hits
Hjem/Home Grounds visited Kronologisk kampliste UK Kart/Map

Wingate & Finchley v Staines Town 26.12.2016


Mandag 26.12.2016: Wingate & Finchley v Staines Town

 



Da var turen endelig kommet for sette kursen mot Storbritannia for starte min store - og etter hvert rvisse - romjuls- og nyttrstur. Allerede i midten av oktober hadde jeg punget ut 1145 kroner for en av de siste plassene som var f p et av morgenflyene over Nordsjen p Boxing Day. Som vanlig gjelder det vre tidlig ute med avreise denne dagen. Etter at en koselig julaften ble tilbragt med familie, var det bare starte pakke og forberede seg p avreise grytidlig om morgenen 26. desember. Min snille mor hadde igjen tilbudt seg skysse meg opp til E6, der jeg skulle ta flybussen til Gardermoen. All den tid sjefs-ugla Trine Schei Grande & Co signerte ddsdommen for Rygge flyplass m man jo dit opp, og litt etter klokka 4 ble jeg plukket opp slik at jeg snart kunne ta plass p bussen med avgang Korsegrden klokka 04.32.

 



Norwegian sitt 07.20-fly med destinasjon London Gatwick forlot Gardermoen i rute, og jeg kunne etter hvert endelig f i hvert fall en snau halvannen times tid p yet mens vi tok oss over Nordsjen. Noldusen bak disken ved billettkontoret p flyplassens togstasjon validerte togpasset mitt p en slik mte at han ga meg 30 dagers gyldighet i stedet for de 22 dagene det var tiltenkt, uten at jeg klaget over akkurat det da jeg satt meg p et av togene inn til London Victoria. Jeg hadde for lengst booket overnatting ved Travelodge Croydon Central, der jeg hadde betalt 52 for to netters losji, og vurderte hoppe av i Croydon for slenge fra meg bagasjen fr jeg fortsatte inn mot sentrale London. Jeg hadde uansett alt annet enn drlig tid, men nr man av erfaring vet at Travelodge kan vre noks strikse og vanskelige, var det like greit fortsette inn til London, dra med seg bagasjen p kamp og deretter oppske hotellet etter innsjekkings-tid klokka 15 - eller i mitt tilfelle, en eller annen gang etter dagens kamp.

 



Hva denne dagens kampplaner gjelder, hadde jeg i det lengste hpet p finne en mulig dobbel i London-omrdet eller traktene ut mot en av hovedstadens flyplasser, der det i det minste gr noen tog p en dag da det er fullstendig stans i landets vrige togtrafikk. Tidlig blinket jeg meg ut Oakwood, i nrheten av Gatwick/Crawley, og deres formiddagskamp i Southern Combination, som tradisjonen tro hadde tidlige avspark p en slik dag. Dette var ment som forretten i forkant av en kamp klokka 15.00, og jeg ble tidlig fristet av et mulig besk til Wingate & Finchley og deres Summers Lane. Da Oakwoods kamp snart ble omberammet til kveldskamp dagen etter, forsvant denne muligheten, og det ble etter hvert klart at jeg nok mtte nye meg med n kamp denne dagen, uten at det la noen demper p noe som helst.

 



Jeg hadde derfor flust av tid med ta meg opp til Nord-London, og ved ankomst Victoria stasjon valgte jeg bevilge meg en full english breakfast p stasjonens Wetherspoons-pub. Etter at de fjernet black pudding fra menyen, er det ikke ofte jeg spiser frokost ved denne kjedens puber lenger, men jeg valgte denne praktiske og enkle varianten snarere enn drasse med meg bagasjen til for eksempel Regency Caf, som dog hadde fristet. Med mltidet inntatt hoppet jeg p tubens Victoria Line nordover, og etter et linjebytte ved Warren Street kunne jeg omsider stige av ved West Finchley, spasere til puben Elephant Inn og nyte turens frste pint med cider. Bortsett fra en ussel halvliter pils et par uker tidligere, var vel dette faktisk ogs den frste siden forrige tur i midten av november!

 



Wingate & Finchley holder til i Finchley, som er et omrde i bydelen Barnet; helt nord i London. Finchley ligger p et plat, og var i tidligere dager et landlig omrde som tilhrte biskopen av London. De f innbyggerne drev blant annet griseoppdrett for forsyne deler av London. P 1500-tallet hadde deler av skogen her blitt ryddet, og her gikk hovedveien nordover fra London mot blant annet Skottland. Den var helt frem til 1800-tallet beryktet for sine landeveisrvere. I dag gr det roligere for seg, og Finchley er hovedsakelig et boligomrde med tre sentrumsomrder i North Finchley, East Finchley og Finchley Church End (Finchley Central). Innbyggertallet vokste ikke minst etter at The Edgware, Highgate and London Railway i 1867 startet betjene Finchley p sin rute fra Finsbury Park til Edgware, som en slags forlper til tubens Northern Line.

 



Jeg sttte heldigvis ikke p noen landeveisrvere p min dryt ti minutter lange spasertur fra Elephant Inn og ned til Summers Lane. Det skumleste i s mte var kanskje en liten gruppe med hasidiske jder, som jeg passerte like fr jeg s Wingate & Finchley sin noe spesielle hjemmebane foran meg. Spesiell frst og fremst p grunn av hovedtribunen som gjerne er det frste bde groundhoppere og andre personer med interesse for fotball p dette nivet tenker p nr klubben nevnes. Med snaut halvannen time til avspark ble jeg mtt av en funksjonr som kommenterte at jeg var tidlig ute og etter hvert frstemann gjennom inngangspartiet etter ha betalt 12. Jeg vil pst at det er en noks stiv pris p step 3, der 10 ofte synes vre normen, men jeg klaget ikke, og etter ha betalt ytterligere 2 for et program, kunne jeg innta klubbhusets bar, sette fra meg bagasjen i et hjrne og sette meg ned med en pint Stella cider til 3,90.

 



Wingate & Finchley ble i dagens utgave stiftet s sent som i 1991, ved en sammensling av klubbene Finchley og Wingate, men har selvsagt rtter mye lenger tilbake i tid. Finchley FC var den mest meritterte av de to, og ble stiftet s langt tilbake som i 1874. I 1902 ble de med i London League, fr de i 1912 var med stifte Athenian League (som mange kanskje vil vite var en velrenommert feederliga til Isthmian League). De fortsatte hoppe frem og tilbake mellom disse to ligaene, fr de omsider slo seg til ro i Athenian League etter andre verdenskrig. I 1952/53-sesongen gjorde de stor suksess i FA Cupen, da de frst tok seg til de ordinre rundene for andre gang. Der ble Kidderminster Harriers sltt 1-0 borte, og i andre runde ble selveste Crystal Palace sltt 3-1, fr det i tredje runde ble exit etter bortetap 0-2 for Shrewsbury Town.

 



Finchley gjorde det i det hele tatt godt i cupturneringer i denne perioden, og i lpet av 1950-rene var de et temmelig fast innslag i kvartfinalene av den prestisjetunge FA Amateur Cup, med opptredener i kvartfinalene. I 1964/65 ndde de ogs semifinalen, men p Arsenals hjemmebane Highbury mtte de gi tapt for Hendon; en av storhetene i amatr-fotballens glansdager. Vren 1954 vant Finchley uansett Athenian League fr frste og eneste gang, men tre ganger senere endte de p 2. plass (to av de tre gangene tapte de tittelen p mlforskjell), fr de i 1973 tok plass i Isthmian Leagues nye andredivisjon. Noen r senere ble denne omdpt til Division One mens man utvidet med enda et niv, og Finchley klarte aldri ta seg opp i Isthmian Leagues verste niv fr de etter en periode med konomiske problemer valgte sl seg sammen med Wingate i 1991.

 



For Wingate sin del ble den klubben stiftet i 1946 med det forml bekjempe antisemittisme gjennom fotballen, og de tok navnet etter Orde Wingate - en britisk offiser som var involvert i den paramilitre Haganah-organisasjonen som kan ses p som en forlper til det israelske forsvaret. De startet opp i Middlesex Senior League, og var i 1951 med stifte Parthenon League, der de ble den ligaens frste seriemester, fr de umiddelbart ble med i London League. Ti r senere fulgte et kort opphold i Delphian League, fr den i 1963 ble 'spist opp' av Athenian League og ble sistnevntes nye andredivisjon. Men s kan man jo i og for seg sprre seg om dette i det hele tatt er den samme Wingate-klubben som er en del av dagens klubb, for Wingate slo seg i 1975 sammen med Leyton FC og dannet Leyton-Wingate. For selv om sistnevnte splittet igjen, var det frst i 1992, lenge etter at man i 1984 reetablerte Wingate og startet opp med spill i Hertfordshire County League. De hadde tatt seg opp i South Midlands League Premier Division fr sammenslingen med Finchley i det herrens r 1991.

 



Dagens klubb tok etter sammenslingen plass i South Midlands League, og etter ha endt p 2. plass vren 1995, fikk de rykke opp i Isthmian League Division Three (ja, Isthmian League hadde den gang flere divisjoner enn i dag). Opprykk i 1999 ble fulgt opp med umiddelbart nedrykk, men en omstrukturering i 2002 srget for at klubben ble plassert i Isthmian League Division One North. Etter to sesonger i Southern League i perioden 2004-2006, ble de flyttet tilbake sidelengs igjen til Isthmian 1 North, der de vren 2010 endte p 3. plass. Det betd at de sikret seg playoff-plass, men i semifinalen ble det hjemmetap med 2-3 for Enfield Town. 2010/11-sesongen ble imidlertid en ubetinget suksess da The Blues vant bde Isthmians ligacup og London Senior Cup samtidig som en ny 3. plass srget for en ny sjanse i playoff. Harlow Town ble sltt 3-2 i semifinalen, og da de beseiret Brentwood Town med samme sifre i finalen, var de klare for Isthmian League Premier Division. Der har de holdt seg siden, selv om de var avhengige av hjelp og en solid dose flaks da de vren 2014 egentlig rykket ned, men senere ble bendet grunnet Worksop Towns i utgangspunktet (de forskte jo senere angre seg, uten hell) frivillige degradering.

 



Finchley FC hadde allerede benyttet tte forskjellige hjemmebaner da de i 1929 sikret seg tomten i Summers Lane der dagens anlegg ligger. Den nevnte hovedtribunen ble bygget ett r senere, og allerede i 1931 fikk man ogs p plass tribuneseksjonen p baksiden av denne. For de uinnvidde er det alts her snakk om et dobbelsidig bygg som bde har tribuner ut mot fotballbanen og mot rugby-banen ved siden av, og det er dette som gjr tribunen(e) ved Summers Lane helt unik og har gitt den status som verneverdig. For Wingate (eller 'tidligere' Wingate om man vil) sin del, mistet de i 1972 sin hjemmebane Hall Lane da den ble ofret for bygge p motorveien M1, og de skal visst ha banedelt p Summers Lane allerede fra 1975.

 



Den spesielle hovedtribunen er bygget i art deco-stil, og noe bortenfor finner man blant annet klubbhuset og dens bar i det samme bygget som strekker seg et stykke nedover. Hovedtribunen er overraskende tilbaketrukket i forhold til banen, og i forkant av klubbhuset der finner man en seksjon der fire-fem betongtrinn utgjr en klassisk sttribune under pen himmel. P bortre kortside er det skalt hard standing, og rett bak ml str i tillegg en liten sttribune som gir tak over hodet. Tilsvarende har man ogs midt p bortre langside tak over hodet i form av et strre overbygg, mens det p den siste kortsiden kun er hard standing under pen himmel, og her er det ogs ganske trangt. Hovedtribunen som er det store trekkplasteret var ikke uventet ogs den delen av anlegget jeg selv likte best, og etter ha unnagjort en foto-runde, kunne jeg returnere til baren for f pfyll i glasset og ogs f kloa i en pin til 3.

 



Denne dagen var Staines Town p besk, og tabellen for Isthmian League Premier Division var delvis noe uoversiktlig grunnet ulikt antall spilte kamper, men ved frste yekast s det ut som om begge lag trengte poeng av ulike grunner. Vertene hadde kun to lag mellom seg og Hendon som l to poeng bak og befant seg p den siste nedrykksplassen, men samtidig hadde de en rekke kamper til gode p samtlige klubber bak seg, med unntak av Harrow Borough som ogs kun hadde spilt 19 kamper. For 11. plasserte Staines Town sin del hadde en drlig periode srget for at de var i ferd med bli virkelig hektet av i playoff-kampen, og samtidig hadde de spilt flere kamper enn noen andre. Nr man i tillegg kunne registrere at Staines hadde spilt hele sju kamper mer enn Wingate & Finchley, og at avstanden mellom de to kun var fem poeng, kan man vel kanskje si at tabellen ly noe.

 



Med det utgangspunktet var det nok trygt si at ingen av disse to ville kunne ventes blande seg inn i tetkampen, der Needham Market n ledet an foran Bognor Regis Town, Havant & Waterlooville og Leiston som alle hadde kamper til gode. Men da turens frste kamp ble blst i gang, fikk jeg se en frenetisk innledning der det muligens kunne sttt noe snt som 3-2 eller 3-3 etter et kvarters tid. Bde Rob Laney og Reece Beckles-Richards hadde gode muligheter for hjemmelaget fr Tanasheh Abrahams allerede i kampens fjerde minutt sendte de i fringen 1-0 med en herlig volley fra like utenfor 16-meterstreken. Kun et minutt eller to senere kom nesten utligningen da en heading fra en uidentifisert Staines-spiller ble reddet p streken av Bob Laney. Gjestene mtte imidlertid ikke vente lenge fr de igjen var jour.

 



Ti minutter hadde s vidt blitt passert da ballen falt til rette for Adrian Clifton, som fra utenfor 16-meteren sendte ballen forbi Blues-keeper Shane Gore. 1-1, i en periode som var preget av noe bortimot Hawaii-fotball. Herfra og ut var det dog sjanseslsingen de 170 betalende tilskuerne nok frst og fremst vil huske fra denne kampen, for selv om det snart dde litt hen, var det fortsatt sjanser begge veier. Det meste gikk over eller utenfor, eller ble reddet av de respektive keepere. Clifton og Mohamed Bettamer hadde nettopp brent to gode sjanser for Staines da deres keeper Jack Turner mtte kapitulere og Reece Beckles Richards satt ballen i ml, men Blues-spissen var offside-plassert og linjemannen var oppe med flagget, slik at 1-1 sto seg til pause.

 



Det er neppe mange her hjemme (jeg vet kun om n til) som har lest den eminente boken Changing Ends av Mike Bayly, men han var i noen r involvert i nettopp Wingate & Finchley, og bde i programmet og i et og annet bilde p veggen i klubbhuset fantes bevis for dette. Han har n flyttet til Sheffield, men han engasjerte seg snart for forsvare det jeg hevdet var en kanskje noe stiv inngangspris i en post p min Facebook-side. Ellers benyttet jeg pausen til sl av en prat med noen fremmtte fra begge leire mens jeg inntok en pause-pint. Hjemmefolket innrmmet at mlet igjen m vre holde seg i divisjonen, mens representanter fra Staines-delegasjonen hevdet at playoff-toget nok allerede har gtt og at de n ville si seg fornyd med en plassering midt p tabellen.

 



Innledningsvis var det noe lenger mellom sjansene i andre omgang, og det var n noks jevnspilt inntil hjemmelaget s ut til tilrive seg et lite initiativ. Det var i hvert fall de som skapte sjansene i denne perioden var rundt en time spilt, og Swans-manager Johnson 'Drax' Hippolyte kan nok takke sin keeper Jack Turner for at vertene ikke scoret - spesielt da Turner med en solid inngripen hindret Beckles-Richards i score sitt og hjemmelagets andre etter snaut halvspilt omgang. Noen minutter senere mtte han parere et brassespark fra Ben Pattie, og Turner fremsto nok etter hvert som en kandidat til tittelen banens bestemann. P tampen ropte hjemmelaget p straffespark etter det de mente var en hands, men det ble raskt overskygget av at Swans-forsvarer Tommy Brewer nesten taklet ballen inn i eget ml. Heldigvis for ham ble han reddet av keeper Turner, og dermed endte det med 1-1 og poengdeling.

 



Etter en siste pint i klubbhusets bar, rasket jeg omsider med meg bagasjen, takket for meg og gikk for la buss 263 frakte meg ned til East Finchley tube-stasjon, der puben The Old White Lion l beleilig plassert rett ved siden av. Dermed ble det sannelig enda en liten rast der fr jeg beveget meg srover. Jeg valgte la Victoria Line frakte meg helt ned til Balham, og fikk ogs en liten halvtime p yet p turen dit ned. Derfra gikk ferden med lokaltog til East Croydon, og snart hadde jeg sjekket inn. Jeg hadde vurdert en pint p den gode puben Porter & Sorter, men ved ankomst East Croydon hadde den sett temmelig mrklagt og stengt ut, s jeg trakk meg i stedet tilbake med en pizza og sovnet mens jeg s hydepunkter fra dagens runde i Football League.




English ground # 376:
Wingate & Finchley v Staines Town 1-1 (1-1)
Isthmian League Premier Division
Summers Lane, 26 December 2016
1-0 Tanasheh Abrahams (4)
1-1 Adrian Clifton (11)
Att: 170
Admission: 12
Programme: 2
Pin badge: 3

 

Next game: 27.12.2016: Walton & Hersham v Westfield
Previous game: 15.11.2016: Solihull Moors v Yeovil Town

 

More pics

 

 

Kommenter / comment

Skriv en ny kommentar

Vikinghopper

Vikinghopper

45, Frogn

Jeg er lidenskapelig opptatt av engelsk fotball og har etter hvert blitt en ivrig groundhopper. Det vil si at jeg bruker enhver anledning til reise rundt i England for beske flest mulige stadioner. Til tross for vre Reading supporter har jeg n etter ha ftt den moderne fotballen i vrangstrupen konsentrert meg mest om non league fotballen, langt nedover i fotballpyramiden. Jeg ga sensommeren 2012 ut en reisehndbok til engelsk fotball som tar for seg de fem verste divisjoner. Den ble utgitt p Aschehoug og heter enkelt og greit "Engelsk fotball: lagene - pubene - banene". Denne har n blitt utgitt i ny oppdatert versjon for 2013/14-sesongen. S lp og kjp :) Noen av disse reiseskildringene vil bli fryktelig lange, s jeg forskte en lsning der de i sin helhet ble lagt ut under kategorien Turrapporter, mens de ogs ble "brukket opp" og lagt inn under kategorien "Matches". Dette har jeg n gtt bort fra, men under kategorien Turrapporter finnes de allerede eksisterende. Den enkleste mten finne frem p vil nok imidlertid vre ta en kikk p kategoriene "Beskte baner/Grounds visited", der det i innleggene for de relevante land er linket til de aktuelle kamprapportene, som finnes under de relevante hjemmelag. Dette blir selvsagt lpende oppdatert. Ellers hadde jeg tenkt begrense dette til dreie seg utelukkende om britisk fotball, men etter flere sprsml om dette har jeg n valgt legge ut tilsvarende "liste" over bde Norge og andre land der jeg har sett fotball - selv om jeg her ikke vil skrive tur/kamp-rapporter slik jeg gjr med kampene i Storbritannia. Hper jeg kan inspirere noen til en tur til fotballens hjemland - spesielt nedover i lavere divisjoner og non league. Enjoy! :)

Kategorier

Arkiv