Lørdag 31.10.2020: Kvik Halden v Fredrikstad
Det er merkelig hvordan ting faller seg noen ganger, og etter at det i årevis hadde kommet ting i veien for et besøk ved Halden Stadion, skulle jeg nå få til tre besøk der i løpet av få uker. Først hadde vi jo FFKs bortekamp i midten av august som vi måtte se fra utsiden av gjerdet, og til tross for fullt innsyn følte jeg at jeg selvsagt måtte tilbake for en ‘ordentlig’ visitt. Jeg benyttet derfor en søndag i første halvdel av oktober til å se Kvik Halden v Tromsdalen fra anleggets innside. Nå når man i denne spesielle sesongen hadde nådd det såkalte sluttspillet, hadde FFK igjen fått bortekamp i Halden, og nå når det maksimale antallet tilskuere hadde blitt økt fra 200 til 600, øynet jeg også noe større håp om å få kloa i en billett. Det ordnet seg etter hvert uten problemer, men det var likevel en god del som meldte frafall til ‘gutteturen’ vi hadde hadde planlagt i Halden, med pub-runde før og etter kamp.
Jeg var likevel innstilt på å følge planen, og med avspark såpass tidlig som klokka 13.00 på en lørdag, gikk den ut til å komme seg med 10.14-toget fra Fredrikstad for deretter å forhåpningsvis finne et vannhull som var åpent såpass tidlig. O’Brien Pub skuffet ikke i så måte, og det var til og med god stemning der allerede da vi ankom kneipa i 11-tiden. Med uteservering i bakgården var det et utmerket sted å lade opp til kamp, selv om vi kun ble fire stykker, og noen av de øvrige gjestene var allerede tydelig gode i farta da vi forlot stedet med en knapp halvtime til avspark. Mens man forrige gang hadde advart om at FFK-fans ville bli nektet adgang og åpnet for å ringe politiet dersom mange FFK-ere samlet seg på utsiden, var anmodningen denne gang om at man tydeligvis kunne komme så lenge det ikke var som en større, organisert supportergruppe. Jeg hadde punget ut 100 kroner for en honnør-billett, som var en nesten dobling av de 40 kronene de tok mto Tromsdalen noen uker tidligere. Med den fikk jeg slippe forbi kontrollørene sammen med de andre tre.
Nå var saken den at FFK allerede helgen før hadde sikret seg avdelingstittelen og opprykket til 1. divisjon, mens Kvik Halden var av klubbene som kjempet om andreplassen og kvalik. Der var det nå Skeid og Hødd som hadde initiativet, og Kvik Halden var nok avhengig av en seier over Østfold-storebroren denne dagen. Jeg skrev vel litt om både Halden by og Kvik Halden etter mitt forrige besøk, som det er linket til lenger opp, men vi tok oss straks over på bortre langside og tribunen under åpen himmel der. Idet vi rundet hjørnet på klubbhuset rakk vi å se at Kvik-spillerne hadde kommet først ut av garderobene og sto æresvakt for FFK. På vei bortover langsiden for å møte på groundhopper Stig-André Lippert, havnet jeg i en rask ordveksling med Kvik-trener Kent Bergersen, som nylig har tegnet ny femårskontrakt. Han hevdet at de satser på å slå følge med FFK om et år, så kanskje var det et signal på at han allerede hadde gitt opp kampen om andreplassen..?
Det hadde for øvrig tidligere i uka vært usikkert hvor kampen ville spilles, for gressmatta hadde visst fått hard medfart i det siste, og det ble vurdert å flytte kampen til kunstgresset på Strupe. Da beslutningen ble tatt på torsdagen, kom man heldigvis til at det var innafor med kamp på Halden Stadion – eller Rødsjordet, som en del av de lokale tydeligvis kaller den. Gode nyheter, for jeg hadde sett frem til det jeg regnet med ville være min siste kamp for året med skikkelig naturgress. Matta var tydeligvis tung, men det var for meg personlig lite som tilsa at det i det hele tatt skulle være noe som helst problem å spille der. Om man har blitt så til de grader pysete at man ikke lenger kan spille på en tung gressmatte, da kan man like gjerne finne seg noe annet å drive med spør du meg. Men det hadde nok vært langt verre da man tidligere i uka vurderte en flytting av denne kampen.
Vi hadde vært litt spente på hva slags lag FFK ville stille med nå som opprykket uansett var i boks, men ‘Bummen’ hadde ikke til hensikt å stille noe B-lag, så det var et sterkt FFK-lag som inntok banen. Spesielt artig syntes jeg imidlertid det var at man mente at Love Reuterswärd nå endelig var klar for sin første kamp fra start denne sesongen, for han har ofte vært særdeles frisk når han har kommet innpå. Det var også svensken som sto bak FFKs første store sjanse da hans innlegg ble headet rett på keeper av Maikel Nieves. Kvik hadde også flere gode muligheter innledningsvis, og første omgang var nesten halvspilt da FFK-keeper Håvar Jenssen felte Øystein Lundblad Næsheim. Dommeren pekte på straffemerket, og det var på dette tidspunktet ikke helt ufortjent da Næsheim selv tok straffesparket og satt inn 1-0. Ikke altfor lenge etter kom omgangens snakkis da Kvik-keeperen var totalt ute av posisjon og FFK hadde muligheten til å utnytte dette med et raskt innkast. Ballgutten som sto der bestemte seg imidlertid for å hjelpe hjemmelaget ved å nekte å gi FFK ballen og heller dra en finte med ballen bak ryggen. Dette fikk FFKs keepertrener Samuel Dirschner til å eksplodere, og han stormet mot ballgutten for å gi ham en overhøvling. Han ble visst temmelig overrasket da han oppdaget at ballgutten var et 15 år gammelt keepertalent som tidligere har trent med nettopp Fredrikstad, og Dirschner returnerte til benken med et gult kort.
Ufine metoder til tross, hadde Kvik nå sitt fulle hyre med å forsvare seg mot et FFK som dominerte totalt og knapt lånte bort ballen i omgangens siste tjue minutter. Kanskje var baklengsmålet og ufine triks det de trengte for å virkelig fyre seg opp og ta grep. Ti minutter etter at Kvik hadde tatt ledelsen, var Love igjen involvert da han brukte sin hurtighet til å vinne en duell ute på kanten, og hans innlegg endte til slutt hos kaptein Henrik Kjelsrud Johansen som utlignet til 1-1. Med knapt fem minutter til pause var også FFK i ledelsen da en corner ble headet i mål av dansken Mads Nielsen, som for øvrig nesten har gått fra viking til babyface etter han klippet og barberte seg. Nielsen hadde ikke glemt ballguttens manøver fra tidligere i omgangen, og feiret med å hente en ball på sidelinja og demonstrere hvordan nevnte ballgutt skulle ha kastet ballen til en FFK-spiller. Det sto 1-2 til pause.
FFK fortsatte dominansen etter hvilen, og både Love og Kjelsrud hadde allerede tvunget frem redninger fra Kvik-keeperen da Maikel Nieves avsluttet snaut fem minutter ut i andre omgang. Keeper måtte gi retur, og den ble satt i mål av en som har vist seg som et mareritt for Kvik dette året. Det var kaptein Kjelsrud sitt femte mål i løpet av sesongens to kamper mot Kvik, så han liker tilsynelatende å spille mot de. Sju minutter senere reduserte hjemmelaget til 2-3 nærmest ut av ingenting, og Næsheim var igjen målscorer, med en avslutning Håvar Jenssen nok burde ha tatt. FFK lot seg ikke stresse, og i det 73. minutt fyrte Nicolay Solberg av fra 15-meteren og økte til 2-4. Det viste seg å være spikeren i kista, og FFK sto nå med 16 seire på 17 kamper i årets serie. For Kvik sin del var det håpet om kvalifisering som denne dagen ble knust av de suverene mesterne, men de får ha lykke til neste år, for det hadde ikke vært meg imot å få opp også haldenserne og ikke minst ytterligere en bane der det spilles på skikkelig naturgress.
Som vanlig var det Joakim Klæbo som tok seg best tid og kom bort for å slå av en prat med vår lille gruppe av supportere idet vi forlot anlegget. Mens FFK gikk i garderoben, gikk vi i retning Halden sentrum – via en tur innom et supermarked og stedets Burger King – og fant et godt egnet sted for inntak av litt mer øl. Alle gode ting var tre for meg da Halden Mikrobryggeri denne gang viste seg å være åpent, og vi ble sittende der en stund før vi forflyttet oss. Absolute Bar ble neste stoppested, og der fikk Lars Ivar viljen sin da han fikk se Chelsea på TV. Før vi returnerte til Fredrikstad med jernhesten, ble det en obligatorisk svipptur innom Grand Bar, der Per nok en gang hadde overlatt Bahare til seg selv i baren. Vi måtte drikke raskt opp og hastet snart bort til toget som sto på perrongen og ventet på avgang. De andre gutta skulle ha et lite vorspiel og deretter dra videre ut på byen, men jeg valgte å heller trekke meg tilbake og ta bussen hjem umiddelbart.
Revisit:
Kvik Halden v Fredrikstad 2-4 (1-2)
2. divisjon avd. 1
Halden Stadion, 31 October 2020
1-0 Øystein Lundblad Næsheim (pen, 23)
1-1 Henrik Kjelsrud Johansen (33)
1-2 Mads Nielsen (41)
1-3 Henrik Kjelsrud Johansen (50)
2-3 Øystein Lundblad Næsheim (57)
2-4 Nicolay Solberg (73)
Att: Officially 450
Admission: 100 NOK (concession)
Next game: 04.11.2020: Torp G19 v Driv G19
Previous game: 25.10.2020: Fredrikstad v Brattvåg