hits
Hjem/Home Grounds visited Kronologisk kampliste UK Kart/Map

Everton v Manchester City 23.08.2015


Sndag 23.08.2015: Everton v Manchester City

 



Vrgudenes herjinger i lpet av kvelden og natten hadde satt synlige spor der jeg forlot Imperial Hotel og spaserte mot togstasjonen Warrington Central. Det hadde vrt et vanvittig lyn- og tordenvr, ledsaget av store nedbrsmengder, og det var n store dammer langs veien. Heldigvis hadde jeg i det minste ingen grunn til tvile p at Everton skulle kunne klare arrangere kamp denne sndagen - en sndag som var totalt blottet for kamptilbud i non-league og lavere divisjoner, og som derfor endte med at jeg valgte meg en visitt til Goodison Park for se oppgjret Everton v Manchester City. Det betd at jeg mtte ta meg til Liverpool, men fr jeg hoppet p 11.30-toget mot Liverpool ville jeg spore opp et eksemplar av dagens Non-League Paper.

 



Det viste seg imidlertid noks vanskelig i rugby-byen Warrington, der den asiatiske diskenspringeren i stasjonens kiosk aldri hrt om denne avisen, og etter ha sjekket noen nrliggende steder som kunne tenkes ha dette tidsskriftet, slo jeg fast at de fleste sjapper av typen newsagent i Warrington syntes holde stengt denne sndagen. Derfor bestemte jeg meg til slutt for bli med toget helt inn til Liverpool Lime Street i stedet for bytte ved Liverpool South Parkway som planlagt. Ved WHSmith p Lime Street stasjon fikk jeg napp p frste forsk, og jeg kunne spasere den korte veien til Liverpool Central for ta toget til Bank Hall. Der, i gangavstand fra Goodison Park, hadde jeg et steinkast fra stasjonen betalt rimelige 22 for overnatting ved The Knowsley B&B.

 



Til tross for at det fortsatt var i underkant av en time til innsjekking, fikk jeg sjekke inn sammen med et ungt fransk par som ankom samtidig. Med bagasjen trygt plassert p rommet kunne jeg spasere i retning Goodison Park, og det er et virkelig nedslitt og trist omrde jeg gikk gjennom, der et vanvittig antall nedlagte og kondemnerte puber passeres der man gr langs gater av nedslitte rekkehus. Et stykke borte p Orwell Road hadde politiet sperret av fortauet p den ene siden av veien, og med seks politibiler (inkludert flere kjretyer fra Merseyside-politiets Matrix-gruppe) p utsiden og en gruppe kriminalteknikere i mnedrakter som var i ferd med finkjemme en av boligene, kan man jo bare spekulere i hva som hadde skjedd. Det var rett etter at jeg passerte dette punktet at jeg ble oppmerksom p at jeg hadde prestert legge igjen kampbilletten p hotellrommet, s da var det bare vende p hlen for hente den overprisede billetten. Med det unnagjort, kunne jeg igjen lange ut mot Goodison Park, forbi politifolkene som nok undret seg over vedkommende som hadde gtt forbi tre ganger p kort tid.

 



Man har hrt historier om hvordan tilskuere har ftt sine biler ramponert og plyndret ved besk hos Everton eller Liverpool, og returnert for finne sine biler uten felger eller stende p murstein eller lecablokker. Dette visste selvsagt lokale barn og ungdom og utnytte ved tilby supportere passe p deres biler mot penger, og om man ikke betalte kunne man fort komme tilbake til en bil som hadde ftt smake bde nkler og det som verre er. Det er garantert ikke i nrheten av vre like ille i dagens CCTV-samfunn, men de lokale unge slynglene vet fortsatt spe p lommepengene p denne mten. Jeg kunne med selvsyn konstatere at et par unge
scousere i 8-10 rs alderen syklet langs veiene for tilby sine tjenester. Excuse me sir, are you going to the game? Mind your car for money? var omkvedet, og med det noks store omrdet de dekket er det vel heller tvilsomt i hvilken grad de hadde til hensikt faktisk passe p alle bilene.

 



Utenfor puben The Leigh Arms sto en programselger og skrek seg hes, og jeg betalte 3,50 for et eksemplar av dagens kampprogram, som var en 84 siders blekke av typen man kan forvente seg i Premier League. Deretter fortsatte jeg til puben Royal Oak, hvor jeg valgte stoppe for lade opp med en forfriskende pint. Puben var allerede godt beskt av Everton-fans, og jeg hpet at deres gode stemning ville kunne smitte litt for f opp min entusiasme noe. Jeg m nemlig pent innrmme at dette Premier League-oppgjret ikke akkurat fikk blodet til bruse hos undertegnede, men Manchester City var alts dagens motstander, og jeg forskte finne litt motivasjon i et tynt hp om f se Everton knuse den arabiske fremmedlegionen.

 



Trenger jeg i det hele tatt presentere Everton?? Som en av de 12 opprinnelige medlemmene av Football League, er Everton den klubben som har spilt flest sesonger p verste niv. Kun to svippturer har det blitt p nivet under - n sesong i begynnelsen av 1930-rene og tre sesonger i 1950-rene. Dixie Dean er selvsagt klubbens store legende, signert fra Tranmere Rovers i 1925. I 1927/28-sesongen satt han en vanvittig rekord som sannsynligvis aldri bli sltt, og hans utrolige 60 ligaml i lpet av en sesong hjalp klubben til deres tredje ligatittel. I lpet av hans Everton-karriere scoret han utrolige 349 ml p 399 kamper. Med FA Cup-tittel i 1933 og nytt ligamesterskap i 1939, ble 1930-rene et bra tir for klubben.

 



Etter noen f r p nivet under, har Everton n alts vrt finne p verste niv siden 1954, og 1960-rene ble et nytt godt tir, men for undertegnede er det frste og fremst 1980-rene og storhetstiden under Howard Kendall jeg tenker nostalgisk tilbake p nr jeg tenker p Everton. Seier i FA Cupen i 1984 var bare starten p en epoke der The Toffees tok ganske godt for seg. ret etter vant de bde ligaen og den europeiske cupvinnercupen, og kun en Norman Whiteside som i ekstraomgangene avgjorde FA Cup-finalen til Manchester Uniteds fordel hindret en fantastisk
Treble. I 1986 mtte de ta til takke med slv bde i liga og FA Cup, mens man i 1987 tok sitt niende og forelpig siste ligamesterskap. Paul Rideout var eneste mlscorer da Everton i 1995 fikk hevn med finaleseier over Manchester United i FA Cupen, og klubbens femte FA Cup-triumf er ogs deres siste store tittel.

 



Siden den gang har jo Everton vekslet mellom vre nedrykkskandidat til utfordre de skalte storlagene som med pengene og den moderne fotballens inntog dessverre har dannet en liten eksklusiv gruppe klubber som innbyrdes bytter p vinne titlene seg imellom. Den eneste mten komme seg opp i denne gruppen og hevde seg er dessverre med vanvittige pengesummer fra stort sett utenlandske investorer, og gjerne selge mesteparten av klubbsjel i prosessen. Det er da ogs denne metoden dagens motstander Manchester City har brukt, og med en nrmest utmmelig bankkonto har deres manager kunnet velge vrake blant spillerne han vil ha. Kanskje var det for mye hpe p at de ville f seg en velfortjent smekk p pungen denne kvelden, men jeg inntok i hvert fall Goodison Park med i underkant av tre kvarter til kampstart.

 



Jeg har vel tidligere sagt noe slik som at Goodison Park var det nvrende PL-anlegget som fristet meg mest av de som fortsatt ikke var beskt, selv om det skal sies at konkurransen heller ikke var srlig stor. Men Goodison Park har i seg selv en historie og arv som gjorde det verd et besk, og jeg hpet se spor etter arven fra Archibald Leitch - mesterarkitekten fremfor noen hva gjelder fotballstadioner. Goodison Park kalles gjerne The Grand Old Lady, og har vrt Evertons hjemmebane siden 1892, da de som kjent flyttet fra Anfield til det som faktisk er et av verdens frste stadioner bygget utelukkende for fotball. Etter ha tatt en utvendig kikk og ftt med meg bde statuen av Dixie Dean og kirken St. Lukes i hjrnet mellom Gwladys Street End og Main Stand, fant jeg frem til riktig inngangsparti og entret Gwladys Street Stand der jeg hadde betalt totalt uhrte 46 for en plass helt bakerst p vre niv.

 



Der fant jeg fort ut at jeg hadde betalt en hy pris for f utsikten delvis sperret av en av tribunetakets brebjelker, men jeg likte at man flere steder her har beholdt de gamle tregulvene, selv om de gamle setene i tre er byttet ut med varianter i plast. Bak det ene mlet er Gwladys Street Stand en av kortsidene, og i det ene hjrnet henger den delvis sammen med langsiden Bullens Road Stand, der man fortsatt kan se noen spor av Leitch-arven i sikksakk-mnstrene p fasaden som skiller det vre nivet fra de to sm nederste. Nr jeg kikket over til hyre fra min posisjon p Gwladys Street End, s jeg over p den enorme hovedtribunen Main Stand, som opprinnelig heter Goodison Road Stand. Over tre niver er den anleggets strste, og byr p sitteplasser til over 12 500 tilskuere. Men man skal ikke ha hydeskrekk, for om jeg hadde sittet hyt der oppe, kunne jeg ha skuet over Stanley Park til kranene som n har begynt jobbe p utvidelsen av Anfield. Fra min posisjon kunne jeg i stedet speide over til den noe kjipere Park Stand som bak motsatt ml er anleggets nyeste tribune da dagens utgave er fra 1994.

 



Det er nok ikke rettferdig si at jeg ble litt skuffet over innsiden av Goodison Park, som tross alt fortsatt har en viss karakter - spesielt tatt i betraktning nivet Everton spiller p. Men til tross for arven fra Archibald Leitch er det ikke til komme bort fra at det etter hvert har blitt noe sterilisert i tiden etter Lord Justice Taylor og hans fordmte rapport. Likevel fremstr Goodison Park fortsatt som et klassisk stadion, og langt fjongere enn majoriteten av alternativene p dette nivet. Den som hadde en tidsmaskin og kunne reise tilbake til tiden da det ogs var sttribuner her! Det hadde jeg for vrig trengt, for maken til drlig beinplass skal man virkelig lete lenge etter! Jeg priset meg lykkelig over at jeg hadde valgt meg et sete verst i en av trappene, og dermed ikke hadde et annet sete foran meg. Hadde jeg ikke kunnet strekke ut beina i trappen foran meg, hadde jeg ikke hatt sjans. Man kan bare undres hvordan mer langbeinte personer enn undertegnede (som kun er 185cm og ikke har de lengste beina i forhold til hyden) klarer kunststykket klemme seg inn blant seteradene og sitte statisk der i 90 lange minutter uten pdra seg alvorlige smerter og eventuelle skader!

 



Det var uansett p tide vende oppmerksomheten mot det som skulle skje ut p gressmatta. Everton hadde startet sesongen noks skuffende med kun klare 2-2 hjemme mot nyopprykkede Watford, fr de fulgte opp med en langt sterkere 3-0 seier borte mot Southampton. Kjpelaget som n stilte opp en imponerende fremmedlegion p motsatt banehalvdel hadde vunnet begge sine kamper 3-0 - frst borte mot West Bromwich Albion og deretter hjemme mot Chelsea, og Manchester City hadde dermed ogs til gode slippe inn ml s langt. Men n var det jo kun spilt to kamper, s det var liten vits i kikke p noen tabell forelpig, selv om jeg mot formodning skulle hatt lyst til gjre dette.

 



Det var City som spilte seg frem til de frste sjansene. Sergio Agero ble spilt gjennom, men Everton-keeper Tim Howard reddet med et beinparade. Deretter var sippeungen Raheem Sterling (som naturligvis ble offer for kraftig pipekonsert hver gang han var involvert) millimetere fra f foten p David Silvas pasning da han kastet seg frem mot det delvis pne mlet, men han ble i stedet liggende rett ut p gresset og fortvile. Sjansen ble skapt av at Anoure Kon ga bort ballen p slvfat. Mannen som penbart forskte utfordre Bacary Sagna om tittelen banens latterligste frisyre (lettere sagt enn gjort), og muligens forskte etterligne 1980-renes WWF-wrestler The Natural Butch Reed, var et noks nytt bekjentskap for meg, og en rekke mislykkede driblingsforsk som endte med balltap i eget forsvar er ikke akkurat det jeg kaller et godt frsteinntrykk.

 



Everton tok initiativet etter tjue minutters tid, og hadde en god periode i resten av omgangen. I denne perioden satt Romelu Lukaku ballen i nettet bak Joe Hart etter ha blitt spilt gjennom av Ross Berkley, men linjemannen hadde flagget oppe, selv om hjemmefansen hevdet at ballen gikk via en City-spiller. Samus Coleman skjt deretter like utenfor, mens Phil Jagielka headet like over fra en corner, og Lukaku traff toppen av tverrliggeren med et frispark. Dermed var det fortsatt mllst til pause, og jeg benyttet anledningen til prve en
scouse pie til 3,20. Ingen voldsom kulinarisk opplevelse, men den gjorde nytten ved forelpig dyve sulten.

 



Det hadde virket som om vertene etter hvert hadde hatt delvis kontroll p sine gjester, men allerede et dryt minutt etter pause traff Agero stolpen, og det var utvilsomt City som tok initiativet etter hvilen. De hadde allerede spilt seg til flere muligheter da Aleksandar Kolarov etter en time sendte City i ledelsen fra spiss vinkel. Han plasserte ballen mellom stolpen og Tim Howard, som nok vil fle at han burde gjort bedre. Jess Navas kunne doblet ledelsen, men Howard gjorde opp for seg. Deretter kunne Gareth Barry utlignet med en heading som ble reddet p streken av City-kaptein Vincent Kompany, og da Everton satset fremover i jakt p utligning, kontret selvsagt City inn nok en scoring. Jammen ble jeg ikke ogs ndt til se at innbytter Samir Nasri lobbet inn 0-2, og jeg m i sannhetens navn innrmme at det var et flott ml der han spilte vegg med Yaya Tour, som spilte gjennom Nasri med en herlig chip. P overtid hadde bde Lukaku og innbytter Steven Naismith halvsjanser til redusere, men slaget var tapt.

 



Dommeren blste av med 0-2 som sluttresultat foran 38 523 tilskuere, og mens City-fansen feiret borterst p nedre del av Bullens Road Stand, var jeg allerede i ferd med presse meg mot utgangen og forsere en enorm gruppe med asiatiske turister som p radene foran meg hadde benyttet nesten hele kampen til ta utallige selfies og gruppebilder. Everton hadde ikke spilt noen drlig kamp mot en av de gigantiske plastklubbene, men det var tross alt ikke helt ufortjent at City vant og fortsatte sin seiersrekke uten baklengsml. Selv var jeg n mer opptatt av f meg et skikkelig sndagsmltid, men ved bde Royal Oak og Wetherspoons-puben The Thomas Frost var det igjen s travelt at jeg i stedet spaserte opp Westminster Road til togstasjonen Kirkdale for ta toget inn til sentrale Liverpool. P veien kunne jeg igjen konstatere en nrmest utrolig tetthet av nedlagte og kondemnerte puber, og p et relatuivt lite omrde hadde jeg denne dagen faktisk passert 14-15 puber som har ftt ddssttet. Bare i en radius p et minutts gange fra Kirkdale stasjon har man tre eller fire slike, og det var et uhyre trist syn.

 



Etter en kjapp togtur inn til Liverpool Central, fikk jeg inntatt en skikkelig
Sunday roast p Wetherspoons-puben The Richard John Blackler, i selskap med en gjeng styende City-supportere som var barske nok til g ls p sppelkassene p utsiden. Mens de snart ble gjenstand for politiets oppmerksomhet og beordret videre, forlot jeg ogs stedet for oppske en klassisk Liverpool-pub. P The Ship & Mitre forlystet jeg meg med en siste pint eller to, og ble plutselig oppskt av en person som mente han dro kjensel p meg. Det viste seg at han var identisk med den walisiske groundhopperen som hadde vrt til stede hos Northfield Town tre dager tidligere. Han fortalte at han var Everton-supporter, og mente de hadde spilt en god kamp. Selv hadde jeg allerede rettet fokus mot morgendagens kamp hos Harrogate Railway Athletic, og etter hvert kom jeg meg med toget fra Moorfields tilbake til Bank Hall for ta kvelden. Det hadde vrt fint beske Goodison Park, men etter flere kamper noks hyt oppe i pyramiden de siste dagene, s jeg virkelig frem til returnere til non-league.





English ground # 282:
Everton v Manchester City 0-2 (0-0)
Premier League
Goodison Park, 23 August 2015
0-1 Aleksandar Kolarov (60)
0-2 Samir Nasri (88)
Att: 38 523
Admission: 46
Programme: 3,50
Pin badge: 3

 

Next game: 24.08.2015: Harrogate Railway Athletic v Scarborough Athletic
Previous game: 22.08.2015: Wrexham v Welling United

 

More pics

 

 

 

Kommenter / comment

Skriv en ny kommentar

Vikinghopper

Vikinghopper

45, Frogn

Jeg er lidenskapelig opptatt av engelsk fotball og har etter hvert blitt en ivrig groundhopper. Det vil si at jeg bruker enhver anledning til reise rundt i England for beske flest mulige stadioner. Til tross for vre Reading supporter har jeg n etter ha ftt den moderne fotballen i vrangstrupen konsentrert meg mest om non league fotballen, langt nedover i fotballpyramiden. Jeg ga sensommeren 2012 ut en reisehndbok til engelsk fotball som tar for seg de fem verste divisjoner. Den ble utgitt p Aschehoug og heter enkelt og greit "Engelsk fotball: lagene - pubene - banene". Denne har n blitt utgitt i ny oppdatert versjon for 2013/14-sesongen. S lp og kjp :) Noen av disse reiseskildringene vil bli fryktelig lange, s jeg forskte en lsning der de i sin helhet ble lagt ut under kategorien Turrapporter, mens de ogs ble "brukket opp" og lagt inn under kategorien "Matches". Dette har jeg n gtt bort fra, men under kategorien Turrapporter finnes de allerede eksisterende. Den enkleste mten finne frem p vil nok imidlertid vre ta en kikk p kategoriene "Beskte baner/Grounds visited", der det i innleggene for de relevante land er linket til de aktuelle kamprapportene, som finnes under de relevante hjemmelag. Dette blir selvsagt lpende oppdatert. Ellers hadde jeg tenkt begrense dette til dreie seg utelukkende om britisk fotball, men etter flere sprsml om dette har jeg n valgt legge ut tilsvarende "liste" over bde Norge og andre land der jeg har sett fotball - selv om jeg her ikke vil skrive tur/kamp-rapporter slik jeg gjr med kampene i Storbritannia. Hper jeg kan inspirere noen til en tur til fotballens hjemland - spesielt nedover i lavere divisjoner og non league. Enjoy! :)

Kategorier

Arkiv