Kongsvinger v Fredrikstad 19.06.2016

 

Søndag 19.06.2016: Kongsvinger v Fredrikstad

 

Den eneste pausen jeg opprinnelig hadde planlagt fra EM-fotballen – vel, bortsett fra en ferie i England og Nord-Irland i perioden 3-13 juli – var Iron Maiden konserten i Oslo 15. juni, men jeg hadde samtidig i lengre tid vurdert å bli med på FFKs bortetur til Kongsvinger denne søndagen. Det var lenge siden jeg hadde vært på Gjemselund, og i Kongsvinger hadde byens næringsliv gått sammen om å by på gratis inngang til samtlige fremmøtte og i tillegg sponse med x antall kroner pr. tilskuer. Samtidig hadde min FFK-kompis Jon varslet besøk fra England, og nærmest lovet at jeg skulle komme, så jeg endte opp med å overføre 200 kroner for å få sitte på tur/retur med ‘Selbak-bussen’ han satt opp.

 

Jon hadde lovet at det ikke var noe problem å plukke meg opp ved Korsegården oppe på E6, og etter å ha spist en sen frokost tok jeg meg dit opp med bussen mot Ski. Jeg hadde vært usikker på om jeg ville være der før de, men da jeg ankom viste det seg at de ikke hadde kommet lenger enn til Rygge og knapt nok det, så det ble en liten ventetid før bussen omsider kom for å plukke meg opp. Jeg hadde knapt kommet på før jeg fikk trykket en boksøl i neven, og stemningen var allerede god der bussen fortsatte sin ferd nordover mot Hedmark og Finnskogen.

 

Jeg fikk plass ved en av engelskmennene som hadde tatt turen, og ble sittende å samtale med ham mens bussen tok seg forbi Oslo og etter hvert krysset Vorma. Deretter fulgte vi Glomma, inntil også Norges lengste elv ble krysset både en og to ganger idet vi kjørte inn i Kongsvinger. Selve byen ligger jo på begge sider av Glomma, og har omtrent 12 000 innbyggere. Det skulle vel være unødvendig å ta med at Kongsvinger ligger helt sørøst i Hedmark fylke, ikke langt fra svenskegrensen. Både svenskehandel og en kikk på Kongsvinger festning måtte imidlertid utgå da vi hadde andre ting på agendaen.

 

Med i overkant av to timer til kampstart ankom vi byen, og fant frem til serveringsstedet Telegrafen, der vi hadde planlagt å ta oppladningen. Der forlystet vi oss med god mat og drikke mens antallet steg i takt med at de andre supporterbussene ankom og klokka tikket sakte men sikkert mot avspark klokka 18.00. Med en halvtimes tid til avspark var det omsider på tide å tømme glassene og komme seg på bussen igjen for å kjøre den korte veien opp til Gjemselund Stadion, som ligger fint til langs Glommas bredd. Vi fikk snart parkert bussen, og det var som nevnt gratis inngang, slik at vi entret stadionet uten å bli noe fattigere.

 

Gjemselund Stadion sto ferdig sommeren 1953, og har vært KILs hjemmebane siden. Det domineres av hovedtribunen med sitteplasser, som ble bygget på midten av 1980-årene. Denne ligger på langsiden ut mot Glomma, og ruver over resten av anlegget. På motsatt langside har man sittetribune som ser ut som en typisk midlertidig tribune, mens det på begge kortsidene er ståtribuner under åpen himmel. Det er kun på hovedtribunen at man befinner seg under tak, men denne dagen var det deilig sommervær og lite å bekymre seg for.

 

Kongsvinger Idrettslag ble stiftet i 1892, og førstelaget på fotballsiden går nå under navnet Kongsvinger IL Toppfotball. Klubben gjorde lenge lite ut av seg og var gjerne et ‘heislag’ i datidens 3. og 4. divisjon i landsserien, før de i stedet ble et heislag mellom 2. og 3. divisjon. Det var først i 1980-årene at de havnet i det virkelige søkelyset, og 1980- og 1990-årene står som klubbens storhetstid. Den startet vel med opprykket til øverste nivå i 1982, og det skulle bli starten på en periode med 17 strake sesonger på øverste nivå, der høydepunktet nok var ligasølv i 1992, i tillegg til to bronsemedaljer og fire semifinaler i cupen.

 

Jeg forbinder jo personlig KIL med spillere som Øyvind Tomteberget, Even Pellerud og Olav Nysæter, og senere karer som Dag Riisnæs og Kjell Roar Kaasa. De to siste var vel i hvert fall med på ‘sølvlaget’, og jeg vil mene at i hvert fall Riisnæs fortsatt var med da de i møtte selveste Juventus i 1993/94-utgaven av UEFA Cupen. Deres hjemmekamp ble den gangen dessverre flyttet til Ullevål, og etter uavgjort der, gikk italienerne videre med hjemmeseier i Torino. Men etter hvert som vi nærmet oss årtusenskiftet kom også nedturen for gutta fra skauen.

 

Etter å ha måttet ut i kvalik-kamper mot Kjelsås sesongen før, endte 1999-sesongen med nedrykk fra Eliteserien, og to år senere rykket de også ned i 2. divisjon. Mitt forrige (og første) besøk på Gjemselund Stadion var i 2002-sesongen, da FFK hadde sin store opprykkssesong og startet klatringen tilbake mot toppen etter et tiår i ørkenen. For KIL sin del har de siden den gang tatt seg tilbake til øverste nivå, og ned igjen til 2. divisjon, der de dog vant sin avdeling i fjor, slik at de nå er tilbake i 1. divisjon som nyopprykkede.

 

Kongsvinger har denne sesongen også tatt seg til kvartfinalene i cupen, men nå var det ligaspill i 1. divisjon det dreide seg om. Der befant KIL seg på en 7. plass før dagens kamper; med 18 poeng på deres 12 kamper hadde de et stykke opp til lederduoen Kristiansund og Sandefjord, men var kun målforskjellen bak den siste playoff-plassen. De hadde sju poeng ned til gjestene fra Fredrikstad, og for rødbuksene så det noe styggere ut der de befant seg under streken med kun to lag bak seg. Igjen var det heldigvis kun bare målforskjellen som skilte de fra Bryne over streken.

 

Sist jeg så Fredrikstad (borte mot Strømmen helt i starten av sesongen) mistenkte jeg at jeg kanskje aldri tidligere hadde sett et FFK-lag fremstå så tafatt og tannløst. Jeg har sett noen kamper der et håpløst FFK har blitt feid av banen, men det var i hvert fall lenge siden sist jeg hadde sett noe som på Strømmen, der de vel ikke engang hadde en eneste avslutning på mål! Selv om de i Jan Halvor Halvorsen fikk inn en trener jeg hadde tro på, er min oppfatning at det har vært altfor mange inkompetente surrebukker i klubbledelsen, og jeg stilte meg tidlig tvilende til tipsene om FFK som en opprykkskandidat denne sesongen. Men nå hadde de vunnet to av de siste tre kampene, og kom fra hjemmeseier over Bryne, så kanskje var de nå på rett kurs?

 

Det var en jevnspilt liten halvtime med få sjanser før FFK radet opp et flott angrep på venstrekanten, der Kristian Brix spilte fri Ludvig Begby som fosset ned langs kanten. Hans innlegg fant Sanel Kapidzic foran mål, og det sto 0-1. Det utløste det som må være en kandidat til tittelen ‘årets mest patetiske baneinvasjon’, der medlemmer av FFKs ultras-gruppering ‘Supras’ hadde ‘lovet’ å storme banen ved scoring, men endte opp med en situasjon der alle ventet på at noen andre skulle være den første på banen. Den eneste personer som såvidt kom seg en liten meter innpå kunstgresset ble nesten kastet ut av vaktene som allerede hadde satt liten pris på at de overså henstillingene om å ikke rive og slite i noen noen meget vaklevorne ‘bølgebrytere’ oppe på bortetribunen.

 

FFK forvaltet sin ledelse på en nokså god måte frem mot pause, og KIL fremsto ikke som noen stor trussel på dette tidspunktet. Det betyr overhodet ikke at man følte seg seierssikre på bortetribunen, men de kunne i hvert fall ta pause på stillingen 0-1 og Jon kunne via ‘live-tabellen’ konstatere at FFK nå i øyeblikket befant seg over nedrykksstreken. De to gjestende Leeds-supporterne var først og fremst forbauset over mangelen på politioppbud på stadion, slik de også hadde vært på serveringsstedet i sentrum før kamp, og at ingen hadde blitt kastet ut eller til og med arrestert etter den nevnte ‘baneinvasjonen’.

 

I andre omgang ble det litt mer fart over sakene, og KIL fikk nå mye mer rom som de visste å utnytte. Drøyt ti minutter ut i omgangen bet hjemmelaget seg fast etter en corner, og Martin Ellingsen fikk stå merkelig alene og umarkert. Han tok med seg ballen og banket den opp i nettaket bak FFK-keeper Håvar Jensen. 1-1, og nå var det KIL som hadde initiativet. Ikke minst fikk Moustapha N’Diaye nok en gang FFK-fansen til å rive seg i håret med sine feilpasninger og balltap, og Adem Güven var nære på å sende KIL i ledelsen med et skudd fra 16 meter. Men så, med ti minutter igjen, falt avgjørelsen.

 

Innbytter Filip Westgaard sendte i vei et skudd fra drøyt tjue meter, og ballen seilte inn i krysset . Et skikkelig kremmerhus! Etter dette gikk piffen ut av hjemmelaget, og FFK var nærmere 1-3 enn KIL var utligning. Ikke minst hadde Sanel Kapidzic en god sjanse til å punktere kampen, men det endte til slutt med 1-2 og borteseier foran 2 852 tilskuere. Et godt tilskuertall for KIL, som også fikk solide inntekter til klubbkassa. Som nevnt hadde regionens næringsliv forpliktet seg til å betale det som etter hvert ble 219 kroner pr. tilskuer, og dermed fikk KIL inn rett i underkant av 625 000 kroner som kanskje var en liten trøst etter tapet.

 

Vi tok ganske snart fatt på turen hjemover, og jeg ble på bussen blant annet sittende og snakke med engelskmennene som for øvrig skulle fly hjem dagen etter. De ga uttrykk for at de hadde storkost seg, og det hadde for så vidt også jeg. Slike borteturer er alltid festlig, og det var lenge siden sist nå. Jeg ble sluppet av igjen på Korsegården, slik at jeg kunne ta bussen hjem derfra og få med meg den siste snaue halvtimen av Romanias oppgjør mot Albania. Var kampen på Kongsvinger den siste jeg får med meg live før jeg drar på en ferie til England og Nord-Irland i begynnelsen av juli? Mye kan tyde på det.
 

Revisit:
Kongsvinger v Fredrikstad 1-2 (0-1)
1. divisjon
Gjemselund Stadion, 19 June 2016
0-1 Sanel Kapidzic (28)
1-1 Martin Ellingsen (58)
1-2 Filip Johansen Westgaard (81)
Att: 2 852
Admission: Free

 

Next game: 28.06.2016: Vestli v Grüner
Previous game: 09.06.2016: Rygge v Torp

 

More pics

 

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg