Aritma Praha v Slavoj Český Krumlov 05.05.2018

 

Lørdag 05.05.2018: Aritma Praha v Slavoj Cesky Krumlov

Da jeg våknet i Praha denne morgenen, var det av at min bror romsterte rundt, og han kunne lattermildt fortelle at noen utenfor vinduet hadde ledd av meg der jeg hadde ligget og snorket. Med tanke på hvor lenge jeg kvelden før lå og hørte på ham før jeg sovnet, skal han neppe snakke altfor høyt. Vi fikk uansett kastet oss i dusjen, og gikk deretter for å se hva slags frokost hotellet hadde å by på. Det var en positiv overraskelse, og blant bufféten kunne jeg forsyne meg med det som må kunne kalles en full english breakfast. Ingen black pudding riktignok, men til gjengjeld forsynte jeg meg flittig med biter av de aldeles fantastiske tsjekkiske pølsene, og fikk også stappet en brødskive eller to i truten før vi satt kursen mot dagens første av to kamper.

Min bror hadde i utgangspunktet først sagt seg villig til å være med på én kamp i løpet av oppholdet, men sa deretter ja til kamp hos både Sparta Praha, som vi hadde sett kvelden før, og Slavia Praha som vi skulle se senere denne lørdagen. Imidlertid hadde han ikke virket spesielt lysten på å bli med for å se Aritma Praha i den tidlige kampen mot Slavoj Český Krumlov på tsjekkisk nivå fire denne formiddagen, men kom til slutt til den konklusjon at han like gjerne kunne bli med heller enn å surre rundt i sentrum på egenhånd uten den selvutnevnte reiselederen. For egen del må jeg innrømme at dette kanskje var den kampen jeg hadde sett mest frem til (jeg er jo litt snodig sånn sett), da jeg hadde en aldri så liten mistanke om at det ville by på helgens mest autentiske møte med tsjekkisk fotball.

Aritma Praha spiller ikke så altfor langt unna fra metrostasjonen Nádrazí Veleslavín, der vi dagen før hadde byttet fra buss til bane på vår vei fra flyplassen til sentrum, og med avspark allerede kvart over ti, var det bare å komme seg av gårde. Etter å ha spasert opp til metrostasjonen Mustek, lot vi metroen frakte oss dit, og etter en fem-ti minutters spasertur, så vi inngangspartiet til anlegget Areál Aritmy foran oss. Jeg så raskt at det hadde vært verdt turen dit opp da jeg speidet over mot den flotte hovedtribunen på motsatt langside. Karen som bemannet bua ved inngangspartiet var kanskje ikke noen kløpper i engelsk, for han nøyde seg med å peke på en lapp der det tydeligvis sto at inngang kostet 50 CZK, som vel er i underkant av 20 kroner.

Han smilte i hvert fall vennlig og ga oss tommelen opp mens han lirte av seg noe på tsjekkisk, og kampprogram var tydeligvis inkludert, for med en senete neve overrakte han oss to eksemplar av det 12-siders programmet de hadde trykket opp til dagens kamp. Nok en gang, her har norske klubber noe å lære, for her hjemme er det sjelden man selv i toppdivisjonen i det hele tatt får en enkel stensil brettet i to som skal forestille et kampprogram. På tsjekkisk nivå fire får de det imidlertid til, og med en drøyt halvtime til avspark hadde det også møtt opp overraskende mange for å benytte den fine formiddagen til å lade opp med en kald øl og en av de fantastiske pølsene som et par veteraner tilberedte på grillen utenfor klubbhuset.

Det er dessverre ikke all verden jeg kan fortelle om SK Aritma Praha, men jeg har tolket det dithen at det er en klubb som ble stiftet i 1908, og at den da ble til etter en sammenslåing av klubbene SL Veleslavón og Dynamo Vokovice. Videre fant jeg ut at klubben har fostret en rekke spillere som senere har gjort suksess med Sparta Praha og blitt viktige brikker på landslaget. Jeg kan ikke fortelle noe om hva slags nivåer de har spilt på i løpet av sin historie, men de spiller nå i 4. liga division A – eller Fortuna Divizie A som det tydelig het på tsjekkisk. Dette er en av fem avdelinger på fjerde nivå av tsjekkisk fotball, og det er tilsynelatende kun avdelingsvinnerne som rykker opp.

Om jeg ikke forsto altfor mye av kampprogrammets innhold, klarte jeg i hvert fall å tyde tabellen, der Aritma Praha lå som nummer to, og med sju runder igjen hadde de ni poeng opp til ledende Karlovy Vary. Det betød at de helst måtte ta seg av dagens gjester om de skulle ha et ørlite håp om å innhente denne ledelsen, og utfra tabellen å dømme burde Slavoj Český Krumlov være overkommelig motstand. De befant seg på fjerde siste plass, og også de trengte poeng, for det er tre som skal ned, mens nummer fire fra bunnen må spille kvalik. De hadde tre poeng ned til den direkte nedrykkssonen, og var et av to lag som lå med 30 poeng. Det var altså duket for en heftig kappestrid om viktige poeng.

Som sagt var det allerede aktivitet foran klubbhuset, der liflige dufter spredte seg fra grillen, og noen fremmøtte allerede hadde slått seg ned på benkene med både øl og pølser eller andre godsaker fra grillen. Vi kunne ikke være stort dårligere, og kvinnen inne i klubbhuset skjenket to halvlitere med Staropramen til oss. Det var dog litt tidlig med mat så raskt etter frokost, så vi utsatte smaksprøven av fast føde noe, mens vi lesket strupen i varmen. Mens vi satt der, så jeg et par karer som minnet mistenkelig om groundhoppere, og en kikk på Groundhopper-appen bekreftet at fire tyskere og en østerriker allerede også hadde sjekket inn. Ette å ha tømt glasset, tok jeg en aldri så liten runde rundt banen.

Areál Aritmy domineres av den flotte hovedtribunen midt på den ene langsiden, og har den å takke for at det er et fint og koselig anlegg med en solid dose karakter. Denne tribunen er opphøyet fra bakken, entres via trapper på sidene, og byr på sitteplasser i form av benkerader i tre. Ved siden av denne og på de to kortsidene er det små gressvoller der man delvis har lagt heller på toppen og satt opp et par benker. På den andre langsiden er det helt åpent, og kun et enkelt nettinggjerde står her mellom banen og parkeringsplassen på utsiden. Jeg likte meg her umiddelbart, og det skal godt gjøres å ikke trives om man er her på kamp. Jeg slo av en prat med en kar som ganske riktig viste seg å være en av de tyske groundhopperne (som vi også så på flyplassen dagen etter), og han sa seg helt enig, før han fulgte opp med å fortelle at han skulle videre til kamp hos Mladá Boleslav.

Aritma-folket fikk tidlig grunn til å juble, for seks og et halvt minutt ut i kampen brukte Martin Glasnovič fart og muskler til å komme seg forbi en forsvarer og satt ballen i mål bak bortekeeper Filip Hnup. Ledelsen varte kun til Tomás Tauber etter et snaut kvarter satt ballen i mål fra like utenfor 16-meterstreken, og det sto 1-1. Med en snau halvtime spilt, tok vertene på nytt ledelsen på en corner. Alle virket opptatt av en luftduell, men ballen gikk over duellantene, og Ondřej Rybka fikk fullstendig fritt spillerom til å styre inn 2-1. Det var også stillingen ved pause, og i likhet med mange andre av tilskuerne – som jeg talte meg frem til å være 114 i tallet – valgte vi å endelig benytte anledningen til å prøve de herlige pølsene. Jeg måtte ty til å peke på pølsene for å få det jeg ville, men da vartet han da sannelig også opp med en skikkelig lekkerbisken av en pølse!

Kun tre minutter ut i andre omgang utlignet gjestene igjen, og denne gang var det en lang ball inn i feltet som ble headet i mål av Jakub Wagner. Kun fem minutter senere slo de til igjen, og nok en gang var det en lang ball i bakrommet. Hjemmekeeper Jan Stareček burde ha ryddet opp, men Tomás Tauber fikk nærmest heade ballen ut av hendene hans og i mål til 2-3. Vertene var nå i trøbbel, men da timen var passert med et par minutter slo de tilbake, og en hard ball inn i feltet ble styrt i mål til 3-3 av Jan Benes. Vi var vitne til en svært underholdende kamp, og min bror tok sjanser da han gikk for å hente påfyll av øl.

Snaut ti minutter etter utligningen til 3-3, hadde hjemmelaget snudd kampen igjen, og det var nærmest en liten følelse av déjà vu da et hjørnespark nok en gang gikk over alt og alle…bortsett fra Ondřej Rybka, som omtrent fikk ballen rett i beina, og hadde få problemer med å styre inn 4-3 og sende vertene i føringen. Skulle de nå klare å ri det i land? Ja, til tross for et par sjanser begge veier, så klarte de det, og var nok mot slutten uansett nærmere 5-3 enn gjestene var ny utligning. Det hadde dog vært jevnere enn jeg forventet ut fra tabellen, men vi hadde som sagt fått se en herlig fotballkamp, og kunne fornøyd bli igjen litt etter at vi lot oss friste til å gå til innkjøp av enda en runde med pølser og øl.

Rammen rundt kampen hos Aritma Praha er ytterligere et kroneksempel på hva jeg savner på kamper her hjemme, og også min bror som i utgangspunktet hadde vært skeptisk, måtte innrømme at det hadde vært aldeles storveis. Nå var det etter hvert på tide å rette oppmerksomheten mot kveldens storkamp i den øverste divisjonen, men det var fortsatt mange timer til vi skulle gjeste Slavia Praha, så i mellomtiden foreslo jeg en aldri så liten fotball-relatert sightseeing på turen tilbake til sentrum…via det enorme Strahov Stadium. Men mer om det et annet sted. Aritma Praha hadde uansett overgått forventningene, og de tidlige kampene man ofte opererer med på lørdagene kan være et godt tips til andre fotballreisende som oppsøker herlige Praha.

 

 

Czech ground # 2:
Aritma Praha v Slavoj Český Krumlov 4-3 (2-1)
4. liga division A
Areál Aritmy, 5 May 2018
1-0 Martin Glasnovič (7)
1-1 Tomás Tauber (15)
2-1 Ondřej Rybka (30)
2-2 Jakub Wagner (48)
2-3 Tomás Tauber (53)
3-3 Jan Benes (63)
4-3 Ondřej Rybka (72)
Att: 114 (h/c)
Admission: 50 CZK
Programme: Included

 

Next game: 05.05.2018: Slavia Praha v Viktoria Plzen
Previous game: 04.05.2018: Sparta Praha v Fastav Zlín

More pics

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg