Onsdag 17.08.2011 Worksop Town v Stafford Rangers
Etter en frokost på puben Moon Under Water, fortsatte dagen med en omvendt reise fra dagen i forveien. Med togbytte i Nottingham kom jeg tilbake igjen til Sheffield, hvor jeg nok en gang sjekket inn på Ibis Sheffield City Centre. Etter å ha surret rundt et par timer i Sheffield, satt jeg meg igjen på toget for å ta den snaue halvtimes turen over grensen til Nottinghamshire og ned til Worksop. Det var ikke helt enkelt å se ut fra kartet hvilken side av stasjonen jeg befant meg på, så jeg stakk innom puben The Mallard i stasjonsbygget. Der ble jeg pekt ut riktig retning, men ikke før jeg hadde lesket strupen med en pint Strongbow.
Jeg har en stund hatt lyst til å besøke Worksop Town, men de har siden 2008 spilt sine hjemmekamper utenfor Worksop. Først hos Hucknall Town, deretter hos Ilkeston Town, og sist hos nabo Retford United, der de hadde avtale om å spille ut inneværende sesong. Men da det før sesongstart ble klart at de nå ville returnere til Worksop og Sandy Lane, blinket jeg meg fort ut denne kampen. Og etter en kort spasertur fra The Mallard og togstasjonen, ankom jeg Sandy Lane – eller Babbage Way for de som måtte foretrekke det. Etter å ha betalt meg inn og gått til anskaffelse av et program til £2, oppsøkte jeg klubbsjappa hvor jeg valgte meg ut et av de to skjerf-typene de hadde til salgs. Deretter satt jeg kursen mot baren, men ble i tvil og måtte spørre en vakt da inngangsdøren var merket «players and officials only». Inne i klubbhuset var det en flott bar som møtte meg, og Sky Sports Soccer Special ble vist på storskjermer. Ytterligere forfriskninger ble bestilt, før jeg kom i prat med et par av hjemmelagets supportere. De kunne by på en historie mer oppsiktsvekkende og frustrerende enn jeg hadde innbilt meg. Jeg har nemlig vært av den oppfatning at Sandy Lane har vært under oppussing. Men slik jeg forsto de er nemlig situasjonen denne:
Worksop Towns gamle eier og styreformann Howard Raymond kastet ut Worksop Town fra Sandy Lane så godt som uten noen forklaring, etter å ha solgt klubben men holdt på eierskapet i banen. Videre solgte han stadionet til Peter Whitehead, eier (og manager!!) i klubben Sheffield Parramore (tidligere Parramore Sports FC). Whitehead flyttet så Parramore til Worksop under nytt navn – Worksop Parramore! Denne klubben befinner seg nå i Northern Counties East Division One, etter å ha vunnet Central Midlands League Supreme Division i fjorårssesongen. Uansett var det tydelig av interiør etc i klubbhuset at det nå tilhører Worksop Parramore, med bl.a inngravert klubbnavn og -logo på et kjempespeil bak bardisken. Og Worksop Town betaler visst nå en meget stiv pris for å få lov til å spille på Sandy Lane. Anlegget omtales for øvrig ikke lenger offisielt som Sandy Lane, men snarere som Windsor Food Service Stadium. Et hårreisende navn som ga meg vond smak i munnen, og navngitt etter firmaet Windsor Food Service, som eies av ingen ringere enn…Worksop Parramores eier og manager, Peter Whitehead. Dette er i hvert fall slik jeg forsto situasjonen, og dersom jeg har oppfattet det riktig, er det jo egentlig bare enda et argument for min påstand om at klubber bør «eies» av lokalsamfunnet rundt klubben, og at personlig eierskap burde forbys. Imidlertid skal det nevnes at noen supportere jeg snakket med var takknemmelige ovenfor Whitehead for at klubben i det hele tatt hadde kunnet flytte tilbake til hjembyen.
Det ble også litt snakk om supporternes forhåpninger for sesongen. Og da jeg ymtet frempå at klubbens kanskje naturlige nivå kunne vært Conference North var de fleste enige om at de hadde forhåpninger om å i hvert fall nå playoff, og kanskje kjempe om opprykk. «Why not?» som de sa. Det ble også tid til en prat med et par av de fremmøtte fra Staffordshire, som virket noe mer nøkterne. De påpekte at de hadde et totalt nytt lag sammenlignet med i fjor, og kanskje kunne trengte denne sesongen på å stabilisere seg først. Og ganske riktig kunne jeg i dagens program se at ikke mindre enn 13 (!!) av Stafford Rangers’ spillere hadde fulgt manager Greg Clowes fra Newcastle Town før sesongen (noe som for så vidt hadde vært tema også da jeg så nettopp Newcastle Town gjeste New Mills to dager tidligere).
Begge lagene hadde gått på tap i serieåpningen. Hjemmelaget tapte 0-3 borte for Kendal Town, mens gjestene tapte 0-2 hjemme for FC United of Manchester. Det tok ikke mer enn 6 minutter før tigrene sørget for hjemmejubel etter flott forarbeid av Jamie Jackson. Han kom seg fri på kanten, og slo fra dødlinja inn til Mark Hudson som bredsidet ballen i mål bak gjestenes keeper Danny Read. Stafford Rangers fikk sin første ordentlige sjanse etter drøye kvarteret, da en cross fra Luke George ble headet mot mål av Chris Budrys. Men Worksops keeper Jon Worsnop (ja, faktisk!) så ut til å gjøre en imponerende «flyvende» enhåndsredning. På motsatt side var hjemmelaget noe uheldige som ikke økte ledelsen da både Luke Shields og Jamie Jackson fikk sine forsøk blokkert på eller like utenfor streken. Og da Worsnop igjen hindret utligning fra Luke Chapman, gikk lagene til pause med nokså fortjent hjemmeledelse 1-0.
Etter forfriskninger og en kikk på Sky Sports, var det klart for andre omgang. Selv om hjemmelagets Luke Shields hadde den første skikkelige sjansen, som ble reddet mesterlig av Danny Read, var det nå gjestene som tok kontrollen. Og etter 58 minutter kom utligningen da Chris Budrys vendte og fintet vekk tigrenes unge forsvarer Marc Roberts før han plasserte ballen til side for keeper og i mål. Like etter rev gjestenes Liam Shotton seg fint fri, men skuddet gikk utenfor. Som i første omgang skapte Worksop noen farligheter på lange innkast fra Marc Roberts. Begge lagene kunne sikret tre poeng på slutten. Først hadde gjestene muligheten, men Neville Thompson valgte å skyte med innbytter Sean Kinsella langt bedre plassert – og skuddet ble reddet til en resultatløs corner. Og med kun et par minutter igjen av ordinær tid, fikk vertene en stor mulighet til å sørge for Tigers-jubel. Etter flott forarbeid igjen av Jamie Jackson, havnet ballen hos Mark Hudson som kunne avslutte fra 10 meter. Men Rangers-debutant Lee McAnulty forstyrret Hudson nok til at skuddet gikk over mål, og de 456 fremmøtte kunne konstatere at kampet ebbet ut med 1-1 og poengdeling.
Jeg hadde ikke noe bråhast med å komme meg avsted, så jeg tok både en og to pints i klubbhusets bar. Der slo jeg av en prat med noen supportere, ansatte og spillere før jeg gikk tilbake til jernbanestasjonen for å ta toget tilbake til Sheffield. På veien tilbake kunne jeg reflektere over en absolutt hyggelig opplevelse, men mest av alt følte jeg en voldsom frustrasjon over den situasjon en av verdens eldste klubber (Worksop Town er stiftet i 1861) har havnet i med tanke på eierskap og baneforhold.
English ground # 46:
Worksop Town v Stafford Rangers 1-1 (1-0)
Northern Premier League Premier Division
Sandy Lane, 17 August 2011
1-0 Mark Hudson (6)
1-1 Chris Budrys (58)
Att: 456
Admission: £10
Programme: £2
Next game: 19.08.2011: Lye Town v Coventry Sphinx
Previous game: 16.08.2011: Boston United v Histon