vikinghopper En groundhoppers bekjennelser

Torsdag 25.04.2024: FK Eik Tønsberg 871 v Fredrikstad

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Etter at jeg hadde brukt onsdagen til å se Råde slå ut Moss av cupen, var torsdagen forbeholdt det som for meg var cuprundens hovedrett. FFK skulle til Tønsberg, og dit skulle følgelig også jeg, siden det var null stress å ta seg både dit og ikke minst hjem igjen etter kamp ved hjelp av kollektivtransport. Jeg tenkte som så at jeg like gjerne kunne dra litt tidligere over fjorden og lade opp med en øl eller to i Norges eldste by. Denne gang var heldigvis bussen inn til Fredrikstad kun noen få minutter forsinket, slik at jeg ville rekke toget jeg hadde blinket meg ut til Moss, men er det ikke det ene så er det gjerne det andre. Etter at jeg ankom Fredrikstad stasjon, gikk det nemlig ikke lenge før det kom informasjon om at 12.44-toget hadde fått en stans et sted på veien og at man ikke visste når det ville kjøre videre.

Det viste seg at årsaken denne gang ikke var av teknisk karakter, for en som jobber på jernbanen oppe i ‘den andre byen’ kunne fortelle at toget rett og slett sto i Sarpsborg fordi en person sto i skinnegangen og nektet å flytte seg. Det er jo ikke så greit å være særping, men etter at vedkommende hadde blitt hentet og kjørt til Kalnes for å få det som åpenbart er sårt tiltrengt hjelp, hadde toget kjørt videre omtrent 20 minutter forsinket. Jeg sto nå i fare for å miste ferga jeg hadde sett meg ut og ikke minst den påfølgende bussen fra Horten til Tønsberg, men med nød og neppe rakk jeg å jogge heseblesende om bord før avgang, og kunne puste ut og unne meg en svele på veien over til Horten.

Etter overfarten ble jeg snart plukket opp av buss nummer 1, og ble med den helt inn til Tønsberg sentrum. Det sies at Tønsberg ble grunnlagt som by i 871 eller muligens enda tidligere, og det var også gjennom hele middelalderen et politisk maktsenter med flere konger som residerte på festningen Tunsberghus. Denne festningen ble for øvrig inntatt og brent til grunnen av svenske soldater i 1503. Slike skumle hensikter hadde ikke jeg i byen som senere ble et viktig senter for sjøfart og hvalfangst, for etter at jeg steg av på bussterminalen, trasket jeg stille og rolig ned til byens torg og puben Big Ben, der slo jeg meg ned og koste meg med en øl. Idet jeg skulle be om påfyll fikk jeg selskap.

Jon Eriks søster, Gunhild, som også skulle på kampen og passende nok hadde jobbet i nettopp Tønsberg den dagen. Nå hadde hun sett at jeg var der, og kom derfor innom. Etter å ha ringt opp hennes bror som satt på supporterbussen, tok vi en øl til i det nokså fine været før vi etter hvert gikk for å ta bussen et par holdeplasser tilbake den veien jeg hadde kommet. Med 40 minutter til avspark sto vi utenfor Tønsberg Gressbane, der kveldens cupkamp skulle gå av stabelen. Siden vi fikk beskjed om at supporterbussen kun var 5-10 minutter unna, ble vi stående utenfor og vente på Jon Erik, Pål & co før vi sammen tok oss innenfor ved å vise billetten vi på forhånd hadde betalt 200 kroner for.

Selv om det kanskje er stygt sagt om innbyggerne i Norges eldste by, har jeg registrert at det synes å være visse likhetstrekk mellom Tønsberg og Sarpsborg. Ikke bare virker de veldig opptatt av årstall, men de synes også å lide av de samme vrangforestillinger knyttet til ‘fusjonsklubbene’ som nå for tiden er deres respektive flaggskip i fotballen. Sarpsborg-pressens forsøk på å stemple oppgjørene mellom bastarden Sarpsborg 08 og FFK som ‘Klassikær’n’ når en av klubbene er stiftet i 2008 faller på sin egen urimelighet, men selv ikke særpingene flest er historieløse nok til at de tar tradisjonsklubben Sarpsborg FK sine tidligere meritter til inntekt for Sarpsborg 08. Et slikt gangsyn er det åpenbart så som så med i Tønsberg.

FK Eik Tønsberg 871 hadde nemlig på sine hjemmesider invitert til det de omtalte som en klassiker i norsk fotball, og henviste blant annet til en kvartfinale mellom Eik og FFK i 1958. Mediene kastet seg på, men saken er imidlertid den at klubben FFK denne dagen skulle gjeste ikke er identisk med Eik-klubben de spilte mot den gang, eller klubben jeg selv husker gjestet Fredrikstad Stadion med spillere som Erik Thorstvedt, Erik Solér og Geir «Bolla» Johansen på laget. Det er for øvrig heller ikke identisk med den forrige satsningsklubben som jeg så i cupen da jeg besøkte Tønsberg Gressbane våren 2019. Dagens klubb ble nemlig først stiftet 1. januar 2020, og er dermed kun drøyt fire år gammel.

La oss likevel starte med stiftelsen av Eik IF i 1928, siden det tross alt er en del av bakgrunnshistorien, og det var altså denne klubben som i 1957 spilte seg opp i Hovedserien og året etter spilte den nevnte kvartfinalen mot FFK. I 1960 spilte klubben bronsefinalekamp og ble nummer tre av samtlige klubber i landet. Jeg husker som nevnt at de i begynnelsen av 1980-årene var tilbake i øverste divisjon der de spilte tre sesonger frem til 1985. I 1989 endret de navn til Eik-Tønsberg i et grep de hevdet ville bedre markedsføringsmulighetene på riksplanet. I 2001 skjedde det store omveltninger i Tønsberg-fotballen, for det var da FK Tønsberg ble stiftet som en samarbeidsklubb mellom helt 20(!!) klubber i lokalområdet. De tok over Eik-Tønsberg sin plass i 2. divisjon, og etter å ha notert seg for andreplasser i begge sine to første sesonger, sikret de i 2004 tittelen og opprykket til 1. divisjon, der det ble med én sesong før de senere fikk økonomiske problemer og raste ned i 3. divisjon.

Dagens klubb var deretter et faktum FK Tønsberg igjen slo seg sammen med Eik-Tønsberg (som hadde fortsatt under eget navn nedover i divisjonene). Man kan kanskje si at historien gjentok seg da FK Eik Tønsberg 871 tok FK Tønsberg sin plass i 3. divisjon, og etter at man hadde kommet i gang igjen etter pandemien, noterte den nye klubben seg for en andreplass i en amputert 2021-sesong der de måtte se seg slått knepent av Vestfold-rivalen Ørn-Horten. Året etter var de med en fjerdeplass noe lenger unna da ytterligere en Vestfold-rival – Fram Larvik – tok avdelingstittelen. I fjor lyktes det endelig da de vant tvekampen med Pors og rykket opp i 2. divisjon.

Hva gjelder Tønsberg Gressbane, er det nå også et noe misvisende navn, for noe gress er det ikke lenger der, slik det var da banen åpnet i 1937. Tilskuerrekorden stammer fra den nevnte cupsemien mellom Eik og FFK i 1958, og det offisielle tilskuertallet var den gang 15 200, men det sies at det nok var minst 17 000 innenfor. Det er langt unna dagens kapasitet på Tønsberg Gressbane, som ble totalt ombygget i 2023, for den oppgis nå å være 5 600, hvorav 3 280 sitteplasser. Alle de sistnevnte er å finne på anleggets eneste tribune som er å finne på den ene langsiden, og som dominerer anlegget. Denne ser fra utsiden ut som et kjøpesenter eller et kontorbygg, og har da også lokaler som leies ut til bedrifter. På de tre andre sidene er det gressbanker eller -skråninger. FFK-folket tok plass på den ene flanken av hovedtribunen.

Det nyopprykkede hjemmelaget var så langt ubeseiret og sto med 1-2-0 på sine tre første i årets 2. divisjon avdeling 1. I første runde av cupen hadde de tatt seg greit av og slått ut lokalrivalen Flint. De har i senere tid vist seg som et sterkt hjemmelag, og hadde kun tapt én eneste av sine siste 28 hjemmekamper i serien, men skulle nå opp mot tøffere motstand enn vanlig. Kunne de skape problemer for FFK? Til tross for det de fleste anså som en knalltøff start sto rødbuksene med 1-2-1 og fem poeng på sine fire kamper i Eliteserien, mens de i cupen hadde valset over stakkars Drøbak/Frogn og slått de 10-0 i Drøbak i første runde av cupen. Igjen valgte Mikkjal Thomassen å gjøre mange bytter fra sist seriekamp, men FFK silte likevel et lag jeg forventet skulle ta seg greit av vertskapet og sørge for avansement.

FFK hadde allerede hatt en ok mulighet da Ludvig Begby i det 19. minutt fikk storme fremover og legge inn. Ballen gikk via en forsvarer og endte hos Brandur Hendriksson som styrte inn 0-1. Simen Rafn prøvde seg deretter fra god posisjon uten å lykkes, men Eik (lå oss for ordens skyld fortsatt kalle de det) var heller ikke ufarlige. De var i periode godt med på notene, og i det 26. minutt stanget Harald Danielsen inn utligningen til 1-1 fra en corner. Fem minutter før pause var FFK tilbake i ledelsen etter at ballen havnet i bena på Patrick Metcalfe som sørget for 1-2. De 2 830 tilskuerne kunne konstatere at det også var stillingen halvveis, og hjemmefolket følte nok at de fortsatt hadde en mulighet her.

Selv følte jeg at FFK hadde en viss kontroll og et ekstra gir å sette inn ved behov, og Henrik Kjelsrud Johansen prøvde seg på en frekkis tidlig i andre omgang, men hans hælspark gikk like utenfor. I stedet slo vertene til i det 52. minutt. Et unødvendig balltap på egen halvdel da Maxwell gikk seg bort, og Julius Myrbakk er ikke mannen å miste ballen til. Spissen scoret hele 36 mål på 28 kamper for Tønsberg-laget i fjor, og sendte ballen forbi Håvar Jenssen og i mål til 2-2. Det tok FFK seks minutter å ta tilbake ledelsen, og det var en perle av et frispark fra Brandur Hendriksson som sendte ballen rett i mål fra rundt 25 meter. Det ble etter hvert gjort flere bytter, og en av de som kom innpå var Julius Magnusson. Det var han som i det 78. minutt sørget for enda litt lavere puls hos FFK-fansen ved å øke til 2-4. En annen innbytter var Jeppe Kjær, og i det 84. minutt ble han spilt gjennom og satt spikeren i kista med 2-5.

Hjemmelaget skal ha ros for at de kjempet godt og lenge ga FFK kamp. Ved noen anledninger var de skumle, og da spesielt på dødball. Det var imidlertid ikke noe som helst å si på at FFK vant greit til slutt. Avansementet til tredje runde var sikret, og vi hadde også sluppet ekstraomganger slik at jeg litt raskere kunne komme meg hjem. Ikke lenge etter kampstart plukket buss nummer 2 mot Horten opp rett på utsiden, og jeg var på ferga før supporterbussen mine venner var med på. Med et raskt bytte til tog og deretter bussen hjem, låste jeg meg også inn hjemme omtrent samtidig som de gjort. Nå var det bare å få med seg cuptrekningen som snart skulle begynne, og den resulterte som man nå vet i et oppgjør mellom FFK og Rosenborg på Fredrikstad Stadion.

Revisit:
Eik Tønsberg 871 v Fredrikstad 2-5 (1-2)
Norwegian Cup, 2nd round
Tønsberg Gressbane, 25 April 2024
0-1 Brandur Hendriksson (19)
1-1 Harald Danielsen (26)
1-2 Patrick Metcalfe (41)
2-2 Julius Myrbakk (52)
2-3 Brandur Hendriksson (58)
2-4 Julius Magnusson (78)
2-5 Jeppe Kjær (84)
Att: 2 830
Admission: 200 NOK

Next game: 26.04.2024: Greåker v Sparta
Previous game: 24.04.2024: Råde v Moss

More pics

Onsdag 24.04.2024: Råde v Moss

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Nå skulle det spilles cup i tre midtuker på rad fremover, og denne uka var det cupens andre runde det skulle dreie seg om. FFKs bortekamp mot FK Eik Tønsberg 871 hadde blitt berammet til torsdagen, men det var ingen grunn til å ikke få med seg en cupkamp også på onsdagen, for ikke så altfor langt unna hadde Råde blitt satt opp mot Moss. Kunne det komme en aldri så liten cupskrell der? Det var lov å håpe, og jeg bestemte meg for å ta turen. To kompiser hadde også lyst til å få med seg denne kampen, og en av de valgte å kjøre. Jeg ordnet billetter på nettet til 100 kroner per person, og etter at jeg ble plukket opp satt vi kursen mot Råde, der vi denne gang også måtte punge ut 75 kroner for å få parkere.

Det var allerede godt med folk som hadde møtt opp på Råde Stadion for å se om 4. divisjons-laget kunne tukte mossingene fra 1. divisjon og sørge for en mulig cupbombe. Jeg hadde tippet at man fort kunne klare å bikke 1 500 tilskuere, slik at det ville bli nok en innbringende dag for Råde, men var muligens ørlite optimistisk. Råde hadde slått ut Askim Fotball og Sparta i kvalifiseringsrundene, og deretter 2. divisjons-klubben Kvik Halden i første ordinære runde. De var jo også storfavoritter til å vinne Østfold-kretsens 4. divisjon for tredje år på rad (og dermed få en ny mulighet i kvalifisering mot Vestfold-vinneren etter å ha snublet to år på rad). De hadde dog gått på et tap borte mot Kråkerøy i sin andre seriekamp, men vunnet de to andre foreløpig. Moss sto på sin side med to seire og to tap hittil i årets 1. divisjon, samtidig som de hadde slått ut lokalrivalen Sprint-Jeløy i første runde.

Det virket tidlig som om tre divisjoner i mossingenes favør muligens gjorde seg gjeldende, selv om jeg ble fortalt at Moss byttet åtte spillere fra forrige seriekamp. Moss tok etter fem minutter nemlig en tidlig ledelse da Thomas Klemetsen Jakobsen satt inn 0-1. Jeg overhørte selv hvordan noen til siden for oss uttrykke frykt for at det nå kunne bli stygt med et så tidlig baklengsmål, men Råde brettet opp ermene og kjempet seg inn i kampen mens jeg sto og samtalte litt med Trond Sæterøy og Stig-André Lippert, som også hadde møtt opp. Råde var i det 39. minutt nære på en utligning, men skuddet fra Deni Hasanagic(?) smalt i stolpen. Etter en muligens noe overraskende jevnspilt første omgang sto det 0-1 til pause.

Råde fortsatte jakten på utligning etter hvilen, men misbrukte en enorm mulighet da de kom alene gjennom. Sekunder senere fikk de dog likevel sin utligning, og det var innbytter Rinor Topallaj som var målscorer. Vi befant oss i kampens 53. minutt, og det sto 1-1. Nå luktet Råde virkelig muligheten for å ta en fin skalp, selv om de levde farlig et øyeblikk da Moss hadde et skudd i tverrliggeren sekunder før vi passerte timen. I det 75. minutt lå ballen på straffemerket, og det var Råde som hadde blitt tildelt straffespark etter at Topallaj ble lagt i bakken. MFK-keeper Alias Bachke reddet forsøket fra Simen Kind Mikalsen, men sistnevnte var selv først frempå og satt inn returen. 2-1 til Råde, og det var heller ikke direkte ufortjent!

Råde kriget kampen gjennom, og hadde forsøkt å presse høyt mot mossingene. Det må man si at de lykkes med. Godt hjulpet av en god keeper i Thomas Johansen klarte Råde også i stå imot da Moss jaktet en utligning mot slutten. Etter noen nervøse tilleggsminutter ble det til slutt blåst av med 2-1 som sluttresultat, og Råde hadde slått ut Moss av cupen foran det som skal ha vært 1 012 tilskuere. Neste runde skulle heldigvis være gjenstand for trekning (slik det burde vært helt fra starten) som skulle skje etter torsdagskampene, men Råde fikk motstand de like gjerne kunne fått i første runde når cupen settes opp ved hjelp av synsing fra NFF. Sarpsborg 08 ble som kjent motstanderen i tredje runde, og også den kampen skulle jeg etter hvert få med meg.

Revisit:
Råde v Moss 2-1 (0-1)
Norwegian cup, 2nd round
Råde Stadion, 24 April 2024
0-1 Thomas Klemetsen Jakobsen (6)
1-1 Rinor Topallaj (53)
2-1 Simen Kind Mikalsen (76)
Att: 1 012
Admission: 100 NOK (concession)

Next game: 25.04.2024: FK Eik Tønsberg 871 v Fredrikstad
Previous game: 23.04.2024: Rolvsøy v Vansjø/Svinndal

More pics

Tirsdag 23.04.2024: Rolvsøy v Vansjø/Svinndal

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Det skjer hvert eneste år, om man vil eller ikke, og det er jo naturlig all den tid vi alle stadig blir eldre. Det får man ikke gjort noe med, og denne dagen var det igjen min tur til å ‘feire’ at man har blitt enda et år eldre. Spørsmålet var hvem som skulle få den tvilsomme æren av å få bursdagsbarnet på besøk denne dagen, og det sto til slutt mellom tre oppgjør i 6. divisjon avdeling 2, som alle tre bød på oppgjør mellom to førstelag. Jeg valgte til slutt å sette kursen mot Evjeplassen for å se kampen mellom Rolvsøy og Vansjø/Svinndal, så det var bare å komme seg over med ferga fra Selbak og tusle den nokså kjedelige veien derfra og bort til Evjeplassen, gjennom industriområdet langs Tomteveien.

Da jeg ankom med rundt tjue minutter til avspark, var det fortsatt noen smårollinger som holdt på ute på banen, mens spillerne var i gang med oppvarmingen på den delen som ikke var i bruk. I årets 6. divisjon Østfold avdeling 2 hadde Rolvsøy startet med å spille uavgjort hjemme mot outsiderne NMBUI, men hadde deretter tapt borte mot Kambo. For Vansjø/Svinndal sin del husker vi hvordan de hadde en blytung sesong uten et eneste poeng i fjor, men V/S er likevel fortsatt å finne i 6. divisjon fordi andre lag har trukket seg. Nå hadde de tapt sine to første kamper, og sto allerede med nokså stygge 3-16 i målforskjell i tillegg til en 0 i poengprotokollen. Jeg hadde god tro på at jeg skulle få se en del mål denne kvelden.

Der var imidlertid V/S som tok en tidlig ledelse allerede i kampens femte minutt, og det skjedde på et straffespark satt i mål av storscorer Andreas Sandum. Han skulle ble en av kampens toneangivende spillere, og jeg nevner at han i fjor scoret 16 mål på 18 kamper for V/S, og det er intet mindre enn imponerende når man spiller på et lag som ender sesongen med 0-0-18, 0 poeng, og målforskjellen 21-141! Han skulle notere seg for flere denne kvelden, men først var det Jesper Brettengen som utlignet for Rolvsøy etter ti minutter. Etter tjue minutter var Sandum frempå igjen, og det sto 1-2, men seks minutter senere utlignet Rolvsøy igjen. Et innlegg foran mål havnet hos i røde og gule striper som vendte opp og dunket ballen i mål, et lite minutt etter at vertene også hadde brent en kjempesjanse ved å skyte over fra et par meters hold. Med drøyt ti minutter til pause tok Sandum frispark for V/S, og skjøt rett i mål, slik at det sto 2-3 halvveis.

Rolvsøy utlignet for tredje gang i det 53. minutt, og de er åpenbart avhengige av å score en del mål, for defensivt så det ikke spesielt betryggende ut. Sju minutter senere slapp de nemlig inn igjen, og nok en gang var det Sandum som var målscorer med en lobb fra distanse som keeper nok burde tatt. 3-4, og samtlige bortemål scoret av Sandum, men Rolvsøy brukte ikke særlig lang tid på å utligne for fjerde gang ved å plassere ballen i krysset. I det 70. minutt tok de også ledelsen for første gang da V/S-keeperen måtte gi en retur som ble omsatt i scoring, og Rolvsøy ledet 5-4. De som trodde at jobben var gjort, måtte imidlertid tro om igjen, for V/S ga seg ikke.

I det 77. minutt hadde gjestene et frispark som gikk rett i krysstolpen, og to minutter senere traff de stolpen med nok et frispark. Returen ble plukket opp og spilt gjennom feltet, der en V/S spiller var en liten millimeter fra å sette foten til. Med ti minutter igjen traff utrolig nok V/S stolpen igjen for tredje gang på få minutter, og Rolvsøy levde farlig. De klarte imidlertid å ro seieren i land til slutt, men det var sannelig på hengende håret. Det virker også som om Rolvsøy brenner en god del store sjanser, samtidig som de nok må ha en del mål om denne kampen var et godt bilde på deres defensiv. Denne gangen ble i hvert fall alle poengene igjen på Rolvsøy, mens V/S måtte dra tomhendte hjem selv om de denne gang var veldig nære å få med seg noe. For min del var det bare å tusle tilbake mot ferga.

Revisit:
Rolvsøy v Vansjø/Svinndal 5-4 (2-3)
6. divisjon Østfold avd. 2
Evjeplassen, 23 April 2024
0-1 Andreas Sandum (pen, 5)
1-1 Jesper Brettengen (11)
1-2 Andreas Sandum (21)
2-2 Andreas Sørensen (27)
2-3 Andreas Sandum (35)
3-3 Thomas Stiansen (53)
3-4 Andreas Sandum (60)
4-4 Abdirahman Said Sheek Doon Nuur (62)
5-4 Jesper Brettengen (70)
Att: 24 (h/c)
Admission: Free

Next game: 24.04.2024: Råde v Moss
Previous game: 22.04.2024: Trosvik v Kråkerøy 2

More pics

Mandag 22.04.2024: Trosvik v Kråkerøy 2

Vel hjemme fra Stavanger-turen var jeg for så vidt klar for nye sprell, men det var tydelig at turen til oljebyen hadde tatt på. I tillegg hadde det blitt en sen retur der jeg først kom meg i seng langt på natt. Denne mandagen hadde jeg i utgangspunktet vurdert mulighetene for å dra til Horten og se Ørn Horten mot Brann 2 klokken 16.00 for deretter å prøve å ta meg til Kurland for å se SFK i kveldskamp. Da jeg etter hvert våknet var det imidlertid noe mer fristende å slappe av hjemme. Etter hvert fikk jeg likevel «mark i ræva», og da ble løsningen å busse inn til Fredrikstad og Knipleveien, der jeg gikk av og spaserte de siste meterne opp til Trosvikbanen.

Der skulle Trosvik ta imot Kråkerøy 2 til kamp i 5. divisjon. Etter at Trosvik fikk sin opprinnelige serieåpning utsatt grunnet været, hadde de sesongåpnet med borteseier over Gresvik i Trondalen. Kråkerøy 2 hadde på sin side startet med uavgjort borte mot Trøgstad/Båstad (en kamp jeg også var på) og deretter tapt hjemme for Rygge. Jeg ankom med 5-10 minutter til avspark, og det gikk ikke lang tid før de to lagene kom ut av garderobene og entret banen. Det hadde vært en fin og klar dag, og det var fortsatt deilig i sola så lenge det varte, inntil den etter hvert gikk ned bak husene oppe i Søndre Skrellen slik at det ble temmelig kjølig.

Første omgang ble preget av mange dueller og relativt få sjanser, men Trosvik hadde hatt et par tilløp da de i det 27. minutt headet et frispark i stolpen. I det 40. minutt hadde de nok et frispark og denne gang gikk de for skudd, men det gikk utenfor. To minutter senere tok de ledelsen fra et hjørnespark, og det var Hojat Mohamadi som var sist på ballen og sørget for ledelse 1-0 for tiffarna. Det sto seg også til pause, da jeg tenkte først å søke tilflukt inne i varmen i klubbhuset, men ble stående i prat med en av Kråkerøys A-lagsspillere og et par Selbak-spillere som hadde møtt opp for å se på. Det var ingen grunn til å ha tro på at det ville nytte å ønske seg noen grader mer på gradestokken, så da fikk man i stedet satse på at spillet ville varme etter hvilen.

Trosvik stormet rett i angrep, men vinkelen ble litt for spiss, og skuddet ble reddet av keeper. I omgangens tredje minutt doblet de likevel ledelsen, og det var Jakob Sandnes som fra like utenfor 16-meteren sendte i vei et skudd som gikk inn via stolpen. 2-0, og nå hadde Kråkerøy-reservene en jobb å gjøre. De skred imidlertid til verket, og tre minutter senere hadde de også ballen i mål, men det ble annullert og dømt frispark utover. Trosvik hadde deretter et godt angrep, og kunne muligens punktert kampen, men avslutningen gikk like over. Vi nærmet oss timen spilt da Kråkerøy fikk en kjempesjanse. TIF-keeperen mistet ballen, og den ble snappet opp, men hjemmelaget fikk utrolig nok blokkert avslutningen fra meget godt hold.

I det 62. minutt fikk omsider Kråkerøy 2 sin redusering, og det var Herman Zimmermann Helgesen som reduserte til 2-1 med et skudd i det bortre hjørnet. Med rett i overkant av et kvarter igjen av ordinær tid fikk de også en utligning signert Aleksander Syversen. Nå sto det og vippet, og Trosvik hadde i det 85. minutt et frispark ute på siden av 16-meteren, og det ble skutt rett i tverrliggeren. To minutter senere falt avgjørelsen da Kråkerøy dundret frem på kanten og slo inn foran mål. Ballen gikk gjennom feltet, og på bakre stolpe dukkert en helt umarkert Herman Zimmermann Helgesen opp og satt inn 2-3. Kråkerøy 2 hadde snudd kampen. Trosvik gikk rett i angrep og hadde en sjanse der Kråkerøy fikk blokkert to ganger inne i feltet, og sekunder senere var det gjestene som hadde et skudd i stolpen. Dermed endte det 2-3, og de siste minuttene hadde jeg sett sammen med Marius Hoff som kom kjørende innom og tilbød meg skyss hjem. Det takket jeg ja til…

Revisit:
Trosvik v Kråkerøy 2 2-3 (1-0)
5. divisjon Østfold
Trosvikbanen, 22 April 2024
1-0 Hojat Mohamadi (42)
2-0 Jakob Sandnes (48)
2-1 Herman Zimmermann Helgesen (62)
2-2 Aleksander Syversen (75)
2-3 Herman Zimmermann Helgesen (87)
Att: 47 (h/c)
Admission: Free

Next game: 23.04.2024: Rolvsøy v Vansjø/Svinndal
Previous game: 21.04.2024: Viking v Fredrikstad

More pics

Søndag 21.04.2024: Viking v Fredrikstad

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Det var faktisk sol og fint vær i Stavanger, der jeg befant meg etter å ha flydd over dagen før sammen med noen venner. Anledningen var selvsagt FFKs bortekamp mot Viking denne søndagen, men jeg hadde benyttet muligheten til å også få med meg både en lørdagskamp og en kamp tidligere denne søndagen. Sistnevnte kamp var nå slutt på Siffen, der Stavanger IF vant knepent over Vard Haugesund 2, og jeg måtte bare haste mot bussholdeplassen for å komme meg mot Viking Stadion. En av de ansatte ved utestedet Korvetten hadde tidligere på dagen hadde anbefalt å busse tilbake til Stavanger sentrum for å ta toget ned til Jåttåvågen, der stasjonen ligger vegg-i-vegg med Viking Stadion (det varianten brukte jeg da også ved mitt forrige besøk på Viking Stadion), men siden Google Maps fortalte at en buss rett dit ville være raskere, gikk jeg for det. Det kan ofte lønne seg å lytte til de lokale.

Det var ikke noe som varslet om særlige problemer kom i rute og ganske raskt kjørte ut på E39 for å kjøre ekspress ned til Gauselvågen der jeg skulle av. Det viste seg imidlertid å være veiarbeid et stykke lenger fremme, i tillegg til stor trafikk i forbindelse med kampen, og snart var det stopp. Det som skulle vært en 8 minutters busstur endte opp med å ta over en halvtime, så kanskje skulle jeg tatt omveien innom sentrum og toget derfra likevel. Jeg kom meg uansett av i grevens tid, og kunne følge strømmen av folk som skulle på kamp. Det var bare å finne frem til borteinngangen, og siden vi skulle rett til flyplassen etterpå, hadde supporterkoordinator Linda fått bekreftet at vi kunne ta med bagasjen inn på stadion. Jeg hadde på forhånd betalt 200 kroner for kampbilletten, og kunne med ti minutter til kampstart ta meg innenfor.

Jeg hadde som jeg så vidt var inne på allerede et besøk på Viking Stadion, men det vil kanskje overraske noen hvem bortelaget var den gangen, for det var nemlig ikke FFK. I slutten av oktober 2021 tilbragte jeg en langhelg i området i forbindelse med at FFK spilte bortekamp mot Sandnes Ulf, og kanskje ikke helt overraskende fikk jeg da med meg en solid dose med fotball og ishockey. En kamp på Viking Stadion ble det som sagt også, og det var faktisk Sarpsborg 08 som den gang var bortelag. Naturlig nok hadde jeg den gang tatt plass på hjemmeseksjonen, men nå når de fikk langt gjevere besøk skulle jeg selvsagt innta borteseksjonen når to av norsk fotballs mest tradisjonsrike klubber skulle gjøre opp om poeng i Eliteserien.

Etter at Stavanger Stadion i 1917 åpnet på Eiganes som Norges første moderne gressbane (den var samme år også vertskap for den første norske cupfinalen spilt på gress), var den i mange år trofast hjemmebane for Viking frem til 2003. Da hadde Viking lenge ønsket seg et mer moderne stadion, og i mai 2004 åpnet nye Viking Stadion i Jåttåvågen, i bydelen et stykke Hinna sør for sentrum. Her har Viking fått en langt mer moderne hjemmebane som fremstår som et nokså typisk stadion-nybygg. Dansken Mads Timm fikk æren av å score det første målet (som vel også ble hans eneste for Viking) foran 15 300 på et fullsatt stadion i åpningskampen. Senere ble kapasiteten økt til 16 600, og det er identisk med den offisielle tilskuerrekorden som har blitt registrert i flere kamper. Da man i 2012 installerte det som skal være Eliteseriens største storskjermer, gikk det igjen litt på bekostning av kapasiteten som nå sies å være 16 300.

Etter at jeg hadde funnet en plass sammen med noen av mine venner på tribunen, dro det seg raskt mot avspark mellom to lag som begge sto med fire poeng etter tre seriekamper. FFK startet godt, og hadde presset frem to cornere i løpet av kampens fire første minutter. Etter sju minutter eksploderte det imidlertid blant bortefansen, og det var en rogalending som sørget for jubel blant de røde og hvite. Morten Bjørlo fra Jørpeland vant ballen høyt, avanserte noen meter og banket rett og slett ballen i krysset fra rundt 20 meter. 0-1! Viking lot seg frustrere av FFK, og Mai Traore hadde etter tjue minutter en god mulighet til å øke, men bommet med sin heading. Etter at FFK virket å ha nokså god kontroll den første halvtimen, fikk Viking likevel en utligning i det 33. minutt, da et frispark ble slått inn i feltet. Nicholas D’Agostino raget høyest og headet inn 1-1, og skadet både seg selv og ikke minst Philip Aukland i den tøffe duellen.

Tøffe dueller var det for øvrig nok av, for dette var virkelig en knalltøff kamp for mannfolk med hår på brystet, og der flere pådro seg skader. Det ble også delt ut en del gule kort, men samtlige til FFK, mens Viking ustraffet fikk holde på av den inkonsekvente dommeren. Viking hadde jobbet seg inn i kampen, og kunne like før pause tatt ledelsen, med skuddet fra Patrik Yazbek gikk like utenfor målet til Jonathan Fischer. 1-1 til pause, og da måtte Aukland byttes ut etter å ha kastet opp i garderoben. Mai Traore hadde tidlig i andre omgang en mulighet der han ikke helt fikk stokket bena, men det var Viking som nå etter hvert kjørte kampen uten å skape noe særlig med farligheter. Jeg syntes FFK hang ørlite i tauene i perioder, men de klarte i stor grad å begrense sjansene til Viking. Riktignok var både Lars Jørgen Salvesen og Yann Erik De Lanlay farlig frempå, men kampen ebbet ut uten ytterligere scoringer.

Dermed endte det 1-1, og FFK kunne ta med seg nok et poeng hjem. Det vil jeg se på som en bonus, og FFK fortsetter å se solide ut. Nå skulle vi til flyplassen for å komme oss hjem med det siste kveldsflyet fra Stavanger til Oslo den kvelden, nemlig Norwegian sitt 21.15-fly. Vi hadde på forhånd bestilt en maxitaxi som skulle plukke oss opp utenfor stadion og kjøre oss til flyplassen, og vi fikk etter nokså god tid – faktisk så god tid at vi rakk å ta oss en øl og en matbit etter å ha tatt imot spillerne med applaus i sikkerhetskontrollen. De skulle med et SAS-fly som var avgangen før vår, og må ha hatt ganske dårlig tid etter kampen. Det hadde vært en fin helg i Stavanger, som da også er en fin by. Og FFKs gode sesonginnledning fortsatte. Nå skulle fokus rettet mot cupkampen borte i Tønsberg i midtuka, mens jeg selv også skulle få med et par bredde kamper før den tid.

Revisit:
Viking v Fredrikstad 1-1 (0-1)
Eliteserien
Viking Stadion, 21 April 2024
0-1 Morten Bjørlo (8)
1-1 Nicholas D’Agostino (33)
Att: 15 009
Admission: 200 NOK

Next game: 22.04.2024: Trosvik v Kråkerøy 2
Previous game: 21.04.2024: Stavanger IF v Vard Haugesund 2

More pics

Søndag 21.04.2024: Stavanger IF v Vard Haugesund 2

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Etter å ha vært våken i godt over halvannet døgn, hadde jeg sovnet raskt da jeg omsider fant senga en times tid etter midnatt, og det var fristende å dra seg enda litt lenger, men utsjekking fra Best Western Havly Hotell var allerede klokken 10.00. Jeg drøyde det ørlite, så på det tidspunktet hadde jeg nettopp stått opp og kommet meg i dusjen. Det gikk ikke altfor lenge før det banket på døra idet jeg sto og kledde på meg og pakket sammen, og det viste seg å være frøkna som skulle sjekke om rommene var klare for å bli rengjort. Selv om hun forsikret om at det ikke var noe voldsomt stress, var jeg ute av rommet 5-10 minutter etterpå. Vi befant oss i Stavanger, der vi denne dagen skulle se FFKs bortekamp mot Viking etter å ha flydd over dagen før, og jeg gikk nå for å få i meg litt frokost fra en 7-Eleven før jeg dro innom hotellet der noen av de andre bodde.

Sammen med Jon Erik tuslet jeg etter hvert bortover langs Skagenkaien der vi satt oss ned i sola og snart fikk selskap av flere både fra vårt reisefølge og andre. Utestedet Korvetten, rett på andre siden av Vågen, skulle være samlingssted for FFK-folket og hadde lovet å åpne klokken 12, og da sto vi og skrapte på døra. Etter to øl overlot jeg stedet til de andre og dro av gårde, for jeg hadde bestemt meg for å også få med med en kamp med tidligere avspark og således gå for en dobbel. Bussen fraktet meg til området som åpenbart kalles Bekkefaret, og dette er igjen en del av Hillevåg bydel. Her skulle Stavanger IF ta imot Vard Haugesund 2 til kamp på sin hjemmebane, Siffen, med avspark klokken 14.00. Det var med en snau halvtime til avspark at jeg ankom og kunne titte meg litt rundt før kampen som skulle dreie seg om poeng i 4. divisjon Rogaland avdeling 2.

Stavanger IF ble stiftet i 1905, og var etter hvert i perioder den ledende klubben i Stavanger og på Vestlandet frem mot krigen. De nådde semifinalen i cupen i både 1912 og 1914, men gikk tapende ut av begge. Den gang var det fortsatt ikke så mange klubber med, men det antallet hadde tatt seg opp betraktelig da de mot slutten av 1920-årene hadde en slags storhetstid. To år på rad nådde de på nytt semifinalen i cupen, men også nå ble det stopp. I 1929 måtte de gi tapt for Ørn, mens det året etter var Drammens BK som var gledesdreper i semifinalen. Utover i 1950-årene vant de ved flere anledninger sin avdeling på nivå to, men feilet i kvalifiseringen. 1959/60-sesongen ble avsluttet med nok en avdelingstittel, og denne gang sikret de seg også opprykk til øverste nivå etter å ha slått Vindbjart og Årstad i kvalifiseringen.

I 1960/61-utgaven av Hovedserien endte de sist i sin avdeling og rykket dermed rett ned igjen. Etter den påfølgende sesongen skulle man begrense antall avdelinger også på nivå to (fra sju til to), og med det trange nåløyet det medførte det nytt nedrykk for SIF. Det var først i nyere tid at det begynte å skje ting igjen. Under ledelse av Roger Nilsen vant de i 2006 sin avdeling i 3. divisjon og rykket opp. De hevdet seg umiddelbart på nivået over, og i 2008 vant de også sin 2. divisjons-avdeling og sikret opprykk til nest øverste nivå for første gang siden tidlig i 1960-årene. Der ble det med én sesong, og nedrykket ble fulgt opp med et andre strake nedrykk. For å gjøre en lang historie kort, er klubben i dag altså å finne i 4. divisjon. Dette var for øvrig klubben til tidligere mangeårig fotballpresident Per Ravn Omdal, og for å nevne en spiller fra nyere til var det også her André Danielsen startet sin karriere.

Lenger tilbake i tid ble Sverre Berg-Johannesen i 1927 den første spilleren fra Stavanger til å bli tatt ut på det norske landslaget, mens Per Figved spilte fire sesonger som profesjonell i Frankrike i 1950-årene etter å ha startet i SIF. Nå er det andre boller her, og det er neppe noen i dagens stall som aspirerer til hverken landskamper eller proffspill i en av de store europeiske ligaene. Nå skulle de imidlertid prøve å reise kjerringa etter å ha tapt serieåpningen hjemme for Frøyland. Det var ikke nødvendigvis noen veldig enkel oppgave, for motstanderen Vard Haugesund 2 hadde vunnet begge sine seriekamper hittil – borte mot Kopervik og hjemme mot Avaldsnes – og hadde således kanskje et ørlite favorittstempel..?

Siffen går tydeligvis også under navnene SIF Stadion og Saksemyr, og anlegget består av flere baner med forskjellig underlag og av forskjellig størrelse. Under cupsemifinalen mellom Viking og Asker i 1953, skal det faktisk ha vært «omkring 19 000 tilskuere» til stede her. Det skal også være anleggets tilskuerrekord, mens tilsvarende rekord for en SIF-kamp stammer fra august 1960 da SIF møtte Viking i Hovedserien foran 15 266 tilskuere. Slike tall ville vi naurligvis ikke komme i nærheten av denne dagen, men Siffen har nå kun én tribune på den ene langsiden, men er da også etter forholdene temmelig stor. Midtpartiet har lysegrønne og solblekede plastseter man kan hvile akterspeilet på. Ellers har det som så vidt var inne på dessverre vært kunstgress her siden 2004.

Det var SIF som var først frempå med et innlegg foran mål som ble styrt like utenfor fra kort hold. I det 17. minutt tok hjemmelaget ledelsen, og igjen var oppskriften innlegg inn foran mål der Tor Andre Eskevik denne gang styrte ballen i mål. SIF ledet 1-0. Tre minutter senere hadde Vard en mulighet etter et gjennomspill, men SIF-keeperen var årvåken og kom flott ut for å avskjære. Sekunder senere måtte han igjen i aksjon på et Vard-skudd som han fikk fingertuppene på og fikk slått over. Etter dette ble den siste halvdelen av første omgang en nokså tam affære hva gjelder sjanser. 1-0 sto seg til pause, og jeg benyttet da anledningen til å stikke innom kiosken for å kjøpe en vaffel.

Tidlig i andre omgang fikk Vard et indirekte frispark som de skjøt rett i mål, og dommeren hadde intet annet valg enn å annullere og holde en aldri så liten voksenopplæring om hva indirekte frispark betyr. Deretter fikk en Vard-spiller heade fra god posisjon på bakre stolpe, men kom ikke riktig høyt nok, og avslutningen gikk over. SIF hadde på sin side en skummel avslutning som Vard-keeperen slo til corner, men det var etter hvert Vard som presset stadig mer på. I det 84. minutt fikk de en kjempesjanse, og det ble spilt på tvers til en bedre plassert spiller som kun skulle bredside inn, men ballen gikk utenfor. Fire minutter senere slo Vard et frispark inn i feltet, der det ble headet på mål, men SIF-keeperen vartet opp med en herlig redning. I kampens siste ordinære minutt fikk han akkurat fingrene på ballen da Vard prøvde seg på en frekk lobb, og dermed endte det med hjemmeseier 1-0. Det er sjelden meg imot at førstelag slår andre- og tredjelag, og heller ikke denne gang, men nå var det bare å komme seg med bussen og sette kursen mot Viking Stadion.

Norwegian ground # 241:
Stavanger IF v Vard Haugesund 2 1-0 (1-0)
4. divisjon Rogaland avd. 2
Siffen, 21 April 2024
1-0 Tor Andre Eskevik (17)
Att: 74 (h/c)
Admission: Free

Next game: 21.04.2024: Viking v Fredrikstad
Previous game: 20.04.2024: Madla v Pors

More pics

Lørdag 20.04.2024: Madla v Pors

Det var på tide med en ny bortetur for å følge FFK igjen når de skulle møte Viking på søndagen. Det åpnet for en helg i Stavanger med avreise allerede lørdag morgen, og en gruppe av oss hadde booket plass på Norwegian sitt 08.55-fly fra Gardermoen til Sola. Det betød at vi hadde avtalt avreise allerede i 05.00-tiden lørdagen morgen, da vi skulle kjøre to biler dit opp. Jon Erik hadde imidlertid klart å forsove seg, men heldigvis hadde Pål stukket bortom og klart å få liv i ham. Selv hadde jeg til slutt gikk opp å få noe søvn og valgt å holde meg våken, så jeg var usikker på hvordan jeg formen ville være utover ettermiddagen og kvelden. Det ble en stopp for å kjøpe frokost på bensinstasjonen på Storebaug, og deretter ytterligere en stopp rett nord for Oslo, før vi kunne parkere i parkeringshuset og tusle over til terminalbygget for å sjekke inn.

Mens vi inntok dagens første (og andre) øl på et av serveringsstedene på flyplassen fikk vi plutselig uventet besøk av et kjent fjes som kom bortom for å hilse på, for det viste seg at min banehopper-kompis Stig-André Lippert faktisk skulle være med samme fly. Hans tur til Stavanger var imidlertid ikke fotball-relatert denne gang, og jeg merket at han nok var en smule misunnelig på at jeg hadde planlagt en kamp også denne dagen i forbindelse med vårt opphold i oljebyen. Jeg hadde håpet å få litt sårt tiltrengt søvn på den ikke altfor lange flyturen, men slik gikk det ikke med en hysterisk Christian med flyskrekk som sidemann, uten at han skal ha skylden for det. Det begrenset seg til å halvveis duppe av noen minutter så vidt det var, og før jeg visste ordet av det landet vi på Stavanger Lufthavn Sola.

Med prisene på flybussen og et ikke spesielt imponerende rutebuss-tilbud mellom flyplassen og Stavanger sentrum, fant vi ut at vi like gjerne kunne unne oss en maxitaxi. Vårt reisefølge på sju personer ble sluppet av ved Domkirkeplassen, som var en kort spasertur for alle som nå skulle innom sine respektive hoteller for å slenge fra seg bagasjen. Christian og Ola hadde booket på et av Thon-hotellene og gikk dit, mens vi andre skulle i motsatt retning utover langs Vågen. Jon Erik og hans søster, samt Pål og hans bedre halvdel Amarin, hadde alle booket på Clarion Collection Skagen Brygge, mens jeg hadde betalt 899 kroner for overnatting ved Best Western Havly Hotell et steinkast unna.

Det viste seg imidlertid at det ikke var noen resepsjon, og kodelås på døra, så jeg måtte ringe opp hotellet, selv om det kom en annen gjest på vei ut som åpnet døra. Jeg fikk snakket med en kar som fortalte at jeg ville få en sms med koder når rommet var klart, men han ble faktisk overrasket da jeg fortalte at hotellinformasjonen fortalte at de tilbød bagasjeoppbevaring. Han sa at jeg på eget ansvar imidlertid kunne sette fra meg tingene nede på et skittentøysrom nede i underetasjen, og siden jeg ikke hadde noen spesielle verdisaker der, valgte jeg å gjøre det før jeg igjen strøk på dør. Etter å ha møtt de andre igjen, slo vi oss ned på Beverly Hills Fun Pub og nøt en øl eller to der på uteserveringen der i det fine været. Da de noen av de andre dro for å få seg litt mat, dro jeg på The Cardinal og unnet meg øl der før jeg dro mot kampen jeg hadde blinket meg ut denne dagen.

Jeg kom meg som planlagt med bussen som skulle frakte meg ut til Madla, der kampen skulle finne sted. Madla var frem til 1965 en egen kommune, men er nå snarere en bydel i Stavanger. Bydelen hadde for et par år siden snaut 22 000 innbyggere, og huser blant annet Madlaleiren (KNM Harald Haarfagre) som mange som har vært i militæret vil kjenne til. Området er typisk jærsk lavland, men byutviklingen har ført til betydelig reduksjon i det dyrkede arealet. Ikke altfor langt fra der jeg nå skulle se kamp ligger Møllebukta innerst i Hafrsfjorden, og der står som kjent riksmonumentet «Sverd i fjell» som ble reist til minnet om slaget i Hafrsfjord på siste halvdel av 800-tallet.

Madlabanen var nå min destinsjon, og jeg ankom i god tid med i underkant av en halvtime til avspark. Dette er hjemmebanen til Madla IL, og her skulle de denne dagen ta imot Pors til kamp om poeng i 3. divisjon avdeling 2. Jeg kan ikke huske sist jeg eventuelt var på kamp i 3. divisjon uten at det ble krevd inn inngangspenger, men det var tydeligvis tilfelle her, for jeg så i hvert fall ingen som tok inngangspenger selv om jeg aktivt kikket etter det. Historien om Madla IL går tilbake til 1919, da man stiftet Madla Ungdomslag, mens Madla Fotballag ble stiftet i 1927. I 1939 bestemte de seg for å forene kreftene og stifte Madla Idrettslag, som i dag er Stavangers største og en av Rogalands aller største fotballklubber. En leder kunne fortelle at de faktisk har rett i overkant av 100 lag(!!) og hele elleve seniorlag.

Nevnes bør det vel også at det var her i Madla IL at en spiller som Erik Thorstvedt startet sin karriere. Klubben var i 2022 nede i 4. divisjon, men vant sin avdeling det året og beholdt med nød og neppe plassen i 3. divisjon i fjor. Pors bør være kjent for de fleste, og de tapte på sin side tetduellen med FK Eik Tønsberg 871 (puh!) i sin avdeling i fjor, og er min personlige favoritt til avdelingstittelen og opprykk i år. Den nevnte klubblederen kunne også nikke bekreftende da jeg påpekte at hovedtribunen på den ene langsiden så ut til å være av noe nyere dato, og fortalte dessuten at klubben en periode måtte spille sine kamper andre steder før de omsider kunne returnere for noen år siden. Jeg takket for praten og gikk for å kjøpe meg en vaffel i kiosken mens spillerne gjorde seg klare til å entre banen.

Pors så ikke ut til å gjøre skam på mitt tips da de i kampens sjuende minutt tok en tidlig ledelse med et mål signert Pål Røsvik mens jeg tok en fotorunde rundt banen. I det 20. minutt var vi imidlertid like langt da Madlas Ali Memed sendte i vei et skudd som tok i en forsvarsspiller og gikk i en bue over Pors-keeperen og i mål. Tjue minutter senere hadde Madla et godt skuddforsøk, men sekunder senere kontret Pors. Avslutningen ble reddet, returen fikk man ikke dreis på, men ballen falt til rette for mannen med det imponerende navnet Onyekachi Hope Ugwuadu. Spissen som tydeligvis går under kallenavnet Kachi kunne fra kort hold sette inn 1-2 og sende gutta fra Porsgrunn i garderoben med ledelse halvveis.

Fem minutter ut i andre omgang var Pors nære på med et skudd som traff innsiden av stolpen, men målene skulle komme. Timen var akkurat passert da dommeren pekte på straffemerket, og Pål Røsvik økte gjestenes ledelse til 1-3. I det 75. minutt fikk de nok en straffe, men denne gang var Kachi eksekutør. Han gjorde heller ingen feil, og det sto 1-4. Tre minutter senere reduserte Madla til 2-4 da Fredrik Marthinussen snek seg inn på bakre stolpe og satt ballen tilbake i motsatt hjørne. Om det var ny spenning, forsvant den som dugg for sola i det 85. minutt da Truls Meen fikk operere helt på egenhånd inne i feltet og bredside inn et innlegg til 2-5, og på overtid satt Elias Tamrat Kebede spikeren i kista med 2-6. Pors hadde etter dette også et skudd i stolpen, men tok uansett med seg poengene tilbake til Grenland.

Avslutningsfasen i av kampen hadde jeg tilbragt i samtale med en trivelig Pors-representant, og det var bare å ønske ham lykke til både i serien og ikke minst i cupkampen mot Odd (som de dessverre tapte knepent) før jeg strøk på dør for å komme meg med bussen tilbake til Stavanger sentrum. Der ble jeg forent med deler av mitt reisefølge. Sammen med Jon Erik, Pål og Amarin ble jeg omsider med bort på thai-restauranten Thai Isan for å få litt mat i skrotten, og etter et deilig måltid takket etter hvert de to sistnevnte for seg og tok kvelden. Jon Erik og jeg bestemte oss for å dra på Korvetten, der FFK-folket visstnok skulle samle seg dagen etter. Noen av de var allerede der, og etter noen øl der valgte vi å avslutte kvelden med en tur innom The Cardinal. Da vi stabbet hjemover, var det nok på høy tid å finne senga; spesielt for undertegnede som på dette tidspunktet hadde vært våken i godt over over halvannet døgn. På hotellet viste det nå at også heisen var ute av drift, og med rom i fjerde etasje fikk jeg dermed litt trim før jeg krøp under dyna.

Norwegian ground # 240:
Madla v Pors 2-6 (1-2)
3. divisjon avd. 2
Madlabanen, 20 April 2024
0-1 Pål Røsvik (7)
1-1 Ali Memed (20)
1-2 Kachi (40)
1-3 Pål Røsvik (pen, 63)
1-4 Kachi (pen, 75)
2-4 Fredrik Marthinussen (77)
2-5 Truls Meen (85)
2-6 Elias Tamrat Kebede (og, 90+3)
Att: 164
Admission: Free

Next game: 21.04.2024: Stavanger IF v Vard Haugesund 2
Previous game: 19.04.2024: Borgen v Selbak

More pics

Fredag 19.04.2024: Borgen v Selbak

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Denne fredagskvelden burde jeg kanskje holdt meg hjemme og forberedt meg på en tidlig avreise morgen etter, da jeg sammen med noen kompiser skulle over til Stavanger, men denne karen klarer ikke alltid å slå seg til ro med en fotballfri dag, og også denne kvelden lot jeg meg friste ut på ‘vift’. Turen gikk opp til ‘den andre byen’ og deretter ut til Sandbakken, der Borgen skulle ta imot Selbak. Jeg hadde gått glipp av Selbaks to første seriekamper, så jeg tenkte som så at jeg derfor fikk dra og se på de denne kvelden. Som sagt, så gjort, og jeg ankom Sandbakken med en snau halvtime til avspark.

Der kunne jeg nokså raskt se at det har skjedd ytterligere ting siden min forrige visitt i fjor høst. Overbygget foran brakkene var jo på sett og vis på plass også den gang, men nå hadde de i tillegg også fått reist en fin hjemmesnekret tribune som står lenger ned på denne langsiden. På vei dit bort for å ta den i nærmere øyesyn ble jeg avkrevd 50 kroner i inngangspenger som gladelig ble vippset over, samtidig som jeg kjøpte et lodd. Jeg må oppriktig si at oppgraderingene som har skjedd på Sandbakken allerede har gjort det til et triveligere sted å se fotball, så de skal ha all honnør for jobben som har blitt gjort der.

Dette dreide seg som de fleste kanskje vil skjønne om 4. divisjon, og det var Borgen sin første hjemmekamp for sesongen etter at de hadde åpnet med tap borte for Greåker i sin eneste seriekamp hittil. Selbak er som kjent nyopprykket etter at de vant fjorårets 5. divisjon, men hadde tapt knepent i begge sine kamper hittil. Dermed var det to poengløse lag som nå skulle møtes, og to lag jeg personlig også har tippet vil være å finne på nedre halvdel av tabellen. For Selbak sin del kan jo Borgen være et av lagene jeg mistenker at de må ha bak seg om de skal ha fornyet kontrakt, og det samme gjelder naturlig nok motsatt vei for Borgen.

Det var så som så med underholdning og sjanser innledningsvis, men etter 25 minutter prøvde Selbak seg på en frekk vipp over keeper. En Borgen-forsvarer kom seg imidlertid tilbake og fikk klarert i siste liten. I det 33. minutt var det Borgen som var nære på i form av et skudd som traff utsiden av stolpen. På overtid av første omgang var Selbak frempå igjen og spilte seg frem til en god mulighet, men avslutningen gikk like til side for mål, og dermed var det fortsatt målløst med 0-0 på resultattavla da lagene tok pause. Det virket de vel ikke mer enn sånn halvveis mellomfornøyd med, et par Selbak-spillere som befant seg på (den litt for lange) skadelista og nå så kampen fra sidelinjen.

Etter pause var det Borgen sin tur til å prøve seg på en lobb der Selbak fikk headet unna på streken, mens Selbak kontret og var skummelt frempå med ble stoppet av Borgen-keeperen. Deretter hadde Borgen to sjanser som ble blokkert på kort tid idet vi passerte halvspilt omgang. Med tjue minutter igjen tok Borgen ledelsen, og det var Simen Andreassen som avsluttet i det bortre hjørnet. Seks minutter senere dunket Alexander Lauritzen inn 2-0 på flott vis, og jeg må innrømme at jeg så lite som vitnet om at Selbak skulle klare å slå tilbake fra dette, for dette skjedde i en god Borgen-periode som også fortsatte de neste minuttene.

Det var fortsatt Borgen som virket å være i førersetet da Selbak plutselig slo til ut av nærmest ingenting. I det 80. minutt fyrte Thomas Kolseth av, og hans skudd gikk inn via stolpen og medførte redusering til 2-1. Som om ikke det var nok, dukket plutselig Ole Bergh opp og headet inn utligningen til 2-2 i det 87. minutt. Nå hadde Selbak hatt ett poeng i lomma sent i begge sine kamper hittil, men tapt begge knepent på personlige feil defensivt begge ganger, og historien skulle utrolig nok gjenta seg, for i det femte overtidsminuttet mistet de ballen i et forsøk på å drible seg ut av eget forsvar, og Jonas Engebretsen takket og bukket og satt inn 3-2 til Borgen. Tre viktige poeng for hjemmelaget, og tilsvarende surt for Selbak. Det var bare å komme seg hjem og pakke litt før helgen i Stavanger.

Revisit:
Borgen v Selbak 3-2 (0-0)
4. divisjon Østfold
Sandbakken, 19 April 2024
1-0 Simen Andreassen (71)
2-0 Alexander Lauritzen (77)
2-1 Thomas Kolseth (80)
2-2 Ole Bergh (87)
3-2 Jonas Engebretsen (90+5)
Att: 86 (h/c)
Admission: 50 NOK

Next game: 20.04.2024: Madla v Pors
Previous game: 18.04.2024: Fredrikstad G19 v Sarpsborg FK G19

More pics

Torsdag 18.04.2024: Fredrikstad G19 v Sarpsborg FK G19

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Det var ingen seniorkamper i kretsen denne kvelden, og jeg vurderte en stund å faktisk ta turen over til Vestfold-siden og Tønsberg-området, for på Nøtterøy skulle Teie ta imot Stag. En ny titt på returmulighetene bekreftet imidlertid igjen at jeg ville være tilbake på Fredrikstad stasjon først rett etter at bussene har sluttet å gå (som de gjør altfor tidlig), så det var et gammelt og tilbakevendende problem. Jeg valgte også denne gang å droppe det, og belaget meg egentlig på en fotballfri dag hjemme, før jeg tilfeldigvis tok en kikk på dagens kampprogram i de aldersbestemte klassene og kom over en kamp som kunne være litt interessant. FFKs G19-lag skulle nemlig ta imot Sarpsborg FK i juniorcupen, og jeg tenkte som så at det kunne være interessant å se hvordan det nå gror i de yngre rekker.

Jon Erik likte også denne idéen da jeg luftet den for ham, og sammen busset vi inn til Fredrikstad og spaserte bort på stadion. Sesongkortet på Sørsia gir gratis inngang til alle klubbens hjemmekamper, men det var åpenbart uansett gratis inngang denne kvelden. Bladsmørerne i Sarpsborg Arbeiderblad hadde i forkant av og i forbindelse med oppgjøret mellom FFK og Sarpsborg 08 noen dager tidligere insistert på å bruke det håpløse begrepet «klassikær’n» om den kampen, men det faller jo på sin egen urimelighet all den tid klubben som ved det tilfelle spilte på bortebane kun er 16 år gammel. Når FFK og SFK nå skulle møtes hadde derimot begrepet passet langt bedre, for det er det som er «klassikær’n»…selv om det i dette tilfellet var snakk om G19-kamp.

FFK måtte finne seg i å ha et favorittstempel på seg her, og jeg tipper SFK fort sliter litt med at oppkomlingen 08 støvsuger det lokale markedet og henter de som eventuelt gjør det bra på Kurland. De hadde imidlertid noen friske unggutter, men det var ikke overraskende FFK som tok kommandoen og etter hvert ledelsen. I det 17. minutt var det sjansebonanza der William Holum først traff stolpen, ballen ble slått inn igjen i feltet der det ender med et nytt stolpeskudd, før Lukas Paulsberg omsider fikk satt inn 1-0. Med ti minutter til pause stanget samme mann inn en corner og doblet ledelsen til 2-0, og allerede minuttet etter vippet Oskar Waagan Wisth elegant over keeper fra litt skrått hold og økte til 3-0, som for øvrig også var stillingen halvveis.

I det 53. minutt var Andreas Vindenes mottaker for et fint gjennomspill og la på til 4-0. Fire minutter senere var det samme oppskrift, men denne gang var det William Holum som ble spilt gjennom og satt spikeren i SFK-kista med 5-0. Det ble kort oppsummert også sluttresultatet, og det hadde vært artig å ta en kikk på de litt yngre gutta i klubben. De gjorde sakene sine bra, og nå venter Moss i andre runde. SFK gjorde seg på ingen måte bort, men FFK ble denne gang bare et hakk for store. Vi sa oss fornøyd med dagens dont og tuslet tilbake til sentrum for å ta bussen hjem. Dagen etter skulle det ble en retur til seniorfotballen.

Revisit:
Fredrikstad G19 v Sarpsborg FK G19 5-0 (3-0)
Junior Cup, 1st Round
Fredrikstad Stadion, 18 April 2024
1-0 Lukas Paulsberg (17)
2-0 Lukas Paulsberg (36)
3-0 Oskar Waagan Wisth (37)
4-0 Andreas Vindenes (53)
5-0 William Holum (57)
Att: 63 (h/c)
Admission: Free

Next game: 19.04.2024: Borgen v Selbak
Previous game: 17.04.2024: Borgar v Rakkestad 2

More pics

Onsdag 17.04.2024: Borgar v Rakkestad 2

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Denne onsdagen hadde jeg flere mulighet hva gjelder fotball i nærområdet, og jeg kunne eksempelvis fått med meg oppgjøret mellom Hafslund og Navestad, eller tittet på Hvaler sin kamp mot Veum på Merkur, men av forskjellige grunner ble det ingen av de. Selv om bortelaget var et andrelag, lot jeg meg friste til Gråvollen for å se Borgar spille kamp på herlig naturgress. En noe tidligere kampstart var det også. Det var bare å komme seg med buss nummer 2 opp til Årumkrysset og tusle bort på Gråvollen, der jeg ankom en halvtimes tid før kampstart. Det er for øvrig veldig fint å se at Borgar har klart å stille lag helt på egne ben igjen, og det er bare å håpe at de kan klare det også i de kommende år.

Mens en del andre lag fremdeles flyttet kamper over på kunstgresset eller i noen tilfeller inn i Østfoldhallen, eller omberammet de til senere på året, var Gråvollen et bevis på at det gikk an å spille breddefotball på flotte gressbaner også i midten av april. Her var det rett og slett en nydelig gressmatte som spillerne nå varmet opp på før de skulle kjempe om poeng i 7. divisjon Østfold avdeling 2. Borgar hadde slik jeg forstår det meldt seg på sent i år, og det var visstnok grunnen til at de har havnet i avdeling med lag fra Indre Østfold og Follo, men det får stå sin prøve. De hadde sesongåpnet med tap borte mot Badebyen Drøbak, mens Rakkestad 2 på sin side hadde startet sin sesong med hjemmetap for Mysen.

Mens jeg sto der og ventet på avspark, fikk jeg plutselig selskap av Jon Erik, som plutselig hadde bestemt seg for å komme etter. Det var hyggelig, og sammen så vi at Borgar skapte noen sjanser innledningsvis. Det var derimot Rakkestad 2 som fikk den første store sjansen da de i det 19. minutt kom to mann alene gjennom, men Borgars sisteskanse ryddet opp med en god redning. To minutter senere fikk Rakkestad-reservene likevel ballen i mål, men det ble annullert og blåst frispark utover. Det var fortsatt målløst da dommeren blåste for pause og vi tok en tur i kiosken, men vi krysset fingrene for noen mål etter hvilen.

Det skulle vi da også få, men vi måtte vente til nesten halvspilt andre omgang. I det 67. minutt var det bare å applaudere da Borgar tok ledelsen 1-0, og det var en virkelig flott scoring fra Vegard Hammerstad som sendte de blå i føringen. Det sto seg helt til det 83. minutt, da Thor Egil Gyberg sendte i vei et skudd som snek seg under keeper og inn. Det sto 1-1, og kampen sto nå og vippet. Ville vi få et vinnermål til et av lagene? Svaret var ja, og det kom sekunder inn i tilleggstiden. Hjemmelagets Lars-Frode Schjolden ruvet i utgangspunktet allerede over de andre inne i feltet, så kanskje var det ikke veldig overraskende at han også raget høyest på et innlegg og headet inn 2-1 til Borgar. Det ble også sluttresultatet, og fornøyde med dagens dont kunne vi dra den ikke altfor lange veien hjem.

Revisit:
Borgar v Rakkestad 2 2-1 (0-0)
7. divisjon Østfold avd. 2
Gråvollen, 17 April 2024
1-0 Vegard Hammerstad (67)
1-1 Thor Egil Gyberg (83)
2-1 Lars-Frode Schjolden (90+1)
Att: 36 (h/c)
Admission: Free

Next game: 18.04.2024: Fredrikstad G19 v Sarpsborg FK G19
Previous game: 16.04.2024: Skogstrand v NMBUI

More pics