Onsdag 15.10.2014: Bacup & Rossendale Borough v Stockport Sports
Vertinnen ved Ashton Lodge Guest House disket opp med en full english breakfast, og siden dette skulle være min base også denne dagen, fulgte jeg like godt opp med å returnere til rommet for å unne meg en ekstra time på øyet. Nå ble det til slutt faktisk over to ekstra timer, men jeg hadde overhodet ingen planer som hastet. Derfor kunne jeg ligge og lese en god stund, samtidig som jeg også sjekket ut reisealternativene til dagens kamp. Da det endelig var på tide å bevege på seg, startet ferden med en snaut ti minutters spasertur bort til bussholdeplassen der den lille bybussen snart plukket meg opp for å frakte meg fra Ashton-on-Ribble til Preston sentrum, hvor jeg hadde sett meg ut et passende tog.
Det var flere muligheter, med bytte fra tog til buss i både Blackburn, Accrington, og ved Church & Oswaldtwistle. Sistnevnte er på langt nær like langt ute i gokk som det kanskje høres ut, men jeg valgte likevel å bytte i Blackburn, da den aktuelle bussholdeplassen der virket være både nærmere stasjonen og enklere å orientere seg frem til. Etter den 17 minutter lange togturen til Blackburn skulle det imidlertid vise seg at det ikke skulle være fullt så enkelt! Etter å ha hoppet av toget i Blackburn for første gang(?), oppdaget jeg nemlig ganske umiddelbart at det var noe som ikke stemte. Bussholdeplassen jeg hadde fått utpekt et steinkast fra togstasjonen virket nemlig å være flyttet i forbindelse med det som fremsto som omfattende veiarbeid i denne gaten – uten at det var noen form for skilting eller noe som i det hele tatt vitnet om at det hadde vært en bussholdeplass der.
Med kun et snaut kvarter på meg til å bytte fra tog til buss, kjente jeg nå at stressnivået begynte å øke noe, men de forbipasserende som jeg stoppet var tydeligvis ikke lokalkjente nok til å kunne hjelpe. I forbindelse med veiarbeidet var imidlertid satt opp trafikklys da man kun hadde trafikk i en retning om gangen, og da jeg så at en taxi var blant bilene som sto og ventet på grønt lys, benyttet jeg anledningen til å spørre sjåføren. Han kunne heller ikke gi noe svar på hva som hadde skjedd med bussholdeplassen, men undret seg plutselig på om ikke bussen som sto et par plasser foran i køen var bussen jeg etterlyste. Dette viste seg ganske riktig å være buss nummer 244 mot Rawtenstall, men sjåføren gjorde sitt beste for å på gebrokkent engelsk fortelle at han ikke var i trafikk, og at bussholdeplassen nå var rett rundt hjørnet i Darwen Street.
En pen jente som ventet på samme buss kunne bekrefte dette, og et par minutter forsinket kom omsider bussen…med samme sjåfør som nettopp hadde henvist meg dit. Jeg betalte £4,40 for en billett til Haslingden, der jeg igjen skulle bytte buss, og den snaut halvtimes lange turen tok meg snart oppover i heilandskapet i East Lancashire. Mon tro om det ikke var den såkalte Oswaldtwistle Moor vi kjørte over der vi stadig klatrert oppover og oppover med steingjerder, sauer og nakent, forblåst heilandskap rundt oss på alle kanter. Midt der oppe, flere kilometer fra nærmeste hus, passerte vi plutselig den store puben The Grey Mare, og jeg undret litt på hvem som er stamkundene her. Dette er en av Englands høyestliggende puber, og jeg vil tro at kundene gjerne består av turgåere og reisende som stopper her for å ta en rast fra bilkjøringen. Herfra gikk det imidlertid nedover igjen, og jeg kunne snart hoppe av i Haslingden.
Her kom snart buss 464 mot Rochdale, som skulle ta meg videre til min endelige destinasjon Bacup, og ytterligere £4,40 ble betalt. Det var først etter at jeg hadde satt meg ned at jeg ble oppmerksom på at det var samme selskapet, RossoBus, og at jeg med litt bedre planlegging kanskje ville ha vært i stand til å kjøpe en noe rimeligere billett som tok meg helt fra Blackburn til Bacup. Men gjort var gjort, og snart passerte vi Rossendale, der jeg hadde vurdert å hoppe av for å ta en kikk på den tidligere klubben Rossendale Uniteds gamle hjemmebane Dark Lane. Etter litt research tydet imidlertid ting på at det nå ikke var mye å se der etter at anlegget brant ned for et par år siden. Etter rundt 25 minutter på buss 464 kjørte vi inn i Bacup, og jeg kunne stige av på Market Street.
Selv om det var nesten to og en halv time til kampstart, bestemte jeg meg for å spasere opp til West View for å ta en kikk mens det fortsatt var ordentlig dagslys. Jeg oppdaget imidlertid snart at jeg hadde gått noen hundre meter for langt utover Todmorden Road og passert stedet der jeg skulle svingt til venstre opp Lane Head Lane. Sistnevnte er da også kun et trangt smug helt i bunnen av den bratte bakken som går oppover mot klubbens hjemmebane, men etter å ha peset meg til topps, kunne jeg ta til høyre inn Cowtoot Lane, der jeg snart så anlegget til venstre foran meg. Det var dessverre foreløpig stengt uten det minste tegn til liv, så jeg måtte nøye meg med å beundre veggmaleriet på utsiden av klubbhuset, samt en kikk gjennom den låste porten ved inngangspartiet. Mens jeg sto der begynte det å regne, og jeg valgte å returnere til puben The Queens i bunnen av bakken, for å slå i hjel litt tid der.
Bacup ligger som nevnt helt vest – eller rettere sagt sørvest – i Lancashire, og har et inbyggertall på drøye 12 000. Selv om det ikke er langt å kjøre til mer sentrale steder, får man inntrykk av at dette området ligger ganske avsides. Det er for eksempel ikke mer enn en drøy norsk mil ned til Rochdale, mens det eksempelvis ligger omtrent tre og en halv mil øst for Preston, der jeg hadde startet dagens ferd. Med sin beliggenhet er det kanskje ikke så overraskende at Bacup har lange tradisjoner innen flanell- og ullhandel, mens det etter den industrielle revolusjon som så mange andre steder i regionen ble et senter for tekstilindustrien, med flere bomullsspinnerier. Bacup sentrum har for øvrig masse verneverdig arkitektur og fredede bygninger.
Bacup & Rossendale Borough ble stiftet som Bacup så langt tilbake som i 1875, og tok navnet Bacup Borough i 1920. Klubben spilte i Lancashire League fra 1903, og var fortsatt medlem der da denne i 1982 slo seg sammen med Cheshire County League og stiftet North West Counties League. Dagens navn tok man først i fjor, da man sommeren 2013 døpte om klubben til dagens Bacup & Rossendale Borough. Dette har kanskje sammenheng med at den tidligere nevnte Rossendale United gikk konkurs i 2011, og at planer om å starte opp en ny klubb ble skrinlagt etter at deres Dark Lane som nevnt brant ned, slik at Bacup-klubben kanskje har sett på dette som en mulighet til å omfavne også Rossendale-samfunnet.
West View er forøvrig nummer tre på lista over de høyestliggende fotball-anlegg i den engelske pyramiden, kun slått av Buxton og Tow Law Town. Disse tre er da også i særklasse de tre høyeste, og det slo meg faktisk at jeg med besøk på West View ville ha besøkt de fem øverste på en slik liste, om det skulle være noe mål i seg selv. West View hadde også en stund figurert på listen over destinasjoner jeg ønsket å besøke, og da min Preston-baserte groundhopper-kompis Anthony Robinson hadde tilbudt meg skyss tilbake, ga det meg en fin mulighet da jeg ellers ikke ville vært i stand til å ta meg tilbake etter kveldskampen. Jeg kan for øvrig ikke huske sist jeg betalte så lite som £1,70 for en pint med Strongbow, så The Queens skal få all mulig ros for prisene ved sitt etablissement, der jeg ble opplyst om at det hver onsdag var 75p avslag på bortimot samtlige pints fra tappekranene.
Etter to pints i den koselige puben, gikk jeg ut i regnet og slet meg igjen opp bakken mot Cowtoot Lane og West View, der det nå var mer aktivitet enn tidligere. Med en drøy time til avspark betalte jeg £6 i inngangspenger, og selv om det i et ufyselig vær fristet å søke tilflukt i klubbhuset på denne kortsiden, måtte jeg først ta en runde rundt banen. Som sagt kom jeg inn i det ene hjørnet på en av kortsidene, og til venstre for meg hadde jeg langsiden der hovedtribunen står. Dette er en sittetribune i mur, plassert på den ene banehalvdelen, og bortenfor denne står laglederbenkene. Gressmatta heller for øvrig veldig tydelig ned mot denne langsiden. På bortre kortside har fasilitetene bestått i en konstruksjon som gir tak over hodet til et lite antall supportere, men denne falleferdige konstruksjonen er sperret av, og har (om man skal tro andres vitneprov) tydeligvis også vært det i flere år!
Også på bortre langside er det en ståtribune som strekker seg omtrent kvarte banens lengde, og som står litt inne på den ene banehalvdelen. Denne gir tak over hodet til de som står på de fire-fem betongtrinnene her. Bak mål på den nærmeste kortsiden, der jeg hadde kommet inn, er det ingen tribunefasiliteter. Her er det eventuelt altså hard standing som gjelder, men samtidig er det også her man finner klubbhuset med sin bar. Det var dit jeg nå satt kursen, og £2,50 ble byttet mot en boks med Strongbow, før jeg også fant frem til karen som hadde ansvaret for kampprogrammet. Jeg hadde lovet å kjøpe med også til Anthony og hans kvinnelige følge, som fortsatt ikke hadde ankommet, og for £2 per stykk sikret jeg meg tre eksemplarer av et program som tydeligvis var stiftet av noen som enten hadde hastverk eller ikke hadde vært helt stø på hånden. Det inneholdt da i hvert fall det meste av info rundt lagene…men en tabell hadde gjort seg!
Det som imidlertid var et faktum er at Bacup & Rossendale Borough lå sist på tabellen i North West Counties League Premier Division med den stygge statistikken 1-2-12, og de sto nå med sju strake tap – hvorav seks i ligaen, der de også stå uten seier på de 12 siste. Klubben endte jo forrige sesong på nedrykksplass, men noen vil kanskje huske at de ble benådet som følge av at Kidsgrove Athletic ble benådet fra nedrykk til NWCL. Det ser imidlertid ikke ut til at de har tatt særlig godt vare på denne ekstra muligheten, der de nå lå som jumbo. Kveldens gjester var Stockport Sports, som noen vil huske under det tidligere navnet Woodley Sports (og før det igjen Woodley Athletic), og også de var å finne på nedre del av tabellen. De sto også uten seier på de åtte siste i ligaen, og lå før kveldens kamp på femte siste plass med ti poeng – dobbelt så mange som hjemmelaget, som med seier ville kunne knappe innpå og også ta seg forbi AFC Blackpool.
En person som speidet skeptisk utover banen spådde pessimistisk nok at regnet ville føre til at det neppe ville bli spilt 90 minutter. En person som tilfeldigvis overhørte dette – og som virket være tilknyttet klubben – kunne imidlertid berolige med at man nå har forbedret dreneringen i bakkant av den bortre langsiden, der et jorde som skråner ned mot banen tidligere har vært medvirkende til at West View ofte har vært meget utsatt for avlysninger ved mye nedbør. Vi ble også fortalt at dommeren allerede hadde tatt en kikk uten å finne grunn til å måtte foreta en ny vurdering før kampstart. Da jeg visste om de tidligere problemene ved West View, må jeg innrømme å ha vært litt skeptisk når det startet å bøtte ned – stikk i strid med det Tony Morehead to dager tidligere hadde hevdet, da hans sjekk av værmeldingen viste sol og oppholdsvær i Bacup for denne onsdagen. Men nå virket det uansett som om det ville bli kamp.
Mens jeg bestilte meg en porsjon av den hjemmelagde paien som ble servert med erter og brun saus, og som kostet £2,50, kom Anthony og hans bedre halvdel inn. Samtidig fikk jeg opplyst at det ikke fantes pins for klubben etter navneskiftet, men jeg betalte £3 for en med det gamle Bacup Borough-navnet, og den skulle snart vise seg å kanskje bli mer aktuell igjen enn jeg visste der og da. De to nykommerne fikk sine programmer, som jeg selvsagt nektet å ta imot betaling for, all den tid jeg ble skysset tilbake til «sivilisasjonen» etter kamp. Det ble også tid til en pint mens vi satt og småpratet, samtidig som jeg fikk høre litt mer om Anthonys tur til Estland med det engelske landslaget og hvordan hans hjemreise hadde blitt forkludret med forsinkelser. Vi fikk snart kloa i noen stensiler med lagoppstillinger som ble delt ut, og da det nærmet seg kampstart fikk jeg påfyll fra baren som jeg tok med meg over på ståtribunen på bortre langside.
Derfra kunne vi se at hjemmelaget tok initiativet fra start, og allerede etter to minutter kunne (og burde) de tatt ledelsen da Matthew Bryan spilte tilbake til Richard Walker. Han fikk to sjanser, men mens det første ble blokkert så hadde hadde han litt for tung ryggsekk på da han satt returen over målet til Sports-keeper Hayden Buckley-Smith. Få minutter senere hadde vertene en corner, og Laquan Esdaille fikk heade upresset på bakerste stolpe. Ballen gikk i bue over keeper, og hadde tilsynelatende kurs mot det bortre krysset, men snek seg utenfor stolpen. Hjemmelaget dominerte totalt der de fortsatte å presse, men målet uteble til tross for en rekke sjanser. Sam Crook skjøt like utenfor, før han serverte kaptein Adrian Bellamy, men også hans heading gikk centimetere utenfor stolpen.
De hvite og svarte vertene fosset gang på gang i angrep, og det var spillemessig noe bortimot enveiskjøring. David Kuba-Kuba driblet av to mann før hans skudd ble slått til corner av bortekeeperen som også hadde få problemer med å stoppe et frispark fra Sam Cook. Kuba-Kuba var igjen frempå, og denne gang måtte Buckley-Smith gi retur, men ingen var kjapt nok frempå. The Borough hadde et solid overtak og imponerte faktisk spillemessig, men målet manglet. Og kanskje er det også der klubbens problem først og fremst ligger..? Vi gikk inn i omgangens siste minutt, og etter at vertene hadde dominert fullstendig var det ganske typisk at en kontring fra gjestene endte med at tidligere Bacup-spiller Ryan Humphries kunne styre inn 0-1 fra kort hold. Det er av sine egne man skal ha det, og idet dommeren blåste for pause med bortelaget i ledelsen, kunne jeg ikke annet enn å føle med hjemmelaget, som burde ledet med flere mål ved pause.
Pausen ble tilbragt inne i klubbhuset mens regnet fortsatte å øse ned, og etter en kjapp pint betalte jeg rimelige 70p for en kopp Bovril som jeg faktisk fikk med meg ut på tribunen i en ordentlig kopp. Dermed kunne den også drikkes langt raskere enn normalt, mens de 43 tilskuerne kunne se andre omgang bli sparket i gang. Bacup-manager Brent Peters hadde benyttet pausen til å sette innpå Tom Currie, og han gjorde seg raskt bemerket da han han alene med keeper lobbet over mål etter å ha blitt spilt gjennom av kaptein Bellamy. Kun minutter senere fikk han imidlertid en tilsvarende mulighet da et langt utspill ble flikket videre av Bellamy, og alene med keeper satt Currie ballen i mål til 1-1 drøye fem minutter ut i omgangen.
Tom Curries inntreden virket å ha gitt mer brodd der fremme hos vertene, der han med sin hurtighet skapte hodebry for gjestene fra Stockport. Hjemmelaget fortsatte å dominere, og de fleste forventet nok nå at de skulle snu kampen, og at det var et tidsspørsmål før de fikk sitt andre mål. Currie var da også gjennom for tredje gang, men da han virket å bli tatt ut en forsvarer som også var hjemmelagets bakerste utespiller, mente dommeren noe underlig at det var en fair takling og vinket spillet videre. Tom Crook så at hans avslutning på nærmest utrolig vis ble blokkert på streken, og da det var kaptein Bellamy sin tur til å komme alene gjennom, presterte også han å lobbe ballen utenfor mål. Det var egentlig utrolig at hjemmelaget nå ikke allerede hadde avgjort kampen og ledet med flere mål.
Mens hjemmelaget presset stadig heftigere for å få det etterlengtede vinnermålet, ble de igjen tatt på senga da gjestene kontret med 12 minutter igjen. Deeryn Ofari tok seg inn i bakrommet de etterlot og kunne plassere ballen under hjemmekeeper Callum Jakolevs til 1-2. Hjemmelaget ga seg imidlertid ikke, og fortsatte å presse på. Tom Currie ble igjen(!) spilt gjennom alene med keeper, men denne gang gikk avslutningen utenfor. Kanskje Bacup skal prioritere litt avslutningsteknikk på kommende treninger? Hver eneste gang de gikk i angrep kom de seg nemlig til farligheter, men avslutningene sto ikke i stil. Innbytter Shaun Plummer klarte i det minste å runde keeper Buckley-Smith, men avslutningen ble igjen blokkert på streken, og idet vi var i ferd med å gå inn i kampens siste minutt satt Deeryn Ofari inn sitt andre da Stocksport Sports kontret inn 1-3. Game over, og resignerte Bacup-spillere hang med hodet da dommeren blåste av. Bortemanager Matthew Broadhead og hans gutter jublet, men må han følt seg svært heldige med tre poeng i en kamp der hjemmelaget dominerte fullstendig.
Vi vurderte en pint i klubbhuset, men Anthony og fruen virket mer lystne på å komme seg hjem, så etter å ha levert inn kopper og glass, gikk vi snart til bilen. Ferden gikk over heiene der nå også tåka hadde gjort sitt til at man fikk assosiasjoner til britiske krimfortellinger om drap på de øde heiene. Likevel var det ikke veldig langt til folkeskikken, da vi etter ikke altfor lenge passerte lysene til en langt større by som skulle vise seg å være Burnley. På veien kjørte vi også forbi Preston North Ends stadion Deepdale, som har blitt oppgradert ytterligere siden mitt besøk i 2004, men det var dessverre for mørkt til å ta noen bilder av anlegget eller den fantastiske statuen (eller fontenen om man vil) av klubblegenden Sir Tom Finney. Drøye tre kvarter etter at vi forlot West View kunne Anthony og Joanna slippe meg av utenfor Ashton Lodge Guest House. Jeg takket for skyss, og trakk meg raskt tilbake til hotellsenga.
Etter mitt besøk i Bacup har det for øvrig kommet spesielle nyheter fra West View, der man faktisk nå mener at klubben er hjemsøkt av ånder som er utilfredse med navnebyttet i 2013! Manager Peters forteller om flere merkelige episoder både på og utenfor banen det siste året. En telefon som visstnok til stadighet ringer opp et nummer i byen om natten, alarmer som går av uten naturlig forklaring, spillere som nesten har blitt truffet av lyspærer som har falt ut av sokkelen…og ikke minst spillere som sverger på at de i gode avslutningsposisjoner på banen har følt at de har fått beinet holdt tilbake av en usynlig kraft i skuddøyeblikket! Mon tro om sistnevnte var tilfelle på kampen jeg overvar?! Personer som sies å være eksperter på området har besøkt klubben og slått fast at det er ånder som er misfornøyd med en forandring som har skjedd, og ledelsen har trukket konklusjonen at dette må være navnebyttet. Derfor vil faktisk klubben fra neste sommer, etter avslutningen på inneværende sesong, bytte navn tilbake til Bacup Borough! En noe spesiell sak må man si..
Vel, returen fra herlig falleferdige West View signaliserte slutten på min oktober-tur, og etter en god natts søvn gjensto det bare for meg å toge fra Preston til London, og videre til Heathrow, der jeg ville fly hjem torsdag ettermiddag etter 13 kamper på 13 dager. Det var som vanlig en flott, interessant og begivenhetsrik tur, og forhåpentligvis blir det ikke altfor lenge til neste gang. Muligens må jeg vente til min tradisjonelle jule- og nyttårs-tur, som jeg selvsagt håper å få til. Men det hadde ikke gjort noe med en liten svipptur også før den tid. For å sitere Rudolf Blodstrupmoen: «Time vill sjåv!»
English ground # 216:
Bacup & Rossendale Borough v Stockport Sports 1-3 (0-1)
North West Counties League Premier Division
West View, 15 October 2014
0-1 Ryan Humphries (45)
1-1 Tom Currie (51)
1-2 Deeryn Ofori (78)
1-3 Deeryn Ofori (89)
Att: 43
Admission: £6
Programme: £2
Pin badge: £3 (an old Bacup Borough one)
Next game: 21.11.2014: Cardiff City v Reading
Previous game: 14.10.2014: Lancaster City v Spennymoor Town