hits
Hjem/Home Grounds visited Kronologisk kampliste UK Kart/Map

Ramsbottom United v Burscough 26.08.2016


Fredag 26.08.2016: Ramsbottom United v Burscough

 



Frokost var ikke inkludert ved det lugubre York Hotel i Ilford, og selv om de ansatte hadde forskt overtale meg til benytte meg et rimelig frokost-tilbud de tilbd med en samarbeidende kaf like ved siden av, var jeg mest interessert i komme meg raskest mulig vekk fra Ilford. Derfor sjekket jeg raskt ut og tok umiddelbart et tog inn til London Liverpool Street, for deretter ta tuben til Euston. P Euston stasjon gikk jeg til innkjp av frokost i form av smrbrd og juice som jeg tok med meg p Manchester-toget. Etter grsdagens pliktlp var dette en dag jeg hadde sett frem til sett helt siden Ramsbottom United flyttet sin hjemmekamp mot Burscough til fredag kveld, og i den anledning hadde jeg ogs lagt planer i forkant av kampen.

 



Ved planlegging av denne turen vurdert jeg en stund faktisk ogs en svipptur over til Nord-Irland denne dagen, med fredagskamp hos Carrick Rangers etterfulgt av hjemmekamp for Linfield dagen etter. Det viste seg selvsagt vre en konomisk utskeielse som ogs skulle passe inn i det vrige kampprogrammet, selv om jeg nok ville vrt troende til grave litt dypere i lommeboka om helgen hadde bydd p hjemmekamp for Glentoran, hvis srdeles flotte stadion The Oval for tiden str aller hyest p min nskeliste da den tragisk nok snart skal jevnes med jorden. Forhpentligvis kommer jeg meg dit litt senere denne sesongen, for en retur til Ulster utgikk alts i denne omgang, men da den i seg selv fristende Ramsbottom-kampen ble et alternativ, flte jeg uansett p ingen mte at det var noen form for reservelsning.

 



Etter en dryt to timer lang togtur fra London ankom jeg Manchester Piccadilly, der jeg frst og fremst lurte p om det var et kjempesirkus i byen som muligens savnet hele sitt freakshow som s ut til vre p rmmen. Der selv politiet penbart hadde lagt til side annet arbeid for mannsterke mte opp med egne regnbuefargede stands der de delte ut et utvalg av pamfletter og lpesedler, slo det meg at jeg selvsagt noen dager tidligere hadde sett voldsom PR for helgens "Pride"-festival da jeg forlot byen. Det er vel i disse dager alt annet enn politisk korrekt si at jeg n var glad jeg hadde valgt Bury som dagens base i stedet for sentrale Manchester, for de skal f lov til holde p for min del, men jeg m likevel sprre meg om hvor grensen gr for hva man skal drive med i offentligheten. Det er jo ingen tvil om at dette for mange er om gjre strekke strikken og flytte grenser lengst mulig, men var det virkelig ndvendig for en liten gruppe jeg s skremme barn til grt ved herje rundt p stasjonen ifrt kun gassmasker og lr-"truser". Og m man i dagens samfunn virkelig mtte regne med forklare for sine barn hvorfor to personer (igjen kun ifrt lr-"truser") krp p alle fire rundt p stasjonen mens de av lrkledde ledsagere ble ledet i hundebnd?!?

 



Jeg forlot uansett raskt Sodoma & Gomorra ved sette meg p trikken til Bury, som bruker rundt en halvtime opp til endeholdeplassen. Jeg hadde faktisk ventet til dagen fr med bestille hotell, men endte opp med betale 49,50 for overnatting ved Premier Inn-hotellet som ligger et steinkast unna buss- og trikketerminalen i Bury. Jeg fikk raskt sjekket inn og slengt fra meg pikkpakket fr jeg ganske snart stormet ut igjen, for jeg hadde som nevnt andre planer, og disse gikk ut p forlyste meg med en tur med museumsjernbanen East Lancashire Railway. Selv om Bury i dag ikke har noen togstasjon p det ordinre tognettet, har det ikke alltid vrt slik, og stasjonen Bury Bolton Street er et minne om dette. I dag er den frste holdeplass de nordgende togene stopper ved p sin vei fra Heywood nordover til Rawtenstall, og det gjorde meg heller ikke noe at en av Burys beste puber, The Trackside, er finne p en av perrongene p den fantastisk koselige stasjonen som har blitt bevart i sin klassiske stil.

 



Dagens siste tog til Rawtennstall gikk med damplokomotiv og hadde avgang klokka 15.45, og denne museumsjernbanen bd ogs p en unik mulighet til ta seg til Ramsbottom p en koselig og spesiell mte. Etter Haywood og Bury Bolton Street stopper nemlig dens tog ved stasjonene Summerseat, Ramsbottom, Irwell Vale og til slutt Rawtenstall, og jeg betalte 8 for en returbillett da jeg planla bli med helt opp til endestasjonen for deretter bli med tilbake til Ramsbottom. Mens jeg ventet p toget, slo jeg meg ned p den nevnte puben The Trackside, der jeg koste meg med en flaske utskt Cornish Gold Cyder, og der kunne jeg saktens ha tilbragt flere timer mens jeg kikket p togene som gikk forbi. Det var nok imidlertid greit komme seg med dagens siste tog da det tffet inn p perrongen.

 



Engelskmennene er usedvanlig flinke til ta vare p slike deler av sin historie, og det er da ogs grunnen til at de rundt om i landet har en rekke fantastiske museumsjernbaner som har blitt meget populre turistattraksjoner. East Lancashire Railway gr gjennom flott landskap, og er som en reise tilbake i tiden der man sitter i tidsriktige vogner bemannet av personell i like tidsriktige uniformer. Selv billetten var autentisk gammeldags. Banens forgjenger ble i sin tid pnet i 1846 for betjene dette distriktet nord for Manchester, der en rekke byer under den industrielle revolusjon vokste frem som skalte mill towns som del av regionen som fikk navnet Cottonopolis. Linjens passasjertrafikk i opphrte i 1972, fr den ble besluttet stengt totalt i 1980, men siden den gang har alts entusiaster klart gjenpne den som en museumsjernbane som absolutt kan anbefales.

 



Jeg var alts ikke med helt fra den srlige endestasjonen i Heywood, men turen fra Bury til Rawtenstall tar en halvtime, og p veien dit var det ogs trivelig f et flyktig gjensyn med et fraflyttet fotballstadion som jeg beskte i fjor hst - selv om det denne gang kun var i form av en rask kikk gjennom vinduene idet vi for forbi. Ewood Bridge var hjemmebane for Haslingden og senere for Stand Athletic, og mten jeg for et r siden fant den overgitt til naturen var bde svrt vakkert og usedvanlig trist p en gang. Mer om dette samt bilder det virkelig er anbefalt ta en kikk p kan for vrig finnes i mitt blogginnlegg fra mitt besk til Ewood Bridge. Mens damplokomotivet snudde for forberede returen, ble vi stende et kvarter p Rawtenstall stasjon, men jeg fant ut at dette var litt kort tid til teste stasjonspuben som ogs her fr meget gode skussml. Turen tilbake til Ramsbottom tok et kvarter, og klokka kvart p fem kunne jeg stige av der og rette fokus mot kveldens kamp.

 



Ramsbottom er en markedsby med rett i underkant av 18 000 innbyggere, og selv man tradisjonelt tilhrer Lancashire, ligger den med dagens grevskapsinndeling helt nord i grevskapet Greater Manchester - dryt seks kilometer nord-nordvest for Bury og snaut to norske mil nord-nordvest for sentrale Manchester. Ramsbottom ligger ved elven Irwell, og her var det tidligere landbruk man i alt hovedsak drev med, fr den p frste halvdel av 1800-tallet ble en mill town med bomullsspinnerier og veverier. I disse dager har den blitt en turistattraksjon i seg selv, ikke minst takket vre East Lancashire Railway, og den ligger da ogs flott til omkranset av hylandet i Penninene. Jeg tippet at jeg kjenner i hvert fall n som har gtt tur opp til toppen av Holcombe Hill, der Peel Tower trner over byen.

 



En annen sak av interesse er selvsagt verdensmesterskapet i Black Pudding-kasting som rlig avholdes i Ramsbottom. Dette er jo som selve Mekka regne for en elsker av black pudding, og man kan muligens si at dette ikke er noen mte behandle den utskte lokale delikatessen p, men litt moro skal man jo ha det. Denne konkurransen har som mye annet i omrdet rtter tilbake til rhundrer med kjekling mellom Lancashire og Yorkshire. Selve konkurransen gr ut p at man skal kaste black pudding p Yorkshire-puddinger som er hengt opp, og vinneren er den som slr ned flest Yorkshire-puddinger med sine kast. Konkurransen arrangeres i september mned, s da er det bare kjenne sin beskelsestid. I s mte var jeg da ogs litt tidlig ute med mitt besk til trivelige Ramsbottom.

 



Da jeg steg av og s toget forsvinne i retning Bury mens damplokomotivet flytet ivrig, var det fortsatt alts hele tre timer til kamp. Rett ved siden av den koselige stasjonen ligger imidlertid puben The Railway, og der var det ikke vanskelig sl i hjel litt tid. Da jeg ikke hadde spist siden frokost, var det ogs en god mulighet til stagge den etter hvert svrt merkbare sulten ved bestille meg en hjemmelaget pizza fra deres meny. Den falt godt i smak og ble skylt ned med en pint gyllen nektar, og etter ha ftt pfyll i glasset var det fortsatt godt av tid til se seg litt rundt i byen. Etter en liten spasertur der jeg trasket litt rundt halvveis p mf, rakk jeg ogs et lite glass p puben The Oaks fr jeg satt kursen mot kveldens kamparena, som jeg fant ved flge en vei som gr ned langs toglinjen og leder til bde fotballstadionet og cricketklubben som ligger rett ved siden av som nrmeste nabo.

 



Det var fortsatt halvannen time til avspark da jeg troppet opp ved inngangspartiet og betalte meg inn med 8, pluss ytterligere 2 for et eksemplar av kveldens kampprogram som absolutt var god lesning. Rett innenfor inngangspartiet str det en stor brakke som gjr nytte som matutsalg og skalt tea bar, og her fikk jeg ogs byttet 3,50 mot en pin til min samling, men noen cider fikk jeg dog ikke. I stedet fikk jeg beskjed om at man benytter baren i cricketklubbens klubbhus, men at de muligens ikke hadde pnet enn. Derfor benyttet jeg forelpig i stedet anledningen til ta en liten runde rundt banen for ta anlegget nrmere i yesyn og (forhpentligvis) knipse noen blinkskudd, i den grad det er mulig med et mobilkamera.

 



Dette har vrt klubbens hjemmebane siden 1980, og det er egentlig litt overraskende at man p den tiden fortsatt var i stand til kapre en s sentrumsnr tomt, men da klubben flyttet inn her var denne tomten ikke i bruk, og man beskriver den selv med ordet wasteland. Det er ikke lenger en passende beskrivelse p det klubben p imponerende vis sakte men sikkert har oppgradert til bli et flott anlegg med en idyllisk beliggenhet der elven Irwell slanger seg rundt p to av sidene. Nettopp dette var dog ogs bakgrunnen for de voldsomme problemene klubben sto overfor da den vanvittige flommen i romjula 2015 srget for at anlegget sto fullstendig under vann og at man til slutt gikk over to mneder uten kunne spille hjemmekamp. I den nevnte brakka henger flere bilder som viser den dramatiske situasjonen, og da skal man jo ogs vite at dette heller ikke var frste gang at man blir flomrammet her.

 



Harry Williams Riverside Stadium brer navnet til grunnleggeren og formannen, og entres p den ene langsiden, der tilskuerfasilitetene er begrenset til hard standing under pen himmel. I bakkant her finnes det imidlertid et bygg som ser ut som det kan huse klubbkontorer, VIP-omrde og garderober. Jeg beveget meg med klokka og vendte snuta mot bortre kortside, der man finner en sttribune med noen betongtrinn og tak over hodet, og p utsiden her renner alts elven Irwell. Det gjr den ogs p utsiden bak bortre langside, da den gjr en sving her. Denne langsiden har to tribuner av forskjellig strrelse, og begge er sittetribuner. Den minste av disse har bl treseter, mens den strste har plastseter i samme farge, og disse gjorde tidligere nytte p Manchester Citys gamle hjemmebane Maine Road.

 



P den siste kortsiden er det igjen hard standing som gjelder, men her har man p deler av langsiden et overbygg som gir tak over hodet. Selv om flere av tribuneseksjonene er noks nye og ser temmelig moderne ut, er det ikke snakk om noen prefabrikerte tribuner. Jeg likte meg ogs umiddelbart p Riverside Stadium, som er noks idyllisk plassert der den ligger innklemt mellom elven Irwell, cricketbanen og den nevnte toglinjen som jeg tidligere hadde vrt passasjer p. Med min lille rundt unnagjort fikk jeg klarsignal til oppske baren, og fikk med meg p veien en billett som bevis p at jeg hadde betalt og vrt innenfor. Da var det bare g de f meterne bort til cricketklubben, der jeg kunne beundre en srdeles flott cricket-paviljong mens jeg sammen med en hndfull andre ventet p at baren i nabobygget skulle pne.

 



Ramsbottom United ble stiftet s sent som i 1966, av dagens formann Harry Williams, og spilte sine frste r i lokale ligaer som Bolton Amateur League og Bolton Combination. Etter ha spilt i sistnevnte siden 1969, tok de i 1989 plass i Manchester League Division One, p et tidspunkt da de et snaut tir tidligere alts hadde flyttet inn p det som fortsatt er deres hjemmebane. I sin andre sesong i Manchester League vant de divisjonen (p mlforskjell foran den nevnte tidligere rivalen Haslingden) og rykket opp i ligaens Premier Division, og i 1995 fikk de til tross for en 7. plass rykke opp i North West Counties League. Vren 1997 vant de NWCL Division Two, og rykket opp i toppdivisjonen som p det tidspunktet het Division One.

 



Det var frst sommeren 2008 at NWCL Division One byttet navn til NWCL Premier Division slik trenden til tross for logiske brister tydeligvis krevde. Rammy hadde uansett holdt seg i toppdivisjonen i samtlige sesonger siden opprykket, og vren 2012 sikret de seg 2012-tittelen og opprykk til Northern Premier League. Debutsesongen i NPL Division One North endte med en imponerende sjetteplass, men enda mer imponerende var de de gjorde i den pflgende 2013/14-sesongen da 5. plassen man sikret seg til tross for poengtrekk ble fulgt opp med playoff-suksess mot alle odds. I semifinalen ventet nemlig bortekamp mot storfavoritt Darlington 1883, men Rammy utlste en aldri s liten bombe ved vinne 2-0 fr de ogs vant finalekampen 3-2 over Bamber Bridge p bortebane. Lille Ramsbottom United var i NPL Premier!

 



Der debuterte de med en 17. plass som er klubbens beste ligainnsats, men halvveis inn i sesongen hadde det dessverre allerede begynt sl sprekker da managerduoen Anthony Johnson og Bernard Morley forlot skuta etter blitt lokket til den mrke siden, og de tok snart med seg en store deler av spillertroppen til medieyndlingene i Salford City. Det var dermed klart at 2015/16-sesongen aldri ville bli enkel, og etter ha endt sist opplevde klubben for frste gang nedrykk da de mtte returnere til NPL Division One North. Det var i denne divisjonen at man denne kvelden skulle mte Burscough, og vi mtte heldigvis kun vente noen f minutter fr vi n ble sluppet inn i baren slik at jeg kunne betale 3,30 for en pint Kingstone Press og sette meg ned for bla litt i programmet i fred og ro.

 



Jeg str ved min ros av programmet, men vil ogs mene at det kunne gjort seg med en tabell, selv om det var tidlig i sesongen. Faktum var uansett at Rammy hadde sesongpnet med hjemmeseier over Goole, men n kan man kanskje stille sprsmlstegn med hvorvidt Goole er noen mlestokk denne sesongen, og siden den gang hadde da ogs Rammy tapt borte mot Kendal Town samtidig som de ryk ut av cupen med hjemmetap for verdens eldste fotballklubb Sheffield FC helgen fr. For Burscough sin del hadde de innledet ligasesongen med f 0-4 i sekken p besk hos Trafford, fr de spilte en mlls kamp hjemme mot Lancaster City, men de hadde i det minste tatt seg videre i FA Cupen der de i sin hittil siste kamp hadde tatt seg greit av Parkgate. Det var nok andre klubber som denne sesongen var forventet kjempe helt i toppen, men noen hjemmesupportere ved nabobordet var i hvert fall optimistiske med tanke p seiersmulighetene denne kvelden.

 



Da jeg skulle tilbake inn p anlegget var jeg plutselig ikke kar om finne igjen billetten der jeg ble stende og grave i lommene uten resultat, og jeg mistenkte at den l igjen p bordet i baren, men fr jeg kom s langt ble jeg heldigvis gjenkjent av en klubbrepresentant i inngangspartiet slik at jeg ble vinket innenfor. Der p innsiden traff jeg ogs p groundhopperen Tony Morehead, som jeg for s vidt var klar over at ville befinne seg her denne kvelden, men han sto n og samtalte med et annet kjent fjes som jeg i ettertid plutselig ikke er i stand huske hvem var. Det var uansett Tony, som Manchester City-supporter, som kunne fortelle meg om de nevnte setene fra Maine Road.. Etter en liten prat var det p tide kaste innp oppmerksomheten mot banen mens jeg gaflet i meg fleskesvor med jalapeno-smak.

 



Det var da ogs en underholdende innledning vi fikk se, og gjestene fikk en knallstart da de tok ledelsen i det sjuende spilleminutt. En ball inn i feltet ble av Dennis Sherriff lagt tilbake til Dean Shacklock som kom p et lp og hamret inn 0-1. Status quo var gjenopprettet kun tre minutter senere da en corner kun ble klarert ut til en Rammy-spiller som spilte ballen tilbake ut p kanten til Darren Green, og hans innlegg ble p glimrende vis headet i ml av Rammys nye kaptein Gareth Seddon. Ti minutter senere hadde vertene snudd kampen da Jason Hart srget for 2-1, og samme mann kunne kt ledelsen da han ble spilt gjennom og avsluttet i stolpen. Gareth Seddon var ogs fremp igjen, men da hans heading gikk like over, sto det 2-1 p resultattavla da dommeren blste for pause.

 



Det var litt synd at pizzaen tidligere hadde mettet meg spass at jeg helt glemte smake p klubbens paier med tilhrende mushy peas, men jeg rakk da i hvert fall ile en tur bort til baren for unne meg et raskt glass i pausen. Stemningen var n god blant hjemmesupporterne, men etter ha returnerte idet spillerne inntok banen, s jeg snart et hardtkjempende Burscough-lag som p ingen mte hadde gitt opp. Elliott Nevitt sendte i vei et skudd som virket vre p vei inn, men Rammy-keeper Jack Cookson fikk sltt den utenfor med en feberredning. Det var hans ml som n var mer truet enn hans motpart Xavier Parisi, og Burscough-spiller Joel Douglas fikk like etter en avslutning blokkert slik at ballen endret retning og gikk over. Da utligningen kom med et dryt kvarter igjen av ordinr tid var det ikke direkte ufortjent, og det var et flott ml der Elliott Nevitt dempet ballen p brystet og hamret ballen i krysset fra rett utenfor 16-meteren.

 



Etter dette fikk de 264 tilskuerne se et par sjanser begge veier, men n virket det igjen som om det var hjemmelaget som hadde mest by p, og den strste sjansen kom da et innlegg fra Alex Meaney endret retning i en Burscough-spiller og nesten gikk i ml der den dalte i bue over keeper Parisi, men en Burscough-forsvarer kom seg tilbake p streken og fikk med nd og neppe headet unna, slik at det endte 2-2. Det virket nok umiddelbart som om gjestene var litt mer fornyde med det enn vertskapet, og undertegnede var i hvert fall fornyd med en strlende dag og besket i Ramsbottom nr jeg forlot stedet og gikk for ta buss 472 tilbake til Bury. Tjue minutter brukte den p etappen til Bury Interchange, og jeg trakk meg umiddelbart tilbake og fant senga med litt lesestoff fr lyset ble slukket.





English ground # 365:
Ramsbottom United v Burscough 2-2 (2-1)
Northern Premier League Division One North
Riverside Stadium, 26 August 2016
0-1 Dean Shacklock (7)
1-1 Gareth Seddon (10)
2-1 Jason Hart (20)
2-2 Elliott Nevitt (73)
Att: 264
Admission: 8
Programme: 2
Pin badge: 3,50

 

Next game: 27.08.2016: Thorne Colliery v Harworth Colliery
Previous game: 25.08.2016: West Ham United v Astra Giurgiu

More pics

 

 

Kommenter / comment

Skriv en ny kommentar

Vikinghopper

Vikinghopper

45, Frogn

Jeg er lidenskapelig opptatt av engelsk fotball og har etter hvert blitt en ivrig groundhopper. Det vil si at jeg bruker enhver anledning til reise rundt i England for beske flest mulige stadioner. Til tross for vre Reading supporter har jeg n etter ha ftt den moderne fotballen i vrangstrupen konsentrert meg mest om non league fotballen, langt nedover i fotballpyramiden. Jeg ga sensommeren 2012 ut en reisehndbok til engelsk fotball som tar for seg de fem verste divisjoner. Den ble utgitt p Aschehoug og heter enkelt og greit "Engelsk fotball: lagene - pubene - banene". Denne har n blitt utgitt i ny oppdatert versjon for 2013/14-sesongen. S lp og kjp :) Noen av disse reiseskildringene vil bli fryktelig lange, s jeg forskte en lsning der de i sin helhet ble lagt ut under kategorien Turrapporter, mens de ogs ble "brukket opp" og lagt inn under kategorien "Matches". Dette har jeg n gtt bort fra, men under kategorien Turrapporter finnes de allerede eksisterende. Den enkleste mten finne frem p vil nok imidlertid vre ta en kikk p kategoriene "Beskte baner/Grounds visited", der det i innleggene for de relevante land er linket til de aktuelle kamprapportene, som finnes under de relevante hjemmelag. Dette blir selvsagt lpende oppdatert. Ellers hadde jeg tenkt begrense dette til dreie seg utelukkende om britisk fotball, men etter flere sprsml om dette har jeg n valgt legge ut tilsvarende "liste" over bde Norge og andre land der jeg har sett fotball - selv om jeg her ikke vil skrive tur/kamp-rapporter slik jeg gjr med kampene i Storbritannia. Hper jeg kan inspirere noen til en tur til fotballens hjemland - spesielt nedover i lavere divisjoner og non league. Enjoy! :)

Kategorier

Arkiv