Fredag 14.04.2017: Harrogate Railway Athletic v Pickering Town
Årets store ‘Easter Hop’ var nå godt i gang – større enn noensinne – og etter å ha sett dagens første kamp hos Garforth Town, var vi snart på vei nordover mot Harrogate og den andre av tre kamper denne dagen. Det var visst nokså kaotiske forhold på motorveien A1 denne dagen i forbindelse med påsketrafikken, men behjelpelige Garforth-representanter hadde visstnok heldigvis tipset arrangørene om dette slik at vår buss kjørte en annen vei og unngikk trafikkork. Til tross for dette var det fortsatt god tid til avspark da vi – etter å ha kjørt gjennom noen åpenbart svært velstående landsbyer på veien – ankom Starbeck, der Harrogate Railway Athletic spiller sine hjemmekamper på Station View. Dette var en revisit for min del, etter at jeg for første gang besøkte Station View tilbake i august 2015, men den gang bragte jeg de ikke mye hell da de fikk 0-6 i sekken av Scarborough Athletic i Northern Premier League Division One North.
Harrogate er blant Englands mest fasjonable byer, og har et innbyggertall på omtrent 75 000. Byen ligger omtrent to norske mil nord for Leeds og tre mil vest for York, og hørte historisk sett til West Yorkshire. Nå sorterer den imidlertid under Englands største grevskap, North Yorkshire, og er også kjent som en såkalt spa town. Etter at mineralrike kilder ble oppdaget på 1600-tallet, vokste byen frem som et spa- og kur-sted, og det er fortsatt dette mange av turistene kommer for. Til tross for en av landets høyeste boligpriser, har byen også flere ganger blitt kåret til Englands beste sted å bo, samtidig som den i 2013 faktisk ble kåret til verdens tredje mest romantiske by – foran byer som Paris, Roma og Venezia. Starbeck på sin side er en bydel i Harrogates utkant, og har i seg selv i overkant av 6 000 innbyggere.
Etter at bussen hadde fått parkert, kunne vi snart innta anlegget og det store klubbhuset i det ene hjørnet. Der vartet klubben opp med utvidet meny for anledningen, og jeg valgte å betale £2,50 for en porsjon av deres chili servert med bakt potet. Tiden frem til avspark ble ellers brukt til å samtale med kjente og hittil ukjente blant de øvrige fremmøtte mens jeg lesket strupen med en pint Strongbow og knasket på en pose pork scratchings. Jeg kunne ikke unngå å bite meg merke i at en av mine samtalepartnere bemerket at hjemmelaget nå skal befinne seg i en økonomisk knipe som kan vise seg å bli så alvorlig at de vil kunne måtte selge sin hjemmebane. Man vet jo at det stort sett alltid betyr flytting til et nytt og langt kjipere anlegg, så vi får håpe de kan klare å klore seg fast ved Station View, men om dette stemmer kan det virke som om klubben kan ha en potensielt vanskelig avgjørelse fremfor seg.
Harrogate Railway Athletic ble i 1935 stiftet av jernbanearbeidere som jobbet ved et depot her ved Starbeck. Deres arbeidsgiver LNER (London & North Eastern Railway) var en av de såkalte fire store før de ble splittet av som følge av nasjonaliseringen av jernbanen i 1948. I sine første år besto klubben utelukkende av jernbanearbeidere, og i tillegg til spill i Harrogate & District League, deltok de også blant i British Railways National Cup, der de spilte seg frem til finalen i 1946. Senere ble de på midten av 1950-årene med i Yorkshire League, som i 1982 slo seg sammen med en tidligere liga ved navn Midland League for å stifte den nye Northern Counties East League. Der tok The Rail plass i den tidens Division Two North, men hadde spilt seg opp i Premier Division da de i 2002/03-sesongen gjorde furore i FA Cupen ved å bli tidenes lavest rangerte klubb til å nå andre ordinære runde. Der fikk de hjemmekamp mot Bristol City, valgte å spille den hjemme, og ble belønnet med TV-kamp på Sky. De gjorde seg heller ikke bort selv om de til slutt måtte gi tapt 1-3, og de hadde så absolutt gjort seg bemerket.
Etter å ha endt på 3. plass i NCEL Premier våren 2007, fikk de rykke opp i Northern Premier League, der de naturlig nok tok plass i Division One North. Debutsesongen på det nivået så da også klubben nok en gang ta seg til andre ordinære runde i FA Cupen, der de denne gang trakk hjemmekamp mot Mansfield Town. Denne gang var BBC Match of the Day til stede for å sende live, og The Rail ga sine langt mer meritterte gjester en liten støkk før de måtte gi tapt 2-3. Etter opprykket i 2007 var The Rail gjerne et fast innslag på nedre halvdel av NPL 1 North-tabellen, der de ved én anledning også var avhengige av benådning grunnet andre klubbers degradering for å holde plassen. I 2014/15-sesongen var de imidlertid kanskje divisjonens største positive overraskelse. Godt hjulpet av målene til Nathan Cartman, som ble divisjonens toppscorer, sikret de seg en 8. plass som betød tidenes beste ligasesong for klubben.
Dessverre for The Rail var forrige sesong en helt annen historie. Cartman hadde forsvunnet til Darlington, og uten at det var den eneste grunnen, slet The Rail i bunnen. Da status ble gjort opp våren 2016, befant klubben seg på nest sisteplass, og måtte ta turen tilbake til NCEL etter ni sesonger på step 4. Også i NCEL Premier har klubben slitt etter nedrykket, og befant seg nå igjen på nedre tabellhalvdel også der. Med tre kamper igjen av sesongen var de fortsatt ikke helt sikre, men med sju poeng og tre plasser ned til nedrykkssonen skulle vel mye gå galt om de ikke skulle sikre seg en ny sesong på nivået. Denne dagen hadde de i hvert fall en voksen oppgave foran seg, for på besøk var et Pickering Town som lå på andreplass og fortsatt hadde et ørlite håp om å kunne innhente FA Vase-finalistene Cleethorpes Town. Sistnevnte hadde to poengs ledelse på Pickering, og ikke minst også tre kamper til gode i kraft av blant annet svært god innsats og mange kamper i cuper som blant annet FA Vase, der de altså har spilt seg frem til årets finale.
Vi hadde kommet inn i det ene hjørnet på nærmeste langside, der fasilitetene (eller mangelen på slike) består av hard standing, men på utsiden her står det altså en stor dominerende kloss av en mursteinsbygning som huser både garderober og kontorer, samt klubbhusets bar oppe i andre etasje. Også på kortsiden til venstre sett herfra er det hard standing som gjelder, mens det på bortre langside er et parti med betongtrinn for stående tilskuere, før man nærmere midten har en liten sittetribune av den moderne, prefabrikerte typen stående mellom laglederbenkene. Station View har naturlig nok endret seg lite siden mitt forrige besøk, og dermed var det fortsatt den bortre kortsiden som falt best i smak hos undertegnede. Der man har en tribuneseksjon som strekker seg nesten hele banens bredde, og mens den ene halvdelen er sittetribune, byr den andre halvdelen på tak over hodet for et antall stående tilskuere.
I klubbens barndom hadde jernbanearbeiderne fått låne £1 500 fra arbeidsgiveren LNER for å kjøpe tomten der deres hjemmebane nå ligger. Intet lite beløp den gangen, og over 300 jernbanearbeidere var med på å betale 1d (en gammel penny) hver i uka som nedbetaling på lånet. Om ikke Station View fremstår som noen virkelig klassiker av et anlegg, så er det et koselig lite anlegg der jeg igjen trivdes som gjest hos en trivelig klubb. Gressmatta har for øvrig en heftig sidelengs helling som er meget merkbar, og anlegget lever for øvrig opp til sitt navn med en beliggenhet rett rundt hjørnet for Starbeck stasjon og med utsikt mot togene som passerer utenfor på vei mellom Harrogate og Knaresborough. Det var nå bare å tømme glasset og komme seg ut for å ta oppstilling i påvente av avspark.
Harrogate Railway Athletic hadde tapt ti av sine elleve siste kamper, og kom fra en ydmykende opplevelse i Grimsby, der de hadde fått hele 1-10 i fleisen av Cleethorpes Town, så det var ikke spesielt overraskende at det var Pickering Town som tok initiativet. Gjestene presset på uten å få uttelling, men de var flere ganger nære på, og Rail-keeper James Webster hadde nok å henge fingrene i det første kvarteret. Vertene hadde på sin side lite å by på før Henry King sendte i vei et ambisiøst skudd som fra rundt 30 meter suste over Pickering-målet. Akkurat idet vertene så ut til å kjempe seg litt inn i kampen, ble The Rail redusert til ti mann da forsvarer Mike Morris fikk direkte rødt kort for å ha lekt keeper og reddet med hånda fra Eddy Birch inne på streken. Straffespark ble det selvsagt også, og med første omgang ganske nøyaktig halvspilt steg Lewis Taylor frem og besørget 0-1.
Morris hadde akkurat returnert etter skade, og vertskapet hadde gledet seg over dette, men da han nå hadde fått marsjordre ble det blytungt for hjemmelaget. Man følte faktisk allerede at dette nærmest var avgjort, og drøyt ti minutter senere så det enda mørkere ut for vertene da Nick Thompson fikk stå umarkert på bakerste stolpe og doble ledelsen ved å heade et innlegg i mål. Det så ut til at de røde og grønne skulle klare å unngå ytterligere baklengs før pause, men i omgangens siste ordinære minutt slo gjestene til igjen da Eddy Birch fra like utenfor 16-meteren sendte i vei et skudd som fant veien til nettmaskene. Selv om de som sagt burde være trygge i praksis, befant hjemmelaget seg også nå i en situasjon der det kunne være avgjørende å begrense antall baklengsmål i tilfelle målforskjellen skulle bli utslagsgivende i nedrykkskampen, og da spillerne gikk i garderoben med 0-3 i protokollen, hadde neppe Rail-manager Ray Green noen spesielt lystig pauseprat foran seg i hjemmegarderoben.
Da hadde nok hans motpart Paul Marshall en hyggeligere jobb mens jeg sammen med mange av de andre 352 tilskuerne valgte å benytte pausen til å innta forfriskninger i påvente av andre omgang. I løpet av pausen fikk jeg også slått av en prat med en lokal kar som kunne fortelle litt mer om disse økonomiske problemene jeg hadde hørt rykter om tidligere. Han mente at pengesekken nå ganske riktig var tom, og at det er en stund siden spillerne ble betalt. Man skulle jo tro at den tidligere nevnte Bristol City-kampen og inntektene man den gang fikk i forbindelse med TV-kampen ville være et solid tilskudd til videre drift i mange år, men det jo nå en del år siden, samtidig som at disse pengene ifølge min samtalepartner i all hovedsak gikk med til å betale allerede eksisterende gjeld. Det er bare å krysse fingrene for at de kan holde hodet over vannet.
Sportslig sett var det heller ikke altfor lystig om dagen, og målforskjellen fikk enda en trøkk kun seks-sju minutter ut i andre omgang. Hjemmelaget klarte ikke å klarere et hjørnespark fra Pickering, og ballen falt perfekt til rette for Pikes-forsvarer George Bissett, som fikk ballen omtrent rett i beina og fra få meter tuppet inn 0-4. Det begynte å se temmelig stygt ut for vertene, som dog fikk sin beste mulighet etter en times spill. Cameron Lyn spilte gjennom Roy Fogarty, men sistnevnte valgte å runde keeper, og kom deretter på såpass skrått hold at Pikes-spillere kom seg tilbake og sjansen rant ut i sanden. Kun et lite minutt senere var det på motsatt ende av banen en gammel kjenning som viste hvordan det skulle gjøres.
Også ved mitt forrige besøk ved Station View så jeg Ryan Blott tegne seg på scoringslista, men da som Scarborough Athletic-spiller. Det var heller ikke eneste gang jeg har sett ham få nettsus for Boro, men nå er han å finne i Pickering Town, og det var han som fikk æren av å sette inn 0-5 og således sette den siste spikeren i Rail-kista. Nå skal det også sies at seieren kunne vært enda større, for Pickering hadde også etter dette en rekke sjanser, men en kombinasjon av sjansesløsing og oppofrende og heroisk forsvarsspill av hjemmespillere som fortsatt kastet seg helhjertet ned for å blokkere skudd sørget for at sifrene ikke ble enda styggere. Det hjalp jo selvsagt ikke hjemmelaget at de fikk en mann utvist, men allerede før den tid hadde det for så vidt vært klasseforskjell på de to lagene, og det var alt annet enn en ufortjent borteseier.
Jeg kunne imidlertid ikke unngå å føle litt medfølelse med Harrogate Railway Athletic, men de håper nok at de aldri ser undertegnede på Station View igjen. Jeg har nemlig vært alt annet enn et godt omen for klubben i forbindelse med deres hjemmekamper. Riktignok har jeg sett de vinne borte i en treningskamp mot Irlam, med etter to besøk ved Station View har jeg nå sett de tape begge kampene – med en sammenlagt målforskjell på stygge 0-11!! Det var uansett på tide å farte videre mot vår neste destinasjon og kamp hos Knaresborough Town, og så snart hele saueflokken hadde kommet seg på bussen, startet vi den korte kjøreturen til Knaresborough, der vi skulle se dagens tredje og siste kamp.
Revisit:
Harrogate Railway Athletic v Pickering Town 0-5 (0-3)
Northern Counties East League Premier Division
Station View, 14 April 2017
0-1 Lewis Taylor (pen, 23)
0-2 Nicholas Thompson (34)
0-3 Eddy Birch (45)
0-4 George Bissett (52)
0-5 Ryan Blott (61)
Att: 353
Admission: With Hop ticket (otherwise £5)
Programme: With Hop ticket (otherwise £1,50
Next game: 14.04.2017: Knaresborough Town v Pontefract Collieries
Previous game: 14.04.2017: Garforth Town v Staveley Miners Welfare
