Søndag 01.03.2020: Vejle BK v HB Køge
Jeg våknet i Kolding vel vitende om at jeg skulle ha Hotel Saxildhus som base i ytterligere et døgn, så jeg tok livet med ro og unnet meg en hotellfrokost før jeg beveget meg ut. Denne søndagen skulle jeg se kamp i Vejle, men med avspark klokken 15.00 hadde jeg ikke altfor dårlig tid, slik at jeg rakk å kikke bortom det gamle kongelige slottet Koldinghus før 54 kroner fattigere satt meg på toget etter å punget ut for en billett til Vejle. Togturen tok en halvtimes det, inkludert et kjapt togbytte i Fredericia. Således ankom jeg Vejle med fortsatt noen timer til det skulle være kamp med den gamle storheten Vejle BK som hjemmelag.
Vejle
Vejle er en gammel by og tidligere kjøpstad; beliggende innerst i Vejle Fjord. Vejle ble første gang nevnt i 1256 i forbindelse med et stort kirkemøte i byen, og i 1327 fikk byen kjøpstadsrettigheter utstedt av Kong Valdemar III. Vejle har blitt rammet av både pest, kriger og flere bybranner på 1500- og 1600-tallet. Senere ble byen kjent som Danmarks Manchester på grunn av sine bomullsspinnerier. Vejle har i dag drøyt 57 500 innbyggere, og det skal gjøre byen til Danmarks niende største. Det må jo også sies å være en fotballby, men en smule mer om akkurat det litt senere. Det regnet nå i Vejle, så derfor ville jeg først og fremst søke ly til den tilsynelatende forbipasserende bygen var borte.
Som første stoppested valgte jeg meg en kneipe der jeg også tilbragte noen timer før jeg avsluttet en av mine førjulsturer til Danmark ved å fly hjem fra Billund. Lumskebugten var fortsatt et trivelig sted, men etter å ha tømt en Tuborg-flaske eller to beveget jeg med videre inn i sentrum der jeg oppsøkte Ølstuen. Det viste seg også å være et meget trivelig sted, men etter en Odense Pilsner valgte jeg å haste videre for også å sjekke ut Marys Pub like i nærheten før jeg tok meg til dagens kamparena. Som sagt så gjort, og etter en Tuborg der kunne jeg gå tilbake til Vejle Nørretorv for å bli plukket opp av en buss som skysset meg opp til Nørreskoven. Jeg skal ikke spekulere i om det var på grunn av dagens kamp, men i og med at veien forbi stadionet var sperret av for trafikk, ble jeg sammen med noen andre som skulle på kamp først sluppet av på en holdeplass litt lenger bort og måtte gå noen minutter tilbake til min destinasjon.
Her ligger det nye Vejle Stadion ved siden av det gamle stadionet som opprinnelig hadde samme navn men som etter at klubben flyttet ut har blitt omdøpt til Vejle Atletikstadion. Jeg oppsøkte billettlukene og betalte 70 kroner for en billett til hjemmeseksjonen; det såkalte ‘stemningsafsnit’. På veien inn passerte jeg også en programselger, og byttet 10 kroner mot et eksemplar av dagens kampprogram. Det var det eneste stedet på turen der kampprogrammet ikke var gratis, men det var da også verdt pengene, for den 48 siders blekka hadde en del interessant stoff og bød på forholdsvis lite reklame til Skandinavia å være. I tillegg kunne man vinne premier på sitt kampprogram, der opphold på spa for to, to flasker vin og to billetter til neste hjemmekamp var premiene.
Vejle Boldklub er en av dansk fotballs mest tradisjonsrike klubber, og ble stiftet så langt tilbake som i 1891. Allerede i perioden mellom 1910 og 1920 hadde klubben det de kaller sin første gullalder, for sju ganger var de i dette tidsrommet i finalen om det jyske mesterskap. Det ble vunnet fire år på rad i perioden 1912-1915, og i 1914 kunne de også titulere seg provinsmestre. Et nasjonal serie hadde kommet på plass da klubben hadde sin neste gode periode i 1950-årene. Vejles første landslagsspiller Bent Sørensen var sentral ved opprykkene i både 1951 og 1956. Han scoret da også seiersmålet mot B93 da det ved sistnevnte anledning sikret opprykk til øverste nivå foran 25 000 tilskuere i Københavns Idrætspark. Det var starten på et 36 års opphold på øverste nivå; noe som er rekord.
I 1958 sikret Vejle BK seg sitt første av etter hvert fem seriemesterskap, og de ble en ‘Double’ da de fulgte opp med å også vinne den danske cupen samme år – den første av foreløpig seks danske cuptitler i deres pokalskap. Cupen forsvarte de ved å året etter slå storheten i AGF i en finale som gikk til omkamp. Ytterligere et år frem i tid tok danskenes fotballag sølv i OL i Roma, med fire Vejle-spillere i troppen. Tre av de spilte finalen, og deres Poul Jensen bar til og med kapteinsbindet. Da Vejle BK i 1971 fylte 80 år, markerte de de med å ta sin andre ligatittel. Klubben hadde på denne tiden et lag som lokket publikum til kampene med flott angrepsfotball, og den største profilen av dem alle var nok en viss den lokal kar ved navn Allan Simonsen. Han forlot Vejle etter 1971/72-sesongen, og ble som kjent i 1977 den første (og fortsatt vel også den eneste) skandinaviske vinner av utmerkelsen som årets spiller i Europa. For Vejle BK sin del var i det hele tatt 1970-tallet en gylden epoke, og de tok igjen The Double i 1972. før de vant cupen i 1975 og 1977, samt en ny ligatittel i 1978.
En ny cuptittel i 1981 og et foreløpig siste ligamesterskap i 1984 (med den hjemvendte Simonsen på laget) signaliserte en hittil foreløpig slutt på trofésankingen. Klubbens 100-års jubileum ble et bedrøvelig affære der Vejle BK rykket ned etter å vært blant eliten siden 1956. I årene som fulgte var returene tilbake til toppdivisjonen helst lynvisitter og korte opphold, og i 2004 var det full krise da man nesten rykket ned til tredje nivå samtidig som klubben var på randen av konkurs. Klubben ble reddet av nye investorer, men til tross for ny giv og optimisme ble det med jojo-tilværelse. Selv etter å ha vunnet 1. division som divisjonens mest suverene vinner i 2008, fulgte de opp med umiddelbart nedrykk. Så fulgte en merkelig periode i klubbens historie, for i 2011 ble fusjonen med Kolding FC en realitet under navnet Vejle Boldklub Kolding. Dette var ingen populær avgjørelse hverken i Kolding eller i fotballbyen Vejle, og det ble med to sesonger før man i 2013 oppløste og reverserte fusjonen. Vejle BK er nå tilbake på nivå to etter at forrige sesong i Superligaen endte med nedrykk, men de har selvsagt ambisjoner om snarlig retur.
Foran helgens kamper toppet Vejle BK tabellen foran FC Fredericia og Viborg FF, men jeg hadde selv sett Viborg FF kun spille uavgjort hjemme på fredagen, og Fredericia hadde gått på en smell borte mot Fremad Amager på lørdagen, så Vejle kunne med seier øke forspranget til henholdsvis sju og seks poeng. Motstander var fusjonsklubben HB Køge som ved første øyekast lå plassert som en middelhavsfarer, men en nærmere kikk avslørte at det kun var ett poeng ned til nedrykkssonen. Med pølse og øl handlet inn fant jeg veien til den relevante seksjonen og kikket utover anlegget som ble åpnet i 2008. Det er ikke så mye å si om det nye stadionet som selvfølgelig er funksjonelt sett fint og som har tribuner på alle fire sider. Kortsidene har en blanding av sitteplasser og ståtribune. Kapasiteten oppgis til å være 11 060, mens tilskuerrekorden lyder på 10 254 og stammer fra et oppgjør mot den jyske erkerivalen AGF i 2018.
HB Køge hadde de siste par årene hatt en bemerkelsesverdig god statistikk hav gjelder sine kamper i Vejle, og de hadde faktisk ikke sluppet inn mål der på sine tre siste visitter, slik at det var 303 minutter siden sist de fikk en baklengs på Vejle Stadion. De hadde benyttet vinterpausen til å hente inn ny trener i form av litauiske Auri Skarbalius, og de var nok vel vitende om at de ville være en bragd om han kunne fortsette den trenden, for det var full enighet blant ekspertene om at Vejle BK og deres rumenske trener Constantin Gâlca (som noen kanskje vil huske som midtstopper for Romanias landslag i 1990-årene) var favoritter til divisjonstittelen og opprykket. Det var da også Vejle som startet best, men Køge-keeper Kevin Mendoza stjal showet med en rekke flott glimrende redninger. Lucas Jensen og Diego Montiel kom nærmest for vertene før hvilen, men det sto 0-0 til pause.
Vejle fortsatte å presse på, og både Jensen, Montiel og Jacob Schoop hadde gode muligheter uten at noen av de klarte å overliste Mendoza. På motsatt ende av banen måtte Vejle-keeper Indy Groothuizen i aksjon på et skudd fra Mark Gundelach, men Vejle styrte. Idet vi nærmet oss en times spill fikk de endelig også uttelling da deres bestemann for dagen, Ylber Ramadani, skrudde inn 1-0 fra kanten av feltet. Køge og Liam Jordan hadde en god mulighet til å utligne umiddelbart, men Vejle-keeperen reddet mesterlig. I Køge-målet var det Mendoza som holdt sine lagkamerater inne i kampen med storspill og flere forrykende redninger. Kjartan Finnbogason trodde nok knapt sine egne øyne da hans avslutning ble reddet, og også en avslutning fra Schoop ble på mirakuløst vis holdt ute av målet. Køge hadde av en eller annen grunn startet med sin toppscorer Martin Koch Helsted på banken, og han fikk mot slutten en stor sjanse til å stjele ett poeng, men Vejle slapp med skrekken og sikret tre nye poeng foran 4 124 tilskuere.
Før jeg forlot Nørreskoven, ville jeg etter kampen ta en kikk på gamle Vejle Stadion som ligger like ved siden av. Det var i 1922 at man startet byggingen av et stadion her, og det skulle ble klubbens hjemmebane helt frem til 2007. Den første tribunen ble åpnet i 1939 og var en affære i tre som brant ned i 1954 og erstattet av tribunen som fortsatt er å se på stedet. I 1960 fikk anlegget flomlys som på det tidspunktet ble regnet som de beste i Norden. Men høsten 2007 var det slutt, og Pablo Pinones-Arce ble siste målscorer da Vejle forlot stadionet ved å slå BK Frem. Med et nytt anlegg på nabotomta ble gamle Vejle Stadion etter hvert omdøpt til Vejle Atletikstadion, og den blir visst ikke lenger brukt til fotball.
Det er mye åpne ståtribuner der, og først og fremst gjelder det langsiden foran det gamle klubbhuset, der et skilt i vinduet oppe i andre etasje vitnet om at de huser et museum. På motsatt langside måtte jeg klatre opp på tribunen for å ta en kikk. Jeg var ikke den eneste som benyttet anledningen til å ta en kikk på det gamle anlegget, for øverst på de åpne ståtribunene sto en eldre kar som etter at jeg hadde fullført min lille runde var nysgjerrig på hva jeg drev med. Han viste seg å være en Vejle-supporter som har som et slags ritual å ta en tur innom det gamle stadion før eller etter kamp. Der tenker han tilbake på de opplevelser han har hatt der, og et lite øyeblikk føltes det riktig så levende da han pekte og forklarte og berettet om tidligere oppgjør her.
For ordens skyld nevner jeg at de tre siste bildene er fra det gamle stadionet, og flere bilder derfra kan ses her. Jeg valgte etter hvert å spasere tilbake til Vejle sentrum og togstasjonen, der jeg kom meg med toget tilbake til Kolding. Etter en svipptur innom hotellrommet var det på tide å få i seg litt mat, og jeg fant meg et gatekjøkken rett borte i veien. Med litt mat i skrotten kunne jeg bevege meg videre, men jeg valgte igjen å tilbringe kvelden på Jernbanecafeen der jeg kunne kose meg med noen øl og en medbragt bok. Slik ble min helg i Kolding avsluttet med en rolig søndagskveld, og siden jeg neste morgen igjen skulle tilbake til Sjælland og København, trakk jeg meg etter hvert pent og pyntelig tilbake og krøp under dyna.
Danish ground # 16:
Vejle BK v HB Køge 1-0 (0-0)
1. Division
(Nye) Vejle Stadion, 1 March 2020
1-0 Ylber Ramadani (60)
Att: 4 124
Admission: 70 DKK
Programme: 10 DKK
Next game: 02.03.2020: Brøndby IF (R) v Lyngby BK (R)
Previous game: 29.02.2020: Kolding IF v Næstved BK
This trip on a map
