Søndag 20.08.2023: Bradford Bulls v Newcastle Thunder
Denne søndagen var det så som så med fotball på menyen, og i hvert fall i et område som lot seg gjøre å ta seg til fra Blackpool, der jeg hadde våknet litt groggy etter lørdagskveldens eskapader. Jeg hadde derfor endt opp med å velge meg en rugby league kamp på et klassisk stadion jeg følte fortsatt var verdt en visitt, og det skulle skje i Bradford. Jeg tok nå med meg bagasjen og lot apostlenes hester bære meg bort til Wetherspoons-puben The Albert & The Lion, der jeg bestilte meg en full english breakfast med black pudding, og da den var satt til livs spaserte jeg opp til togstasjonen Blackpool North, der jeg kom meg med 11.07-toget med Leeds som endestasjon.
Jeg skulle ikke være med helt dit, og få minutter etter klokken ett steg jeg av på Bradford Interchange. Ved den tilknyttede bussterminalen ble jeg med en buss sørvestover mot bydelen Wibsey, der jeg hadde betalt £27 for overnatting ved NHYL Homes. Bussholdeplassen jeg steg av på var beleilig nok rett utenfor dette etablissementet, og idet jeg gikk inn porten kom husfruen ut i hagen og kunne ønske meg velkommen etter å fått bekreftende svar på at jeg var meg. Hun fikk raskt og effektivt sjekket meg inn, og etter å slengt fra meg bagasjen på rommet, var jeg raskt på farten igjen, for kampen skulle starte klokken 15.00, og Google Maps meldte om en snau halvtimes gange ned til sagnomsuste Odsal Stadium.
Heldigvis var det stort sett nedoverbakke, og med 20-25 minutter til kampstart befant jeg meg på utsiden av Odsal Stadium og dets West Stand, der også en del hjemmesupportere i de karakteristiske draktene til Bradford Bulls var på plass. Jeg hadde på forhånd betalt £20 (+ £1 i avgift) for en plass på nevnte ståtribune, og så frem til en kikk på innsiden. Jeg hadde tidligere to rugby league kamper på samvittigheten, og den første av disse fant sted våren 2015 da jeg benyttet anledningen til å se en U19-kamp mellom Wakefield Trinity og Catalan Dragons på Belle Vue i Wakefield; først og fremst for å ta en titt på stadionet (som for øvrig skulle besøkes for fotball senere på denne turen nå over åtte år senere). Deretter hadde jeg i april 2019 en aldeles storveis aften i hyggelig selskap da Tom Morken og jeg så derbyet Castleford Tigers v Wakefield Trinity på Wheldon Road i Castleford. Denne gang var jeg imidlertid igjen på egenhånd, uten Mr. Morken som makker.
Bradford Bulls er et kjent navn innen rugby league, men det har ikke alltid vært det klubben og deres forgjengere har bedrevet. Bradford FC ble stiftet i 1863, og drev med rugby, som den gang var én sport. Det var i 1895 at Bradford var en av 21 klubber fra nord-England som brøt ut av Rugby Football Union og stiftet Northern Rugby Football Union etter uenighet over betaling av spillere. Sistnevnte ble dermed de første til å betale spillere, og endret i 1922 navn til Rugby Football League (mens rugby union først tillot profesjonalitet 100 år senere; i 1995). Rugby union og rugby league forble samme sport en stund, men regelendringer som etter hvert kom til i rugby league gjorde at de ble stadig mer forskjellige.
Om vi går tilbake til 1907, skjedde det viktige ting, for etter å ha sett hvordan fotballen var på fremmarsj, ble det diskusjoner om hva man skulle spille. I et forsøk på å introdusere fotball i et område dominert av rugby, ble Bradford City innvilget medlemskap i Football League umiddelbart etter sin stiftelse i 1905, og også medlemmer av Bradford FC var bitt av fotball-basillen. Nå vet vel de fleste at fotball og rugby-grenene har samme røtter, og at man på 1800-tallet gjerne kunne spille forskjellige varianter om hverandre. På et møte i april 1907 virket det som om flertallet av klubbens medlemmer var mest interessert i å fortsette med rugby league, men så så det ut til å snu mot rugby union, før daværende formann Mr. Briggs klarte å overtale en majoritet til å stemme for ‘association football’; det vi i dag kjenner som…fotball.
Denne hendelsen har i ettertid gjerne fått navnet ‘The Great Betrayal’, og Bradford FC ble klubben vi i dag kjenner som Bradford Park Avenue. De blant minoriteten som ikke var fornøyd med vedtaket valgte å splitte fra klubben og fortsette med rugby league under navnet Bradford Northern. Denne klubben ble for øvrig slått konkurs i desember 1963, men ble ‘gjenfødt’ få måneder senere, i april 1964. Det var i 1996, samtidig at man gikk fra vintersesong til sommersesong og stiftet den nye toppdivisjonen Super League, at klubben tok navnet Bradford Bulls, og den har som kjent blitt et kjent navn innen sporten. De har fem ganger vunnet Challenge Cup, og ni ganger blitt kåret til seriemestre (hvorav fire i Super League). I tillegg har de tre ganger vunnet den såkalte World Club Challenge, som er en årlig kamp mellom vinnerne av British Super League og den australske National Rugby League.
Da nedrykk fra Super League ble gjeninnført i 2014, måtte Bulls også starte sesongen med seks minuspoeng fordi de ble satt under administrasjon, og det endte med nedrykk fra toppdivisjonen for første gang på 40 år. Verre skulle det ble, for da de i 2016 igjen ble satt under administrasjon, var det for tredje gang siden 2012. Tidlig i 2017 ble klubben slått konkurs igjen. Ligaen ville gjerne at noen fortsatte å drifte en klubb i Bradford, og det var 12 interessenter. Kriteriene var blant annet at klubben skulle starte Championship-sesongen med 12 minuspoeng, og at de skulle fortsette å spille under Bulls-navnet. Det endte med nedrykk til League 1, men de returnerte på første forsøk etter at en andreplass ble fulgt opp med playoff-suksess, og de er fortsatt å finne i Championship, som i likhet med motparten i fotball er ensbetydende med nivå to.
Klubbens hjemmebane er Odsal Stadium, som sto ferdig i 1933, og som fortsatt er en herlighet av et stadion. Dagens kapasitet er 26 019, men publikumsrekorden lyder på hele 102 569(!!) og stammer fra 1954 og en cupfinale-omkamp mellom Warrington og Halifax. West Stand er en stor og åpen ståtribune som alene tar nesten 10 000 stående tilskuere. Herfra følger den svingen over på den nordlige kortsiden Rooley Avenue End, som er lik av utseende. På den andre langsiden, East Stand, finner man anleggets eneste overbygde sittetribune, med plass til snaut 5 000. På kortsiden South Bank har ståtribunene blitt revet og erstattet med en bygning som også huser det som nok er VIP-plasser etc.
I tillegg til rugby har det blitt arrangert mye annet av idrett her. Speedway i regi av Bradford Dukes var lenge et fast innslag, mens stock cars nå visstnok er tilbake igjen. Fotballklubben Bradford City spilte dessuten en del av sine hjemmekamper her i kjølevannet av den tragiske brannen på deres Valley Parade i 1985. Odsal Stadium ligger for øvrig nedsunket i forhold til området rundt, og har derfor ofte vært åsted for en del tåke som til tider har skapt utfordringer. Det er nå Rugby Football League som eier stadionet, som de kjøpte da Bulls var i økonomiske problemer i 2012. Høsten 2019 offentliggjorde Bulls at de ikke lenger hadde råd til å fortsette der, og startet en banedeling hos Dewsbury Rams, men to år senere kom de til enighet om en ny avtale og flyttet inn igjen (i hvert fall så lenge det varer).
Jeg har flere ganger tenkt at det kan være på sin plass med et besøk til Odsal Stadium før det eventuelt blir for sent, og nå var jeg her og kunne skue utover herligheten. Lagene kom etter hvert ut på banen, og et Bradford Bulls som jaktet i flokken bak ledende Featherstone Rovers skulle opp mot nedrykkstruede Newcastle Thunder, og var i så måte favoritter. Det viste seg å holde stikk, for vertene raste opp i ledelsen og tok pause med ledelse 18-4. I rugby league er det tydeligvis fortsatt lov med cheerleading som pauseunderholdning uten at krenkehysteriet har satt en stopper for det, og etter at vi hadde sett spreke jenter gjøre sin greie nede på banen, ble gressmatta etter hvert overlatt til kraftpluggene igjen. Andre omgang endte med samme score, og det betød at Bradford Bulls seiret 36-8 foran 2 65 tilskuere.
I stedet for å ta turen inn til Bradford sentrum bestemte jeg meg for å spasere tilbake fra Odsal til Wibsey og min base og på gjøre returen til en grundig pub-til-pub-runde som startet på The Top House rett på den andre siden av veien. Om jeg hadde vært glad for nedoverbakke tidligere, var ulempen at returen nå gikk i oppoverbakke, men med hyppige vanningspauser var det ikke noe stort problem. The Market Tavern ble neste stopp i lystig lag, før turen gikk videre til The White Swan som fremsto noe shabby men med et artig klientell. The Hopper Micropub var et obligatorisk stopp, og på Ancient Foresters var folk i fin form. Noen av pubgjestene jeg hadde sett på veien hadde fulgt etter meg til The Upper George, mens The Dog & Gun fikk æren av å være mitt siste stoppested for kvelden før jeg kom meg tilbake til senga. Dagen etter var det tilbake til den ‘ordinære’ fotballen.
Rugby League # 3:
Bradford Bulls v Newcastle Thunder 36-8 (18-4)
Championship
Odsal Stadium, 20 August 2023
Att: 2 685
Admission: £20 (+ £1 fee)
This day on a map / This whole trip on a map