Lørdag 02.09.2017: Vauxhall Motors v Heswall
Etter min lille walisiske utflukt var det på tide å si hwyl fawr til Cymru og returnere over grensen til England, og de begrensede togavgangene betød en tidlig start for å komme frem til min destinasjon i tide. Da alarmen gikk klokka 05.50 hadde jeg faktisk allerede vært våken i noen minutter, og etter å ha fått unnagjort morgenstellet kunne jeg sjekke ut fra Glen Usk Hotel. Skjønt, ingen var å se i resepsjonen, der jeg hadde blitt lovet en kvittering for min kontantbetaling dagen før, så da jeg etter fem minutters venting valgte å forlate åstedet, håpet jeg at de hadde notert seg at jeg hadde betalt. Det var en disig og kald morgen da jeg spaserte ned til Llandrindod Wells jernbanestasjon for å vente på 06.55-toget til Shrewsbury.
Heldigvis kom toget ti minutter før avgang slik at jeg kunne komme meg inn i varmen, og etter at min plan hadde vært bytte tog ved Craven Arms, kunne konduktøren fortelle at jeg like godt kunne bytte til samme tog i Shrewsbury der det var mer fasiliteter. Ikke bare betød det at jeg slapp å vente utendørs i over tre kvarter på en stasjon med et leskur som eneste fasilitet, men det ga meg også muligheten til å få litt mer søvn uten å risikere å forsove seg og bli med for langt. Etter togbytter i Shrewsbury og Crewe, kom jeg meg omsider til Liverpool Lime Street, der jeg ankom like før ti på halv elleve. Jeg skulle ikke bli værende altfor lenge i Liverpool, men fikk som planlagt slengt fra meg bagasjen midlertidig ved byens største jernbanestasjon.
Jeg hadde planlagt to kamper denne dagen, men hadde nå god tid, så en skrubbsulten groundhopper gikk for å få i seg en full english breakfast. Det hadde ikke vært stort å oppdrive i Llandrindod Wells så tidlig den morgenen, men jeg fikk i hvert fall nå stillet hungeren ved Wetherspoons-puben The North Western, som er tilknyttet Liverpool Lime Street jernbanestasjon. Man kan jo heller ikke gjeste Liverpool uten å stikke innom den fantastiske puben Ship & Mitre, og det var nå dit jeg deretter spaserte for å kose meg med en pint Orchard Pig. Jeg vurderte påfyll i glasset, men fant etter en rask vurdering av kollektivtrafikkens alternativer ut at det var like greit å bevege på seg.
Etter å ha trasket ned til Moorfields stasjon, satt jeg med på 12.18-toget som jeg ble med så langt som til Bebington, der jeg steg på buss nummer 2 og betalte £3,20 for en billett til Hooton Crossroads. Like etter at vi hadde krysset over grensen fra Merseyside til Cheshire trykket jeg for å signalisere at jeg ville av, takket sjåføren og steg av i det som må karakteriseres som et temmelig landlig område. Jeg hadde valgt denne ruta fordi jeg kunne gå herfra til dagens første kamparena på 15-20 minutter, og fordi jeg samtidig kunne ta en rast på puben The Chimneys. Planen var å se Vauxhall Motors spille hjemmekamp klokka 15.00, for deretter å la en ventende taxi frakte meg opp til Birkenhead i tide til å se TV-kampen Tranmere Rovers v Dover Athletic på Prenton Park klokka 17.30. Mens jeg rastet ved The Chimneys benyttet jeg derfor anledningen til å bestille billett til Tranmere-kampen.
Jeg priste meg lykkelig over at den rundt halvannen kilometer lange spaserturen fra The Chimneys til Vauxhall Motors’ hjemmebane Rivacre Park ble unnagjort i dagslys, for det gikk ikke lenge før fortauet forsvant idet vi kom ut av det lille boligfeltet. På en landevei uten hverken fortau eller skuldre var det selv i dagslys en risikabel øvelse der bilene suste forbi i en fart som høyst sannsynlig overskred fartsgrensen betydelig. Jeg ankom likevel til slutt med livet i behold og med snaut tre kvarter til avspark. Ved inngangspartiet fikk jeg avlevert mine £3 og fikk samtidig vite at det ikke var noe program i dag. Nå er det alltid å anse som en bonus under non-leagues step 6 slik jeg ser det, men jeg hadde likevel hatt forhåpninger om at en klubb som Vauxhall Motors ville ha et program å tilby. Jeg ble også fortalt at baren befant seg på utsiden, og med løfter om at jeg ville bli husket, tuslet jeg over dit.
Vauxhall Motors FC holder til i – eller rettere sagt ved den nordlige utkanten av – Ellesmere Port, som er en by helt sørøst på halvøya Wirral. Der ligger den ved elven Merseys sørlige bredd, rett ved grevskapet Cheshire sin grense mot Merseyside. Ellesmere Port hører til førstnevnte, og vokste frem rundt Ellesmere-kanalen som var planlagt å forbinde elvene Mersey, Dee og Severn. Forbindelsen med Severn ble aldri fullført, men byen som opprinnelig var en landsby ved navn Netherpool vokste frem som en industriby og lastehavn – ikke minst etter åpningen av Manchester Ship Canal i 1894. I 1920-årene åpnet også et oljeraffineri som sørget for tilflytting og mange arbeidsplasser, og det samme var tilfelle da bilfabrikken Vauxhall Motors i 1962 åpnet her. Ellesmere Port har i dag rundt 60 000 innbyggere, og mange av disse er innflyttere fra Liverpool og Wales.
Fotballklubben var opprinnelig tilknyttet bilfabrikken med samme navn, og ble i 1963 stiftet for dens arbeidere. De første årene ble tilbragt i lokale ligaer som Ellesmore Port League og Wirral Combination, men de ble snart så sterke at de tok steget opp i West Cheshire League. Denne ligaen ble vunnet i 1986, og året etter fikk de innpass i North West Counties League. 1987 var også året da deres nye hjemmebane Rivacre Park ble åpnet, og det var nok en katalysator for kommende suksess. Etter å raskt ha spilt seg opp i NWCLs toppdivisjon, bestemte de seg imidlertid i 1992 for å returnere til West Cheshire League, men i 1995/96-sesongen var de tilbake og var ikke snauere enn at de i sin comeback-sesong vant divisjonstittelen og igjen var klare for NWCLs toppdivisjon. Våren 2000 ble også den vunnet, samtidig med at de spilte seg frem til semifinalen i FA Vase, og klubben rykket opp i NPL Division One.
Debutsesongen i NPL 1 endte med andreplass og et andre strake opprykk, og etter å umiddelbart ha etablert seg i toppen var de blant klubbene som i 2004 fikk være med å stifte den nye Conference North. Der befant de seg i ti sesonger, med 11. plassen i 2009 som beste resultat, før de i 2014 igjen fant ut at utgiftene var såpass store at de måtte takke for seg og igjen returnere til West Cheshire League, der de vel tok reservelagets plass. Det er lenge siden man hadde tilknytning til bilfabrikken nå, og det har flere ganger blitt vurdert navnebytter til eksempelvis Wirral FC for å tiltrekke seg tilskuere og sponsorer, men foreløpig har dette altså aldri skjedd. Som storfisken i West Cheshire League er det vel dog kanskje ventet at de etter hvert vil kikke oppover mot NWCL igjen, og en kar jeg snakket med mente at det nå absolutt var en ambisjon.
Den pene jenta bak baren tappet ikke bare en pint til meg, for hun kunne også anbefale et lokalt drosjefirma til min ferd etter kampen, og jeg noterte meg nummeret før jeg gikk for å ta meg inn igjen på anlegget og ta en kikk på det som nok uten tvil er det beste i West Cheshire League. Klubben hadde tidligere spilt på en bane ved navn Hooton Park da de i 1987 flyttet inn på Rivacre Park som ble åpnet med kamp mot en samling tidligere landslagsspillere ledet av Bobby Robson. Rivacre Park har to etter forholdene store tribuner – en på hver langside. Midt på den ene langsiden har man hovedtribunen som er en sittetribune med blå og hvite seter, mens man på motsatt side har en ståtribune med overbygg og blåmalte bølgebrytere. Bortsett fra dette er det hard standing som gjelder.
Selv om hjemmefolket gledet seg til FA Vase-kamp mot 1874 Northwich lørdagen etter, som mange allerede snakket om, var det denne dagen ligaspill i West Cheshire League Division One det skulle dreie seg om, og for ordens skyld er dette toppdivisjonen i en av stadig færre ligaer som benytter denne logikken. Etter å ha innledet sesongen med to uavgjort-kamper, hadde de vunnet tre strake seire, slik at de sto med 3-2-0. Dagens gjester var Heswall, som på sin side hadde reist seg etter å ha innledet med to tap og nå sto med 2-1-2. Det var vel naturlig at jeg hadde hjemmelaget som en favoritt denne dagen. Før avspark rakk jeg også å forhøre meg med en kar som lovet å gjøre et forsøk på å spore opp en pin til min samling, og dermed kunne jeg se lagene komme ut av garderoben og entre banen.
Hjemmelaget hadde dominert granske kraftig uten uttelling det første kvarteret, men i det 18. minutt fikk de betaling for presset da de fullt fortjent gikk opp i 1-0. Det var Luke Newcombe som bredsidet inn det første målet, og han var på farten igjen da vi var sekunder unna å ha spilt en halvtime. Denne gangen burde hans skudd vært reddet av Heswall-keeperen, men ballen snek seg likevel inn bak den frustrerte målvakten som ble liggende og fortvile i noen sekunder. 2-0 sto seg også til pause, og det var på ingen måte ufortjent med ledelse til hjemmelaget, for selv om Heswall hadde hatt et par halvsjanser, kunne vel egentlig ledelsen også vært større.
Bak det ene målet har man både garderobebygget og et eget bygg med matutsalg, og det var da jeg passerte førstnevnte på vei mot sistnevnte at min tidligere samtalepartner vinket meg over for å be meg bli med bort til en brakke i det bortre hjørnet. I hans kontor der unne saumfarte han skuffer og skap på jakt etter en pin til meg, men måtte foreløpig kapitulere og søke hjelp av en annen kar som visstnok skulle vite hvor de var. Med beskjed om at jeg forhåpentligvis kunne hente den etter kampslutt, kom jeg meg til slutt bort til matutsalget for å kjøpe en kopp Bovril før det var tid for å blåse i gang andre omgang.
Heswall startet ganske bra etter pause, og hjemmelaget fikk en støkk da gjestene etter å ha hatt et par halvsjanser plutselig avsluttet i stolpen. Sakte men sikkert tok dog vertene over igjen, og de burde kanskje ha økt ledelsen da en av deres spisser i forbindelse med et kort hjørnespark fikk vendt opp og skutt like over fra god posisjon. Det var fortsatt en ørliten spenning så lenge hjemmelaget ikke klarte å sette spikeren i kista, men det så det ut som om de endelig gjorde i det 79. minutt da hjemmelaget kontret og kom alene gjennom med hele tre spillere. Dermed hadde innbytter Alex Griffiths omsider en enkel jobb med å dytte ballen i mål til 3-0, og om det ikke hadde virket avgjort før, så gjorde det definitivt det nå.
Bortelaget Heswall skal ha for at de aldri riktig ga opp, men helt på tampen raknet det på overtid, slik at det ble litt styggere enn deres innsats kanskje fortjente. I det fjerde tilleggsminuttet hadde Luke Newcombe et lite dribleshow før hans innlegg ble møtt av innbytter Jake Stinton som fikk stupt frem foran keeperen og headet inn 4-0. Fortsatt hadde Luke Newcombe tid til å fullføre sitt hattrick da han i det sjette tilleggsminuttet dro seg fri og avsluttet i det bortre hjørnet, og med det fastsatt han sluttresultatet til 5-0. Et imponerende resultat av Vauxhall Motors, men er de sterke nok til å ville kunne kjempe om tittelen? Tja, det gjenstår å se, men om de ønsker opprykk til step 6 er det vel uansett ikke nødvendigvis påkrevd at de vinner tittelen. Vi får nok rett og slett bare vente og se…
Jeg hadde i løpet av kampen tilkalt en drosjebil som nå var på vei, men måtte først innom kontoret og hente min pin, som karen der nå hadde funnet frem. Han ba meg bare gå inn og hente den på hans kontor der han hadde lagt den frem til meg på pulten sin etter at jeg hadde gitt ham £3,50. Med det unnagjort takket jeg for meg og ønsket lykke til før jeg gikk ut for å finne den ventende taxien. Dagens første kamp var unnagjort, og Vauxhall Motors hadde vært et interessant bekjentskap for en som husker de som fast innslag på et noe høyere nivå. Nå bar det av sted til dagens andre kamp, så drosjekusken ble beordret i retning Prenton Park.
English ground # 441:
Vauxhall Motors v Heswall 5-0 (2-0)
West Cheshire League Division One
Rivacre Park, 2 September 2017
1-0 Luke Newcombe (18)
2-0 Luke Newcombe (30)
3-0 Alex Griffiths (79)
4-0 Jake Stinton (90+4)
5-0 Luke Newcombe (90+6)
Att: 61 (h/c)
Admission: £3
Programme: None
Pin badge: £3,50
Next game: 02.09.2017: Tranmere Rovers v Dover Athletic
Previous game: 01.09.2017: Llandrindod Wells v Llanfair United
