Jeg hadde faktisk lurt litt på om jeg denne kvelden skulle ta meg en tur for å se på NM-semifinalen i innebandy mellom Slevik og Greåker, men nok en gang var det ikke helt overraskende fotballen som vant, selv om det igjen dreide seg om en treningskamp. Oppe på Hafslundbanen skulle nemlig Hafslund måle krefter med Skiptvet før de to lagene skulle gå løs på seriespill i hver sin 7. divisjons-avdeling. Dermed var det bare å komme seg med bussen mot ‘den andre byen’, hoppe av ved Hafslund Hovedgård og traske ned på ‘øya’ og bort til Hafslundbanen, der det ble spilt en aldersbestemt kamp på kunstgresset idet jeg ankom.
Mens Hafslund slet i bunnen av fjorårets 6. divisjon, hadde Skiptvet vært laget som holdt best følge med Greåker 2 i tittel kampen i deres 7. divisjons-avdeling. Nå var jeg litt spent på styrkeforholdet mellom de to, og etter hvert kom smårollingene seg av kunstgressbanen og overlot til de to klubbens A-lag (jeg skulle jo som tidligere nevnt gjerne sett gressbanen ved siden av i bruk fortsatt). Om det ikke skulle bli fullt like kaldt som det var på Skogstrandbanen kvelden før, skulle det i hvert fall bli temmelig friskt også på Hafslundbanen denne kvelden etter at sola gikk ned, så jeg satset på å bli servert spill som varmet. Det gjorde i hvert fall hjemmelaget sitt ytterste for å levere.
Hafslund gikk ut i hundre og headet inn 1-0 allerede før minuttet var passert, og de fortsatte bare å dundre på. Skiptvet fikk rett og slett skikkelig bakoversveis den første drøye halvtimen, og det var først og fremst på Hafslunds høyreside at de skapte voldsomme problemer for bortelaget. Flere av målene kom etter raid oppover høyrekanten, og med ti minutter til pause sto det hele 6-0. Det var også stillingen ved sidebyttet, og jeg hadde for lengst begynt å spekulere i om Hafslund virkelig kunne bli å regne med i sin avdeling i år. Det skal sies at Skiptvet fort kunne fått et mål eller to i første omgang, men også Hafslund kunne scoret flere. Spørsmålet var nå om jeg også ville få se like mye nettsus etter pausen.
Svaret på det siste var nei, men i det 52. minutt reduserte Skiptvet med et skudd som snek seg forbi Hafslund-keeperen. Hafslund svarte imidlertid umiddelbart der de fikk rett i angrep og scoret. Skiptvet ropte på offside, men fikk ingen gehør for sine protester, og dermed sto det 7-1. Etter dette døde kampen rett og slett litt hen sammenlignet med det jeg hadde fått se før pause, og det ebbet ut uten flere nettkjenninger. Ut fra denne kampen kunne det virke som om i hvert fall Hafslund var i rute i forkant av serieåpningen. Fornøyd med dagens dont spaserte jeg tilbake mot Hafslund Hovedgård, der jeg etter hvert kunne komme meg på en varm buss som skysset meg hjemover.
Selv om påsken var over og det nå var tilbake til hverdagen, var det ingen grunn til å ikke ta seg en tur ut og få med seg en kamp også denne dagen, mens man fortsatt også fordøyde inntrykkene etter mandagens serieåpning på Fredrikstad Stadion. Det var nå et nokså slunkent kamputvalg i området, bestående av et par treningskamper, og jeg brukte ikke spesielt lang tid på å blinke meg ut oppgjøret mellom Skogstrand og Inter Halden, da det her også var snakk om to førstelag. De to skulle nå møtes til en siste test før sesongstarten i sine respektive divisjoner – Skogstrand i 6. divisjon og nyoppstartede Inter Halden i 7. divisjon. Det var bare å busse til Ambjørnrød og gå de siste meterne derfra til Skogstrandbanen.
Der traff jeg straks på Trond, og snart fikk vi også selskap av banehopperne Tom Børkeeiet og Ray Tørnkvist på tribunen. Inter Halden virker å i stor grad bestå av spillere som tidligere har spilt i blant annet reservelagene til Berg, men navnet Inter Halden var tydeligvis ikke forbundet så begeistret for. De presterte visst å mene at det ville kunne skape forvirring med den italienske giganten Inter Milan! Merkelig nok er de ikke like bekymret for at SK Halden skal kunne forveksles med Halden Skiklubb, som det faktisk er en større fare for. Uansett var det Skogstrand som dominerte den første omgangen, men sløste såpass med sjansene at det nesten virket som om de ikke ville ha mål. Det var noe overraskende fortsatt 0-0 til pause.
Skogstrand traff tverrliggeren tidlig i andre omgang, og fortsatte der de slapp, men kampen endret deretter raskt karakter. Haldenserne kom mer med og tok etter hvert over da de også begynte å spille mer langs bakken, og de hadde allerede skapt noen gode muligheter da de i det 62. minutt tok ledelsen. Med et kvarter igjen doblet de den fra straffemerket, og nå kom ketchup-effekten i en kamp der det lenge så ut som begge lag var vaksinert mot å score. I det 79. minutt kom 0-3, og allerede et minutt senere ble sluttresultatet fastsatt til 0-4 med et klassemål. Det skal sies at Skogstrand hadde hengt greit med spillemessig utover i andre omgang, men for de stoppet det gjerne opp når de nærmet seg gjestenes 16-meter. 0-4 sluttet det altså, og det hadde også blitt såpass surt at da Trond tilbød meg skyss hjem takket jeg gladelig ja.
Revisit:
Skogstrand v Inter Halden 0-4 (0-0)
Friendly
Skogstrandbanen, 2 April 2024
0-1 (62)
0-2 (pen, 76)
0-3 (79)
0-4 (80)
Att: 12 (h/c)
Admission: Free
Det var andre påskedag, og endelig hadde dagen kommet. Det var klart for serieåpning på Fredrikstad Stadion, og FFK skulle for første gang siden 2012 gå løs på en sesong på øverste nivå av norsk fotball etter endelig å ha returnert dit de hører hjemme. Et så godt som samlet fotball-Norge kunne glede seg over å ha aristokratene fra Østfold tilbake i det gode selskap, og stemningen var selvsagt stor i plankebyen i forkant av serieåpningen. Den var imidlertid alt annet enn enkel, for man startet rett og slett med hjemmekamp mot de regjerende mestrene Bodø/Glimt. Deretter skulle man ha Brann borte, en hjemmekamp mot oppkomlingene fra Sarpsborg 08 der alt ville kunne skje, og en bortekamp mot Viking i Stavanger. En virkelig knalltøff start på sesongen for et nyopprykket FFK!
Men nå var det først Bodø/Glimt man måtte ha fokus på, og etter flere dager med sommerfugler i magen hos mange, kokte det i byen når alvoret nå endelig skulle i gang. Vi var tidlig ute for å ta oppladningen på den nye supporterpuben Saints, der det etter hvert skulle bli trangt om plassen. Det var stor spenning knyttet til hva FFK kunne få til mot de regjerende mesterne, og det temaet dominerte naturlig nok samtalene rundt om. Du hadde som vanlig superoptimistene som syntes å tro at FFK kom til å feie Glimt av banen, i tillegg til de noe mer edruelige som håpet å kanskje kunne få med seg noe, samt de som så for seg at FFK nærmest ville bli rundingsbøyer og få en skikkelig leksjon.
Ut fra det jeg har sett av FFKs utvikling under Mikkjal Thomassen, følte jeg meg nokså trygg på at de ikke ville bli feid totalt av banen og ydmyket fullstendig, men jeg var nøktern nok til å innse at poeng her ville være en solid bonus. Solid er også ordet jeg ville brukt om jeg skulle beskrive FFK slik jeg føler de har fremstått hittil i 2024. Om ikke veldig spektakulære, så ja, solide. I forkant av sesongen hadde jeg vært tidlig ute og betalt 900 kroner for sesongkortet på Sørsia, og det var der vi etter hvert gikk inn og tok oppstilling. 10 691 tilskuere hadde løst billett til denne kampen, og blant de var en god delegasjon med Glimt-fans som sto på motsatt kortside i forhold til oss. ‘For Fredrikstad’ ble sunget, spillerne entret kunstgresset, og det var klart for kamp.
Om det var situasjonen og nervene som gjorde det skal være usagt, men FFK fremsto usedvanlig usikre defensivt i åpningsminuttene, og allerede etter et halvt minutts tid førte et stygt balltap fra normalt så stødige Maxwell Woledzi til en mulighet for Glimt. Det endte heldigvis kun med et hjørnespark, men også den ble farlig og endte med å måtte blokkeres. Deretter måtte FFKs keeper Jonathan Fischer i aksjon med en redning. Det var kun spilt halvannet minutt, og Glimt hadde allerede hatt tre gode muligheter. FFK var på gyngende grunn! Heldigvis sto de det av og fikk roet seg, og etter et kvarters tid viste rødbuksene at de også kunne skape problemer for Glimt. Et innlegg datt ned hos Sondre Sørløkk som fra 6-7 meter nok burde ha scoret, men han traff ikke helt rent på sin volley som dermed gikk like utenfor. Ti minutter før pause var igjen Glimt farlige på en corner som fant Jens Petter Hauge på bakre stolpe, men heldigvis for FFK ble det en svak avslutning utenfor.
Med Saints som nærmeste nabo har vi nå også muligheter til å gå dit ned for å unne oss en øl i pause, og det var det vi nå gjorde; nokså fornøyd med at FFK foreløpig holdt glimt til uavgjort. Det skulle ikke vare lenge, for allerede i det andre minutt etter sidebyttet tok nordlendingene ledelsen. En litt utypisk markeringsglipp av FFK lot Fredrik Bjørkan få fritt spillerom til å sette inn 0-1. Nå måtte FFK ta noe mer risiko, og ti minutter senere holdt Glimt på å doble ledelsen, men sisteskanse Fischer reddet glimrende da han stoppet Albert Grønbæk sitt skudd fra kloss hold. Rundt timen var spilt da Oscar Aga fikk en kjempesjanse til å utligne, men hans avslutning fra omtrent 6 meter gikk rett i klypene på Haikin i Glimt-målet.
Med tjue minutter igjen så det imidlertid lite sannsynlig ut at FFK skulle få med seg noe, for da doblet Glimt ledelsen. De trillet ball, satt plutselig på turboen, og FFK hang ikke med da August Mikkelsen fikk sette inn 0-2. Joannes Bjartalid hadde slitt med en skade, men kom etter hvert innpå for FFK, og med et kvarters tid igjen kunne han skapt litt spenning med en avslutning som imidlertid traff tverrliggeren. Glimt kontrollerte etter dette inn til seier, men selv etter tap 0-2 var jeg ikke altfor nedstemt på FFKs vegne. Jeg syntes FFK hadde vist visse ting som lovet godt for de kommende kampene, etter å ha møtt det som tross alt er Norges beste lag. Nå var det bare å se frem mot en bortetur til Bergen og en ny knalltøft test for FFK, men før den tid skulle det også bli tid til noen breddekamper her hjemme.
Revisit:
Fredrikstad v Bodø/Glimt 0-2 (0-0)
Eliteserien
Fredrikstad Stadion, 1 April 2024
0-1 Fredrik Bjørkan (47)
0-2 August Mikkelsen (70)
Att: 10 691
Admission: Season Ticket
Sammen med Jon Erik og Pål var benyttet jeg langfredag til å ta en utflukt over grensen til Sverige, der det igjen sto fotball på menyen. Vi hadde allerede sett Ahlafors IF trekke det korteste strået hjemme mot Lidköpings FK etter en dose sen dramatikk da vi nå hastet av gårde i bilen mot neste kamp. Den skulle finne sted i Kungälv, og også der skulle det i likhet med vår første kamp for dagen dreie seg om Division 2 Norra Götaland når IK Kongahälla skulle sesongåpne med hjemmekamp mot Motala AIF. Etter et kvarters tid i bilen fikk vi parkert like ved Kongevi, men dommeren hadde faktisk allerede blåst i gang kampen da vi betalte oss inn med 100 svenske kroner hver og tok oss innenfor.
Kungälv er en by som ligger to mil nord for Göteborg, omtrent der Göta Älv deler seg i to på sin ferd mot Kattegat og grener seg omkring øya Hisingen. Den ene armen – den egentlige Göta Älv – renner videre gjennom Göteborg. Den andre, som kalles Nordre Älv, skal ha rundt 3/4 av vannføringen videre når den svinger her av og renner gjennom Kungälv og nord om Hisingen. I dag bor det rundt 28 000 mennesker i selve Kungälv by. Man kan imidlertid ikke ta for seg temaet Kungälv uten å samtidig nevne den gamle byen Konghelle, og her er det også mye norsk historie involvert, for dette området var som kjent tidligere norsk.
Allerede i vikingtiden var Konghelle en betydelig handelsplass, og i 1101 møttes de tre nordiske kongene Magnus Berrføtt, Inge Stenkilsson og Erik Ejegod her for å fastsette grensen mellom de tre nordiske rikene. Magnus’ sønn, Sigurd Jorsalfare, skal ha befestet Konghelle med et kastell og vollgrav. Byen har også blitt omtalt som både Kungahälla, Kongahälla, Konungahälla og Kongehelle, og lå fire kilometer sørvest for dagens Kungälv sentrum. Den ble brent flere ganger, og var et sentrum i de norske borgerkrigene på 1100- og 1200-tallet. På midten av 1200-tallet var den rikets sørligste utpost under Håkon Håkonsson. På begynnelsen av 1300-tallet ble Båhus (Bohus) festning bygd i nærheten, og den fikk etter hvert større betydning enn selve byen.
Under et svensk angrep i 1612 ble byen igjen brent og ødelagt i forbindelse med Kalmarkrigen, og nå ble det bestemt å gjenreise den nærmere festningen. Den nye byen fikk da dagens navn. Etter den såkalte Krabbekrigen ble Kungälv og Bohuslän svensk som følge av Freden i Roskilde i 1658. På 1660-tallet fant de ut at lokaliseringen under festningen likevel var lite praktisk, og man begynte flyttingen til dagens plassering ved elva, som ble fullført i 1680. I dag ses Kungälv gjerne som en del av stor-Göteborg, og byens næringsliv domineres da også av nærheten til Sveriges nest største by. Vi kom uansett i fred, og Jon Erik hadde til og med latt sitt banner som hevder norsk eierskap over Bohuslän ligge igjen hjemme.
IK Kongahälla har som man skjønner tatt sitt navn etter den gamle byen, og klubbens historie har bakgrunn i kjeksfabrikken som ble startet opp i Kungälv i 1880-årene. Der kom det etter hvert en del skotter for å jobbe, og de spilte ofte fotball i fritiden sin. Det ble lagt merke til av de lokale som tok spillet til seg, og det var åpenbart som et resultatet av dette at IK Kongahälla ble stiftet i 1906. Klubbens mest fremgangsrike periode var på siste del av 1990-årene, og det startet i 1995 med opprykk fra Division 3 (som da var nivå fire). I 1998 sikret man seg retten til kvalifiseringsspill om opprykk til nivå to, og etter seire over IFK Malmö og Myresjö IF var de klare for spill på nest øverste nivå.
Det var på den tiden fortsatt ensbetydende med en Division 1 som var inndelt i to regionale avdelinger, men 1999 skulle også bli det siste året før Superettan ble opprettet som en nasjonal divisjon på nivå to. Det betød at det var et trangt nåløye å komme gjennom for å få bli med i den nye Superettan, og det ble for tøft for et nyopprykket IK Kongahälla som endte på en tiendeplass og i stedet rykket ned til Division 2. Det skulle ikke stoppe der, for den gode perioden var over, og da de rykket ned igjen i 2002 hadde de i praksis rykket ned tre divisjoner på fire år. Etter fjorårets avdelingstittel i Division 3 Nordvästra Götaland var de i hvert fall nå tilbake på nivå fire, og det var Motala AIF som denne dagen skulle være motstander i Division 2 Norra Götaland.
Jeg skal på ingen måte forsøke å gjette på hvor lenge Kongevi IP har vært klubbens hjemmebane, men da jeg forsøkte å finne ut av det, kom jeg over noen leserbrev i lokalavisa fra et par år tilbake der det ble klaget over at anlegget forfaller. Jeg vet ikke om det har blitt gjort noe der siden det, men vi kom uansett inn på den ene langsiden, der man har en tribuneseksjon. Det er ikke noe slikt bak noen av målene, og det er for øvrig også løpebaner rundt selve banen. På motsatt langside har man imidlertid et klubbhus oppe på en bergknaus i skrenten der, med en stor veranda der en del så kampen fra. På Kongevi IP spilles det nå dessuten også på kunstgress. I ettertid har jeg for øvrig ikke vært i stand til å spore opp noe tilskuertall fra denne kampen, for selv om svenskene gjerne er flinkere enn oss der, var det ikke tilfelle her.
På vei inn hadde vi fått med oss en stensil med de to lagenes tropper og litt annen informasjon, mens ute på banen hadde de nyopprykkede vertene gått ut i hundre. Allerede i kampens første minutt sendte Gustav Kjellström de i ledelsen 1-0, så de fikk en pangstart på tilværelsen tilbake i Division 2. I kampens tolvte minutt slo derimot Motala tilbake ved Granit Hana, og det sto 1-1. IK Kongahälla lot seg ikke knekke av det, og i det 37. minutt vartet Imer Beqiri opp med en perle av en scoring som sørget for ny hjemmeledelse 2-1. Det var også stillingen da lagene gikk i garderoben, og vi benyttet pausen til å sjekke ut klubbhuset i utvalget i kiosken der.
Hjemmelaget var også raskest ut av startblokken etter hvilen, men denne gang måtte man vente til omgangens sjuende minutt før Tim Stolt Hermansson økte til 3-1. Vertene leverte i det hele tatt en god kamp, og da Max Seldén satt inn hjemmelagets fjerde mål i det 74. minutt, var det egentlig liten tvil om hvor poengene ville havne. De ble igjen i Kungälv og Bohuslän, for 4-1 ble også sluttresultatet foran det jeg vil anslå kanskje var rundt 300 tilskuere. For vår del signaliserte dommerens siste fløytestøt også slutten på vår dobbel for dagen, og vi måtte si oss fornøyde med dagens dont da vi gikk mot bilen. En fin tur, og to artige kamper på to nye baner i Sverige.
Swedish ground # 55:
IK Kongahälla v Motala AIF 4-1 (2-1)
Division 2 Norra Götaland
Kongevi IP, 29 March 2024
1-0 Gustav Kjellström (1)
1-1 Granit Hana (12)
2-1 Imer Beqiri (37)
3-1 Tim Stolt Hermansson (52)
4-1 Max Seldén (74)
Att: TBA
Admission: 100 SEK
Denne fredagen var det lite med kamper i nærområdet, og i stedet var det kampprogrammet i Sverige som etter hvert ble gransket. Det viste seg at også Jon Erik var lysten på å benytte årets langfredag til å ta en tur over grensen, og han ringte og foreslo en dobbel som jeg selv også hadde tittet litt på. Også Pål var interessert i å være med, og snart var vi på vei sørover med Jon Erik bak rattet. Det ble som vanlig en koselig tur ispedd litt historie og med en innlagt matstopp på veien ned. Da vi tok av ved Lyckorna tok vi også en liten avstikker ned til vannet der før vi fortsatte mot Ström og Lilla Edet, der vi krysset Göta Älv og igjen svingte sørover. Ved Alafors fant vi frem til dagens kamparena, Sjövallen, der Ahlafors IF skulle være vertskap for Lidköpings FK i serieåpningen av Division 2 Norra Götaland.
Alafors er et lite tettsted ved den østlige siden av Göta Älv, og her åpnet man i 1856 tekstilfabrikken Ahlafors Spinneri, som i over hundre år var en viktig hjørnesteinsbedrift. På det meste hadde bedriften over 500 ansatte, men den stengte ned i 1966. I dag har deler av de gamle fabrikklokalene blitt overtatt av blant annet mikrobryggeriet Ahlafors Bryggerier , og også Ahlafors IF har noen lokaler der. I 1970 hadde Alafors vokst sammen med stasjonsbyen Nol, og de to ble slått sammen. Tjue år senere hadde de to også vokst sammen med naboen Nödinge, og etter en ny sammenslåing ble de opprinnelig tre små tettstedene til det større tettstedet Nödinge-Nol, som i dag har rundt 12 000 innbyggere.
Vi hadde på veien ned også stoppet innom og tittet på Göta BK sin hjemmebane, Ryrsjövallen, men ankom nå Sjövallen med god tid til avspark. Sjövallen høster ofte mye ros for sin flotte beliggenhet ut mot innsjøen Hältorpssjön, men jeg visste på forhånd at det ikke var hovedbanen de i dag skulle spille på, men snarere kunstgressbanen ved siden av. Naturgressmatta var nemlig ikke helt klar til seriestart etter årets vinter, så da måtte serieåpningen finne sted på plastikken. Etter å ha tatt en liten smugtitt inn på hovedbanen, betalte vi oss inn med 100 svenske kroner og fikk samtidig utdelt et 4-siders ‘program’ som i tillegg til en haug av reklame i hvert fall kunne by på de to lags tropper i tillegg til hjemmelagets terminliste.
Da en brann herjet fabrikklokalene til nevnte Ahlafors Spinneri i 1905, begynte man raskt å planlegge gjenoppbyggingen. I 1907 hadde det blitt hentet inn et antall skotske arbeidere for å installere maskinparken, og disse skottene hadde selvsagt med seg noen fotballer i bagasjen. Snart hadde de fått de lokale tent på å spille fotball, og dette var bakgrunnen for det som etter hvert skulle bli Ahlafors IF; stiftet i 1913. Om vi hopper frem til våre dager, spilte klubben i 2019 i Division 3 Mellersta Götaland, men sikret seg det året avdelingstittelen og opprykk til Division 2 Norra Götaland. I 2022 ble det ny tittel og nytt opprykk til Division 1 Södra, men der fikk de det tøft og i fjor rykket rett ned igjen, slik at de nå er tilbake i Division 2 Norra Götaland.
Klubbens anlegg har selvsagt også fått et sponsornavn, slik tiden åpenbart ser ut til å kreve, men jeg forbeholder meg rett og slett retten til å bruke det tradisjonelle navnet Sjövallen; eller i dette tilfellet Sjövallen konstgräs. Den flotte beliggenheten ved Hältorpssjön var den samme, og her var det heller ikke bare en spartansk kunstgressbane uten noe som helst av fasiliteter, for her har man i det minste en åpen tribune med noen trinn betong eller sten, og denne strekker seg nedover den ene langsiden, der vi hadde kommer inn i det ene hjørnet. Vi hadde omtrent ikke før slått oss ned før jeg faktisk så et kjent fjes i form av en GAIS-kompis som slo seg ned sammen med sin hustru og sine barn og kunne fortelle at han for et par år siden hadde flyttet fra Göteborg og til Älvängen noen kilometer nord for der vi nå befant oss.
Det ble etter hvert oppgitt å være 324 tilskuere til stede, og de skulle få servert en solid dose underholdning og drama. Det var riktignok den andre omgangen som skulle bli mest innholdsrik, men også før pause skjedde det ting, og Oscar Norlin sendte gjestene fra Lidköping i en tidlig ledelse 0-1 etter fem minutters spill. Det var en nokså jevnspilt kamp, men Lidköping var like før pause også nære på å doble ledelsen da en av deres spillere fyrte av et skudd som smalt i tverrliggeren. Ellers hadde det vært en del dueller og til tider litt temperatur, og det skulle fortsette etter hvilen, men det sto fortsatt 0-1 da lagene gikk i garderoben halvveis og noen av oss gikk for å sjekke ut kiosken.
Utover i andre omgang skulle det gå unna, og i det 53. minutt utlignet Jonathan Wadensten til 1-1 for Ahlafors, men kun to minutter senere sendte Romeo Maxwell Dahlén gjestene tilbake i føringen 1-2. Samme mann har også blitt kreditert for målet som ble scoret i det 63. minutt, da det for meg så ut som om Ahlafors-keeperen kun klarte å slå en corner inn i eget nett. Tre minutter senere hadde Ahlafors indirekte frispark inne i feltet, og Daniel Tidstrand banket ballen rett i krysset. 2-3, og ny spenning. Det skulle da også bli nok av drama mot slutten, for i det 88. minutt fikk Lidköping straffe, men straffesparket gikk over mål, og idet vi gikk inn i kampens siste ordinære minutt klarte Ali Al-Hobobi å utligne til 3-3 for vertene. Om de fremmøtte trodde at hjemmelaget hadde sikret seg et poeng med den sene utligningen, måtte de tro om igjen, for Lidköping gikk rett i angrep fra avspark, og vi befant oss fortsatt i det 90. spilleminutt da Adam Bertilsson sendte de tilbake i føringen 3-4. Det skulle også vise seg å bli vinnermålet, og vi gjorde oss klare til å haste videre til neste kamp.
Swedish ground # 54:
Ahlafors IF v Lidköpings FK 3-4 (0-1)
Division 2 Norra Götaland
Sjövallen konstgräs, 29 March 2024
0-1 Oscar Norlin (6)
1-1 Jonathan Wadensten (53)
1-2 Romeo Maxwell Dahlén (55)
1-3 Romeo Maxwell Dahlén (63)
2-3 Daniel Tidstrand (66)
3-3 Ali Al-Habobi (90)
3-4 Adam Bertilsson (90)
Att: 328
Admission: 100 SEK
Programme: Free (4-page leaflet)
Denne onsdagen skulle Selbak spille treningskamp mot Ekholt, og det var ingen grunn til å ikke traske opp for å titte det som skulle skje på kunstgressbanen der. Dette var to klubber som begge kjempet i toppen av 5. divisjon i fjor. Selbak tok en av opprykksplassene, mens Ekholt får prøve igjen. Selbak var denne kvelden det beste laget før hvilen, og tjue minutter var spilt da Sebastain Engsmyr dukket opp på bakre stolpe og sendte lerpæddene i føringen 1-0. Litt senere hadde hjemmelaget igjen ballen i nota, men det ble annullert og blåst frispark utover. Selbak doblet likevel ledelsen helt på tampen av den første omgangen, og det var Siako Hamadamin som sørget for at det sto 2-0 til pause.
I det 70. minutt virket det avgjort da Sebastian Engsmyr økte til 3-0 med sitt andre for dagen, men så skulle det skje en del ting de siste 10-15 minuttene. I det 78. minutt fikk Ekholt en redusering, og kun to minutter senere utnyttet de slett forsvarsspill av Selbak og fikk pirket inn 3-2. Også Ekholt surret imidlertid defensivt, og i det 84. minutt dro Thines nytte av det og gjenopprettet tomålsledelsen. Ytterligere to minutter frem i tid ble det likevel ny spenning da Ekholt broderte seg gjennom forsvaret og reduserte til 4-3, men de kom ikke nærmere, for det ble også sluttresultatet denne sure onsdagskvelden. Heldigvis tilbød banehopper Bjørn Ove Hersdal seg å skysse meg hjem.
Revisit:
Selbak v Ekholt 4-3 (2-0)
Friendly
Selbak kunstgress, 27 March 2024
1-0 Sebastian Engsmyr (21)
2-0 Siako Hamadamin (45)
3-0 Sebastian Engsmyr (70)
3-1 (78)
3-2 (80)
4-2 Thineshanth Ramachandran (84)
4-3 (86)
Att: 21 (h/c)
Admission: Free
Etter å ha sett en aldeles ellevill kamp på Kråkerøy Stadion, der Kråkerøy og Østsiden spilte 5-5, fartet jeg sammen med Trond nå rast videre til Begby, der vår andre kamp for dagen skulle gå av stabelen. Begby skulle spille treningskamp, og laget de skulle måle krefter mot var Tistedalen. Etter sistnevntes nedrykk i fjor høst var det altså duket for et oppgjør mellom to lag som i år begge hører hjemme i 5. divisjon. Her samlet det seg etter hvert en aldri så liten delegasjon med banehoppere, og det går gjerne ikke helt upåaktet hen på Begby. Jeg tør påstå at det ikke er særlig mange steder i breddefotballen der de blir satt mer pris på enn på nettopp Begby, og nytt av året er at man ved å vise Futbology-appen i kiosken får gratis vaffel og kaffe. I den forbindelse får det oppfordres til å også kjøpe noe mer der.
Begby-trener Jørgen Fog og et par andre klubbrepresentanter kom selv bortom for å ønske velkommen og forsikre seg om at de kaffetørste hadde fått seg en kopp. Ute på banen var det imidlertid ikke veldig mye spill som varmet spesielt i løpet av den første omgangen. De få tilløpene til sjanser som kom, kom gjerne som resultatet av litt nølende forsvarsspill, men keeperne ryddet greit unna det som kom. Det var de som må sies å ha vært banens beste i løpet av de første 45 minuttene, og det var målløst 0-0 da dommeren blåste for pause og vi gikk for å varme oss litt inne i klubbhuset. Det hadde på ingen måte vært noen festforestilling av typen vi hadde vært vitne til på Kråkerøy tidligere på kvelden. Det skulle det derimot bli gjort noe med etter pause.
Allerede et par minutter ut i omgangen tok Begby ledelsen 1-0, men det gikk sannelig ikke lang tid før Tistedalen utlignet fra straffemerket slik at vi var like langt. Det hadde skjedd mer på andre omgangs fem første minutter enn i løpet av den første omgangen. Etter en drøy time fikk Tistedalen nok en gang straffe som de igjen scoret på, og snudde dermed til 1-2, men Begby gikk rett i angrep og utlignet til 2-2. I det 73. minutt angrep Begby igjen, og fra kanten ble ballen spilt inn foran mål, der den ble kontant satt i nettet til 3-2. Nå sto jeg med en følelse av at Begby skulle dra dette i land, men fem minutter senere slo gjestene tilbake med en ny utligning. Begby var nok muligens litt nærmere et seiersmål, men det ble ikke mer nettsus, og dermed endte det 3-3 etter en underholdende andre omgang som faktisk også kunne bydd på på enda et par mål. Vi sa oss uansett fornøyd med dagens dont.
Denne mandagen hadde jeg igjen alliert meg med Trond, og planen var at vi skulle gå for en dobbel i Fredrikstad-området. På Kråkerøy skulle Kråkerøy og Østsiden møtes til en siste test før seriestart, og avspark der var tidlig nok til at vi også ville rekke å få med oss ytterligere en treningskamp i form av Begby v Tistedalen. Vel fremme på Kråkerøy ante vi lite om hva for en aldeles spinnvill forestilling vi hadde i vente der. På dette tidspunktet var faktisk Kråkerøy det laget jeg hadde sett flest ganger hittil i 2024, og dette var den sjette treningskampen jeg skulle se de i i løpet av årets første måneder. I de første kampene hadde de for meg fremstått som veldig solide, mens det hadde virket litt mer shaky bakover i de siste par kampene, men jeg regnet med at de igjen vil være å finne på øvre del av 4. divisjons-tabellen i år.
For Østsiden sin del hadde jeg mistenkt at de kunne få en noe tyngre sesong, men med unntak av at de fikk kjørt seg skikkelig mot rekruttene til Sarpsborg 08, hadde de slett ikke sett så verst ut. Øssia vil nok uansett som vanlig være et lag det er vanskelig å bli helt klok på, slik i hvert fall jeg ofte har følt de de siste årene. Det skulle vel uansett godt gjøres om noen av de skal kunne klare det mesterstykket å tukte Råde, som også i år vil være divisjonens klare favoritt. På Kråkerøy Stadion fikk vi snart også selskap av banehopperen Terje Mollestad, som også er mannen bak siden Nordic Stadiums, og som også han hadde tenkt seg videre til Begby.
Vanviddet startet allerede i kampens fjerde minutt, da Stian Benvold sendte Øssia i ledelsen 0-1, men allerede et lite minutt etterpå utlignet Håkon Wæhler til 1-1. Etter et drøyt kvarter sviktet det fullstendig i Kråkerøy-forsvaret, og da Øssia kom to stykker alene gjennom, hadde Bendvold til slutt en enkel oppgave med å sette inn 1-2. I det 30. minutt sørget Wæhler igjen for balanse, og to minutter senere noterte han seg for hattrick ved å sende et frispark fra rett utenfor 16-meteren rett i mål på herlig vis. 3-2 var også stillingen til pause etter en svært underholdende omgang der Kråkerøy hadde mest ball mens Øssia sto høyt og frustrerte hjemmelaget. Vi skulle få mer god underholdning etter hvilen.
Stian Bendvold ville ikke være noe dårligere enn Wæhler, og i kampens 50. minutt scoret han faktisk to ganger. Først kunne han etter et fantastisk gjennomspill runde keeper og utligne til 3-3, og sekunder senere dukket han opp på bakre stolpe og sendte Øssia tilbake i føringen 3-4. Det var også oppskriften da han etter en times tid satt inn sitt femte for dagen og økte til 3-5. Vi hadde så vidt spilt en time, og hadde fått åtte mål som samtlige hadde blitt scoret av to av banens aktører som for øvrig har en FFK-tilknyting til felles. Mens Benvold de siste årene har spilt for FFK 2, er Wæhler klubbens fysioterapeut. Nå overlot de imidlertid scenen til andre, og i det 69. minutt var det Leon van Nguyen som headet inn reduseringen til 4-5 for Kråkerøy. Vertene skulle også få en utligning, og den var det Erlend Skiftestad som i det 84. minutt besørget ved å vippe elegant over keeper. Dermed endte det 5-5, men denne kampen kunne rett og slett like gjerne endt 8-8, for det var en sjansebonaza uten like, og en fantastisk artig kamp. Underholdningen til tross, måtte vi dog farte raskt videre til neste kamp.
Det var nå noen dager siden jeg onsdag kveld hadde låst meg inn etter å ha kommet meg hjem fra den siste fotballturen til Storbritannia, men det hadde foreløpig ikke blitt noe fotball siden det, til tross for at jeg hadde hatt visse kampplaner. Lørdagens treningskamp for FFK borte mot Strømsgodset i Drammen hadde stått på agendaen, men utgikk rett og slett fordi mitt reisefølge trakk seg i siste liten. Denne søndagen var det derimot ikke særlig med kamper på menyen i området, og jeg hadde lekt litt med tanken på å i stedet dra opp til Tindlundhallen for å se Greåker mot Slevik i NM-semifinale i innebandy, men så ringte Jon Erik som foreslo en Sverige-tur. Han hadde sett at Morlanda GoIF skulle treningskamp mot lokalrivalen Myckleby IK nede på Orust, og det tok ikke spesielt lang tid før vi hadde blitt enige om å dra og vi satt i bilen på vei sørover.
Etter å ha stoppet for en liten matbit på veien nedover, kunne vi etter hvert ta oss over på Orust og krysse det som er Sveriges fjerde største øy (den tredje største naturlige). Morlanda GoIF hører hjemme i Ellös, som er et tettsted vest på øya Orust. Stedet har rett i overkant av 1 000 innbyggere, og ble nevnt i skriftlige kilder for første gang i 1610, som et fiskerleie. Her var det sildefiske som var den viktigste næringsveien, og under sildeperiodene ble det bygget to salterier og et trankokeri. Når silden ble borte livnærte befolkningen seg på blant annet annet fiske og jordbruk. I senere tid har båtbygging overtatt som en viktig næringsvei, og blant de som holder til her er Hallberg-Rassy, som i Ellös har det som skal være Sveriges største ‘verft’ for fritidsbåter.
Morlanda GoIF ble stiftet sensommeren 1945, etter slutten på den andre verdenskrig, men det hadde blitt spilt fotball i Ellös før den tid. Historien forteller om hvordan grupper unge gutter i løpet av 1920-årene stiftet flere klubber på Orust, og en av de holdt til i Ellös. Det fortelles at de fikk en egnet tomt til å spille på av hotelleier Ernst Karlsson, men at den lå inntil et pensjonat som var hans konkurrent. Pensjonateieren likte dårlig dette tullballet med fotballsparking på nabotomten, og da den dyrebare ballen havnet i hans hage, beslagla han rett og slett ballen og ville ikke returnere den uansett hvor mye guttene tryglet. Det ble tatt kontakt med landsfiskalen (som var en statlig embedsmann som fungerte som blant annet politi eller lensmann), som mente at guttene selvsagt hadde krav på å få tilbake ballen.
Men da de i samlet tropp gikk for å hente den, gikk pensjonateieren og hans familie og venner rett og slett løs på de med diverse hageredskaper de hadde for hånden, og en av guttene ble såpass skadet at han måtte besøke lasarettet (sykehuset). Landsfiskal Holst ble igjen tilkalt fra Nösund, men også han måtte returnere tomhendt. Saken endte med å bli behandlet for retten i Varekil hele sju ganger(!) for det kom en endelig dom i guttenes favør. Vel, alt dette var uansett et år eller to før de stiftet Ellös Idrottsklubb i 1927, men det er uansett en litt humoristisk historie. Arbeidsledigheten på Orust gjorde at de slet med å beholde sine spillere, som gjerne flyttet til eksempelvis Göteborg etter å ha blitt lokket med fast arbeid. Da nesten alle spillerne ble vervet etter utbruddet av andre verdenskrig, ble også klubben liggende brakk til det igjen var fred.
Da de vervede begynte å komme hjem, ble det i stedet stiftet en ny klubb, nemlig Morlanda GoIF. Morlanda var for øvrig navnet på den tidens kommune her (kommunene på øya har senere blitt slått sammen til Orust kommune), og tanken var at man skulle være en klubb som representerte hele kommunen. De spiller nå i Division 5 Bohuslän, mens bortelaget Myckleby IF fra litt lenger vest på øya hører hjemme i Division 6 Södra Bohuslän. Morlanda har for øvrig også et såkalt utvecklings-lag i Division 7 Södra Bohuslän, så vi var litt usikre på hvordan vertene ville stille, og det var kanskje en ørliten miks for alt vi vet. I 1947 flyttet Morlanda GoIF inn på ny bane, og om jeg leser informasjonen riktig, dreier det seg nok om Glimmasåsens IP, som fortsatt er deres hjemmebane. I likhet med en del andre svenske lag har man imidlertid også her en kunstgressbane ved siden av, og det var på denne at dagens kamp skulle spilles.
Etter å ha tatt en rask kikk på hovedbanen, gikk vi over på kunstgressbanen som er en nokså spartansk affære. Den hadde imidlertid noen benker på den ene langsiden, men mens kampen ble sparket i gang gikk jeg opp i skrenten bak det bortre målet for å ta noen bilder der oppe fra. Den var hjemmelagets Milo Fababeir som ble kampens første målscorer, og det skjedde etter at en Myckleby-spiller rett og slett klarerte ballen i ham og inn i mål. 1-0, men sju minutter senere utlignet Erik Abrahamsson for Myckleby med et skudd som gikk inn via stolpen. Ytterligere fem minutter frem i tid var Morlanda tilbake i ledelsen igjen etter at et godt innlegg ble headet i mål av Alexsander Girnus. Dermed sto det 2-1 til pause da vi gikk for å benytte oss av at det var åpen kiosk.
I det 52. minutt utlignet Wilmer Svensson Pettersson ved å heade inn 2-2 fra et hjørnespark, og tjue minutter senere hadde Myckleby også snudd kampen da Carl Rosén satt inn 2-3. I det 80. minutt ble Milo Fababeir tomålsscorer da han utlignet slik at vi igjen var like langt, men fire minutter senere falt avgjørelsen, og det var Myckleby som trakk det lengste strået foran det jeg talte meg frem til å være 64 tilskuere. Melvin Peterson var det som satt inn 3-4 og sørget for borteseier i en nokså underholdende kamp. I løpet av kampen hadde vi av alle ting også truffet på en skjebring som faktisk spiller for Borgar, og han hadde vi stått og sett andre omgang sammen med. Nå var det imidlertid bare å takke for seg og sette kursen tilbake mot Norge.
Swedish ground # 53:
Morlanda GoIF v Myckleby IK 3-4 (2-1)
Friendly
Glimmaråsens konstgräs, 24 March 2024
1-0 Milo Fababeir (20)
1-1 Erik Abrahamsson (27)
2-1 Alexsander Girnus (32)
2-2 Wilmer Svensson Pettersson (52)
2-3 Carl Rosén (72)
3-3 Milo Fababeir (80)
3-4 Melvin Peterson (84)
Att: 64 (h/c)
Admission: Free
Tirsdagens dobbel skulle avslutte turen min hva gjelder fotball, og etter å ha sett et reservelags-oppgjør i Livingston gjensto det nå kun én eneste kamp av mitt program. Jeg hadde blinket meg ut oppgjøret mellom Kelty Hearts og Alloa Athletic i Scottish League One, og turen fra Livingston og dit opp skulle foregå med buss. Jeg skulle også bytte buss på en holdeplass ved broene over fjorden Forth, og da buss X51 kom noen minutter forsinket solgte sjåføren meg en DayRider-billett til £11. Turen opp til stedet jeg skulle bytte buss var anslått til en halvtimes tid, men vi ble voldsomt forsinket i trafikken. Vi var allerede bortimot en time forsinket da bussen rett og slett klarte å bulke borti en parkert bil på vei gjennom landsbyen Kirkliston, og da vi tok oss over den såkalte Queensferry Crossing var vi rundt 75 minutter forsinket! Man kan trygt si at det denne dagen var surr med bussene som skulle skape problemer for meg.
Det var bare å vente på neste X56-buss videre fra Ferrytoll Park & Ride, og etter ytterligere en halvtime på bussen kunne jeg temmelig forsinket stige av i Kelty, der jeg sporenstreks stakk innom puben The Kings for å unne meg en pint. Kelty er en landsby som ligger i ‘grevskapet’ Fife (av mange fortsatt kalt ‘The Kingdom of Fife’), et lite stykke nord for Cowdenbeath og Dunfermline. Kelty ligger i hjertet av det som var kullgruveområdet av Fife, og er da også et tidligere gruvesamfunn. Mens kullgruvene her fortsatt var operative, var folketallet oppe i 9 000, men det er nå beregnet til snaut 7 000. Med en beliggenhet ikke langt fra motorveien mellom Edinburgh og Perth, og en viss boligbygging de siste årene, er imidlertid håpet å kunne tiltrekke seg en del pendlere.
Etter en pint på The Kings var det bare å tusle noen minutter og et par kvartaler oppover i veien for å betale seg inn med £16 på New Central Park, som var kveldens kamparena. Det var med rundt tre kvarter til avspark at jeg ankom det som også skulle bli min skotske bane nummer 75, og besøket her medførte også at jeg ville ha besøkt 33 av de 42 nåværende skotske ligastadionene. Noe kampprogram var det dessverre ikke her, men da jeg oppsøkte klubbhusets bar for å slå meg ned litt der, var det i det minste lagt frem stensiler med lagoppstillingene på bardisken og rundt på bordene. Det er heller ikke altfor langt fra Alloa til Kelty, og noen bortefans hadde også tatt turen og var blant de som tok turen innom klubbhuset for en siste oppladning.
Kelty Hearts ble stiftet så sent som i 1975, under navnet Kelty Hearts Amateur FC, og ble en del av Kirkcaldy & District Amateur Football Association. På fire år spilte de seg opp fra deres ‘kjellerdivisjon’ til toppdivisjonen, men etter få år valgte de å forlate den regionale amatørfotballen for å satse i den skotske Junior-pyramiden (som jeg igjen får presisere ikke har noe med aldersbestemt fotball å gjøre). Der fikk de innpass i Fife League, som var en av seks regioner i Junior-fotballen inntil omstruktureringen i 2002 da de ble redusert til tre og Fife League havnet under SJFA East Region. Kelty Hearts spilte seg etter hvert frem til finalen i den gjeve Scottish Junior Cup i 1999, men tapte knepent 0-1 for Kilwinning Rangers. I 2007 nådde de igjen finalen, men også denne gang måtte de seg seg slått 1-2 av Linlithgow Rose etter ekstraomganger.
Etter at Kelty Hearts vant regionens toppdivisjon SJFA East Region Super League i både 2015 og 2017, søkte de nye utfordringer. De neste årene så man jo en strøm av Junior-klubber som meldte overgang til den ‘ordinære’ pyramiden, og det var på mange måter Kelty Hearts som startet dette da de i 2017 fikk innvilget sin overgang til East of Scotland League. Den skotske Junior-fotballen har hatt en høy stjerne med mange tradisjonsrike klubber som også har dratt mer folk enn flere av klubbene i SPFL, og da Junior-klubbene begynte å gjøre sitt inntok, spådde jeg at det kun ville være et tidsspørsmål før de ville klatre oppover og overta plassene til flere av klubbene som opererte i ligaer som Lowland League (spesielt om nåløyet for å komme opp dit utvides noe, slik jeg synes det burde), og Kelty Hearts har vært et godt eksempel på dette.
I sin debutsesong i East of Scotland League vant de 23 av 24 kamper og rykket dermed opp i Lowland League, som sammen med Highland League er feeder til den skotske ligaen SPFL. Etter at Lowlan League-debuten endte med en tredjeplass våren 2019, ledet de året etter den ligaen da Covid satt en stopper for videre fotball. De ble tildelt tittelen, men ikke noe opprykk. Da de gjentok bedriften året etter, ble det imidlertid bestemt at det likevel skulle spilles kvalik, og etter å ha slått Highland League-vinner Brora Rangers (som det ryktes ikke var like gira på opprykket) og deretter SPFL-jumbo Brechin City, var Kelty Hearts klare for ligaspill. I debutsesongen 2021/22 fortsatt de der de slapp og suste inn til tittelen i League Two, og dermed opprykk til League 1, der de fortsatt befinner seg.
Klubbens hjemmebane, New Central Park, var gjenstand for en oppgradering i årene før og etter skiftet fra Junior-fotballen. I 2015 ble det dessverre lagt kunstgress her, men samtidig kom det på plass flomlys. Året etter fikk man på plass to seksjoner med overbygd ståtribune på den ene langsiden, og deretter ble det reist en sittetribune med plass til 354 tilskuere på motsatt langside. I tillegg til dette er det seksjoner med åpen terracing – ikke minst bak de to målene, og en gressbanke her og der. Kapasiteten skal totalt være 2 660, mens publikumsrekorden på 2 161 stammer fra august 2022 og en hjemmekamp mot den lokale storebroren Dunfermline Athletic. New Central Park er i og for seg et nokså trivelig sted å se fotball, selv om det etter hvert ble litt småsurt denne kvelden.
På toppen av League One tronet Falkirk overlegent, og de gikk mot et opprykk tilbake til Championship. De tre neste plassene på tabellen gir kvalifisering, og bak toer Hamilton Academical fulgte Alloa Athletic, som altså var bortelaget i kveldens hengekamp. Ett poeng bak de igjen fulgte Montrose, med Cove Rangers jagende ytterligere tre poeng bak. Kelty Hearts lå på en sjetteplass (av ti), og hadde hele 13 poeng opp til den siste kvalik-plassen, men også kveldens kamp til gode. Kelty Hearts tok et spillemessig initiativ, og produserte etter hvert også noen gode sjanser. Etter en halvtime var de nære på da Lewis Moore sendte i vei en kanonule av et skudd som smalt i tverrliggeren. Til tross for en Kelty-dominans var det imidlertid fortsatt målløst da dommeren blåste for pause og jeg kunne unne meg en scotch pie og en Bovril.
Ti minutter ut i omgang straffet hjemmelagets foreløpige ineffektivitet seg da Alloa tok ledelsen mot spillets gang. Et innlegg på bakre stolpe ble headet i mål av Cameron O’Donnell, og det sto 0-1. Kelty forsøkte å svare, og timen var så vidt passert da de kom alene gjennom, men Alloa-keeperen reddet mesterlig med en benparade. I det 74. minutt fikk Kelty endelig betalt, og det var Joseph McGlynn som besørget en vel fortjent utligning til 1-1. Kelty sa seg imidlertid ikke fornøyd med det, og med ti minutter igjen av ordinær tid styrte Tam O’Ware inn 2-1 fra kort hold og sørget for jubel hos hjemmefolket blant de 418 tilskuerne. Det ble også sluttresultatet, og jeg måtte bare haste ut portene og mot bussholdeplassen, der det dog viste seg at bussen uansett nok en gang var forsinket.
Forsinkelsen på over ti minutter var såpass at jeg sto i fare for å miste toget jeg hadde blinket meg ut tilbake til Glasgow, for da jeg hoppet av på Rosyth stasjon rullet toget ut av perrongen idet jeg steg av bussen. Da var det bare å belage seg på litt venting i den sure mars-kvelden for å komme seg med neste tog, og returen ble såpass sent at en planlagt kikk innom Oswald’s måtte utgå. I stedet returnerte jeg umiddelbart til min base ved YOTEL Glasgow for å få meg litt søvn før hjemreisen dagen etter. Jeg hadde bestilt plass på Megabus sin 09.45-avgang, og den brukte en time på å frakte meg til Edinburgh Airport, der jeg skulle med Norwegian sitt fly i 13-tiden. Etter en fin tur med 12 kamper – 4 i England og 8 i Skottland – var det bare å komme seg tilbake til hverdagen hjemme i Norge.
Scottish ground # 75:
Kelty Hearts v Alloa Athletic 2-1 (0-0)
Scottish League One
New Central Park, 19 March 2024
0-1 Cameron O’Donnell (56)
1-1 Joseph McGlynn (73)
2-1 Tam O’Ware (81)
Att: 418
Admission: £16
Programme: None
