Redcar Town v Washington 13.03.2024

 

Onsdag 13.03.2024: Redcar Town v Washington

Jeg våknet i Scarborough, klar for turens tredje dag, og også denne kvelden skulle jeg se kamp i North Yorkshire, men lenger nord i grevskapet. Imidlertid skulle jeg først oppom Newcastle for å sjekke inn der, siden det var stedet jeg hadde valgt meg som base. Jeg hadde blinket meg ut 10.48-toget fra Scarborough til York, og satt av tid til å først starte dagen med en full english breakfast på Wetherspoons-puben The Lord Losebery. Etter 50 minutter på toget, hadde jeg et drøyt kvarter på meg i York til å bytte til toget nordover mot Newcastle, der jeg til slutt kunne spasere ut av stasjonen noen minutter før ett. Det passet bra, all den tid Albatross Hostel hadde innsjekking fra klokken 13.00, og det var i tillegg til en sentral beliggenhet kun et par hundre meter fra stasjonen medvirkende til at det ble min base. En hyggelig pris på £55,08 for to netter i enkeltrom hadde selvsagt også sitt å si.

Jeg ble sjekket inn av en hyggelig geordie, og var snart på farten igjen. Jeg bestemte meg nemlig for å nokså raskt returnere til Newcastle stasjon for å komme meg mot Redcar, der jeg skulle se kamp. Det betød tog sørover igjen til Darlington, og togbytte der, før jeg omsider gikk av på Redcar Central. På sensommeren 2016 besøkte jeg Redcar Athletic, men den gangen var det som del av en trippel den dagen, slik at jeg ikke hadde tid til å utforske byen, og de spiller da også i den østlige utkanten av byen, slik at jeg den gang benyttet stasjonen Redcar East. Nå var det Redcar Town jeg skulle se, og det var mer naturlig å bruke stasjonen Redcar Central. Jeg hadde nå også flere timer på meg til å sjekke ut byen og dens puber.

For de som har passert forbi Redcar, er det nok ikke helt unaturlig å tenke på stedet som et ‘industrihelvete’, men byen har også mer å by på. Redcar ligger på kysten ut mot Nordsjøen, helt nordøst i grevskapet North Yorkshire, og omtrent en mil øst for Middlesbrough. Da de såkalte seaside holidays ble populære blant fiffen tidlig på 1800-tallet, begynte Redcar å vokse, og jernbanens ankomst i 1846 forsterket denne veksten. Som en badeby med kilometervis med fine strender, blomstret Redcar. I 1850 fant man store mengder jernmalm i Cleveland Hills, og det skulle endre hele området. Redcar vokste i likhet med den større naboen Middlesbrough, og stålindustrien ble den dominerende. På veien mellom de to byene ser man de enorme stålverkene som sørget for tusenvis av arbeidsplasser, og noen av masovnene her var blant de aller største i Europa. På det meste var det hele 91 masovner i området, men i 1970-årene var det faktisk kun én igjen på hele Teesside.

Teesport er fortsatt en av de største havnene i England, og ligger mellom Middlesbrough og Redcar. Nede ved sjøen kan man se lasteskipene som ligger og venter på å få komme til kai. Redcar er for øvrig også hjemsted for det som skal være verdens eldste overlevende livbåt, og The Zetland tjenestegjorde for første gang i byen fra 1802, og er i dag å se i et museum i byen som er drevet av frivillige. Det var imidlertid nærmere jernbanestasjonen at jeg startet min lille pub-runde, og mikropuben The Gypsy Rover ble et godt første stopp. Deretter ble The Halt og Pig & Whistle sjekket ut på veien ned mot sjøen. Etter en titt der nede, gikk jeg bortover High Street, og var innom både The Hop & Grape, The Stockton, og The Crown & Anchor før det var på tide med litt mat. Middagen ble inntatt på Wetherspoons-puben The Plimsoll Line, og på dette tidspunktet begynte jeg å bli litt uggen, men fikk presset ned det meste på tallerkenen før jeg tok oppstilling på en bussholdeplass på utsiden for å la en lokalbuss frakte meg til kveldens kamparena.

Litt frisk luft hadde tydeligvis hjulpet på, og formen var nokså fin igjen da jeg med rundt tre kvarter til kampstart ankom Mo Mowlam Memorial Park etter en 5-6 minutters spasertur fra bussholdeplassen jeg ble sluppet av på. Inngangspenger pålydende £5 ble betalt til en kar som ønsket velkommen ved inngangen, og jeg punget deretter ut ytterligere £2,50 for et eksemplar av kveldens kampprogram. Det viste seg å være et 28 siders program som også hadde tatt for seg hjemmekampen mot Esh Winning to dager tidligere, og som jeg kunne bla litt i etter å ha funnet frem til og satt meg ned i klubbhusets bar. Der kom jeg også i prat med hyggelige representanter fra både Redcar Town, Redcar Athletic og Stockton Town, som jeg etter hvert endte opp med å se deler av kampen sammen med.

Redcar Town ble stiftet så sent som i 2014, men det var også tidligere en klubb med samme navn som i årene 1998-2003 spilte i Wearside League. Dagens klubb tok ved oppstart plass i Teeside League Division Two, og sikret opprykk i sin første sesong. I 2017 slo Teeside League seg sammen med Eskvale & Cleveland League og stiftet dagens North Riding League, som er en av feederligaene til Northern League. I 2021 fikk Redcar Town rykke opp til nettopp Northern League, der de debuterte med en 10. plass i Division Two (som for øvrig er ensbetydende med step 6; eller nivå 10 totalt i den engelske fotballpyramiden). Sjuendeplassen forrige sesong står som foreløpig bestenotering i ligasammenheng, og vil gjøre det også etter denne sesongen, for de hadde nå kun Sunderland West End, Washington og jumboen Brandon United bak seg på tabellen (men riktignok noen kamper til gode på flere av lagene foran).

Det var nettopp Washington som denne kvelden var på besøk, og de sto med kun 11 poeng på sine 27 ligakamper hittil, så det var duket for det man må ha lov til å kalle et bunnoppgjør. Kveldens kamp i verdens nest eldste liga skulle altså spilles på Mo Mowlam Memorial Park, som var et nytt bekjentskap for meg; faktisk i en slik grad at jeg ikke var helt sikker på hva som ventet meg. Jeg må si jeg ble positivt overrasket, for om det ikke akkurat er noen Crook Town, har man her et fint klubbhus og overbygde tilskuerfasiliteter på alle fire sidene av banen. Når man vet at det har kommet en del ‘rart’ opp til Northern League fra feederligaene de senere årene, var dette altså en positiv overraskelse, for å gjenta meg selv. Spillerne inntok etter hvert banen, og jeg gjorde meg klar for en liten runde rundt banen.

Det var ingen enorm festforestilling de 60 tilskuerne ble vitne til, og jeg forsto etter hvert hvorfor dette var et bunnoppgjør, for de fremsto som nettopp det de var; nemlig to lag som slet i bunnen. Det gikk over en halvtime før vi fikk den første skikkelige sjansen, og den tilfalt hjemmelaget. Et innlegg inn i feltet ble møtt med en avslutning på mål, men keeper vartet opp med en god redning. I omgangens siste ordinære minutt fikk Redcar muligheten igjen, og det ble headet på mål, men ballen ble til slutt klarert til et hjørnespark. På overtid av første omgang ble det imidlertid dramatikk, før da oppsto en situasjon som endte med at dommeren pekte på straffemerket og tildelte Redcar Town et straffespark. Carl Williams gjorde ingen feil, og Redcar Town kunne gå til pause med ledelse 1-0.

Etter en tur i klubbhusets varme i pausen, fikk vi se mer av det samme i andre omgang, men plutselig slo Washington til med et godt angrep etter en times spill. Innlegget kunne enkelt omsettes i scoring av Nathan Nkunku, og det sto 1-1. Kampen sto nå og vippet, og det var noen sjanser og ikke minst halvsjanser begge veier, men jeg må innrømme at jeg følte det var størst sjanse for at et eventuelt vinnermål skulle tilfalle vertene. Så feil kan man ta, for i det 89. minutt sendte Nathan Kidd gjestene i føringen, og det skulle vise seg å bli vinnermålet. Det endte altså 1-2, og Washington sikret seg med det en for meg noe overraskende borteseier. Så kan det kanskje nevnes avslutningsvis at Redcar Town fikk hevn og vant den omvendte kampen 2-0 da de samme lagene møttes igjen i Washington kun tre dager senere.

En av mine samtalepartnere tilbød meg skyss tilbake til Redcar Central, slik at jeg akkurat rakk å komme meg med et tidligere tog enn planlagt. Det hadde begrenset betydning til slutt, for ved ankomst Darlington var det fullstendig kaos på hovedlinjen oppover østkysten. En kollisjon med et rådyr (det ble først sagt en ku) i nærheten av Northallerton hadde sørget for fullstendig stans i all togtrafikk, og en kar som befant seg på Darlington stasjon kunne fortelle at han allerede hadde stått der og ventet i over fire timer(!!) på sin kjæreste som visstnok befant seg på det aktuelle toget, og at det i løpet av disse timene ikke hadde kommet et eneste nordgående tog! For å gjøre en lang historie kort, kom det etter lang tid til slutt et tog med Glasgow som destinasjon, nesten fem timer forsinket. Det endte opp med å i stedet terminere i Newcastle, men i motsetning til en del av de andre passasjerene, skulle jeg heller ikke lenger, så noe forsinket kunne jeg en gang litt før klokken ett returnere til mitt krypinn og finne senga.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

English ground # 591:
Redcar Town v Washington 1-2 (1-0)
Northern League Division Two
Mo Mowlam Memorial Park, 13 March 2024
1-0 Carl Williams (45+2)
1-1 Nathan Nkunku (61)
1-2 Nathan Kidd (89)
Att: 60
Admission: £5
Programme: £2,50

Next game: 14.03.2024: Crook Town v Whickham
Previous game: 12.03.2024: Scarborough Athletic v Curzon Ashton

More pics

This trip on a map

 

Scarborough Athletic v Curzon Ashton 12.03.2024

 

Tirsdag 12.03.2024: Scarborough Athletic v Curzon Ashton

Etter at turen hadde startet med mandagskamp hos Charnock Richard, våknet jeg nå i Manchester, klar for å forflytte meg videre etter en god natts etterlengtet søvn. Jeg hadde opprinnelig tittet på alternativer lenger sør, der jeg vurderte både Barnstaple Town og Torquay United, og jeg har ikke hatt for vane å være altfor skyggeredd med tanke på lang reisevei, men denne gang var den lange reiseveien både denne dagen og dagen etter sterkt medvirkende til at jeg valgte å finne noe lenge nord. Jeg blinket meg til slutt ut Scarborough som destinasjon for å se oppgjøret mellom Scarborough Athletic og Curzon Ashton og huke av ytterligere en bane i Conference North, og Scarborough er også et fint sted å besøke, selv om det akkurat var høysesong for turismen der for øyeblikket.

Etter å ha sjekket ut, tuslet jeg til Manchester Victoria, der jeg kjøpte inn frokost i form av smørbrød og juice. Den ble inntatt på 10.15-toget, som jeg ble med så langt som til York, der jeg hadde en snau halvtime på meg til å bytte til tog mot Scarborough, og noen minutter før klokken slo ett kunne jeg spasere ut av Scarborough stasjon, krysse over til den herlige Craft Bar og slå meg ned med en pint. Jeg gikk etter hvert videre til Travelodge Scarborough St. Nicholas, der jeg hadde betalt £32,99 for overnatting. Det var fortsatt litt for tidlig til å få sjekke inn, men jeg fikk slenge fra meg bagasjen enn så lenge, og gikk deretter for å oppsøke et fast vannhull. Jeg er alltid innom The Golden Last når jeg er i Scarborough (det er riktignok ikke altfor ofte), og selv om det denne gang ikke var noen kjentfolk der, hygget jeg meg i godt selskap i et par timer før jeg også stakk en svipptur innom The Turks Head på vei tilbake til hotellet for å sjekke inn.

Scarborough tilhører grevskapet North Yorkshire, og ligger snaut seks mil nordøst for York, ved kysten ut mot Nordsjøen. Tradisjonelt har fiskeindustrien vært den viktigste i Scarborough, og selv om den har avtatt i nyere tid, har byen fortsatt en aktiv fiskerhavn. Turistindustrien er også stor i badebyen Scarborough, og byen er et av de mest besøkte britiske reisemål for britiske turister. Scarborough skal ha blitt anlagt rundt år 966 av islandske vikinger, mens det på 1100-tallet ble bygget en borg her som man fortsatt ser restene av. I dag bor det drøyt 60 000 i Scarborough, og bortimot det dobbelte om man inkludere hele ‘kommunen’. Ved mitt besøk denne gang var det så som så med turister som hadde kommet for å kose seg på strendene, og det hadde også begynt å dryppe fra oven.

På Travelodge-hotellet viste det seg at de hadde store problemer med maskinen som validerer nøkkelkortene, og de ansatte måtte derfor fly opp og ned for å løse inn gjestene hver gang noen ville inn på sine rom. I tillegg hadde de visst kun én master-nøkkel som kunne gjøre dette, så etter at jeg hadde blitt sjekket inn, måtte man bare spore opp den ansatte som nå hadde den. Dette var tydeligvis tredje dagen med dette problemet, så de ansatte begynte nok å bli temmelig lei, og frøkna som fulgte meg opp for å låse meg inn, ga uttrykk for et stort håp om at reparatørene omsider ville komme som lovet dagen etter. Selv var jeg nokså raskt på farten igjen, og siden det nå var på tide med en matbit, ble middagen inntatt på Wetherspoons-puben The Lord Rosebery, før jeg trasket i retning av dagens kamparena via en tur innom det gode vannhullet Stumble Inn. Heldigvis hadde det sluttet å dryppe igjen, og med en times tid til kampstart ankom jeg Scarborough Sports Village.

For å ta for seg historien til Scarborough Athletic, må man kanskje også ta noen raske ord om forløperen Scarborough FC, som ble stiftet i 1879 og i 1987 sikret seg opprykk til Football League. Der ble de værende i 12 sesonger, med 5. plassen i sin andre sesong som bestenotering, før de i 1999 rykket ned igjen i Conference på utrolig dramatisk vis. På sesongens siste dag sto nedrykket mellom Scarborough og Carlisle United, og med uavgjort i begge kampene ville Scarborough klare seg. Deres kamp var ferdig, og fansen stormet banen for å feire det de trodde var fornyet kontrakt, men på Brunton Park i Carlisle skjedde det ting på overtid, og Carlisle Uniteds innlånte keeper Jimmy Glass scoret et sent vinnermål som reddet Carlisle men sørget for nedrykk for Scarborough. Nå skal man kanskje ikke rippe opp for mye i akkurat det i en post som først og fremst skal handle om Scarborough, men et nytt nedrykk til den nye Conference North fulgte i 2004, og tre år senere ble klubben slått konkurs.

Nokså umiddelbart startet arbeidet med å stifte en føniksklubb, og dagens Scarborough Athletic så dagens lys, med samme farger, samme motto, og samme logo. De fikk innpass i Northern Counties East League Division One, som de vant i sin andre sesong. De brukte fire sesonger på å ta det neste steget, men det klarte de på slutten av en 2012/13-sesong der jeg selv var også de mens de banedelte hos Bridlington Town. Våren 2017 var de på nytt involvert i opprykksstrid, men tredjeplassen ble fulgt med tap for Ossett Town i playoff-semien. Året etter kunne de imidlertid juble over opprykk igjen, da en andreplass var nok til å ta plass i Northern Premier League Premier Division. Etter to avbrutte ‘Covid-sesonger’ endte de våren 2022 på en tredjeplass, og Matlock Town ble slått 2-1 i semien før Warrington Town ble beseiret med samme sifre i playoff-finalen. Scarborough Athletic hadde rykket opp nok en gang, og var klare for Conference North, som for ordens skyld altså er en av to regionale avdelinger på nivå seks av den engelske fotballpyramiden. Der debuterte de med en åttendeplass forrige sesong.

Den siste tiden hadde de imidlertid rast nedover på tabellen for Conference North. Den ble toppet av Tamworth, med Scunthorpe United jagende bak, og de to hadde vært litt i en klasse for seg selv. For Scarborough sin del hadde de nå en fryktelig rekke med ni strake kamper uten seier i alle turneringer, hvorav åtte i ligaen (0-3-5). Enda mer bekymringsfullt var det nok at de faktisk ikke hadde scoret et eneste mål på sine siste seks ligakamper! De befant seg nå midt på tabellen, på en 11. plass, og playoff-toget ville fort gå om det ikke nokså raskt ble en bedring. Motstander denne kvelden var Curzon Ashton, og de lå på sin side tre poeng og tre plasser foran Scarborough; altså på en åttendeplass. Det var derfor viktige poeng på spill i playoff-jakten for begge lag.

Jeg hadde på forhånd betalt nokså stive £15 for en billett ved hjelp av internett, så det var bare å finne frem den på telefonen og ta seg innenfor portene etter å ha funnet frem til riktig inngangsparti på den ene kortsiden. Rett innenfor fikk jeg også byttet £3 mot et eksemplar av kveldens kampprogram som var en 48 siders blekke av flott utseende. 50/50-lodd ble også kjøpt inn før jeg fant frem til den såkalte fan zone, som viste seg å være bak tribunen på denne kortsiden. Der kunne jeg få meg en pint som jeg slo meg ned med mens jeg bladde litt i programmet i påvente av avspark. Etter hvert fant jeg også ut at det er røykeforbud på hele anlegget, men at vaktene slipper folk ut og inn i det ene hjørnet der jeg hadde kommet inn.

Scarborough Sports Village er vel egentlig kanskje navnet på hele anlegget som også huser en del andre fasiliteter, men anlegget har også fått et sponsornavn slik tiden tydeligvis krever. Etter en mange år lang kamp for å få klubben tilbake til hjembyen (forgjengerens gamle stadion ble liggende forlatt etter Scarborough FCs endelikt i 2007, og ble etter hvert revet i 2011 og senere erstattet av et Lidl supermarked) kunne man sommeren 2017 omsider åpne sitt nye anlegg, og jeg må jo i den forbindelse si at det er trist at den tidligere klubbformannen Dave Holland fikk oppleve det. Han kjempet mange år for nettopp dette, og var alltid en trivelig samtalepartner når jeg traff ham på mine rundreiser, men han døde dessverre våren 2017; få måneder før Scarborough Athletic kunne innta sin nye hjemmebane i hjembyen.

Da det nye anlegget åpnet, var kapasiteten 2 070, men etter å ha bygget ytterligere en tribune og regnet om på kapasiteten, er den nå på 3 252. Publikumsrekorden er vel fortsatt på 3 205, og ble satt under en kamp mot Darlington i fjor. Scarborough Sports Village er ikke overraskende et moderne anlegg, som dessverre også har kunstgress. Hovedtribunen finner man midt på den ene langsiden, der den er bygget inn i en skråning og fremstår som en del av et bygg i bakgrunnen. På motsatt side av banen er den en tribune som strekker seg en god del lenger i banens lengde, mens det på kortsiden jeg befant meg på er en ståtribune. De få bortesupporterne som hadde tatt turen denne kvelden var plassert på motsatt kortside. Det ble tid til å også få seg en pai og en Bovril før kampen ble sparket i gang.

Hjemmelaget hadde nokså tidlig et par sjanser som ble blokkert inne i feltet, men etter et drøyt kvarter så det ut som om gjestene var i ferd med å juble for scoring i motsatt ende av banen, og de var også svært nære på da et innlegg fra spillende manager Craig Mahon ble headet i stolpen av Will Hayhurst. I det 27. minutt tok The Nash likevel ledelsen. En ball fant Mahon som kom stormende bak i feltet og hamret ballen i nettaket. 0-1! Scarborough hadde deretter et par gode muligheter der avslutningene imidlertid gikk på utsiden av målet – en av de gikk faktisk til innkast fra 7-8 meter ute. Bortelagets spillende manager Mahon var virkelig enorm til tider, og på overtid av første omgang var han nære på igjen med et skudd fra rett utenfor 16-meteren, men denne gang vartet Boro-keeper Ryan Whitley opp med en god redning og fikk slått til corner. Det sto dermed 0-1 til pause.

Etter en nokså underholdende første omgang, falt kampen i kvalitet den første halvtimen etter pause. Med et drøyt kvarter igjen hadde hjemmelaget en sjanse der ballen ble styrt like utenfor, og kort tid etter fikk de en avslutning blokkert nesten inne på streken. Med ti minutter igjen av ordinær tid traff Harry Green stolpen for vertene, men det var ikke deres dag, for to minutter senere doblet i stedet Adam Barton ledelsen for bortelaget med et skudd i det bortre hjørnet. 0-2! Boro hadde deretter nok en avslutning blokkert inne i feltet, før de på overtid presterte å heade utenfor for nærmest åpent mål. Det var tydelig å se hvor det skortet for Boro, og med 0-2 som sluttresultat foran 1 184 tilskuere, hadde de visst nå spilt 591 minutter uten å score. Et par hjemmefans mente at man nå kunne glemme alt som het play-off, mens bortefolket kunne ta med seg tre viktige poeng tilbake til Ashton-under-Lyne og Greater Manchester. Jeg la nokså raskt ut på spaserturen tilbake til sentrum, og unnet meg en stopp innom Scholar’s Bar før jeg returnerte til hotellet, der personalet igjen måtte gå på jakt etter masternøkkelen for å få låst meg inn.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

English ground # 590:
Scarborough Athletic v Curzon Ashton 0-2 (0-1)
Conference North
Scarborough Sports Village, 12 March 2024
0-1 Craig Mahon (27)
0-2 Adam Barton (83)
Att: 1 184
Admission: £15
Programme: £3

Next game: 13.03.2024: Redcar Town v Washington
Previous game: 11.03.2024: Charnock Richard v West Didsbury & Chorlton

More pics

This trip on a map

 

Charnock Richard v West Didsbury & Chorlton 11.03.2024

 

Mandag 11.03.2024: Charnock Richard v West Didsbury & Chorlton

Nå hadde jeg ikke vært i Storbritannia siden august i fjor, og også den nærmest årvisse romjuls- og nyttårsturen hadde måttet utgå (riktignok erstattet av en fin, liten tur til Lisboa), så det var vel på tide å komme seg over for å få med seg en aldri så liten dose med britisk fotball igjen. Det var vårens Scottish Hop som gjorde at jeg begynte å titte litt på mulighetene for en tur i denne perioden, men jeg regnet og funderte så lenge på det at Groundhop UK sin påmeldingsfrist gikk ut før jeg kom så langt. Jeg bestemte meg til slutt for likevel å ta turen over og bli med ved å ordne meg selv, og satt opp et kampprogram som jeg deretter endte opp med å måtte korte ned med 4-5 dager. Det var klart for tur igjen! Jeg skulle med Norwegian sitt morgenfly til London Gatwick med avgang klokken 07.00, og taxien fraktet meg inn til Fredrikstad bussterminal såpass raskt at jeg faktisk kom med en tidligere flybuss enn planlagt. Etter en våkenatt, fikk jeg en ørliten blund på bussen, og igjen på flyet over.

Selv om jeg fløy til Gatwick, var det oppe i Manchester jeg skulle ha base denne mandagen. Flyvningene til Manchester var såpass mye dyrere at jeg valgte denne varianten, så det var bare å komme seg med toget inn til London Victoria, komme seg med tuben videre til London Euston, og der ta plass på et av togene med Manchester Piccadilly som endestasjon. Jeg benyttet meg denne gang av gratisbussene som blant annet forbinder de forskjellige togstasjonene i byen, og en av disse fraktet meg fra Manchester Piccadilly til Manchester Victoria. En liten spasertur derfra hadde jeg betalt £29,99 for overnatting ved Travelodge Manchester Central Arena, og fikk etter hvert sjekket inn. Den nevnte Scottish Hop skulle ikke starte før til fredagen, og jeg hadde valgt meg noen kamper i England først, før jeg ville dra opp til Skottland fredag morgen. Som mandagskamp endte jeg opp med å velge meg oppgjøret mellom Charnock Richard og West Didsbury & Chorlton i North West Counties League Premier Division.

Etter å ha hastet tilbake til Manchester Victoria, rakk jeg akkurat ikke toget jeg hadde blinket meg ut, med togbytte i Bolton, men jeg kunne ta et tog noen få minutter senere og i stedet bytte ved Salford Crescent. Slik kom jeg meg etter hvert til Chorley, som kort fortalt ligger i Lancashire; snaut to mil sør for Preston og drøyt tre mil nordvest for Manchester. Charnock Richard, som var åstedet for kveldens kamp, er en liten landsby med rundt 1 800 innbyggere, og den ligger kun noen få kilometer sørvest for Chorley. Navnet Charnock Richard er nok for mange aller mest kjent som en ‘rasteplass’ langs motorveien M6, der en stor ‘service station‘ tok landsbyens navn da den i 1963 åpnet som den første i sitt slag langs denne motorveien. Det var imidlertid i Chorley at jeg hadde til hensikt å lade opp med en liten pub-runde, da tilbudet der selvsagt er langt bedre enn i lille Charnock Richard.

Chorley har noen fine puber, og det er tilfelle selv om et par mikropuber jeg hadde blinket meg ut hadde mandagsstengt. The Crown ble derfor første stoppested og åsted for turens første pint, før jeg beveget meg videre til herlige Ben’s Tap & Bottle Shop. Rett over veien derfra ligger The Bob Inn inne på selve Chorley Market, og det ble neste stopp. Etter en tur innom The Flat Iron, var det på tide med litt mat på Wetherspoons-puben The Sir Henry Tate. Jeg hadde opprinnelig tenkt å ta bussen ut til Charnock Richard, men hadde blitt kontaktet av Ian Livesey som er ansvarlig for klubbens kampprogram og sosiale medier. Han bor i Chorley, og tilbød meg skyss frem og tilbake. Ikke minst var jeg takknemlig for skyss tilbake, for det ville spare meg for en spasertur på godt over en halvtime tilbake til nærmeste betjente bussholdeplass etter kamp. Etter å ha satt til livs en porsjon Beef Madras, rakk jeg også en tur innom Prince of Wales før jeg møtte opp utenfor jernbanestasjonen til avtalt tid.

Charnock Richard FC ble opprinnelig stiftet i 1933, og spilte da Sunday League-fotball i Chorley Alliance League. Etter å ha vunnet tittelen i 1948, la de imidlertid ned etter å ha forsøkt å stille to lag året etter. I 1955 ble det igjen blåst liv i klubben, og de vant Chorley Alliance League nok en gang i 1957, før de tok steget opp i Preston & District League. Den ligaen vant de fire ganger i løpet av 1960-årene, og kunne i 1990 plusse på ytterligere en tittel. I 1993 prøvde de seg i West Lancashire League, og rykket raskt opp til dens toppdivisjon. Den vant de i 1998, i den siste sesongen før også West Lancashire League kastet logikken over bord og omdøpte sin toppdivisjon fra Division One til Premier Division. Charnock Richard vant igjen ligatittelen i 2003, og skulle senere dominere denne ligaen. Etter en ny tittel i 2009, vant de nemlig ligatittelen fire ganger på rad i årene 2012-2015. Det var imidlertid etter andreplassen året etter at de fikk ta steget opp i North West Counties League.

I NWCL Division One (som da fortsatt kun bestod av en avdeling) debuterte de med en andreplass bak Widnes, og det var nok til å få rykke opp i NWCL Premier Division, der de fortsatt befinner seg. 2021/22-sesongen står som deres beste etter opprykket til NWCL, for ikke bare noterte de seg for en ny bestenotering i form av fjerdeplass, men de sikret seg også NWCLs ligacup ved å høvle over Cammell Laird 1907 med 5-0 i finalen. Det skal godt gjøres å kopiere det i år, der de før kveldens kamp lå på en tiendeplass, men de hadde også kamper til gode på flere av lagene foran. Kveldens motstander var West Didsbury & Chorlton, og de lå fire plasser og ett poeng bak, men hadde spilt hele ni kamper mer! Tabellen ble for øvrig toppet av Bury, som utkjempet en duell med de to Wythenshawe-klubbene; Wythenshawe Town og Wythenshawe FC.

Ian hadde hatt med seg en bunke med gamle programmer til meg, og loset oss trygt frem til Mossie Park, som er klubbens hjemmebane. Der betalte jeg meg inn med £6, og betalte ytterligere £1 for et eksemplar av kveldens kampprogram. Det var halv pris sammenlignet med den opprinnelige prisen, og det hadde en naturlig forklaring. Denne kampen skulle nemlig vært spilt en måned tidligere – lørdag 10. februar. Her hadde man dog ikke bare halvert prisen, men også trykket opp et lite bilag med oppdaterte tabeller etc som var stukket inn i programmet. Etter å tittet meg rundt, var neste stopp klubbhusets bar, og det viste seg at jeg da måtte ut igjen og over parkeringsplassen, så jeg gikk over dit og slo meg ned med en pint. Mossie Park er for øvrig en ganske ny kamparena for klubben, og tribunefasilitetene består av noen små prefabrikerte tribuner og den moderne sorten. Blant de er en sittetribune til rundt 100 tilskuere på den ene langsiden. Tilskuerrekorden skal være på 979 og stamme fra en kamp mot Bury i en av kvalifiseringsrundene av FA Cupen i august i fjor.

Jeg måtte ikke vente særlig lenge på turens første mål, for allerede etter 15 sekunder lå ballen i hjemmelagets mål, og Charnock Richard fikk en marerittstart. Det sviktet rett og slett i vertenes forsvar, og Lewis Billingsley kunne storme gjennom og sette inn 0-1. Hjemmelaget forsøkte å svare, men det var gjestene som virket skarpest fremover før pause, og etter 25 minutter var de nære på igjen da et skudd endret retning og gikk centimetere utenfor til en resultatløs corner. I det 37. minutt hadde Charnock Richard en god mulighet til å utligne, men skuddet ble blokkert, og noen strakser senere hadde i stedet bortelaget doblet ledelsen. En lang ball opp fant Lee Grimshaw, og hans skudd gikk rett og slett mellom bena på keeper og inn i mål. Dermed sto det 0-2, og det var også stillingen ved pause.

Det var et helt annet hjemmelag som kom på banen etter pause, for nå presset de på fra start og hadde tydeligvis bestemt seg for å få noe ut av kampen. Fem minutter ut i omgangen hadde de et frispark fra 17 meter, og gjestenes keeper fikk med nød og neppe parert til et hjørnespark som deretter ble headet rett på keeper. I det 53. minutt fikk likevel Charnock Richard sin redusering, og det var et flott innlegg som på nydelig vis ble headet i mål av Nathan Nickeas. 1-2, og fem minutter senere fikk vi nesten en utligning på et saksespark, men keeper fikk blokkert. Tjue minutter ut i andre omgang gikk et innlegg forbi alle i feltet, og på bakre stolpe kunne Nathan Nickeas styre inn sitt andre for kvelden og med det utligne til 2-2. Hjemmelaget presset på for et vinnermål, men foran 153 betalende tilskuere endte det med 2-2 og poengdeling, og jeg hadde et inntrykk av at Charnock Richard muligens så på det som to tapte poeng. Ian skysset meg uansett tilbake til Chorley stasjon litt etter kampslutt, slik at jeg kom meg tilbake til Manchester med et tidligere tog, så jeg får igjen benytte anledningen til å takke for skyss og gjestfrihet. Nå var det bare å komme seg tilbake til hotellet for å få litt søvn.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

English ground # 589:
Charnock Richard v West Didsbury & Chorlton 2-2 (0-2)
North West Counties League Premier Division
Mossie Park, 11 March 2024
0-1 Lewis Billingsley (1)
0-2 Lee Grimshaw (37)
1-2 Nathan Nickeas (52)
2-2 Nathan Nickeas (66)
Att: 153
Admission: £6
Programme: £1 (half price from original date)

Next game: 12.03.2024: Scarborough Athletic v Curzon Ashton
Previous game: 10.03.2024: Fredrikstad 2 v Fram Larvik (@ Østfoldhallen)
Previous UK game: 30.08.2024: Newquay v St. Dennis

More pics

This trip on a map

 

Fredrikstad 2 v Fram Larvik (@ Østfoldhallen) 10.03.2024

 

Søndag 10.03.2024: Fredrikstad 2 v Fram Larvik

Selv om jeg mandag morgen (endelig) skulle fly en tur over til Storbritannia igjen, hadde jeg tid til å få med meg en kamp også denne søndagen, og spesielt når det var Fredrikstad som skulle i aksjon. Eller rettere sagt, det var Fredrikstad 2 som skulle spille treningskamp, og Fram Larvik var motstander. Denne kampen var egentlig satt opp på Fredrikstad Stadion, men ble av en eller annen grunn etter hvert flyttet til Østfoldhallen. Det var det først kvelden før at jeg fikk med meg, og selv om jeg må innrømme at jeg begynner å bli temmelig lei av Østfoldhallen akkurat nå, endret det ikke på planene for hverken meg eller Jon Erik, som også hadde tenkt seg på kampen. Siden kampen skulle foregå inne i hallen, slik at han slapp å stå ute og fryse (for å sitere ham), fikk vi også med oss Christian.

Fram Larviks nedrykk fra 2. divisjon i fjor høst betyr at de i likhet med FFK 2 skal spille i 3. divisjon i år, men de to kommer ikke til å møtes, da de er i forskjellige avdelinger. Det er tydeligvis Pors som må finne seg i å være favoritt i Larvik-klubbens avdeling, men nå skulle vi få sett litt på hva Fram kunne by på, og ikke minst hvordan FFK 2 sto seg mot de. Bortelaget tok tidlig initiativet mot et ungt lag med FFK-rekrutter, og i det 28. minutt dukket Brian Lysemo Johansen opp på bakre stolpe og hadde en nokså enkel jobb med å sette inn 0-1. Seks minutter senere noterte samme mann seg for sitt andre da Larvik-klubben doblet ledelsen, og 0-2 skulle etter hvert også vise seg å være pauseresultatet.

Tidlig i andre omgang økte Fram ytterligere, og det var Marius Jacobsen som skjøt kontant i nettaket. Rett før matchuret bikket 60 spilte minutter kom det nok en scoring, og denne gang var det Oliver Armando Brandsæter Helgeland som styrte inn et innlegg og økte til 0-4. Med et kvarter igjen fikk det unge FFK-laget sitt trøstemål, og det var også en flott scoring. Et fint innlegg, og en like fin heading i mål, og dermed sto det 1-4. Det ble til slutt også sluttresultatet, og nå var det bare å komme seg hjem for å gjøre de siste forberedelsene før avreisen til Storbritannia mandag morgen. De neste kapitlene vil etter hvert derfor omhandle turen der.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Revisit:
Fredrikstad 2 v Fram Larvik 1-4 (0-2)
Friendly
Østfoldhallen, 10 March 2024
0-1 Brian Lysemo Johansen (28)
0-2 Brian Lysemo Johansen (34)
0-3 Marius Jacobsen (48)
0-4 Oliver Armando Brandsæter Helgeland (60)
1-4 (76)
Att: Ca. 50 (est)
Admission: Free

Next game: 11.03.2024: Charnock Richard v West Didsbury & Chorlton
Next norwegian game: 25.03.2024: Kråkerøy v Østsiden
Previous game: 09.03.2024: Østsiden v Lisleby (@ Østfoldhallen)

More pics

 

Østsiden v Lisleby (@ Østfoldhallen) 09.03.2024

 

Lørdag 09.03.2024: Østsiden v Lisleby (@ Østfoldhallen)

Endelig var det også på tide med en tellende kamp i 2024, og det skulle dreie seg om første kvalifiseringsrunde i den norske cupen. Jeg befant meg allerede i Østfoldhallen, der jeg hadde sett Selbak slå Trosvik i en treningskamp, og skulle egentlig også sett Kvik Halden og Sprint-Jeløy måle krefter, men den hadde blitt flyttet til Jeløya og Bellevue. Dermed hadde jeg rundt to og en halv time og slå i hjel før cupkampen mellom Østsiden og Lisleby, og var derfor en tur nede i senteret før jeg slo meg ned igjen inne i hallen for å vente. Også for to år siden møttes Østsiden og Lisleby på dette stadiet av cupen, og den gang vant Øssia på kunstgresset på Lisleby, men ut fra det jeg hadde sett i treningskampene hittil, var jeg ikke bombesikker på at det nødvendig ville gjenta seg denne gang.

Det var Lisleby som stormet i angrep og tok ledelsen i kampens fjerde minutt. Jonas Zakariassen ble hindret på vei gjennom, men ‘Zakka’ fikk pirket ballen videre til Marcus Jensen som på elegant vis vippet ballen over Øssia-keeperen og i mål til 0-1. Imidlertid klarte Lisleby flere ganger i løpet av kampen å surre det til for seg i eget forsvar, og det var blant annet tilfelle fem minutter senere, da de ga bort ballen til Muhamed Berisha som fikk fritt leide mot mål. Avslutningen fra Øssia-spilleren dundret imidlertid i tverrliggeren og ned, så Lisleby slapp med skrekken i den situasjonen. Det bølget etter hvert litt frem og tilbake, og Zakka hadde blant annet et fint raid som ble fulgt opp med skudd like over. Drøyt fem minutter før pause fikk imidlertid Øssia straffespark, og Muhamed Berisha var sikker som banken da han utlignet og sørget for at det sto 1-1 til pause.

Kampen sto og vippet da Øssia ble redusert til ti mann. Noen vil huske Stian Bendvold fra FFKs rekruttlag, men han debuterte før Øssia i denne kampen. I det 79. minutt var debuten over da han fikk sitt andre gule og måtte forlate banen. Nesten åtte minutter på overtid holdt Lisleby på å avgjøre da et innlegg ble styrt på mål og så ut til å treffe utsiden av stolpen. 1-1 ved full tid betød ekstraomganger, og om Lisleby kanskje burde avgjort i ordinær tid, hadde de i hvert fall sjanser til å gjøre det i ekstraomgangene, men det ble ikke mer nettsus i Østfoldhallen denne dagen. Dermed skulle det avgjøres på straffer, og da Lisleby bommet sin første så det muligens ut til å gå Øssias vei, men Lislebys keeper reddet to av de neste tre Øssia-straffene mens Lisleby scoret på resten av sine, og dermed var det Lisleby som kunne juble over avansement. Det var bare å komme seg hjem etter en lang dags økt i hallen.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Revisit:
Østsiden v Lisleby 1-1 AET (1-1, 1-1) – 2-3 on pens
Norwegian Cup, 1st Qualifying Round
Østfoldhallen, 9 March 2024
0-1 Marcus Jensen (4)
1-1 Muhamed Berisha (pen, 41)
Att: Ca. 150 (est)
Admission: 50 NOK

Next game: 10.03.2024: Fredrikstad 2 v Fram Larvik (@ Østfoldhallen)
Previous game: 09.03.2024: Trosvik v Selbak (@ Østfoldhallen)

More pics

 

Trosvik v Selbak (@ Østfoldhallen) 09.03.2024

 

Lørdag 09.03.2024: Trosvik v Selbak (@ Østfoldhallen)

Jeg merker at det begynner å bli bra med kamper i Østfoldhallen på meg for i år nå, men likevel var det dit jeg satt kursen denne lørdagsmorgenen. Der skulle det etter planen nemlig spilles tre kamper, og selv om det etter en endring endte opp med å kun bli to, dro jeg likevel tidlig over dit for å se Selbak spille treningskamp mot Trosvik med kampstart allerede klokken 11.00. Om det jeg hadde sett av Selbak hittil ikke hadde vært direkte fryktinngytende, vet jeg samtidig at de har manglet noen sentrale spillere, samtidig som jeg mistenker at de også har vært rammet av at årets vinter har gjort treningsforholdene vanskelige frem til nå. For Trosvik sin del følte jeg heller ikke at jeg kunne legge altfor mye i det jeg hadde sett av de hittil, for kampen mot Gresvik var først og fremst en fryktelig dårlig kamp, og nedsablingen av Torp er jeg usikker på om noen av aktørene fikk spesielt mye ut av.

Det var heller ikke denne gang en kamp som vil gå inn i historiebøkene som en enorm festforestilling, men der jeg satt sammen med Trond Sæterøy følte vi at Trosvik hadde et lite initiativ og at det var noe litt daft over Selbak den første halvtimen. Plutselig skapte de imidlertid mer fremover på to-tre minutter enn de hadde gjort hele resten av omgangen til sammen, men den var Trosvik som tok ledelsen, og det skjedde fra straffemerket. Jeg var ikke godt nok plassert til å kunne felle noen bastant dom over den dommeravgjørelsen, men det så ikke ut som noen skandale, selv om jeg overhørte noen som mente den var litt billig. Straffesparket ble uansett omsatt i scoring, og dermed sto det 1-0 til Trosvik halvveis.

I andre omgangs femte minutt utlignet Selbak ved Emil Aasen, og drøyt fem minutter senere hadde de snudd kampen. Et gjennomspill ble fulgt opp med runding av keeper, og vinkelen ble såpass skrå at det ble lagt tilbake til Sebastian Engsmyr som avsluttet i mål til 1-2. Om vi spoler frem til det 85. minutt, var Trosvik veldig nær en utligning da de hadde en avslutning som smalt i tverrliggeren. I kampens siste ordinære minutt var det i stedet Selbak som satt spikeren i kista med en perle av en scoring, og igjen var det Emil Aasen som fant det bortre krysset. Dermed endte det 1-3, og siden kampen mellom Kvik Halden og Sprint-Jeløy som skulle vært spilt klokken 13.00 var flyttet til sistnevntes hjemmebane Bellevue, var det bare å slå i hjel litt tid nede på senteret før cupkampen mellom Østsiden og Lisleby.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Revisit:
Trosvik v Selbak 1-3 (1-0)
Friendly
Østfoldhallen, 9 March 2024
1-0 (pen, 43)
1-1 Emil Aasen (50)
2-1 Sebastian Engsmyr (56)
3-1 Emil Aasen (90)
Att: Ca. 50 (est)
Admission: Free

Next game: 09.03.2024: Østsiden v Lisleby (@ Østfoldhallen)
Previous game: 08.03.2024: Kråkerøy v Ås (@ Østfoldhallen)

More pics

 

Kråkerøy v Ås (@ Østfoldhallen) 08.03.2024

 

Fredag 08.03.2024: Kråkerøy v Ås (@ Østfoldhallen)

Etter at vi tidligere på dagen hadde sett FFK slå Sandefjord Fotball 2-0 i en treningskamp på Fredrikstad Stadion, dro vi omsider hvert til vårt. Selv hadde jeg opprinnelig vurdert en tur i Østfoldhallen for å se ytterligere en kamp denne dagen, for der skulle Kråkerøy og Ås måle krefter, men jeg valgte nå å heller dra og klippe meg slik at jeg fikk det gjort for avreise for England-turen på mandag. Etter å komme ut fra frisøren nyklipt, hadde det gått såpass raskt at jeg fant ut at jeg likevel ville rekke kampen i Østfoldhallen uten problem, og jeg ble med ferga fra Selbak over til Lisleby for å busse derfra opp til Østfoldhallen, der jeg til tross for en noe forsinket buss ankom med rundt tjue minutter til avspark.

Det viste seg at også Ås hadde blitt litt forsinket grunnet en ulykke på E6, men vi var snart i gang i en kamp som skulle by en fartsfylt innledning mellom to lag som gjerne ville gå raskt i angrep. Det var Kråkerøy som slo til først, og Fredrik Arni Bjørgulfsen fikk stå helt alene på bakre stolpe og sette inn 1-0. Fire minutter senere var Ås i angrep, og etter en blokkering falt ballen til rette for en Ås-spiller som utlignet til 1-1 med et skudd forbi en muligens noe dekket keeper. Kråkerøy var mer effektive, og i det 17. minutt fant Arni makker Henrik Temte som satt sendte de tilbake i ledelsen med 2-1, og ti minutter senere var det Arni selv som igjen tegnet seg på scoringslista da han pirket ballen forbi keeper og i mål til 3-1 etter å ha blitt spilt gjennom. Ytterligere ti minutter senere ble også Henrik Temte tomålsscorer etter et lekkert fremspill fra Håkon Wæhler, og det sto 4-1 til pause.

Om det ikke var direkte ufortjent at Kråkerøy ledet halvveis, var tre måls ledelse muligens noe flatterende. Etter hvilen falt kampen tilsynelatende litt i intensitet, før det etter hvert ble litt Hawaii-preg over det hele. Med snaut ti minutter igjen økte Guled Kamal til 5-1 med et skudd fra rundt 16-meteren som gikk inn via innsiden av stolpen. Mot slutten var det imidlertid Ås som satt inn et aldri så lite press, og de fikk et straffespark som det vel var Anders Tronbøl som i det 88. minutt omsatte sikkert i scoring og dermed reduserte til 5-2. Flere mål ble det imidlertid ikke, til tross for et par gode Ås-sjanser på overtid. Nå var det bare å komme seg hjemover til den andre siden av elva, og sannelig kom ikke Lislebys Petter Fossengen kjørende mens jeg sto og ventet på bussen og tilbud meg skyss, så det får jeg jo bare takke for.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Revisit:
Kråkerøy v Ås 5-2 (4-1)
Friendly
Østfoldhallen, 8 March 2024
1-0 Fredrik Arni Bjørgulfsen (7)
1-1 (11)
2-1 Henrik Temte (17)
3-1 Fredrik Arni Bjørgulfsen (27)
4-1 Henrik Temte (37)
5-1 Guled Kamal (82)
5-2 Anders Tronbøl (pen, 88)
Att: Ca. 50 (est)
Admission: Free

Next game: 09.03.2024: Trosvik v Selbak (@ Østfoldhallen)
Previous game: 08.03.2024: Fredrikstad v Sandefjord Fotball

More pics

 

Fredrikstad v Sandefjord Fotball 08.03.2024

 

Fredag 08.03.2024: Fredrikstad v Sandefjord Fotball

Etter at torsdagskvelden hadde blitt tilbragt i Stjernehallen var det nå klart for en fotballkamp igjen, og til og med årets første kamp på selveste Fredrikstad Stadion, der FFK skulle fortsette sin sesongoppkjøring med å spille treningskamp mot Sandefjord Fotball. Hittil synes jeg det har sett bra og solid ut sett med FFK-øyne, og vi var spent på fortsettelsen. Selv om det var midt på dagen på en fredag, var vi derfor en liten gjeng som tok turen inn til byen og etter hvert tok oppstilling på Sørsia. Litt merkelig må det sies å være at visse andre personer som for noen år siden drev utstrakt boikott mot Ståplass Nord nå faktisk valgte å heller slå seg ned nettopp der heller enn på Sørsia, og det blir ikke mindre snodig – eller komisk, om man vil – når det samtidig dreier seg om personer som gjør åpenbare forsøk på å ta eierskap over nettopp Sørsia-navnet.

Ute på banen var uansett to lag som etter FFKs opprykk også skal møtes i årets Eliteserie, og uten å ha veldig inngående kjennskap til hva som har skjedd der i de senere år, så jeg vel på dagens motstander litt på samme måte som HamKam, som FFK hadde møtt (og slått 4-0) to uker tidligere, i den grad at det kan være et av lagene man kanskje bør satse på å ha bak seg på tabellen. Sandefjord fremsto imidlertid som et mer spillende lag, og de første tjue minuttene var det nokså jevnspilt, og kanskje også med et lite overtak for gjestene fra Vestfold. De store sjansene uteble imidlertid inn til videre, og avslutningene endte enten rett på keeper eller gikk utenfor. Det var inntil FFK i det 37. minutt tok ledelsen. Mai Traore la tilbake 45 grader, og inne i feltet kom nykommer Morten Bjørlo stormende og sendte FFK i ledelsen 1-0.

Målscoreren var en av de som ble byttet ut i pausen, og da vi kom i gang igjen, var det FFK som hadde mye ball, men uten å skape de helt store problemene for gjestenes målvakt. Etter en times tid var Sandefjord nære på da Alexander Ruud Tveter sto på bakre stolpe og var klar til å heade et innlegg i mål, men Maxwell Woledzi var reddende engel da han fikk kastet seg foran og klarert til corner. Det åpnet seg litt mer opp for FFK, og på en kontring et par minutter senere endte ballen hos den hjemvendte sønn Simen Rafn som fyrte løs. Skuddet fikk åpenbart en touch i en Sandefjord-forsvarer, og dermed ble nok keeperen litt satt ut av spill. Det sto uansett 2-0, og det skulle etter hvert også vise seg å bli sluttresultatet. Uten å briljere voldsomt, hadde FFK dratt i gang nok en solid seier, og dessuten holdt nullen for fjerde gang på de åtte treningskampene. Vår nye danske keeper Jonathan Fischer har vel dessuten fortsatt til gode å slippe inn mål i FFK-drakta.

Neste test blir KFUM hjemme, men da er jeg i Storbritannia. Jeg vil imidlertid være hjemme igjen til bortekampen mot Strømsgodset, og det skal bli spennende å følge FFK videre i oppkjøringen, og ikke minst når alvoret starter i år. Turer til bortekampene mot Brann, Viking, Tromsø og Rosenborg er allerede bestilt, så det er bare å håpe på en fin FFK-vår. Etter at spillerne hadde takket før støtten pakket vi sammen og gikk inn i sentrum, der noen av oss inntok et måltid på Burger King. Jeg hadde egentlig tenkt meg videre på en andre kamp for dagen, for i Østfoldhallen skulle Kråkerøy møte Ås litt senere, men jeg bestemte meg i stedet for å benytte sjansen til å klippe meg før UK-turen. Det gikk imidlertid såpass raskt at jeg fant ut at jeg likevel ville rekke kampen i Østfoldhallen ved å ta ferga fra Selbak over til Lisleby, men mer om den kampen i neste kapittel.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Revisit:
Fredrikstad v Sandefjord Fotball 2-0 (1-0)
Friendly
Fredrikstad Stadion, 8 March 2024
1-0 Morten Bjørlo (38)
2-0 Simen Rafn (63)
Att: ???
Admission: Season Ticket

Next game: 08.03.2024: Kråkerøy v Ås (@ Østfoldhallen)
Previous game: 05.03.2024: Greåker v Lisleby

More pics

 

Greåker v Lisleby 05.03.2024

 

Tirsdag 05.03.2024: Greåker v Lisleby

Etter mandagens svipptur over grensen, var det tilbake til norsk fotball denne kvelden, og det sto til slutt mellom Tunebanen og Moa da jeg skulle velge meg kveldens destinasjon. Det ble til slutt Moa, der Greåker og Lisleby skulle møtes til treningskamp. Dette er to lag som også skal møtes i årets 4. divisjon, etter at Greåker sikret seg opprykk tilbake dit sammen med Selbak, samtidig som Lisleby reddet sin plass i divisjonen med et aldri så lite nødskrik. Ut fra det jeg har sett hittil i treningskampene, vil det overraske meg stort om de blir å finne der nede i sumpa igjen i år, for jeg synes det virker som de har noe bra på gang. Hva Greåker gjelder, hadde jeg fortsatt til gode å se de i 2024, så jeg var også litt spent på hvordan de ville fremstå.

Etter å ha busset opp til Greåker, gjensto bare spaserturen bort til Moa, der jeg ankom i god tid før avspark. Da lagene hadde kommet seg ned trappa fra klubbhuset igjen og kampen kom i gang, kunne jeg nokså raskt se at Greåker fortsatt ser ut til å være gode på det de også var gode på i fjor. De kommer ofte hurtig fremover, med baller opp og innlegg fra kanten som ofte blir farlige. De hadde da også vært skumlest frempå da de i det 25. minutt fikk ballen i nettet, og nettkjenningen kom nettopp etter et innlegg fra kanten som ble styrt inn, men offside-flagget var denne gang oppe. Det var kort oppsummert fortsatt målløst ved pause, da det ble gjort en hel rekke bytter i forkant av andre omgang.

Det var lenge så som så med de store sjansene, selv om Lisleby utover i andre omgang begynte å presse merkbart. Jeg begynte rett og slett å lure på om min ‘streak’ med 114 strake kamper med scoringer skulle ryke, men så fikk Lisleby uttelling etter et fint angrep. En lang ball opp på venstrekanten, det ble dratt av en mann og lagt inn i feltet, og lagt tilbake til Imran Ibrahim som avsluttet kontant i nota. Fem minutter senere fikk Greåker et frispark på 16-meterstreken, og ballen ble curlet rett opp i det bortre krysset. 1-1. Ytterligere tre minutter frem i tid var imidlertid Lisleby tilbake i ledelsen etter at et frispark ble slått inn i feltet. Det ble headet i tverrliggeren, og returen ble på nærmest utrolig vis blokkert av Greåker-keeperen før Jens-Kristian Jørgensen omsider fikk kjempet ballen i mål til 1-2. Det gikk mot Lisleby-seier, men i det tredje overtidsminuttet ble et Greåker-frispark headet i mål på bakre stolpe, og dermed endte det 2-2.

 

 

 

 

 

 

 

 

Revisit:
Greåker v Lisleby 2-2 (0-0)
Friendly
Moa, 5 March 2024
0-1 Imran Ibrahim (79)
1-1 (84)
1-2 Jens-Kristian Jørgensen (88)
2-2 (90+3)
Att: 28 (h/c)
Admission: Free

Next game: 08.03.2024: Fredrikstad v Sandefjord Fotball
Previous game: 04.03.2024: Eds FF v Åsebro IF
Previous norwegian game: 02.03.2024: Selbak v Tistedalen

More pics

 

Eds FF v Åsebro IF 04.03.2024

 

Mandag 04.03.2024: Eds FF v Åsebro IF

Kalenderen viste nå faktisk mars måned uten at jeg foreløpig hadde sett kamp på en eneste ny bane hittil i det nye året, og det er sannelig ikke i henhold til tradisjonen. På dette tidspunktet av året har jeg jo ofte allerede hatt en god del nye baner på samvittigheten, og en kikk i arkivene viser at vi – om vi ser bort fra Covid-året 2021 – må helt tilbake til 2008 for å finne sist gang jeg ikke hadde noen ny bane i løpet av årets to første måneder (og for ordens skyld den første). Vi skal altså tilbake til en tid før jeg i det hele tatt begynte med banehopping. Det var selvsagt på sin plass å gjøre noe med dette, og selv om jeg hadde hanglet ørlite i noen dager, var ikke formen verre enn at jeg valgte å sette kursen over grensen, slik planen også hadde vært. Årets første nye bane skulle nå nemlig besøkes, og det skulle skje i Sverige; nærmere bestemt i Ed.

I fjor sommer toget jeg til Ed på den svenske nasjonaldagen for besøke Eds FFs hjemmebane, Bergslätt IP, og nå hadde jeg for lengst blinket meg ut en treningskamp mellom Eds FF og Åsebro IF på deres nye kunstgressbane som ligger på den andre siden av tettstedet. Planen var nok en gang å ta toget begge veier, siden det også lot seg gjøre å ta seg tilbake derfra etter kamp på den måten. Jeg busset etter hvert opp til Sarpsborg for å komme meg 16.45-toget mot Göteborg, og et par små minutter før klokka slo 18 steg jeg av på stasjonen i Ed, som er dette togets første stoppested etter å ha forlatt Norge og entret Sverige. Det var en times tid til kampstart, og jeg hadde ifølge Google Maps et drøyt kvarters gange foran meg. For sikkerhets skyld tok jeg også ut noen svenske kontanter på veien, uten at det skulle bli behov for de denne gang.

Jeg befant meg nå i Västra Götalands len, men i landskapet Dalsland. Tettstedet Ed har i dag rundt 3 000 innbyggere, og det er omtrent tre fjerdedeler av innbyggerne i Dals-Eds kommune, der Ed er kommunesentrum. Tettstedet ligger mellom de to innsjøene Stora Le og Lilla Le, og den største av disse to er for øvrig en av Sveriges dypeste innsjøer. Ed har vært et turiststed fra tidlig på 1900-tallet, med natur, friluftsliv og rekreasjon som trekkplaster. Det er på det rene at Karl XII i sin tid også overnattet her i området, og slikt vet man å bruke i markedsføring. Han har til og med fått sitt eget museum i Ed, og ‘Karl XII-stugan’, som dog sies å ha blitt bygget først rundt 50 år etter hans død i 1718. Det er også en god del andre fornminner i området, men nå var det fotballen jeg hadde kommet for.

Den nye kunstgressbanen i Ed ligger øst for sentrum, slik at jeg fra stasjonen nå spaserte i motsatt retning i forhold til mitt besøk på Bergslätt IP. Den nye banen har selvsagt fått et sponsornavn, men jeg velger å referere til den som Nya Hagavallen, og den ligger rett ved siden av en innendørshall. Selve banen er gjerdet inn, men på bortre langside er det en skråning der man fra kan se kampen fra elevert posisjon, og der har man installert både en trapp og en rekke benker. Angående kunstgress så har man jo også det i Sverige, men der er mann i langt større grad enn i Norge flinke til å ta vare på gressbanene, og mange steder har man både naturgress og kunstgress, men bruker kunstgressbanen i A-lags-regi kun når været ikke tillater bruk av naturgresset.

Dagens treningskamp var for øvrig mellom to klubber som hører hjemme i Division 4 Bohuslän Dalsland, som er ensbetydende med nivå seks av svensk fotball. I den divisjonen ble Eds FF i fjor nummer tre, mens Åsebro IF ble nummer sju. Allerede etter et par minutter var hjemmelaget nære på å ta ledelsen da de prøvde seg fra distanse. Åsebro-keeperen hadde tydeligvis langt mindre kontroll på skuddet enn det han tilsynelatende trodde, for ballen traff begge stolpene før den spratt i sikkerhet. Ed var gjennom store deler av kampen flinke til å bruke kantene, og kom ofte til innlegg eller skar inn derfra. I det 19. minutt var det nettopp på denne måten ledermålet kom. Innlegget inn foran mål ble av Måns Wennerström styrt inn via stolpen, og det sto 1-0. Det var kort fortalt også stillingen ved pause, og det var ikke ufortjent.

Fem minutter ut i andre omgang var Ed farlig frempå igjen med et skudd som sneiet stolpen, men i perioden etter dette viste Åsebro at de nå var langt mer med i kampen, og i det 58. minutt fikk de uttelling i målprotokollen. Også for gjestene var oppskriften et innlegg fra høyre kant, og Stefan Flood headet inn utligningen til 2-2. Det var imidlertid ingenting å si på at Ed tok tilbake ledelsen i det 70. minutt, da Filip Hagberg satt inn 2-1 med et utsøkt skudd fra bortimot 25 meter. Med ti minutter igjen sørget et selvmål for at det sto 3-1, og noen få minutter senere fastsatt Pontus Johannesson sluttresultatet til 4-1 da han ladet kanonen og scoret direkte på frispark fra drøyt 20 meter.

En fortjent seier til Eds FF, og det var ikke noen grunn til å stå igjen å henge i kveldskulda, så jeg langet nå ut for å rekke en tur innom et av Eds supermarkeder før stengetid. 21.28-toget tilbake viste seg å være drøyt ti minutter forsinket, så det var bare å prøve som best man kunne å holde varmen mens jeg ventet på perrongen. Det var deilig å omsider komme seg inn i varmen på toget, men da jeg gikk av i Sarpsborg mistet jeg akkurat bussen med et par minutter, og i stedet for å stå hutrende og vente, spaserte jeg til bussterminalen for å holde meg i bevegelse, og tok bussen hjem derfra. En ny bane hadde blitt besøkt, så det måtte jeg si meg fornøyd med. I skrivende stund har jeg bestilt meg en aldri så liten tur til Storbritannia, så neste nye bane blir å finne der borte.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Swedish ground # 52:
Eds FF v Åsebro IF 4-1 (1-0)
Friendly
Nya Hagavallen, 4 March 2024
1-0 Måns Wennerström (19)
1-1 Stefan Flood (58)
2-1 Filip Hagberg (70)
3-1 Own goal (81)
4-1 Pontus Johannesson (85)
Att: 69 (h/c)
Admission: Free

Next game: 05.03.2024: Greåker v Lisleby
Next swedish game: ???
Previous game: 02.03.2024: Selbak v Tistedalen
Previous swedish game: 10.02.2024: Grebbestads IF v Fredrikstad (@ Tanums IF)

More pics