Tirsdag 12.03.2024: Scarborough Athletic v Curzon Ashton
Etter at turen hadde startet med mandagskamp hos Charnock Richard, våknet jeg nå i Manchester, klar for å forflytte meg videre etter en god natts etterlengtet søvn. Jeg hadde opprinnelig tittet på alternativer lenger sør, der jeg vurderte både Barnstaple Town og Torquay United, og jeg har ikke hatt for vane å være altfor skyggeredd med tanke på lang reisevei, men denne gang var den lange reiseveien både denne dagen og dagen etter sterkt medvirkende til at jeg valgte å finne noe lenge nord. Jeg blinket meg til slutt ut Scarborough som destinasjon for å se oppgjøret mellom Scarborough Athletic og Curzon Ashton og huke av ytterligere en bane i Conference North, og Scarborough er også et fint sted å besøke, selv om det akkurat var høysesong for turismen der for øyeblikket.
Etter å ha sjekket ut, tuslet jeg til Manchester Victoria, der jeg kjøpte inn frokost i form av smørbrød og juice. Den ble inntatt på 10.15-toget, som jeg ble med så langt som til York, der jeg hadde en snau halvtime på meg til å bytte til tog mot Scarborough, og noen minutter før klokken slo ett kunne jeg spasere ut av Scarborough stasjon, krysse over til den herlige Craft Bar og slå meg ned med en pint. Jeg gikk etter hvert videre til Travelodge Scarborough St. Nicholas, der jeg hadde betalt £32,99 for overnatting. Det var fortsatt litt for tidlig til å få sjekke inn, men jeg fikk slenge fra meg bagasjen enn så lenge, og gikk deretter for å oppsøke et fast vannhull. Jeg er alltid innom The Golden Last når jeg er i Scarborough (det er riktignok ikke altfor ofte), og selv om det denne gang ikke var noen kjentfolk der, hygget jeg meg i godt selskap i et par timer før jeg også stakk en svipptur innom The Turks Head på vei tilbake til hotellet for å sjekke inn.
Scarborough tilhører grevskapet North Yorkshire, og ligger snaut seks mil nordøst for York, ved kysten ut mot Nordsjøen. Tradisjonelt har fiskeindustrien vært den viktigste i Scarborough, og selv om den har avtatt i nyere tid, har byen fortsatt en aktiv fiskerhavn. Turistindustrien er også stor i badebyen Scarborough, og byen er et av de mest besøkte britiske reisemål for britiske turister. Scarborough skal ha blitt anlagt rundt år 966 av islandske vikinger, mens det på 1100-tallet ble bygget en borg her som man fortsatt ser restene av. I dag bor det drøyt 60 000 i Scarborough, og bortimot det dobbelte om man inkludere hele ‘kommunen’. Ved mitt besøk denne gang var det så som så med turister som hadde kommet for å kose seg på strendene, og det hadde også begynt å dryppe fra oven.
På Travelodge-hotellet viste det seg at de hadde store problemer med maskinen som validerer nøkkelkortene, og de ansatte måtte derfor fly opp og ned for å løse inn gjestene hver gang noen ville inn på sine rom. I tillegg hadde de visst kun én master-nøkkel som kunne gjøre dette, så etter at jeg hadde blitt sjekket inn, måtte man bare spore opp den ansatte som nå hadde den. Dette var tydeligvis tredje dagen med dette problemet, så de ansatte begynte nok å bli temmelig lei, og frøkna som fulgte meg opp for å låse meg inn, ga uttrykk for et stort håp om at reparatørene omsider ville komme som lovet dagen etter. Selv var jeg nokså raskt på farten igjen, og siden det nå var på tide med en matbit, ble middagen inntatt på Wetherspoons-puben The Lord Rosebery, før jeg trasket i retning av dagens kamparena via en tur innom det gode vannhullet Stumble Inn. Heldigvis hadde det sluttet å dryppe igjen, og med en times tid til kampstart ankom jeg Scarborough Sports Village.
For å ta for seg historien til Scarborough Athletic, må man kanskje også ta noen raske ord om forløperen Scarborough FC, som ble stiftet i 1879 og i 1987 sikret seg opprykk til Football League. Der ble de værende i 12 sesonger, med 5. plassen i sin andre sesong som bestenotering, før de i 1999 rykket ned igjen i Conference på utrolig dramatisk vis. På sesongens siste dag sto nedrykket mellom Scarborough og Carlisle United, og med uavgjort i begge kampene ville Scarborough klare seg. Deres kamp var ferdig, og fansen stormet banen for å feire det de trodde var fornyet kontrakt, men på Brunton Park i Carlisle skjedde det ting på overtid, og Carlisle Uniteds innlånte keeper Jimmy Glass scoret et sent vinnermål som reddet Carlisle men sørget for nedrykk for Scarborough. Nå skal man kanskje ikke rippe opp for mye i akkurat det i en post som først og fremst skal handle om Scarborough, men et nytt nedrykk til den nye Conference North fulgte i 2004, og tre år senere ble klubben slått konkurs.
Nokså umiddelbart startet arbeidet med å stifte en føniksklubb, og dagens Scarborough Athletic så dagens lys, med samme farger, samme motto, og samme logo. De fikk innpass i Northern Counties East League Division One, som de vant i sin andre sesong. De brukte fire sesonger på å ta det neste steget, men det klarte de på slutten av en 2012/13-sesong der jeg selv var også de mens de banedelte hos Bridlington Town. Våren 2017 var de på nytt involvert i opprykksstrid, men tredjeplassen ble fulgt med tap for Ossett Town i playoff-semien. Året etter kunne de imidlertid juble over opprykk igjen, da en andreplass var nok til å ta plass i Northern Premier League Premier Division. Etter to avbrutte ‘Covid-sesonger’ endte de våren 2022 på en tredjeplass, og Matlock Town ble slått 2-1 i semien før Warrington Town ble beseiret med samme sifre i playoff-finalen. Scarborough Athletic hadde rykket opp nok en gang, og var klare for Conference North, som for ordens skyld altså er en av to regionale avdelinger på nivå seks av den engelske fotballpyramiden. Der debuterte de med en åttendeplass forrige sesong.
Den siste tiden hadde de imidlertid rast nedover på tabellen for Conference North. Den ble toppet av Tamworth, med Scunthorpe United jagende bak, og de to hadde vært litt i en klasse for seg selv. For Scarborough sin del hadde de nå en fryktelig rekke med ni strake kamper uten seier i alle turneringer, hvorav åtte i ligaen (0-3-5). Enda mer bekymringsfullt var det nok at de faktisk ikke hadde scoret et eneste mål på sine siste seks ligakamper! De befant seg nå midt på tabellen, på en 11. plass, og playoff-toget ville fort gå om det ikke nokså raskt ble en bedring. Motstander denne kvelden var Curzon Ashton, og de lå på sin side tre poeng og tre plasser foran Scarborough; altså på en åttendeplass. Det var derfor viktige poeng på spill i playoff-jakten for begge lag.
Jeg hadde på forhånd betalt nokså stive £15 for en billett ved hjelp av internett, så det var bare å finne frem den på telefonen og ta seg innenfor portene etter å ha funnet frem til riktig inngangsparti på den ene kortsiden. Rett innenfor fikk jeg også byttet £3 mot et eksemplar av kveldens kampprogram som var en 48 siders blekke av flott utseende. 50/50-lodd ble også kjøpt inn før jeg fant frem til den såkalte fan zone, som viste seg å være bak tribunen på denne kortsiden. Der kunne jeg få meg en pint som jeg slo meg ned med mens jeg bladde litt i programmet i påvente av avspark. Etter hvert fant jeg også ut at det er røykeforbud på hele anlegget, men at vaktene slipper folk ut og inn i det ene hjørnet der jeg hadde kommet inn.
Scarborough Sports Village er vel egentlig kanskje navnet på hele anlegget som også huser en del andre fasiliteter, men anlegget har også fått et sponsornavn slik tiden tydeligvis krever. Etter en mange år lang kamp for å få klubben tilbake til hjembyen (forgjengerens gamle stadion ble liggende forlatt etter Scarborough FCs endelikt i 2007, og ble etter hvert revet i 2011 og senere erstattet av et Lidl supermarked) kunne man sommeren 2017 omsider åpne sitt nye anlegg, og jeg må jo i den forbindelse si at det er trist at den tidligere klubbformannen Dave Holland fikk oppleve det. Han kjempet mange år for nettopp dette, og var alltid en trivelig samtalepartner når jeg traff ham på mine rundreiser, men han døde dessverre våren 2017; få måneder før Scarborough Athletic kunne innta sin nye hjemmebane i hjembyen.
Da det nye anlegget åpnet, var kapasiteten 2 070, men etter å ha bygget ytterligere en tribune og regnet om på kapasiteten, er den nå på 3 252. Publikumsrekorden er vel fortsatt på 3 205, og ble satt under en kamp mot Darlington i fjor. Scarborough Sports Village er ikke overraskende et moderne anlegg, som dessverre også har kunstgress. Hovedtribunen finner man midt på den ene langsiden, der den er bygget inn i en skråning og fremstår som en del av et bygg i bakgrunnen. På motsatt side av banen er den en tribune som strekker seg en god del lenger i banens lengde, mens det på kortsiden jeg befant meg på er en ståtribune. De få bortesupporterne som hadde tatt turen denne kvelden var plassert på motsatt kortside. Det ble tid til å også få seg en pai og en Bovril før kampen ble sparket i gang.
Hjemmelaget hadde nokså tidlig et par sjanser som ble blokkert inne i feltet, men etter et drøyt kvarter så det ut som om gjestene var i ferd med å juble for scoring i motsatt ende av banen, og de var også svært nære på da et innlegg fra spillende manager Craig Mahon ble headet i stolpen av Will Hayhurst. I det 27. minutt tok The Nash likevel ledelsen. En ball fant Mahon som kom stormende bak i feltet og hamret ballen i nettaket. 0-1! Scarborough hadde deretter et par gode muligheter der avslutningene imidlertid gikk på utsiden av målet – en av de gikk faktisk til innkast fra 7-8 meter ute. Bortelagets spillende manager Mahon var virkelig enorm til tider, og på overtid av første omgang var han nære på igjen med et skudd fra rett utenfor 16-meteren, men denne gang vartet Boro-keeper Ryan Whitley opp med en god redning og fikk slått til corner. Det sto dermed 0-1 til pause.
Etter en nokså underholdende første omgang, falt kampen i kvalitet den første halvtimen etter pause. Med et drøyt kvarter igjen hadde hjemmelaget en sjanse der ballen ble styrt like utenfor, og kort tid etter fikk de en avslutning blokkert nesten inne på streken. Med ti minutter igjen av ordinær tid traff Harry Green stolpen for vertene, men det var ikke deres dag, for to minutter senere doblet i stedet Adam Barton ledelsen for bortelaget med et skudd i det bortre hjørnet. 0-2! Boro hadde deretter nok en avslutning blokkert inne i feltet, før de på overtid presterte å heade utenfor for nærmest åpent mål. Det var tydelig å se hvor det skortet for Boro, og med 0-2 som sluttresultat foran 1 184 tilskuere, hadde de visst nå spilt 591 minutter uten å score. Et par hjemmefans mente at man nå kunne glemme alt som het play-off, mens bortefolket kunne ta med seg tre viktige poeng tilbake til Ashton-under-Lyne og Greater Manchester. Jeg la nokså raskt ut på spaserturen tilbake til sentrum, og unnet meg en stopp innom Scholar’s Bar før jeg returnerte til hotellet, der personalet igjen måtte gå på jakt etter masternøkkelen for å få låst meg inn.
English ground # 590:
Scarborough Athletic v Curzon Ashton 0-2 (0-1)
Conference North
Scarborough Sports Village, 12 March 2024
0-1 Craig Mahon (27)
0-2 Adam Barton (83)
Att: 1 184
Admission: £15
Programme: £3
Next game: 13.03.2024: Redcar Town v Washington
Previous game: 11.03.2024: Charnock Richard v West Didsbury & Chorlton
This trip on a map
