Dag 1: 01.10.2010: Oppladning i Reading

Etter en ufrivillig lang pause fra fotballen var det igjen klart for nye eventyr. Reading et naturlig første mål, med ankomst tidlig på ettermiddagen. Etter en kveld ute på byen med et par kompiser, gikk turen til Crescent Hotel for litt søvn før sesongens førte kamp for min del dagen etter.

 

Dag 2: 02.10.2010: Farnborough – Lewes

Stort sett alt som var av kompiser hadde dratt nordover for å se følge Reading oppe i Preston, så jeg dro alene med den såkalte North Downs Line ned til Farnborough North, hvor jeg hoppet av toget. Derfra spaserte jeg gjennom det som virket som å være et landlig og koselig boligområde, før jeg hadde tid til å unne meg et par forfriskende glass fra tappekranene i puben The Ship mens jeg kunne kaste noen blikk på den pågående Wigan – Wolves kampen på TV. Herfra ble jeg etterhvert pekt i riktig retning, og kunne snart se Cherrywood Road (eller Rushmoor Stadium om man vil) foran meg nede i veien med samme navn.

Etter å ha betalt meg inn kunne jeg nyte ytterligere edle dråper fra Hereford i selskap av både hjemmesupportere og tilreisende Lewes-supportere som hadde tatt turen opp fra East Sussex for å se oppgjøret i Conference South. De hadde kommet sammen med Lewes-laget på spillerbussen – noe som ikke er unormalt, kunne de fortelle. De ga videre uttrykk for at deres forhåpninger for sesongen var å unngå nedrykk. Denne kampen var forøvrig temmelig spesiell, da Farnboroughs manager Steve King var mannen som førte Lewes fra gamle Isthmian League Division Three til Conference National på syv år, før det kom inn nye eiere som sendte ham på dør – og jeg skjønte fort at han fortsatt har en høy stjerne hos Rooks-supporterne.

Gjestene hadde fortsatt til gode å ta poeng på bortebane på dette tidspunkt av sesongen, og det var ikke mye som tydet på at de skulle bryte trenden – til tross for å ha de største av de få sjansene tidlig i kampen. Lewes hadde åpenbart kommet for å forsvare seg till ett poeng, og med fem mann på midtbanen klarte de å drepe rytmen til Farnborough, som stanget og stanget i en mur av for anledningen borte-grønne Lewes spillere. Men i første omgangs siste spilleminutt vant Kezie Ibe en duell med Lewes-forsvarer Marc Pullen og sendte ballen i mål bak keeper Chris Winterton.

Etter pause ble det litt mer rom da Lewes måtte lenger frem for å jakte utligning, og Boro kom til flere store sjanser. Paul Booth kludret det til da han fikk en kjempesjanse servert på sølvfat av Nic Cardini, mens innbytter Dean McDonalds skudd som traff innsiden av stolpen ikke sto i stil med hans flotte forarbeid da han driblet av oppasseren sin inne i feltet. For øvrig kan man si at man skjønner at man er langt fra toppfotballens glamour og divaer når man overhører bortelagets innbyttere under uttøying langs sidelinjen diskutere med supporterne om man skal dra på byen i kveld. Eller når en av de de roper på suppporterne sine for å høre om noen av de har en paracet mot hodepine! Farnborough slapp å angre på sine brente sjanser, og 886 tilskuere så dommeren blåse av med 1-0 til hjemmelaget.

For Lewes betød det tabellbunn; for min egen del derimot handlet det om retur til Reading. Pub til pub skoene var på og både Blagrave Arms, Monk’s Retreat, The Bugle og Three Guineas ble besøkt før Reading gutter begynte å komme hjem fra Lancashire utpå kvelden. Og siden det var lørdag følte vi oss forpliktet til en kveld/natt på byen, hvor Reflex og After Dark ble siste stopp.

 
Ground 28:
Farnborough – Lewes 1-0 (1-0)
Conference South
Cherrywood Road (Rushmoor Stadium), 2 October 2010
1-0 Kezie Ibe (45)
Att: 886
Admission: £10
Programme: £2,50

 

Dag 3: 03.10.2010: Fotballfri i Gillingham

Etter å omsider ha fått vekket zombien i meg og fått i meg en frokost på Monk’s Retreat, plukket jeg opp nye utgaver av Non League Paper og Football League Paper fra WHSmith og satt meg på toget østover til London. Og etter en tur med Circle Line fra Paddington til St. Pancras og tog videre derfra, kunne jeg nok en gang stige av i Gillingham (Kent, ikke Dorset). Kvelden ble tilbragt i godt selskap av min venninne, på Southern Belle pub og det fortsatt flotte King Charles Hotel.

 

Dag 4: 04.10.2010: Kingstonian – Sutton United

Dagens planer var lagt, og i dag skulle jeg se en kamp i Isthmian League Premier Division som jeg virkelig hadde sett frem til. Etter å først ha kommet meg tilbake til Reading for å sjekke inn, og forgjeves forsøkt å overtale et par av Reading-gutta til å være med, satt jeg meg på somletoget fra Reading til London Waterloo. Mitt mål var Norbiton – etter bytte i Twickenham, men da jeg ankom sistnevnte stasjon viste det seg at toget videre til Norbiton var forsinket såpass at jeg valgte å forhøre meg om taxi. Ti minutters tid senere kunne drosjekusken svinge inn foran Kingsmeadow Stadium, og jeg kunne snart ta plass i baren for litt passiar med de lokale supporterne som kunne fortelle om rivaliseringen med dagens motstander og opprykksfavoritt Sutton United. En kikke i programmet ble det også tid til.

750 tilskuere så en første omgang der gjestene var det helt klart førende laget, og Kingstonian hadde nok med å forsvare seg – til tross for å ha den første sjansen da Max Hustwick headet like over etter bare et par minutter. En blanding av sjansesløsing fra Sutton og oppofrende forsvarsspill av hjemmelaget sørget for at det sto 0-0 til pause, etter at gjestenes Richard Jolly hadde hatt to-tre store sjanser. Først traff The U’s stolpen, og da returen havnet hos Jolly skjøt han over for bortimot åpent mål. Deretter ble han spilt gjennom og hele Kingsmeadow var sikker på mål da Hustwick satt inn en desperat, men glimrende takling. Og rett før pause vartet Kingstonians keeper Rob Tolfrey opp med en kjemperedning som nok en gang hindret scoring fra den tidligere Carshalton-spilleren.

Etter hvilen startet K’s mer positivt, med gode skuddforsøk fra både Matt Gray og Bobby Traynor som satt Sutton-keeper Kevin Scriven på prøve. Traynor hadde så en farlig heading han kanskje burde scoret på – og det burde så definitivt gjestenes Richard Jolly kort etter, da han på nesten mirakuløst vis headet over fra innenfor 5-meteren da det virket langt enklere å score. Hjemmelaget ropte på straffe da innbytter Dean Lodge gikk i bakken, mens U’s hadde muligens en enda bedre sak da ballen så ut til å treffe hånden til K’s forsvarer Adam Thompson innenfor 16-meteren – men dommeren lot seg ikke imponere i noen av tilfellene. Det så ut til å gå mot 0-0 da Kingstonian’s Tobi Jinadu vant en hodeduell som sendte Bashiru Alimu gjennom. Alimu lobbet over en nølende Kevin Scriven, og sendte hjemmefolket til himmels med 1-0. En strålende seier for hjemmelaget, som nøt godt av både defensiv dyktighet og en liten porsjon flaks. Sutton på sin side ble offer for sjansesløseri, men det var tydelig at de var et godt lag som ikke gjorde skam på tipset som opprykksfavoritt. Ifølge flere hjemmesupportere jeg snakket med var de helt klart det beste laget som hadde gjestet Kingsmeadow opp til dette punktet av sesongen.

Jeg spaserte de rundt ti minuttene opp til Norbiton stasjon, og med en del venting og bytte i Twickenham kom jeg meg etterhvert tilbake til Reading sent på kvelden. Etter en kort tur innom Blagrave Arms og Monk’s Retreat trakk jeg meg tilbake til Crescent Hotel med litt takeaway.

Ground #29:
Kingstonian – Sutton United 1-0 (0-0)
Isthmian (Ryman) League Premier Division
Kingsmeadow Stadium, 4 October 2010
1-0 Bashiru Alimi (87)
Att: 750
Admission: £9,50
Programme: £1,50

 

Dag 5: 05.10.2011: Barnet – Southend United

Jeg hadde avtalt med min kompis Scott å ta turen til Barnet for å se hans Southend United kjempe om avansement i Football League Trophy (eller Johnstone’s Paint Trophy om du vil). Og etter å ha tatt toget inn til London, tok jeg tubens Northern Line til den nordlige endestasjonen High Barnet. Etter å ha gått opp gangveien så jeg raskt avtalt møtested lenger ned på andre siden av hovedveien, nemlig puben The Old Red Lion.

Etter en halvtimes tid venting på puben, kom Scott kjørende. Og ytterligere en times tid senere kom bussene med de øvrige Southend-supporterne – inkludert en rekke gamle kjente. Stemningen var god, og da det dro seg mot avspark fant vi veien inn på East Terrace, som i sin helhet var gitt gjestene fra Essex. Og det tynneste programmet jeg har sett fra en Football League klubb i forbindelse med ordinær kamp var nesten lest ferdig allerede før avspark; det tok ikke mange minuttene.

Det var andre runde i den såkalte sørlige avdelingen av turneringen, og The Shrimpers kom best igang på bortebane da Matt Paterson styrte inn Harry Crawfords innlegg etter snau halvspilt første omgang. Kort etter var gjestene centimetre fra å doble ledelsen da et frispark fra Louie Soares traff stolpen etter å ha forandret retning i muren. Et publikum bestående av 1 356 betalende så at 0-1 sto seg til pause – blant dem over 500 tilreisende.

Kort etter oppstart fikk Southend sin viktige Bilel Moshni utvist etter håndgemeng, uten at et håpløst tannløst Barnet klarte å utnytte fordelen av en ekstra mann. Kun fem minutter senere kunne derimot gjestene slå til igjen etter en lang ball fremover mot Paterson. Barnets keeper Jake Cole nådde ikke ut i tide, og Paterson kunne vippe ballen over Cole til 0-2.

Josh Simpson holdt på å øke ytterligere med et langskudd like over, før Mauro Vilhete ga hjemmelaget håp ved å heade inn en redusering etter en corner etter 79 minutter. Man forventet nå et stormløp mot Southend-målet, men istedet sikret Louie Soares avansementet etter 85 minutter med sitt første mål for klubben; 1-3 etter at hans langskudd skiftet retning og gikk inn via tverrliggeren.

I neste runde ventet nå Charlton som hadde vunnet 2-1 borte i «Twilight zone» Milton Keynes. For min del gjalt retur til Reading, og Scott tilbud seg å kjøre meg tilbake – noe jeg selvsagt takket ja til. Nok en hyggelig fotballkveld med Southend-gutta ble avsluttet med litt junk food i Reading, før jeg takket Scott for turen og unnet meg en Strongbow på Monk’s Retreat for jeg trakk meg tilbake for kvelden.

 

Ground #30:
Barnet – Southend 1-3 (0-1)
Johnstones Paints Trophy, Second Round, Southern Section
Underhill Stadium, 5 October 2010
0-1 Matt Paterson (22)
0-2 Matt Paterson (55)
1-2 Mark Marshall (79)
1-3 Louie Soares (85)
Att: 1,356
Admission: £8
Programme: £3

 

Dag 6: 06.10.2010: Hjemreise

Med en ny tur med North Downs Line – denne gang helt ned til Gatwick Airport – kunne jeg reflektere over min dag i Farnborough da vi passerte stedet. Men høydepunktet for meg, bortsett fra å treffe gamle kompiser, var lokaloppgjøret i Kingston upon Thames. Og snart var jeg tilbake på Gardermoen, som jeg fortsatt synes er veldig trist å komme hjem til på kvelden. Jeg hadde ikke de største forhåpninger om å få til jule/nyttårsturen som de siste årene hadde blitt en vane. Der hadde jeg dessverre rett, men det skulle likevel ikke gå så altfor lenge…