Lørdag 20.04.2019: Ramsgate v Haywards Heath Town
Grunnet en hel rekke uforutsette omstendigheter som for øvrig også inkluderer en solid dose datatrøbbel, har jeg havnet solid på etterskudd, og det er på høy tid å komme seg på sporet igjen. Vi må nå imidlertid over fire måneder tilbake i tid for å plukke opp stafettpinnen der jeg slapp, og jeg befant meg da i Croydon med base på stedets Travelodge-hotell. Denne lørdagen var også identisk med påskeaften, og jeg trodde lenge jeg visste hvor ferden ville gå for å se kamp denne dagen. I løpet av turen hadde jeg imidlertid begynt å bli noe mer usikker; først og fremst etter å ha sjekket rutetidene for kollektivtransporten i påsken. Derfor funderte jeg fortsatt på dette da jeg etter midnatt omsider hadde lagt hodet på puta etter å reist fra den ‘essexske’ landsbygda og det som hadde blitt en overraskende dobbel i det grevskapet.
Jeg hadde tidlig blinket meg ut Lakenheath som destinasjon, til tross for at jeg hadde valgt å ha base i Croydon hele påskehelgen. Det skulle i utgangspunktet by på spesielt store utfordringer, men så var det dette med påskehelgen da.. Togene ville denne dagen ikke betjene Lakenheath, slik at turen eventuelt måtte gå til nabobygda Brandon (via et togbytte ved Cambridge eller Cambridge North) for å deretter ta meg derfra i en forhåndsbestilt taxi; med samme løsning tilbake etter kamp. Jeg skal ikke si at det virket direkte avskrekkende på en garvet groundhopper, men likevel kronglete nok til at jeg så sent som da jeg unnagjorde morgenstellet bestemte meg for å utsette Lakenheath-besøket til en senere anledning og heller velge meg plan B fra listen av reserveløsninger jeg hadde notert meg.
Første etappe bød uansett på samme togtur, der jeg kastet meg på et av Thameslink sine tog nordover og steg av på London St. Pancras. Her ville jeg benytte anledningen til å innta en frokost på Wetherspoons-puben The Barrel Vault, som nylig hadde åpnet inne på den store stasjonen. Jeg vurderte dagens plan en siste gang, og da siste rest av både black pudding og øvrige godsaker var svelget unna, hadde jeg bestemt meg for å stå ved mitt valg fra litt tidligere. Dermed ble det tur til Ramsgate, og jeg satt meg på et av høyhastighetstogene nedover mot Kent. Det brukte i overkant av en time og et kvarter på sin tur til Ramsgate, der jeg tuslet ut av stasjonen med to-tre timer til kampstart.
Ramsgate var opprinnelig en liten fiskerlandsby som utover på 1800-tallet vokste frem til å bli en av de store strandbyene på sørkysten. Den ligger helt øst i grevskapet Kent; på halvøya Thanet, og tidligere gikk det ferjetrafikk herfra til det europeiske fastlandet. Det drives for øvrig kampanjevirksomhet for å få tilbake denne ferjetrafikken. Byen har i dag drøyt 40 000 innbyggere, og fortsatt er de viktigste næringsveiene turisme og fiske. Attraksjonen for turistene er først og fremst kystlinjen og strendene, og Ramsgate Main Sands har også fått såkalt Blått Flagg-status. For fiskernes del er Ramsgate fortsatt den byen i grevskapet som levere mest fisk, til tross for nedgangstider for denne industrien.
Nå var det imidlertid hverken strendene eller fiske jeg hadde kommet for, men et lite stykke nede i veien fra jernbanestasjonen så jeg puben The Flying Horse som lokket til en rast og vanningspause. Etter å ha fått lesket strupen litt var det bare å bryte opp og komme seg videre, for jeg hadde ytterligere en pub-visitt planlagt før dagens kamp. Jeg hadde naturlig nok merket meg mikropuben Conqueror Alehouse i tilfelle det skulle blir Ramsgate-tur, og den viste seg da også å være verdt besøket. Valget falt på en pint med Henry Westons Family Reserve, og snart var jeg i samtale med innehaveren og tre stamkunder som underet seg fælt over at en nordmann kom til Ramsgate for å se fotball. De spurte og grov om både groundhopping og Norge (der to av de også kunne fortelle at de hadde feriert) mens jeg fikk både ett og to påfyll av varianter med ekte cider. Men til slutt måtte jeg takke for meg og spasere opp til Southwood Stadium, der det tross alt skulle spilles kamp.
Med en times tid til avspark ankom jeg Southwood Stadium, der jeg kunne betale meg inn med £10 og bytte ytterligere £2 mot et eksemplar av dagens kampprogram – for øvrig en 44 siders flott utseende utgave. Deretter gikk turen inn i klubbhusets bar for å sette seg ned med en pint og bla litt i programmet. Dagens motstander i Isthmian League Division One South East var Haywards Heath Town, som denne sesongen har vært nykommer på nivået som forrige sesongs vinner av Southern Combination etter at de for to sesonger siden, som noen kanskje vil huske, mistet tittelen grunnet en poengstraff etter sesongslutt. De jaktet nå en playoff-plass og la da også beslag på den siste av disse, men Ramsgate på sin side befant seg midt på tabellen uten hverken mulighet for å kjempe om opprykk og playoff eller fare for å rykke ned.
Allerede i 1886 skal det ha vært et Ramsgate FC, men disse la ned driften i 1924 og har ingenting å gjøre med dagens klubb. Etter førstnevntes endelikt ble Southwood Stadium tatt over av klubben Ramsgate Glenville, men disse startet ikke opp igjen da freden kom etter andre verdenskrig. Det var først da, i 1945, at dagens klubb ble stiftet under navnet Ramsgate Athletic. De tok umiddelbart plass i (den første utgaven av) Kent League, der de vant ligatittelen i både 1949, 1956 og 1957. Da Kent League gikk under i 1959, skiftet The Rams beite og fikk innpass i Southern League. I 1972 tok de andre plassen i Southern League Division One South, og sikret med det opprykk til Southern League Premier Division etter å ha tapt tittelen hårfint på målforskjell. Dette ble markert med at man fjernet Athletic-suffikset og tok dagens forkortede navn.
Det ble med én sesong i Southern Leagues toppdivisjon, og det var igjen målforskjellen som ble avgjørende da ble sendt rett ned igjen. Den økonomiske situasjonen gjorde senere sitt til at Ramsgate i 1976 valgte å trekke seg fra Southern League og returnere til den nye utgaven av Kent League (i dag Southern Counties East League). Der skulle de i et par tiår oppholde seg uten å seriøst kjempe om opprykk, og i løpet av denne perioden var de også jumbo ved fire-fem anledninger. Mot slutten av 1990-årene endret dog dette seg, og Kent League ble vunnet i 1999. De søkte imidlertid ikke opprykk, og forble i divisjonen, før de påfølgende sesong tok seg til kvartfinale i FA Vase (tap mot Newcastle Town).
Opprykket kom da de igjen vant Kent League våren 2005, og i den påfølgende sesongen spilte Ramsgate seg frem til første ordinære runde av FA Cupen for andre gang i klubbens historie (og første gang siden 1950-årene) samtidig som de tok Isthmian League Division med storm og vant tittelen på målforskjell. Dermed opprykk til Isthmian Premier, der de i et par sesonger gjorde sakene sine bra. En 9. plass ble fulgt opp med en 5. plass i 2007/08-sesongen, samtidig som de i sistnevnte sesong også vant Isthmian Leagues ligacup. Femteplassen betød også playoff. Men Staines Town ble for sterke i semien, og i 2009 endte det i stedet med nedrykk. Siden den gang har de befunnet seg på step 4, og divisjonen heter nå altså Isthmian League Division One South East.
En røykepause ble benyttet til å sjekke ut klubbsjappa som viste seg å ha et slikt laget av gamle programmer at jeg til slutt måtte rive meg løs og planlegge en retur i pausen eller etter kampslutt. Det var nemlig på tide å ta en nærmere kikk på Southwood Stadium, som nok ikke er av de enkleste å finne frem til uten bruk av hjelpemidler, der den har sin hovedinngang innerst i en blindvei i et boligområde. Det fremstår som et klassisk stadion som av en eller annen grunn også har den ovale formen vi eksempelvis finner ved Dens Park i Dundee. Jeg vet ikke når man begynte å spille fotball her, men tomten ble i følge en kilde gitt i gave til den tidligere Ramsgate-klubben av Mr & Lady Weigall, og dette står nevnt i forbindelse med at denne klubben etter første verdenskrig startet opp igjen under navnet Ramsgate Town, så kanskje er det på den tiden.
Det har uansett vært hjemmebane for dagens klubb helt siden starten i 1945, og det var supporterklubben som i 1958 bygget hovedtribunen som erstattet et tidligere overbygg. Denne tribunen står der fortsatt med sitt flotte buede tak, selv om man de siste årene har byttet ut benkeradene i tre med røde plastseter. I 1960-årene ble det anlagt såkalt terracing til begge sider for denne tribunen samt på begge kortsidene, og betingavsatsene følger svingene flott i hjørnene, akkurat slik jeg liker det. På begge kortsidene har det for øvrig i senere år kommet nye overbygg som erstattet noen tidligere enkle varianter. Den andre langsiden har ingen fasiliteter og er heller ikke tilgjengelig for tilskuere, men Southwood Stadium som helhet er et flott sted å se fotball, selv om noen vil mene at man står litt langt unna på kortsidene.
Det dro seg mot avspark, og selv om det i utgangspunktet var gjestene som hadde mest å spille for, var det hjemmelaget som innledningsvis hadde mest ball og skapte det meste av det som minnet om farligheter. Gil Carvalho var et friskt innslag og var involvert i mye av det vertskapet hadde å komme med, men likevel lot de største sjansene vente på seg. Vi var i det 25. minutt da bortekeeper Anthony Ender måtte i aksjon med en herlig redning for å stoppe headingen fra George Crimmen. Etter en halvtime var det derimot gjestene som fikk en gedigen sjanse. Først skjøt Alex Laing i tverrliggeren, før ballen havnet i beina til Nathan Cooper. Hans avslutning ble på et eller annet vis parert av Rams-keeper Luke Watkins, som til og med reddet den påfølgende returen fra Karl Akehurst også. Omgangen ebbet ut med 0-0 da hjemmelagets Rory Smith skjøt over fra god posisjon.
Etter å ha benyttet pausen til å bla i klubbsjappas esker med programmet, var jeg en av 183 tilskuere som så at andreomgangen var en nokså jevn affære som på ingen måte var noe fyrverkeri. Gjestenes keeper reddet både fra både Tom Chapman og Gil Carvalho, mens bortelaget selv hadde et par gode sjanser. Det var George Crimmen som reddet The Rams da han med et kvarters tid igjen var reddende engel. Kenny Pogue rundet nemlig Rams-keeper Watkins og sendte i vei et skudd mot det åpne målet, men Crimmen kom seg tilbake og reddet på streken slik at det endte med poengdeling etter en målløs affære. Jeg takket snart for meg og gikk av gårde med en pose med gamle programmer. Turen gikk innom både Vale Tavern og The Australian Arms før jeg satt meg på snøggtoget tilbake til London.
Derfra var det bare å komme seg tilbake med tog til East Croydon, og jeg unnet meg der en svipptur innom puben Porter & Sorter like ved stasjonen. Det var ingen grunn til å ikke bevilge seg en tur på byen i Croydon, og jeg var innom både Dog & Bull, Art & Craft og Market Tavern, før kvelden ble avsluttet med å prøve noen av ciderne fra Lilley’s Cider. Etter nok en flott dag på reisefot kunne jeg omsider stabbe meg tilbake til Travelodge-hotellet, finne frem til rom 209 og komme meg under dyna for å få litt søvn. Jeg hadde på dette tidspunktet sånn halvveis bestemt meg for å la påskesøndagen bli en fotballfri dag, selv om det var søndags-action i årets Hellenic Hop med tre kamper den dagen. En kronglete reisevei kombinert med kollektivtilbudet på påskesøndag gjorde at de utgikk for min del, selv om jeg sikkert hadde klart å fikse meg skyss med en av groundhopperne mellom kampene. Man kan ikke få med seg alt..
English ground # 521:
Ramsgate v Haywards Heath 0-0 (0-0)
Isthmian League Division One South East
Southwood Stadium, 20 April 2019
Att: 183
Admission: £10
Programme: £2
Pin badge: £3,50
Next game: 22.04.2019: Southwick v Mile Oak
Previous game: 19.04.2019: Halstead Town v Wivenhoe Town
