For Drøbak-folket var Seiersten Stadion på denne tiden stedet å være på søndagene når DFI spilte hjemmekamper. Det var en voldsom entusiasme i og rundt klubben på denne tiden, og for meg og mange av mine kompiser var det stedet der vi traff hverandre på søndagen etter en ofte hard natt ute på byen. DFI kjempet i toppen, men om de skulle ha noen som helst sjanse til å henge med serieleder Bodø/Glimt, var de denne søndagen totalt avhengig av å vinne. De gjorde de da også, men måtte til slutt ta til takke med kvalik bak suverene Glimt. Nok en kamp der jeg ikke har vært kar om å finne ut av målscorere eller tilskuertall.
For Drøbak-folket var Seiersten Stadion på denne tiden stedet å være på søndagene når DFI spilte hjemmekamper. Det var en voldsom entusiasme i og rundt klubben på denne tiden, og for meg og mange av mine kompiser var det stedet der vi traff hverandre på søndagen etter en ofte hard natt ute på byen. DFI kjempet i toppen og hadde nok siktet seg inn på kvalik-plassen bak suverene Bodø/Glimt, og i så måte var nok dette en deilig seier – spesielt ettersom det på denne tiden var litt rivalisering mellom DFI og Moss. Vertene hadde i realiteten avgjort kampen allerede etter en drøy halvtime, og seieren var aldri alvorlig truet.
Revisit:
Drøbak/Frogn v Moss 3-0 (3-0)
1 divisjon avd. A
Seiersten Stadion, 8 June 1992
1-0 Kjell A Kristiansen (13)
2-0 Jan Geir Nomerstad (22)
3-0 Finn Larsen (32)
Att: ??
For Drøbak-folket var Seiersten Stadion på denne tiden stedet å være på søndagene når DFI spilte hjemmekamper. Det var en voldsom entusiasme i og rundt klubben på denne tiden, og for meg og mange av mine kompiser var det stedet der vi traff hverandre på søndagen etter en ofte hard natt ute på byen. Det var tidlig i sesongen, men Bodø/Glimt virket allerede nokså ustoppelige, slik at DFI helst skulle ha en seier her for å henge med. I så måte var nok dette en litt overraskende og irriterende tap. Elverum tok tidlig ledelsen, og da DFI ikke klarte å omsette sine muligheter, doblet hedmarkingene ledelsen med et kvarters tid igjen og tok med seg poengene hjem til de dype skoger.
Revisit:
Drøbak/Frogn v Elverum 0-2 (0-1)
1 divisjon avd. A
Seiersten Stadion, 24 May 1992
0-1 Brede Bjørnebye (6)
0-2 Torger Engeland (75)
Att: ??
DFI hadde på denne tiden etablert seg i det som nå het 1. divisjon, etter sine tre strake opprykk på midten av 1980-årene. Denne sesongen var den hvor de kom nærmest spill i det som to år tidligere hadde blitt omdøpt Eliteserien. Denne kampen mot ghetto-kameratene fra Oslo husker jeg nok best for at det vel var kampen der en VIF-tilhenger datt ned fra tribunen og brakk beinet (om jeg da ikke blander sesongene). Dessverre vant Oslo-klubben kampen, og selv om det til syvende og sist ikke hadde stort å si for DFI, som uansett var langt bak suverene Bodø/Glimt, er det nok mer bittert å tenke på at de tre poengene nok hjalp VIF til å holde plassen. De var nemlig ved sesongslutt kun ett fattig poeng fra nedrykk til nivå tre. Tenk så herlig det hadde vært!
Revisit:
Drøbak/Frogn v VIF Fotball 1-3 (1-2)
1 divisjon avd. A
Seiersten Stadion, 3 May 1992
0-1 Terje Joelsen (8)
1-1 Anders Michelsen (12)
1-2 Bengt Eriksen (30)
1-3 Robin Berntsen (74)
Att: 1 504
Igjen var det nok FFK som trakk meg til min lokale Seiersten Stadion denne søndagen, der det ble poengdeling mellom de to. Denne sesongen var det Fredrikstad som var nærmest toppkampen, der de havnet rett bak Strindheim som tok kvalikplassen mens nokså suverene HamKam vant avdelingen i det som nå hadde fått det ulogiske navnet 1. divisjon.
Revisit:
Drøbak/Frogn v Fredrikstad 1-1
1. divisjon avd. B
Seiersten Stadion, 30 June 1991
Att: ??
At min far inviterer meg med på fotballkamp er noe som har hørt til sjeldenhetene, og jeg takket selvsagt ja da han hadde ordnet oss billetter til EM-kvalikkampen mellom Norge og Italia. Vi hadde vel ikke den største troen på at Norge skulle kunne stikke kjepper i hjulene for italienske superstjerner, men Drillo hadde andre planer og et godt lag på gang. Vi husker vel alle Lars Bohinens famøse 2-0-mål etter at han fintet Franco Baresi opp i pølsebua. Da hadde allerede Tore Andre Dahlum sendt Norge i ledelsen. Toppscoreren fra Italia-VM 1990, Salvatore Schillaci,reduserte for Italia, men det ble kun et trøstemål. En kamp som vil bli stående som et av norsk fotballs største øyeblikk, og dette var også mitt første besøk til Ullevål Stadion etter at FFK cant cupen der i 1984.
Norwegian ground # 4:
Norway v Italy 2-1 (2-0)
EM-kvalifisering
Ullevål Stadion, 5 June 1991
1-0 Tore Andre Dahlum (3)
2-0 Lars Bohinen (24)
2-1 Salvatore Schillaci (79)
Att: 27 500
Et drøyt år etter min siste kamp, og igjen var det DFI mot FFK på Seiersten Stadion. Nå kan jeg ha sett en DFI-kamp eller to i de rundt 14 månedene siden sist, men når man ikke husker så kan det være. I motsetning til foregående sesong var det denne gang rødbuksene fra FFK som trakk det lengste strået og som etter hvert også endte foran DFI på tabellen.
Revisit:
Drøbak/Frogn v Fredrikstad 2-4
2. divisjon avd. A
Seiersten Stadion, 16 August 1987
Att: ??
Seiersten Stadion burde kanskje figurere som den første norske banen der jeg sa kamp, for jeg er ganske sikker på at jeg ble tatt med på kamp der i min barndom. Blant annet har jeg et minne av en kamp der, hvor jeg hadde kommet bort fra min far og gikk gråtende på leting etter ham. Men samtidig kan jeg ha blitt tatt med på Fredrikstad Stadion før den tid igjen, og uansett er FFK v Eik den første kampen jeg med sikkerhet kan huske at jeg var på.
Uansett: Drøbak/Frogn var denne sesongen nyopprykket etter å ha satt det som tydeligvis var en rekord, med imponerende tre strake opprykk. 1986-sesongen var de da også nære et fjerde, for de skulle omsider ende på 2. plassen i avdelingen – bak Moss – og dermed sikre seg kvalik om opprykk til øverste nivå. Dette var en litt spesiell kamp for min egen del, for selv om jeg i disse dager ser på meg selv som Drøbaks-gutt og gjerne ser DFI (som klubben Drøbak/Frogn blir omtalt som lokalt) gjøre det bra, har jeg med familie fra Fredrikstad/Kråkerøy samtidig alltid holdt med FFK. Dette var så vidt jeg vet den første kampen jeg så etter at vi flyttet fra Torp (mellom Fredrikstad og Sarpsborg) tilbake til Drøbak. FFKs besøk var nok også grunnen til at jeg denne søndagen var å finne på Seiersten Stadion, og selv om jeg ikke er kar om å huske stort av kamputvikling, seiret DFI og endte da også sesongen godt foran et FFK som igjen skuffet og måtte innse at de ikke klarte å oppfylle ambisjonene om retur til eliten. Da var lille DFI nærmere denne sesongen..
Norwegian ground # 2:
Drøbak/Frogn v Fredrikstad 3-2
2. divisjon avd. A
Seiersten Stadion, 8 June 1986
Att: ??
I det jeg mener var den siste FFK-hjemmekampen jeg så før vi flyttet tilbake til Drøbak, fikk jeg se at FFK måtte gi tapt for et HamKam-lag som scoret kampens eneste mål og sikret seg en overlegen avdelingsseier og opprykk tilbake til øverste nivå. Det hadde også vært FFKs mål for sesongen, men det var de langt unna. Heller ikke for denne kampen har jeg vært kar om å finne ut målscorer eller tilskuertall.
Revisit:
Fredrikstad v Hamarkameratene 0-1
2. divisjon avd. A
Fredrikstad Stadion, 6 October 1985
Att: ??
Som regjerende Norgesmestre var FFK kvalifisert for den europeiske cupvinnercupen (ingen Europa League-sludder den gang!), og motstander i første runde var walisiske Bangor City (som for øvrig ikke skal forveksles med det nordirske laget Bangor FC). FFK-trener Per Mosgaard hadde vært ute i media og fortalt om hvor enkelt waliserne skulle feies av banen, og i så måte må det ha vært særdeles flaut da Everton Williams satt inn 0-1 etter en times tid. Helt på tampen sikret Hans Deunk i hvert fall uavgjort da han stupte frem og utlignet, og FFK-folket mente faktisk fortsatt at de med dette som utgangspunkt før kampen i Wales skulle ta seg greit videre. Denne høstkvelden på gamle Fredrikstad Stadion ble Bangor City det første britiske laget jeg så live. For FFK sin del endte det med exit etter at returen på Farrar Road endte målløs.
Revisit:
Fredrikstad v Bangor City 1-1 (0-0)
European Cup Winners Cup, 1. runde, 1. kamp
Fredrikstad Stadion, 18 September 1985
0-1 Everton Williams (60)
1-1 Hans Deunk (87)
Att: 2 611
