for fiender å regne. 12 113 supportere hadde møtt frem for å bivåne lokaloppgjøret, og jeg fant min plass på Town End tidsnok til å se kampen bli sparket i gang. Oxford-spiss James Constable var den mest omtalte spilleren i uken før kampen, der Swindon-folket tydeligvis forsøkte seg på litt psykologisk krigføring ved å hevde at Constable egentlig var Swindon-supporter! Og det var nettopp Constable som sørget for at gjestene tok ledelsen etter 12 minutter da han raget høyest og headet en cross fra Peter Leven i mål bak Swindons keeper Phil Smith. Hjemmelaget hadde frem til da sett noe shaky ut, og det var fullt fortjent at de gule tok ledelsen. Men scoringen førte til at Swindon reiste seg, og etter at både Matt Ritchie og Leon Clark hadde hatt halvsjanser, var de ajour etter 20 minutter, da Ritchie headet inn en hard cross fra Callum Kennedy. Noen minutter senere kunne Aden Flint gitt The Robins ledelsen, men hans heading ble blokkert av Oxford-forsvarer Michael Duberry som så ut til å dukke opp som troll i eske for å hindre scoring.
Swindon hadde nå tatt over, og presset på uten å skape det helt store. Og etter 43 minutter dukket Constable opp igjen. Denne gang var det Leven som slo et frispark fra hjørnet av 16-meteren. Phil Smith kunne kun parere skuddet, som rikosjerte i brystet på Constable og inn i mål. Gjestene kunne dermed ta pause med ledelse. Skjønt før dommeren blåste for pause, var det tid til en dose håndgemeng med 20 spillere involvert. Det var ellers ikke bare ute på banen at det gikk hardt for seg. Ved en anledning ble det tydeligvis foretatt arrestasjoner i borteseksjonen på motsatt side. Og på Arkells Stand til venstre for meg brøt det ut full slåsskamp tidlig i første omgang, i forbindelse med kampens første mål, og med anslagsvis 10-15 personer involvert. For øvrig kan jeg opplyse om at jeg senere har lest at det alt i alt «kun» var 12 arrestasjoner denne dagen, så det kan ikke ha vært altfor galt tross alt.
Andre omgang startet i et høyt tempo, slik som den første. Og det ble drama relativt tidlig i omgangen, da en Oxford-spiller så ut til å bli felt på vei inn i 16-meteren. Dommeren vinket spillet videre til store protester fra bortelaget, og Swindon benyttet anledningen til å gå rett i angrep…for så å bli nektet scoring av en offside-avgjørelse der flagget kom opp meget sent. Swindon-manager Paolo Di Canio lot sin vrede gå utover dommeren, og ble sendt på tribunen. Personlig må jeg si jeg har meget blandede følelser med å se Di Canio som manager for Swindon Town. På en side har jeg alltid hatt meget stor sans for Di Canio som spiller, som en av få utlendinger. Dette til tross for at han gjorde kardinalfeilen å spille for et vemmelig skotsk lag i grønt og hvitt jeg ikke engang vil omtale ved navn – noe han visstnok senere faktisk har angret på! Men å se ham som manager for en av Readings argeste rivaler jeg har lite til overs for, så det er noe snodig. På en måte ønske jeg Di Canio lykke til, men helst ikke med Swindon Town (selv om de er for deilige å regne sammenlignet med den nevnte ufyselige skotske grønn-hvite klubben).
Kampen fortsatte uten den gamle Lazio-helten på sidelinjen, og Swindon hadde en gedigen sjanse til å utligne. Men Leon Clarke presterte å skyte over da han kom alene med keeper Ryan Clarke. Gjestene ble nå liggende stadig dypere, og Swindon fikk trille ball uten at de skapte det helt store i sin jakt på utligning. I stedet holdt Constable på å sikre seg matchballen, men Swindons keeper Smith fikk slengt seg så lang han var og hindret hat-trick og mulig punktering av kampen. På motsatt side fikk Ritchie sjansen på overtid, men et hardt skudd ble holdt på glimrende vis av Oxfords keeper. Lander Gabilondo fikk vertenes siste mulighet da han mer 5 minutter på overtid fikk ballen på hjørnet av 5-meteren. Hans skudd gikk imidlertid høyt over, og dommeren blåste for full tid og sluttresultat 1-2. Borte hos de 2 707 gule på motsatt side fra der jeg sto var det ville gledesscener der de feiret Oxford Uniteds første seier i Swindon siden 1973!
Jeg hadde ingen grunn til å henge rundt i Swindon, så jeg la snart ut på gåturen tilbake til Swindon stasjon. Men ikke før jeg hadde tatt en kikk på den merkelige flomlysmasten som på motsatt ende av Town End fra der jeg sto faktisk stikker gjennom tribunetaket. En herlig detalj! Toget tok meg tilbake til Reading, hvor jeg plukket opp Non League Paper og Football League Paper. Tilbake på Ibis Hotel etter en god middag, ble jeg liggende i senga og slappe av…og sovnet! I 22-tiden våknet jeg forvirret etter å ha sovet bort omtrent fire timer. Svimeslått gikk jeg ut for å ta en røyk mens jeg vurderte kveldens opsjoner. Men etter å ha surret bort så mye av søndagskvelden, valgte jeg å gå til innkjøp av snacks og se film fra hotellsengen før jeg la meg for å sove igjen.
English ground # 49:
Swindon Town v Oxford United 1-2 (1-2)
League Two
County Ground, 21 August 2011
0-1 James Constable (12)
1-1 Matt Ritchie (20)
1-2 James Constable (43)
Att: 12 113
Admission: £19
Programme: £3
Next game: 22.08.2011: Gosport Borough v Didcot Town
Previous game: 20.08.2011: Basingstoke Town v Sutton United
