hits
Hjem/Home Grounds visited Kronologisk kampliste UK Kart/Map

Brandon United v Esh Winning 07.04.2017


Fredag 07.04.2017: Brandon United v Esh Winning

 



Tilfeldighetene vil det noen ganger slik at enkelte fotballstadioner er vanskeligere f beskt i forbindelse med kamp enn andre, og selv om det nr sant skal sies ikke bare har vrt tilfeldigheter involvert i dette tilfellet, har Brandon United for meg vrt en slik destinasjon. Senest p min forrige tur hadde jeg i romjula min tredje avlysning nettopp der, og det srget igjen for en voldsomt frustrerende aften i nord-st etter hvert som ogs kveldens andre alternativer gikk dukken. Denne dagen hadde jeg planlagt et nytt forsk med fredagskampen mot Esh Winning, og dette var faktisk den samme kampen som jeg hadde planlagt se forrige gang, men som alts ble omberammet etter at gressmatta ikke taklet nedbrsmengdene den gang. Det var bare krysse fingrene for at alle gode ting n var fire, og det passet kanskje godt med at Welfare Ground i s fall ville vre min bane nummer 400 i den engelske fotballpyramiden.

 



Da jeg litt etter klokka ni gikk ned for sjekke ut og spasere til Lostock Gralam togstasjon, var det derfor for sette kursen mot Durham. Frste etappe gikk med 09.34-toget til Manchester Piccadilly, der jeg handlet inn frokost fra Sainsburys-sjappa p stasjonen og satt meg p 10.57-toget som skulle ta meg til Durham via et nytt togbytte i York. Jeg hadde sltt p stortromma og ved hjelp av SAS Eurobonus-poeng booket meg inn ved Radisson Blu-hotellet, og jeg tok beina fatt dit ned. Dette hotellet ligger flott til langs elven Wear som renner gjennom Durham sentrum (som p sin side ser delvis ut som en byggeplass for tiden), og jeg fikk raskt sjekket inn og installert meg p rom 139. Deretter gikk jeg ut i byen for unne meg en pint og benytte anledningen til innta et mltid, og valget falt denne gang p puben The Fighting Cocks.

 



P menyen der ble jeg fristet av 'Giant Yorkshire Pudding with Liver & Onions', og herligheten ble servert med erter og pommes frites. Etter et fortreffelig mltid ble det tid til en ny pint mens jeg p TV-en kunne flge med p nyhetssendingen fra terroraksjonen i Stockholm, fr jeg omsider fikk melding fra min venninne Michelle, som jeg hadde avtalt mte fr kamp. Mtestedet ble Lloyds-puben The Bishops Mill, i et moderne kompleks rett over elven fra mitt hotell for dagen. Etter ha hygget meg en stund i trivelig selskap, var det etter hvert p tide rette oppmerksomheten mot kveldens kamp og sette kursen mot Brandon, og det skulle skje med buss 49A. Den rakk jeg med nd og neppe fordi avgangen fra bussterminalen i Durham skjedde et lite minutt eller to forsinket sammenlignet med ruteplanen, og etter en snaut tjue minutters busstur kunne jeg stige av i Brandon og traske de f minuttene opp til Welfare Ground.

 



Brandon er en landsby som ligger like utenfor Durham, et lite stykke srvest for grevskapshovedstaden. Dette var et omrde preget av jordbruk, frem til man i 1850-rene s en voldsom endring med etableringen av kullgruvene som skulle bli s dominerende i regionen. Dette frte til en mangedobling av innbyggertallet, og fra vre en landsby med rundt 500 innbyggere i 1851, var det i 1894 et firesifret antall personer som arbeidet ved Brandon Colliery alene. Av de tre gruvene var dette ogs den siste som la ned driften, da det i 1968 var kroken p dra, og gruvedrift i Brandon var en saga blott. I dag er det naturlig nok en stor del av stedets arbeidsstyrke som pendler til Durham for jobbe.

 



Brandon United ble stiftet i 1968 av arbeidere ved det lokale firmaet Rostrons, og dette var ogs navnet det frst spilte under. De ble med i Durham & District Sunday League, der de vant Division Three p frste forsk, fr de fulgte opp med vinne Division Two ret etter. Brandon United skulle komme til dominere Durham & District Sunday League i 1970-rene, og da de vant ligaen i 1974 var det kun den frste av fire strake titler i denne ligaen, samtidig som de i tre av disse sesongene ogs vant Durham Sunday Cup, i tillegg til FA Sunday Cup-tittelen (den gjeveste av alle innen Sunday League Football) i 1975/76. Etter den fjerde strake ligatittelen i 1977 tok de steget over i 'lrdagsfotballen' med spill i Northern Alliance, som de vant i sine to frste sesonger.

 



1979/80-sesongen var deres frste som deltaker i FA Cupen, og det markerte de med ta seg til frste ordinre runde, der de mtte spille sin hjemmekamp p hjemmebanen til Spennymoor United og tapte 0-3 for Bradford City. Etter denne sesongen forlot de Northern Alliance og tilbragte en sesong i Northern Amateur League, fr de i 1981 ble valgt inn i Wearside League. Der ble de kun to sesonger fr de tok steget opp i Northern League Division Two. Deres andre sesong der endte vren 1985 med divisjonstittel og opprykk til Northern Leagues verste divisjon. I 1988/89-sesongen tok klubben seg igjen til frste ordinre runde av FA Cupen, og Doncaster Rovers ble holdt til 0-0 p bortebane. De valgte ogs spille omkampen p Belle Vue i Doncaster, og Football League-klubben vant knepent 2-1.

 



P midten av 1990-rene mtte klubben igjen returnere til Division Two, men rykket opp igjen i 2000, og det var Brandon United som i 2002/03-sesongen endelig skulle utfordre Bedlington Terriers' Northern League-hegemoni. Bedlington-klubben hadde vunnet Northern League fem r p rad da Brandon United i 2003 vant ligatittelen og henviste Terriers til andreplassen. Tre r senere ble det dog nedrykk igjen, og klubben har siden den gang befunnet seg i Northern League Division Two, der de de siste rene har vrt fast innslag p tabellens nedre del. Tre ganger siden det nevnte nedrykket har de endt sist men blitt bendet grunnet mangel p opprykkere fra Northern Leagues feeder-ligaer. N l de imidlertid an til gjre sin beste sesong p en god stund, men mer om akkurat det litt senere.

 



Der jeg kom gende mot inngangspartiet, ble jeg mtt av Alan Smith, som penbart hadde dratt kjensel p meg fra Twitter. Han har tidligere vrt involvert i styre og stell i klubben, der han penbart har lang fartstid, og selv om han n vel hadde valgt trappe ned, nsket han meg hjertelig velkommen til deres Welfare Ground. Jeg nevnte at det tross alt kanskje ikke er helt tilfeldig at at jeg blitt offer for flere avlysninger her tidligere, og etter at Alan hadde insistert p betale mine 5 i inngangspenger og 1 for kveldens kampprogram, og vi hadde gtt opp trappene som leder opp til banen, registrerte jeg raskt hvor vrutsatt anlegget er. Det har selvsagt heller ikke hjulpet at to av disse avlysningene fant sted henholdsvis i romjula og i frste uke av januar, og p det som utover kvelden skulle bli en svrt kjlig opplevelse, kunne jeg bare tenke meg hvordan det er her nr det virkelig str p med vr og vind.

 



Her kan det vre voldsomme og iskalde vinder som kommer feiende over omrdets heier, som jeg n fortsatt hadde utsikt over fr mrket senket seg. Jeg hadde ankommet med omtrent en time til avspark klokka 19.30, og det var nok av tid til unne seg en pint i klubbens bar p utsiden av inngangspartiet. Etter ha speidet utover banen, gikk jeg derfor ned dit igjen, og Alan presenterte meg for mannen bak bardisken, som jeg etter hvert mistenkte for stadig gi meg heftig rabatt ved kreve 2 for mine pints med Woodpecker. Med et glass nektar og en pose pork scratchings satt jeg med ned for ta en rask kikk i programmet jeg hadde betalt 1 for, mens Alan samtalte med noen klubbrepresentanter. Da jeg tmte glasset og gikk ut igjen for ta en litt nyere kikk rundt banen, ble jeg shanghaiet for bli fotografert med manager Lee Jewett og en representant for spillergruppa.

 



Welfare Ground er langt eldre enn fotballklubben, som mtte gjre flere oppgraderinger her da de tok steget over i lrdagsfotballen og avanserte i pyramiden. Flomlysene kom ved hjelp av et ln p plass i 1978, mens hovedtribunen ble innviet med kamp mot Sunderland i august 1985. Dette er n anleggets eneste tribune, men som nevnt fortalte jo Alan om tribunen som blste over ende p den ene kortsiden. Det er dog p motsatt langside at man kommer inn via noen trapper opp fra inngangspartiet, og her er det skalt hard standing slik det ogs er rundt resten av banen, i tillegg til at det er partier med en opphyet avsats og ogs et parti med noen trebenker. Dette er ogs tilfelle p de andre tre sidene, men bortre langside har alts i tillegg hovedtribunen som er det eneste stedet der man har tak over hodet. Her er det hyt under taket, og den er nrmest inndelt i flere seksjoner, med en blanding av sttribune og sitteseksjon der trebenker er til tilskuernes disposisjon.

 



Dette var et lokaloppgjr mellom to klubber som de siste rene har vrt faste innslag p nedre halvdel av tabellen i Northern League Division Two, men selv om vertskapet forelpig ikke var helt 100% sikret, l de som nevnt an til kunne gjre sin beste sesong siden sjetteplassen vren 2009. De ville de klare dersom de beholdt 14. plassen de la beslag p fr kamp, og selv om det allerede var klart at det ogs var det beste det de matematisk kunne oppn, hadde de ogs kamper til gode p de fleste av lagene som jaget bak. For gjestende Esh Winning sin del s det styggere ut, og med kun Ryton & Crawcrook Albion bak seg p tabellen, trengte de srt poeng. De hadde ett poeng ned til sistnevnte, men hadde ogs spilt en kamp mer. S sprs det hva som skjer etter sesongen, og om Norton & Stockton Ancients' undergang og en mulig tilsvarende skjebne for West Allotment Celtic vil fre til nye bendninger.

 



Lagoppstillingene hadde blitt teipet opp p en container som gjr nytte som matutsalg ved siden av hovedtribunen, og spillerne kom etter hvert ut fra garderobebygget i det ene hjrnet. Brandon har kanskje ikke riktig det samme ryktet som Tow Law, men Welfare Ground gr likevel for vre en av ligaens aller kaldeste baner, og det ble riktig surt og kaldt da sola var p vei ned langt der borte over heiene. Derfor var det imponerende at 125 tilskuere hadde tatt turen, og spesielt nr man vet at Brandon United hittil denne sesongen hadde hatt et tilskuersnitt p nyaktig 50,71. Godt se at beslutningen om flytte lokaloppgjret til fredag kveld hadde blitt belnnet med sesongens klart beste tilskuertall. Med tanke p de to klubbenes tabellposisjoner, var det kanskje noe underlig at de var ubeseiret p henholdsvis tre og fire kamper, men Brandon United kom fra 1-2-0, mens Esh Winning hadde notert seg for 1-3-0 p de fire siste i ligaen.

 



Det ble tidlig klart at vi ikke ville f servert noen stor forestilling, og innledningen bar preg av en meget hard bane (kanskje litt merkelig hvor snare man er med avlyse for frosne baner i vintermnedene, mens man hvert r spiller en rekke hengekamper p knallharde baner i sesongavslutningen) som en av bortelagets ledere sammenlignet med betongunderlaget som utgjr en gangvei rundt banen. Esh Winning s ut til satse p kontringer, og det var de som etter halvspilt frste omgang skapte det frste som minnet om en sjanse. Skuddet fra Callum Boakes ble imidlertid reddet av Brandon-keeper Tom Orton, men etter en dry halvtime mtte sistnevnte kapitulere da ballen spratt heldig for Andrew Clarkson, som sendte i vei et langskudd som suste inn i nettmaskene. Clarkson representerte nettopp Brandon United tidligere i sesongen, og i s mte var det vel litt typisk at det var ham som satt inn 0-1.

 



Esh Winning hadde p dette tidspunktet tatt en viss kontroll over banespillet, og hjemmelaget kom kun til n ordentlig sjanse. Den fikk Daniel Quine, men hans avslutning et par minutter fr pause ble parert til hjrnespark av Esh-keeper Mark Fish, og dermed 0-1 i mlprotokollen til pause. Den benyttet jeg til igjen stikke snuta innom klubbens bar, der jeg bestilte nye forfriskninger og forhrte meg angende en pin til min samling. Det var de utsolgt for, og jeg forsto snart ogs grunnen til at de var i ferd med bestille nye, for i stedet forskte bartenderen prakke p meg en Brandon United-lue med klubbens nye logo som frstelaget skal begynne bruke fra og med neste sesong. Det hadde n blitt s surt at jeg angret p ikke ha tatt med bde lue, hansker og genser, og jeg valgte derfor bla opp det som vel var 5. Med ny lue tredd godt nedover rene kunne jeg komme meg opp igjen fr spillerne kom tilbake p banen.

 



Jeg rakk ogs forhre meg litt med Alan og en annen kar om diverse ting jeg lurte p, og det var interessant hre de fortelle om da Brandon vant Northern League-tittelen. Det jeg ikke minst lurte p i den forbindelse var imidlertid det sportslige forfallet i de pflgende sesongene, og spesielt hva som kunne ha vrt rsaken til dette. Alan fortalte at pengekassa raskt ble noks slunken og at spillere forsvant til andre klubber. Det virker ogs som om noe lignende har vrt et scenario som til stadighet har gjentatt seg i de senere r, for hver gang en ny manager har klart samle sammen et lag som kan synes ha noe p gang, har han tilsynelatende snart forsvunnet og tatt med seg store deler av spillertroppen slik at man har mttet begynne bygge fra grunnen igjen.

 



Alan mente for vrig ogs at jeg var vitne til hjemmelagets svakeste forestilling for sesongen, og det vil vre direkte lgn pst at de imponerte. Esh Winning virket ha full kontroll, der kaptein Scott Arnott og Matthew Soulsby styrte midtbanen, mens forsvarsrekka deres imponerte og hadde f problemer med rydde opp i alt som Brandon United kom med av offensive baller. Noen minutter ut i omgangen ropte gjestene p straffe da Kai Hewitson mente seg lagt i bakken, men dommeren vinket spillere videre. Det var Esh som skapte det som kom av sjanser, og i motsetning til hjemmelaget syntes deres kampplan fungere til punkt og prikke. Clarkson avsluttet rett p keeper, Hewitson skjt like utenfor, og Boakes tvang frem en god redning fra Brandon-keeper Fish, som omsider mtte plukke ballen ut av garnet igjen etter snaut halvspilt omgang.

 



Boakes spilte fri Nick Marley p hyrekanten, og sistnevnte skar inn i feltet, der han dro av en forsvarer fr han sendte ballen forbi Fish og i ml. 0-2! Etter dette dde kampen hen, og Esh virket fornyd med kveldens innsats, mens Brandon fikk litt mer fotfeste. De klarte imidlertid ikke spille seg frem til stort mot et Esh-forsvar som tilsynelatende hadde god kontroll p situasjonen. Den forventede sluttspurten fra Brandon United kom ikke, og det virket rett og slett som om gjestene hadde tatt fullstendig luven av sitt vertskap. Brandon s ut til spille uten selvtillit, og var kanskje fornyd med endelig f hre sluttsignalet. Det var i hvert fall Esh-folket, som jublet over tre viktige poeng, som betd at de n hadde fire poengs luke til Ryton & Crawcrook Albion - dog med to kamper mer spilt.

 



Andre representanter for hjemmefolket gjentok det Alan hadde sagt om at jeg hadde vrt vitne til hjemmelagets drligste kamp for sesongen, men jeg hadde likevel kost meg under mitt besk til Welfare Ground - til tross for at det etter hvert hadde vrt en kald opplevelse. Alan insisterte p skysse meg tilbake til hotellet mitt, og jeg fikk inntrykk av at han selv bodde i Durham, slik at jeg takket ja til dette. Det viste seg imidlertid at han bodde rett borti veien fra Welfare Ground, og jeg flte meg nrmest litt brydd da jeg fant ut at han hadde kjrt de rundt ti minuttene inn til Durham ens rend for slippe av meg og deretter kjre tilbake. Jeg m bare takke Brandon United og Alan Smith for gjestfriheten, og da jeg omsider krp under dyna etter ha kostet p meg en siste pint med Strongbow Cloudy Apple i hotellbaren, var jeg glad for at alle gode ting i denne sammenheng var fire.





English ground # 400:
Brandon United v Esh Winning 0-2 (0-1)
Northern League Division Two
Welfare Ground, 7 April 2017
0-1 Andrew Clarkson (32)
0-2 Nicholas Marley (68)
Att: 125
Admission: Former committee member paid for me (otherwise 5)
Programme: 1
Pin badge: n/a

 

Next game: 08.04.2017: Cambuslang Rangers  Lesmahagow
Previous game: 06.04.2017: Witton Albion v Spalding United

More pics

 

 

Kommenter / comment

Skriv en ny kommentar

Vikinghopper

Vikinghopper

45, Frogn

Jeg er lidenskapelig opptatt av engelsk fotball og har etter hvert blitt en ivrig groundhopper. Det vil si at jeg bruker enhver anledning til reise rundt i England for beske flest mulige stadioner. Til tross for vre Reading supporter har jeg n etter ha ftt den moderne fotballen i vrangstrupen konsentrert meg mest om non league fotballen, langt nedover i fotballpyramiden. Jeg ga sensommeren 2012 ut en reisehndbok til engelsk fotball som tar for seg de fem verste divisjoner. Den ble utgitt p Aschehoug og heter enkelt og greit "Engelsk fotball: lagene - pubene - banene". Denne har n blitt utgitt i ny oppdatert versjon for 2013/14-sesongen. S lp og kjp :) Noen av disse reiseskildringene vil bli fryktelig lange, s jeg forskte en lsning der de i sin helhet ble lagt ut under kategorien Turrapporter, mens de ogs ble "brukket opp" og lagt inn under kategorien "Matches". Dette har jeg n gtt bort fra, men under kategorien Turrapporter finnes de allerede eksisterende. Den enkleste mten finne frem p vil nok imidlertid vre ta en kikk p kategoriene "Beskte baner/Grounds visited", der det i innleggene for de relevante land er linket til de aktuelle kamprapportene, som finnes under de relevante hjemmelag. Dette blir selvsagt lpende oppdatert. Ellers hadde jeg tenkt begrense dette til dreie seg utelukkende om britisk fotball, men etter flere sprsml om dette har jeg n valgt legge ut tilsvarende "liste" over bde Norge og andre land der jeg har sett fotball - selv om jeg her ikke vil skrive tur/kamp-rapporter slik jeg gjr med kampene i Storbritannia. Hper jeg kan inspirere noen til en tur til fotballens hjemland - spesielt nedover i lavere divisjoner og non league. Enjoy! :)

Kategorier

Arkiv