hits
Hjem/Home Grounds visited Kronologisk kampliste UK Kart/Map

Westfield United v Southey Wolves 15.01.2017


Sndag 15.01.2017: Westfield United v Southey Wolves (@Millmoor)

 



Hva?? Driver du gjn??. Etter at jeg hadde offentliggjort min reiserute, var dette etter hvert reaksjonen fra flere personer nr de s hva jeg hadde planlagt for denne sndagen. Det var frst et par uker fr jul at jeg selv tilfeldigvis via en tweet oppdaget at det faktisk fortsatt spilles fotball p Rotherham Uniteds gamle hjemmebane Millmoor. Enda riktigere er det vel si at det n igjen spilles fotball der, for junior-klubben Westfield United skulle tidligere denne sesongen ha begynt spille sine hjemmekamper der. De stiller to lag i Sheffield & District Sunday U18 Sunday League, og da jeg registrerte at en av de sto oppfrt med hjemmekamp denne sndagen, var jeg ikke i tvil om at det var Englands mest interessante fotball-destinasjon den dagen.

 



Det var selvsagt derfor det ogs srget for hevede yebryn, interesse og til dels vantro fra andre groundhoppere og fotballinteresserte som hadde vrt i den tro at Millmoor fortsatt sto gjengrodd og ubrukt, eller til og med hadde blitt revet. Jeg vil tippe at det i tiden fremover vil vre flere som vil ta turen til Millmoor p en sndags formiddag - ikke minst blant de som i likhet med undertegnede aldri fikk surret seg til se Rotherham United spille hjemmekamp der. Riktignok hadde jeg ogs holdt et halvt ye med Castleford & District League i tilfelle Fryston AFC skulle bli satt opp med hjemmekamp denne dagen. S skjedde ikke, og det sprs vel om ikke en kikk p Millmoor uansett hadde vrt for fristende til velge bort.

 



Derfor var det med Rotherham som destinasjon at jeg allerede like fr klokka tte p morgenen sjekket ut fra Premier Inn-hotellet og spaserte den korte veien til Bradford Interchange for forhpentligvis raske med meg et par saker fra en av sjappene der fr jeg satt meg p 08.24-toget. En av de var heldigvis i ferd med pne slik at jeg fikk med meg bde et frokost-smrbrd og ikke minst dagens utgave av Non-League Paper som jeg kunne fordype med i mens jeg ble fraktet til Meadowhall Interchange. Derfra kunne jeg bytte til buss X1 Steel Link fra busstasjonen, og den ankom i rute klokka 10.00 slik at jeg kunne betale 2,50 for la meg frakte de ti minuttene til holdeplassen ved Westgate inne i Rotherham sentrum.

 



Rotherham er en by som ligger noks midt i grevskapet South Yorkshire; ved stedet der elvene Don og Rother mtes. Selve byen har et innbyggertall p rundt 110 000, mens dette mer enn dobles om man inkluderer naturlige drabantbyer og forsteder. Sammen med den strre naboen Sheffield utgjr ogs Rotherham et sammenhengende urbant omrde med et langt strre folketall. Rotherham har tradisjon som jernverksby, og i likhet med nabobyen Sheffield har stlproduksjon vrt viktig; i tillegg til kjemisk og elektroteknisk industri. Rotherham sentrum ligger ni kilometer nordst for Sheffield sentrum, og ligger ogs langs en gammel tradisjonell vei mellom Sheffield og Doncaster, med omtrent den dobbelte avstanden nordstover til sistnevnte.

 



Rotherham har jo de siste rene ftt mye negativ omtale etter at ikke bare avslrte en pedofili-ring av pakistanske menn som over en 16-rs periode har misbrukt et firesifret antall barn, men ogs at bde lokalt politi og andre myndighetspersoner med viten og vilje faktisk dekket over dette av frykt for ble kalt rasister! Fullstendig sjokkerende, men nok om det, for det var selvsagt helt andre ting som hadde brakt meg til Rotherham denne dagen. Fra stedet der jeg takket sjfren og steg av, hadde jeg snaut ti minutters gange til Millmoor, og med 40 minutter til avspark sto jeg utenfor hjemmefansens favoritt-tribune Tivoli End, der jeg for vrig ogs hadde sttt rett i overkant av to r tidligere.

 



P en tidligere romjuls- og nyttrstur benyttet jeg en torsdag i januar 2015 nemlig anledningen til kikke innom Millmoor, som den gang dessverre var bortimot hermetisk lukket slik at jeg ikke fikk adgang til dets indre. Jeg har for vrig sett Rotherham United spille p bde Don Valley Stadium og deres nye New York Stadium, men alts ikke p Millmoor, og derfor hadde jeg sett frem til i det minste se en kamp p det gamle stadionet, selv om det n var snakk om en kamp p et langt lavere niv enn det The Millers opererer p. Avspark skulle etter planen vre klokka 11.00, men der jeg sto rett p utsiden av den pne porten p Tivoli End og knipset et par bilder av eksteriret, hrte jeg plutselig den umiskjennelige lyden av en dommerflyte fra innsiden.

 



Jeg kom meg p innsiden der en kar bekreftet at flytesignalet ganske riktig hadde vrt dommeren som blste for kampstart. En kikk p klokka fortalte at klokka var halv elleve, s av en eller annen grunn hadde man tydeligvis bestemt seg for avspark en halv time tidligere enn det som iflge blant annet FA Full-time var kampstart. Ikke noen krise for min del, som i hvert fall fikk det med meg med nd og neppe, og etter ha satt fra meg bagasjen mellom to seterader oppe p tribunen der kunne jeg kikke meg litt rundt. Noe verre var det muligens for groundhopperen George Cheetham som hadde tatt turen fra Manchester og ankom med dryt fem minutter spilt, uten at han s ut til ta det altfor tungt.

 



N skal det nemlig innrmmes at selve fotballen kom litt i andre rekke akkurat denne dagen, selv om vi selvsagt ogs forskte f med oss det som skjedde p banen mens vi utforsket Millmoor, og George fra et eller annet sted i Manchesters vestlige utkant ble min ledsager store deler av denne dagen. Kampen vi n var vitne til dreide seg alts om en kamp i Sheffield & District U18 Sunday League Division Five, og n skal jeg p ingen mte pberope meg noen inngende kjennskap til hverken denne ligaen eller de to respektive klubbene som n kjempet om ligapoeng, selv om jeg mistenker at Westfield United egentlig hrer hjemme noe nrmere Sheffield, der ogs Southey Wolves vel hrer hjemme.

 



Jeg nevnte s vidt at Westfield United stiller to lag i denne ligaen, og det var Westfield United 'Black' som n var i aksjon, mens de ogs har et Westfield United 'Red' i Division Six. Jeg registrerte at ogs flere andre klubber kjrer et lignende opplegg, og dette er vel noe vi ogs har en viss kjennskap til fra aldersbestemt idrett her hjemme. I ettertid har jeg etter ha sett et dokument fra ligaens rsmtet i begynt lure p om divisjonsoppsettet i denne ligaen rett og slett ikke er resultatbetinget, for jeg registrerte at man p det mtet oppfordret klubbene til ta kontakt med nsker om bli plassert i spesifikke divisjoner eller sammen med spesifikke klubber. Der jeg frst antok at Westfield United 'Black' var frstelaget i kraft av spille i det som tilsynelatende er divisjonen over, er jeg n langt mer usikker p om det er tilfelle.

 



Uansett befant dagens hjemmelag seg nest sist p tabellen, men med unntak av jumboen Sheffield Spartans hadde de kamper til gode p de andre lagene. Southey Wolves befant seg fr kamp p en 4. plass av de to klubbene i divisjonen, men hadde hele 13 poeng opp til ledende Caribbean Sports, som sammen med AFC Pogmoor hadde ftt en solid luke i toppen. N er det denne gang ikke altfor mye jeg kan fortelle om dagens hjemmelag (og heller ikke bortelaget, selv om jeg vet at de ble stiftet i 2010 for gi lokale barn og ungdom et tilbud i form av organisert fotball), men jeg kan derimot fortelle en del mer om Millmoor, s da er det kanskje greit i stedet ta en rask innfring i anleggets historie.

 



Det var i 1907 at det som den gang het Rotherham County flyttet inn Millmoor. Stadionet var da nybygget p tomten til en gammel mlle, og dette er selvsagt bakgrunnen for Millers-kallenavnet. Rotherham County slo seg for ordens skyld i 1925 sammen med Rotherham Town og tok navnet Rotherham United, og de fortsatte med spill p Millmoor, der tilskuerrekorden ble satt da 25 170 tilskuere s andredivisjonsoppgjret mot lokalrival Sheffield United i desember 1952. Da man i september 2007 markerte 100 r ved Millmoor med voldsom feiring var det nok de frreste som s for seg at de tte mneder senere ville vre hjemlse. Det er vel kjent for de fleste at The Millers endte opp med spille fire sesonger i eksil p friidrettsstadionet Don Valley Stadium i Sheffield, fr de i 2012 omsider kunne returnere til hjembyen og flytte inn p New York Stadium.

 



Men hvorfor mtte de egentlig forlate Millmoor? Vel, den historien starter muligens i 1987, da forretningsmannen Ken Booth tok over og betalte den konomisk skakkjrte klubben ut av administrasjon. Booth er for vrig eier av det store skraphandler-firmaet som befinner seg bak kortsiden Railway End, og i de 17 rene som fulgte var det hans familie som eide klubben med Ken Booth selv som formann. I 2004 ble klubben solgt videre, men en betingelse for dette var at Millmoor (og noen andre fasiliteter) forble i Booth-familiens eie. Problemene som endte med Millmoor-exiten hadde bakgrunn i at man etter hvert ikke klarte bli enige om en ny leieavtale ved Millmoor, der klubben etter sigende hadde betalt 200 000 i rlig leie, samtidig som de sto ansvarlige for vedlikehold og den slags.

 



Mange har ment at det var griskhet som frst og fremst m ta skylden, men personlig har jeg ikke satt meg nok inn i det som den gang skjedde til at jeg skal ta noe slikt standpunkt. Uansett var det trist, og selv om klubben har ftt en moderne og funksjonelt flott ny storstue (som i hvert fall er temmelig sentrumsnr til vre et nybygg), var Millmoor et klassisk stadion med en helt annen karakter. Det var n faktisk temmelig surrealistisk g rundt p Millmoor slik anlegget n fremsto nrmest spkelsesaktig. Jeg flte meg etter hvert som en guttunge p oppdagelsesferd der vi i lpet av formiddagen utforsket det gamle stadionet mens fotballkampen skred frem der ute p gressmatta.

 



Jeg hadde alts kommet inn via en port som sto pen p kortsiden Tivoli End, og det var som jeg vel nevnte her den mest ihuga Millers-fansen holdt til og skapte stemning. Dette var opprinnelig en sttribune som man i senere r - under en av klubbens perioder p niv to - bygget om til sittetribune ved installere plastseter, slik at Millmoor etter hvert ble skalt all-seater. Dette er fortsatt en flott tribune med en god del karakter, og jeg tok sjansen p la bagen min bli stende gjemt unna der oppe mellom to seterader mens vi gikk for med klokka ta oss rundt banen - eller i det minste s langt det lot seg gjre. Med halvannet ye p kampen beveget vi oss derfor mot hjrnet over mot langsiden Millmoor Lane Stand.

 



Denne langsiden er ikke fullt s enkel beskrive, og m sies best av tre forskjellige seksjoner som skiller seg noe fra hverandre. Partiet nrmest Tivoli End var tidligere en naturlig fortsettelse av sttribunene der, og de gikk over i hverandre og fulgte svingen rundt. Det var frst da man kom under reglementet for niv to og gjorde om Tivoli End til sittetribune at sttribunen(e) der ble delt opp i to partier. Ogs denne flanken av Millmoor Lane-siden fikk installert plastseter, der man n satt under pen himmel. Midt p langsiden har sittetribunen her tak over hodet i form av et karakteristisk overbygg, mens man p den borterste flanken har et annet overbygg som ser ut til vre av noe nyere dato enn midtpartiet.

 



Det var som sagt merkelig bevege seg rundt i disse omgivelsene, og bak tribuneseksjonene her - like ved en kiosk som naturligvis hadde stengt for godt - kunne vi se hvordan trappene opp fra et av inngangspartiene p Millmoor Lane fortsatt var temmelig gjengrodd av villniss. Denne Millmoor Lane som gr p utsiden av denne langsiden, er for vrig egentlig kun et noks trangt smug som leder mot den gamle borteinngangen...og sannsynligvis ogs til tomta der CF Booth driver skraphandel og diverse gjenvinning i stor skala. Bortesupporterne mtte tidligere g ned dette smuget p sin vei mot bortetribunen Railway End, og like fr dommeren blste for pause var det i partiet mellom denne tribunen og Millmoor Lane Stand at vi snoket litt da en kar kom for forsikre seg om at vi ikke drev med fantestreker.

 



Man er vel kanskje ikke s vant til at folk kommer for sjekke ut Millmoor nr de spiller sine hjemmekamper, selv om det sikkert kan endre seg nr stadig flere finner ut at det fortsatt arrangeres fotball her. Denne karen ga oss overhodet ikke noe reprimande, og det ble i stedet starten p en trivelig samtale der han kunne bekrefte at Westfield United ganske riktig hadde spilt her siden deres sesongstart i september. Han fortalte videre at en av laglederne var en bekjent av stadion-eier Ken Booth, og at sistnevnte til slutt hadde gtt med p la de benytte anlegget s lenge han sto uten ansvar for eventuelle ulykker og at de selv fikk orden i villnisset som ogs hadde lagt beslag p gressmatta. Idet kampen var i ferd med starte igjen, forlot han oss med en siste formaning om at vi kunne g rundt som vi ville, men IKKE over p den fortsatt halvferdige Main Stand.

 



P dette tidspunktet hadde vi sett at gjestene tok ledelsen 0-1 da Luke Ellis steg til vrs og headet i ml i det tiende minutt. Vertene svarte med et skudd i aluminiumen samt en avslutning som ble reddet p streken, og sju minutter etter gjestenes ml utlignet Tyler Doman til 1-1 med sitt frste for dagen. Et par minutter fr pause var dog gjestene igjen i ledelsen da Jake Nutt sendte i vei et skudd som hjemmelagets bebrillede mlvakt Brad Mapletoft ikke kunne stoppe. Det var like etter dette at vi p hflig vis ble konfrontert av den nevnte karen som vi samtalte litt med. For vrig slo han ogs fast at Millmoor, slik han s det, fortsatt vil huse fotballklubben i rene som kommer, s om han har rett kan det kanskje berolige litt de som fortsatt mtte frykte at bulldoserne str klare til rykke inn og jevne anlegget med jorden.

 



Kortsiden Railway End er alts den gamle bortetribunen, og i likhet med Tivoli End er ogs dette en tidligere sttribune som i senere r ble omgjort til sittetribune. Mange har ment at akustikken her var blant de bedre, og at man kunne skape et voldsomt liv her - i hvert fall i tiden fr man helst skulle tvinges til plassere akterspeilet p et av plastsetene. Bak denne tribunen var det ikke bare en stengt kiosk og finne, men ogs et bygg som huset det som m ha vrt et ganske enormt omrde med blant egen bar. Jeg var nok ogs den frste som p mange r benyttet pisserenna i et toalett bak denne tribunen.

 



I hjrnet mellom Railway End og langsiden med Main Stand fant vi mer spennende saker utforske, for et skilt med teksten Police Detention Room vitnet om det var blant annet cellene vi hadde funnet. Jeg kunne ikke la sjansen g fra meg, og poserte for et bilde der, fr vi stoppet ved bygget som tidligere huset politiets kontrollrom. Det str rett ved siden av Main Stand, og lydige som vi var stoppet vi vr rundtur der for snu og g tilbake. Denne hovedtribunen har en noe spesiell historie, og det var igjen merkelig se at den fortsatt sto halvferdig. Her sto tidligere en flott gammel hovedtribune i tre, som ble bygget i 1950-rene. Da denne ble revet var planen erstatte den med en moderne tribune som inkluderte VIP-fasiliteter og som ville vre med ke anleggets kapasitet til godt over 10 000 igjen. S skjedde aldri...

 



Denne nye tribunen var forventet ferdigstilt i 2006, men arbeidet ble flere ganger forsinket, ikke minst etter at den fryktede planten parkslirekne (japanese knotweed) ble funnet p anlegget. Og da det ble klart at forhandlingene om ny leiekontrakt hadde gtt i stampe, valgte man legge arbeidet p is. Det skal ogs nevnes at rugby-klubben Rotherham Titans forhandlet om bruke Millmoor som hjemmebane, men dette ble heller ikke noe av. Selv om situasjonen var noks spesiell denne dagen, likte jeg meg p Millmoor, og med dagens kamp hadde jeg da ogs muligheten til bevege meg fritt rundt anlegget - noe jeg garantert ikke ville kunne gjort i Football League. Spesielt godt likte jeg ogs de klassiske flomlysene ved Millmoor, som ikke bare er svrt flotte, men som ogs skal vre blant fotball-Englands hyeste.

 



I avslutningsfasen av vr nevnte pauseprat hadde Tyler Doman benyttet anledningen til score sitt andre og dermed utligne til 2-2 i andre omgangs tredje minutt, og det var signalet som fikk vr samtalepartner til strene tilbake til sidelinjen foran Main Stand, der laglederne befant seg. Innimellom vr oppdagelsesferd registrerte vi at det faktisk var en ganske underholdende kamp vi var vitne til. Begge lag var penbart lystne p et vinnerml, og det var flere sjanser begge veier, men vi mtte vente til det gjensto et kvarters tid fr avgjrelsen falt. Igjen var det Tyler Doman som var p ferde, og med en kraftfull heading besrget han sitt hattrick og fastsatt sluttresultatet til 3-2. Jeg hadde talt meg frem til 23 tilskuere, men George talte penbart 28 i henhold til hans kamprapport, s kanskje var jeg noe ivrig med luke ut lagledere p sidelinjen.

 



Uansett hadde det vrt en meget interessant opplevelse, og etter ha vekslet noen ord med nok en klubbrepresentant tilbake p Tivoli End, var det snart bare ta med seg pikkpakket og traske mot jernbanestasjonen Rotherham Central med George som ledsager. Jeg foreslo en pitstop p puben The County i stedet for hoppe p frste tog, og det fikk gehr i en slik grad at vi endte opp med tilbringe mer tid der enn planlagt. Jeg fikk i det minste gitt telefonen en srt tiltrengt oppladning mens vi mesket oss med det som til slutt ble tre runder. Jeg hadde fortsatt ikke booket hotell denne dagen, men hadde vurdert bde Sheffield og Manchester. Prisene i Sheffield denne sndagen var kun en av grunnene til at jeg til slutt i stedet valgte meg Manchester, men det betd uansett et togbytte i Sheffield, og det kommer vel kanskje ikke som noen voldsom overraskelse at det endte opp med en lengre vanningspause p Sheffield Tap.

 



Vi kom oss omsider p et av togene mot Manchester, der min nye svirebror hadde andre plikter som han plutselig hadde blitt minnet p. Jeg hadde uansett avtalt treffe en lokal venninne etter hvert, men da jeg ankom Manchester Piccadilly og gikk for ta trikken opp til Market Street, begynte jeg allerede angre litt p valg av overnattingssted. Kanskje fikk jeg som fortjent for ikke lenger flge med p Premier League, for om jeg hadde gjort det ville jeg visst at Manchester United denne dagen hadde spilt mot Liverpool, slik at byen n var fullstendig invadert av fotballturister. P min vei til Britannia Sachas Hotel kjempet jeg meg gjennom horder av juletrr som tilsynelatende hadde kjpt halve klubbsjappa p Old Trafford, og det var vel knapt noen av de som snakket engelsk. Det virket som om kinesisk, norsk, svensk og spansk var blant de dominerende sprk i Manchester denne dagen.

 



Etter ha sjekket inn var dette ogs hovedgrunnen til at jeg valgte finne meg et noe roligere sted mte min venninne, da de store pubene rundt Piccadilly var stappfulle av fotballturister. Jeg snudde derfor raskt i dra og forkastet planen om innta sndagsmiddag ved Wetherspoons-puben der, for i stedet raske med meg noen smrbrd fra den lokale Tesco-sjappa. Noen ganger blir jeg direkte flau av stte p nordmenn i utlandet, og den brautende gjengen fra Indre Knotkjeppdal som var til sjenanse selv p Tesco-sjappa var et godt eksempel i s mte. De var heldigvis tilsynelatende mest interessert i p omgang posere barskt med x antall brett med alkohol som de deretter satt tilbake, og p vei ut av Tesco gikk de heldigvis i motsatt retning mens de gaulet hylytt p diverse innlrte ManU-hymner fremfrt p en engelsk som fikk selv Torbjrn Jagland til fremst som litt av en klpper.

 



Jeg hadde et lite hp om at den tidligere lojalist-puben Mother Macs l akkurat bortgjemt nok p Back Piccadilly til at disse hordene ikke ville finne frem dit. Det viste seg heldigvis holde stikk, slik at jeg slo meg ned der med en pint mens jeg ventet p min venninne, og av samme grunn var det ogs der vi ble vrende en stund fr vi trakk oss tilbake. Til tross for at valget av Manchester som base denne kvelden var lite gjennomtenkt, hadde det vrt en fin og interessant dag, og det hadde vrt gjevt - om enn temmelig spesielt - endelig se kamp p Millmoor. Det fr vre et tips for andre som aldri fikk sett ligafotball der, eller som er lystne p et gjensyn med stadionet. For min del gjensto n kun n eneste kamp av min store romjuls- og nyttrstur som alts gikk mot slutten.

 








English ground # 397:
Westfield United (Black) v Southey Wolves 3-2 (1-2)
Sheffield & District U18 Sunday League Division Five
Millmoor, 15 January 2017
0-1 Luke Ellis (10)
1-1 Tyler Doman (17)
1-2 Jake Nutt (43)
2-2 Tyler Doman (48)
3-2 Tyler Doman (75)
Att: 23 (h/c)
Admission: Free
Programme: None
Pin badge: n/a

 

Next game: 16.01.2017: Herne Bay v Dover Athletic
Previous game: 14.01.2017: Ripon City v Rothwell

More pics

 

 

Kommenter / comment

Skriv en ny kommentar

Vikinghopper

Vikinghopper

45, Frogn

Jeg er lidenskapelig opptatt av engelsk fotball og har etter hvert blitt en ivrig groundhopper. Det vil si at jeg bruker enhver anledning til reise rundt i England for beske flest mulige stadioner. Til tross for vre Reading supporter har jeg n etter ha ftt den moderne fotballen i vrangstrupen konsentrert meg mest om non league fotballen, langt nedover i fotballpyramiden. Jeg ga sensommeren 2012 ut en reisehndbok til engelsk fotball som tar for seg de fem verste divisjoner. Den ble utgitt p Aschehoug og heter enkelt og greit "Engelsk fotball: lagene - pubene - banene". Denne har n blitt utgitt i ny oppdatert versjon for 2013/14-sesongen. S lp og kjp :) Noen av disse reiseskildringene vil bli fryktelig lange, s jeg forskte en lsning der de i sin helhet ble lagt ut under kategorien Turrapporter, mens de ogs ble "brukket opp" og lagt inn under kategorien "Matches". Dette har jeg n gtt bort fra, men under kategorien Turrapporter finnes de allerede eksisterende. Den enkleste mten finne frem p vil nok imidlertid vre ta en kikk p kategoriene "Beskte baner/Grounds visited", der det i innleggene for de relevante land er linket til de aktuelle kamprapportene, som finnes under de relevante hjemmelag. Dette blir selvsagt lpende oppdatert. Ellers hadde jeg tenkt begrense dette til dreie seg utelukkende om britisk fotball, men etter flere sprsml om dette har jeg n valgt legge ut tilsvarende "liste" over bde Norge og andre land der jeg har sett fotball - selv om jeg her ikke vil skrive tur/kamp-rapporter slik jeg gjr med kampene i Storbritannia. Hper jeg kan inspirere noen til en tur til fotballens hjemland - spesielt nedover i lavere divisjoner og non league. Enjoy! :)

Kategorier

Arkiv