Lørdag 21.07.2012 Banbury United v Oxford City
Jeg hadde bestilt vekking som back up i tilfelle jeg skulle forsove meg, men da telefonen ringte som avtalt klokka 06.50, hadde jeg allerede vært oppe 20 minutters tid og var til og med ferdig dusjet. Jeg var snart tilbake på Grimsby Town stasjon og fikk hoppet på 07.34-toget som planlagt. Litt over en time senere hoppet jeg av i Doncaster, hvor jeg hadde to valgmuligheter videre. Jeg kunne reise via London, eller ta et direktetog til Reading som ville ankomme ti minutter senere. Jeg valgte sistnevnte alternativ, og tok sjansen på å duppe av litt innmellom korrekturlesingen. Litt over klokka 12 kunne jeg spasere den korte turen fra Reading stasjon til Ibis Hotel, midt i smørøyet på Friar Street. Etter å ha sjekket inn, returnerte jeg til stasjonen hvor jeg satt meg på toget til Banbury. Litt tungvint å dra helt ned til Reading og opp igjen til Banbury når jeg uansett passerte Banbury på vei ned, men slik ble det denne gangen.
Med drøye halvannen time til avspark fant jeg veien gjennom industriområdet langs jernbanen, selv om jeg ved en eller to anledninger lurte på om jeg til tross for kartet gikk feil. Men ikke langt fra Banbury stasjon – etter at det så ut som om veien skulle ende hos en bedrift av typen skraphandler – endte veien i stedet inne på parkeringsplassen foran Banbury Uniteds Spencer Stadium. Jeg fikk avlevert mine slanter og kommet meg innenfor, og fant dessverre ut at de ikke hadde trykket opp noe program i anledning dagens kamp. Ved bordene inne i klubbhusets bar satt en broket forsamling av stort sett den eldre garde. Det ble tydeligvis for mye for en mannsperson rundt 60, som flere ganger så ut til å sovne med hodet stadig nærmere bordplata. Men det var åpenbart ikke første gang, om skal man dømme utfra reaksjonene fra personene ved bordene rundt og bak baren. Med en pint Thatcher’s Gold i hånden satt jeg meg ned ved et bord ved vinduet med utsikt over banen. Der kom jeg raskt i snakk med et par hjemmesupportere som uttrykte det jeg oppfattet som en viss pessimisme foran sesongstart. Som så mange andre klubber har The Puritans mangel på ressurser, og slik jeg tolket disse supporterne ville de si seg fornøyd med å styre klar av nedrykksstriden i Southern League Premier, der det nok er helt andre lag som vil kjempe om opprykk og playoff.
Det begynte å «strømme på» med bortesupportere ikledd Oxford Citys på avstand ganske fine drakter, og disse virket på sin side å være noe usikre på hva som ventet i Conference North, og hva deres gutter kunne prestere på det nivået. Men ikke overraskende mente de at det viktigste i første omgang var å overleve første sesong og etablere seg. Enda mindre overraskende uttrykte de misnøye med å ha blitt plassert i den nordlige avdeling, noe som betyr lange borteturer til steder som Workington, Harrogate, og en rekke andre klubber i nordvest. Jeg hintet frempå at de i hvert fall kunne si seg fornøyd med at de slapp turen til Blyth etter Spartans’ nedrykk i våres, noe de smilende måtte gi meg rett i.
Under en røykepause tok jeg turen rundt anlegget (der spesielt den herlige ståtribunen bak nærmeste mål falt i smak) og knipset noen bilder, før jeg entret den lille klubbsjappa. Imidlertid kunne de der meddele at de ikke hadde flere skjerf igjen, men at en bestilling var lagt inn før sesongstart. Da slo det meg at jeg kunne kjøpe det skjerfet som var stiftet fast til utstilling på veggen. Jeg fikk til svar at det sikkert ville være noe skittent, men at jeg kunne få det for £5. Med handelen i boks ble det tid til en pint til med cider før de to lag gjorde seg klare for avspark.
Kampen startet ganske jevnt uten at noen av lagene klarte å skape det helt store. Den beste måten å oppsummere første omgang på er nok slik: en jevnspilt omgang der det meste av spillet foregikk på midten, og ingen av lagene klarte å skape en eneste skikkelig målsjanse. For ordens skyld; en søvndyssende kjedelig omgang da det også var så som så med duellspillet. Antagelig ville ingen bli skadet før sesongstart. Omgangens høydepunkt var da dommeren blåste for pause slik at undertegnede kunne fylle på med en ny pint Thatcher’s Gold. Begge lags supportere virket alt annet enn tilfreds med omgangen, skjønt en Banbury-fan uttrykte om ikke annet tilfredshet over at de defensivt hadde hatt få problemer med å holde gjestene fra livet.
Oxford City byttet like godt ut alle 11 spillerne i pausen, slik en City-representant hadde antydet. De stilte i begge omganger med en miks av førstelagsspillere og unggutter, i tillegg til et par prøvespillere. Banbury United på sin side nøyde seg med å bytte ut fem spillere, og andre omgang startet slik den første hadde gjort – men nå med et visst overtak for Oxford City. Og det var gjestene som tok ledelsen fem minutter ut i omgangen, da Michael Alexis løsnet skudd fra rundt 20 meter, og Matt Finley i Puritans-målet måtte konstatere at det sto 0-1. Oxford-laget virket nå å være i full kontroll, og presset Banbury bakover uten å skape noen særlige farligheter. Men drøyt halvveis inn i omgangen var det de røde og gule som tok over, og de hadde flere gode angrep. Imidlertid var det dette siste trekket som ved flere anledninger manglet da.. Oxford City hadde nok med å forsvare seg de siste 20 minuttene, uten at deres keeper ble satt på noen større prøver. Et uvisst antall tilskuere jeg utfra hukommelsen vil anslå til litt over 100 så dermed at dommeren blåste av med knapp borteseier som resultat.
For min egen del vendte jeg etter en siste pint nesa mot Banbury stasjon og toget tilbake til Reading. Jeg klarte å sovne på toget som hadde Bournemouth eller Southampton Central som siste destinasjon, og våknet litt forskrekket opp med bange anelser. Jeg skulle akkurat til å spørre en medpassasjer hvor vi var, da jeg fikk øye på et av de ikke fullt så kjære landemerkene i området – nemlig pipene (dvs kjøletårnene) på kraftverket ved Didcot. Med et lettelsens sukk kunne jeg slappe av den siste strekningen inn til Reading, og etter en svipptur innom hotellet gikk den korte turen bort gata til The Monk’s Retreat hvor jeg fikk i meg litt fast føde. Av flytende føde ble j2o snart byttet ut med Strongbow mens jeg fikk melding om at min kompis Marc likevel ikke hadde mulighet for å bli med en tur på byen. Så godt som alt som kunne krype og gå av mine kompiser i Reading var i Portugal i forbindelse med førstelagets treningsleir der, men en gammel venninne ville mer enn gjerne være med ut på livet. Etter en svipptur innom The Bugle for å konstatere at puben har tapt seg voldsomt siden sist, var jeg tilbake på Monk’s Retreat der jeg traff min venninne Bernie. Senere gikk turen til klubben Revival, før retur til hotellet en gang uti de små timer.
English ground # 77:
Banbury United v Oxford City 0-1 (0-0)
Pre-season friendly
Spencer Stadium, 21 July 2012
0-1 Michael Alexis (51)
Att: ???
Admission: £5
Programme: None
Next game: 22.07.2012: Cheshunt v Enfield Town
Previous game: 20.07.2012: Grimsby Town v Hull City
