hits
Hjem/Home Grounds visited Kronologisk kampliste UK Kart/Map

Ashfield v Bellshill Athletic 07.04.2018

 

Lrdag 07.04.2018: Ashfield v Bellshill Athletic

 

 

Det var igjen tid for dra opp til Skottland, og jeg var oppe i otta da jeg heldigvis vknet av alarmen og s at at klokka var 05.44. Jeg flte mest for returnere til drmmeland, men kom meg opp og sjekket dryt tjue minutter senere ut fra Travelodge-hotellet og trasket bort til Stonebridge Park for komme meg med overground-toget klokka 06.38. Det fraktet meg ned til London Euston, der jeg skulle ha 07.30-toget til Glasgow, og jeg rakk kjpe meg litt frokost i form av smrbrd som ble tatt med p jernhesten. Den ble raskt satt til livs, og allerede et kvarters tid etter avgang sovnet denne trtte banehopperen. Det hadde tydeligvis vrt underskudd p svn. For jeg vknet faktisk ikke igjen fr vi hadde forlatt Carlisle og passert den skotske grensen.

 

 

Jeg fikk meg en skikkelig stkk da toget plutselig stoppet og ble stende en stund litt utenfor Glasgow, for vi ble snart opplyst om at en person hadde blitt truffet av et tog i Queens Park-omrdet. Av erfaring vet man jo at slike hendelser kan by p enorme forsinkelser, og jeg fryktet der og da at vi ville bli sittende fast p toget i et par timer. Kanskje kunne vi takke det omfattende tognettet i Glasgow-omrdet som man kan tenke seg gjre det litt enklere omdirigere togtrafikken, for som ved et lite mirakel ankom vi Glasgow Central kun rundt tjue minutter forsinket. Dermed hadde jeg tid til slenge fra meg bagasjen ved bagasjeoppbevaringen inne p stasjonen fr jeg spaserte opp til Glasgow Queen Street for komme meg med 12.56-toget og ta den fem minutter lange togturen til Ashfield.

 

 

Ashfield ligger i Possilpark-omrdet nord i Glasgow; et strk som vokste frem rundt stperiet Saracen Foundy, som var en av Skottlands viktigste jernprodusenter. Da denne hjrnesteinsbedriften ble lagt ned i 1967, ble det skyhy arbeidsledighet og Possilpark ble en av de fattigste bydelene i hele Storbritannia. Bydelen ble et sentrum for narkotikahandelen i Glasgow-omrdet, mange flyttet ut, og boliger forfalt og/eller ble revet. Til tross for at man utover i 1990-rene startet flere prosjekter og ikke minst arbeid med ansiktslftninger og bygging av aktivitetssentre etc, har Possilpark ogs i senere r figurert helt toppsjiktet p lister over landets fattigste omrder. En meget kjent fotballspiller tilbragt for vrig deler av sin oppvekst her, for Kenny Dalglish gikk en periode p skole her og spilte ogs aldersbestemt fotball for Possilpark YMCA.

 

 

Beskrivelsen av omrdet hrtes nok temmelig negativ ut, men jeg opplevde ingen negative episoder p den korte spaserturen fra Ashfield jernbanestasjon til dagens kamparena, Saracen Park. Der skulle jeg se Ashfield v Bellshill Athletic med avspark klokka 14.00, og med dryt 50 minutter til kampstart befant jeg meg utenfor et noks spesielt stadion. Da jeg p turens planleggings-stadie frst bestemte meg for dra til Skottland denne dagen hadde det for vrig sttt mellom Ashfield og Camelon, og det ble alts Camelon, men opprinnelig hadde jeg faktisk tenkt bli vrende med London som base en dag til for deretter dra en svipptur til Belgia p sndagen. Det var da den planen gikk i vasken at det i stedet endte opp med nok et kaledonsk eventyr, og denne dagen ville jeg f selskap av venner fra nordst-England.

 

 

Ashfield FC - ellers Ashfield Football and Athletic Club om man vil - ble stiftet i 1886 og var i tidligere dager en av de virkelige storhetene i den skotske Junior-fotballen (som IGJEN kanskje m presiseres at ikke har noen verdens ting med aldersbestemt fotball gjre, men er en egen pyramide med et eget fotballforbund). De hadde definitivt en sterk tilknytting til den nevnte hjrnesteinsbedriften Saracen Foundry, og var muligens rett og slett et slags bedriftslag der. Den gjeveste av alle titler i skotsk Junior-fotball er den prestisjetunge Scottish Junior Cup, og den vant Ashfield i bde 1894, 1895, 1905 og 1910, fr de var tapende finalist i 1913 og 1921. Tittelen i 1910 er Ashfields siste i denne turneringen, men likevel er det selv den dag i dag kun fem klubber som har vunnet flere enn Ashfields fire titler.

 

 

I perioden 1906-1910 vant de 'The Double' med bde Glasgow Junior League og Glasgow Junior Cup fem sesonger p rad, bde fr og etter dette rasket de med seg en voldsom mengde titler i lokale og regionale turneringer. Mon tro om jeg ikke leste et sted at Ashfield var den frste Junior-klubben til vinne et tresifret antall trofer, og Ashfield som sagt en storhet som ogs fostret en rekke skotske landslagsspillere. En kilde hevder at det i rene mellom frste og andre verdenskrig ble spilt 20 landskamper mellom England og Skottland, og at kun tre av disse ikke hadde minst n spiller med fortid i Ashfield. P det skotske landslaget som i 1928 slo England 5-1 p Wembley og fikk tilnavnet 'The Wembley Wizards' var bde Alex James og Jimmy Gibson spillere med fortid i Ashfield.

 

 

James var senere med hanke inn en mengde titler for Arsenal, mens Aston Villa satt ny overgangsrekord for sikre seg Gibson fra Partick Thistle. Walter Smith, som ogs ble en av skotsk fotball mest suksessrike managere, har en fortid i Ashfield, og det samme hadde Stevie Chalmers som scoret vinnermlet da Celtic vant den europeiske serievinnercupen i 1967. Listen kunne vrt gjort lengre, men det er vel ingen tvil om at Ashfield har en stolt historie. Selv om man fortsatte hanke inn en og annen tittel i 1950- og 1960-rene, virker det som om det etter hvert gikk nedover med klubben. Junior-pyramiden var jo gjenstand for en omfattende omstrukturering da man i 2002 la om til dagens system med tre regioner, og Ashfield hrer til West Region, der de s sent som i 2013 spilte i toppdivisjonen Super League Premier Division.

 

 

Den vren mtte det straffesparkkonkurranse til da de etter to kamper rykket ned med tap for Largs Thistle i kvalifiseringen, og kun et par r senere var de finne i Central District Divison Two, som er det fjerde og laveste nivet av Junior-pyramiden. Det er trist nr en s tradisjonsrik gammel storhet sliter til de grader, men hva har egentlig skjedd her? Etter ha lest litt meg opp litt angende omrdets forfall siden nedleggelse av hjrnesteinsbedriften, var det nrliggende legge sammen to og to og tenke seg at dette hadde en naturlig sammenheng, men det var greit kanskje hre litt hva Ashfield-folket selv hadde fortelle. Deres hjemmebane Saracen Park fremstr i dag mer som speedway-stadion - noe jeg vil komme nrmere tilbake til - og fotball-tilskuerne entrer faktisk anlegget via det som ikke er klubbhusets bar, men snarere noe som minner mest om en slags amerikansk diner.

 

 

Der betalte jeg ved skranken mine 5 og fikk utdelt en billett, samtidig som jeg fikk bekreftet at det ikke var noe program denne dagen. Det var da heller ikke noe jeg hadde forventet, for det er svrt sjeldent med slikt i Junior-pyramiden s lenge det ikke dreier seg om kamp i den gjeve Scottish Junior Cup. Jeg nyet meg med en boks brus som jeg snart tok med meg ut for unne meg en rykepause mens jeg ventet p mine venner fra nordst-England, og jeg hadde ikke fr gtt utenfor fr Katie parkerte sin Peugeot (passende nok p et stadion som n har sponsornavnet Peugeot Ashfield Stadium) og kom ut fulgt av sin kjreste Lee og den unge Connor Lamb. De hadde ogs tatt med seg den gamle grinebiteren John McClure p turen opp til Glasgow, og vi slo oss snart ned sammen i pvente av kamp.

 

 

Det var etter ha sett mitt kampvalg for dagen at de hadde bestemt seg for ta turen opp hit for treffe meg, samtidig som de syntes det virket som et spesielt og originalt valg, og de lurte p hvorfor jeg hadde bestemt meg for nettopp Ashfield. Jeg tror det etter hvert ble besvart da vi litt senere gikk inn p selve anlegget for ta en nrmere kikk p Saracen Park, etter ha bidratt litt til klubbkassa ved g til innkjp av en mengde lodd. Skjnt frst mtte vi selvsagt ogs smake p deres scotch pie, som ikke uventet fikk tommelen opp. I hvert fall fra de av oss som valgte denne delikatessen i stedet for sausage rolls eller andre ting som ble tilbudt. Men med litt for i magen og en ny boks brus i hnda dukket jeg snart gjennom dra inn til anleggets indre sammen med de andre.

 

 

Dagens utgave av Saracen Park var faktisk ikke klubbens opprinnelige hjemmebane, for de spilte tidligere p en bane med samme navn som i 1934 ble revet for gjre plass til boliger. Etter tre r med banedeling med naboen Glasgow Perthshire p deres Kennoch Park (som ligger et steinkast unna) kunne de flytte inn p sin nye hjemmebane som egentlig het New Saracen Park og som i 1937 sto ferdig noen f titalls meter lenger ned i Hawthorn Street - p motsatt side av nevnte Kennoch Park. I likhet med sin forgjenger fikk den navn etter hjrnesteinsbedriften Saracen Foundry som l like ved siden av. Ashfield har helt siden den gang spilt her, og i 1949 fikk de for frste gang selskap av speedway da Ashfield Giants flyttet inn. Den ordningen ble det slutt p i 1953, etter at speedway-klubben gikk under, men tre r senere begynte man i stedet arrangere hundeveddelp, og dette ble gjort her helt frem til 1998.

 

 

Speedway-sporten var tilbake da Glasgow Tigers i 1999 forlot Clyde FCs gamle hjemmebane Shawfield Stadium og flyttet inn her, og de har senere faktisk kjpt stadionet som n fremstr langt mer som speedway-stadion enn fotball-stadion. Bde p utsiden og innvendig er det lite av skilt og reklame som vitner om at det spilles fotball her, mens det er et utall av store plakater og skilt fra speedway-klubben bde inne arenaen og p dens eksterir. Vi ble ogs fortalt at det i disse dager er langt hyere tilskuertall nr speedway arrangeres her. Rett ved der vi kom inn p anlegget str det faktisk en minnes-stein for den norske speedway-kjreren Svein Harald Kaasa, som jeg m innrmme aldri ha hrt om, men som kjrte for nettopp Glasgow Tigers og omkom i en ulykke under et lp p Hampden Park i 1972.

 

 

Da vi kom gjennom dra fra 'kafeteriaen' befant vi oss under et overbygg som gr ut fra dette bygget, og dette strekker seg bortover mot anleggets virkelige perle - nemlig den fantastisk flotte hovedtribunen som str midt p langsiden her. Dette er en virkelig klassisk sak som er opphyet fra bakken og har hatt benkerader i tre, men de har penbart n blitt polstret etter det mins skotske groundhopper-kollega (og orakel innen skotsk fotball) Scott Struthers hadde omtalt som en omfattende ansiktslftning de senere rene. Bortenfor denne herlige tribunen har man nede mot den ene svingen en flott sttribune med klassisk terracing, rdmalte blgebrytere og et noks lavt tak som iflge en av mine kompanjonger nesten ga litt hule-flelse.

 

 

Videre over p kortsiden der, har man i hjrnet ved den ene svingen en pen sttribune som er midlertidig og stillas-aktig i sin fremtoning. En slik variant har man en strre utgave av over p bortre langside, men her var det ogs flere gode utkikkspunkt, og ved siden av et bygg helt verst sto det til og med en TARDIS (de som mtte undre seg over hva det er, fr se litt p den gamle britiske serien Dr. Who). P den andre kortsiden er det ikke noe av tilskuerfasiliteter; kun en traktor og en haug av andre arbeidsredskap til bruk p banen. Jeg likte meg umiddelbart p Saracen Park, og p stende fot kan jeg i hvert fall ikke huske ha vrt p flerbruksanlegg (med lpebaner, speedway-baner eller annet mellom tribunen og gressmatta) som jeg har likt bedre.

 

 

Nevnte Scott Struthers hadde ogs fortalt meg at gressmatta p Saracen Park faktisk akkurat er innenfor minstekravene til strrelse, og at det er den smaleste banen i skotsk fotball. Til tross for speedway-banen hadde vi glimrende utsikt bde fra hovedtribunen og fra utkikkspunktet p motsatt langside, og det var fra sistnevnte sted at vi s mesteparten av kampen. Fr dagens kamp ble Central District Division Two toppet av Gartcairn som ledet p mlforskjell foran Royal Albert som de ogs hadde en kamp til gode p. Dagens gjester p Saracen Park var Bellshill Athletic som l p tredjeplass tre poeng bak Gartcairn, og tre lag skal opp. Ashfield l p sjetteplass, men hadde tte poeng opp til tredjeplassen og spilte n sin nest siste ligakamp for sesongen, slik at de ikke hadde annet enn ren spille for.

 

 

I tillegg til ha et opprykk spille for, hadde Bellshill Athletic ogs gtt ni kamper ubeseiret, s de vil nok ha vrt favoritter denne dagen, men det var hjemmelaget som tok ledelsen etter sju minutter. Etter flott forarbeid p kanten og et glimrende innlegge fra Keigan Parker, raget Stevie Dymock hyest i feltet og headet kontant inn 1-0 p herlig vis. Bortelaget forskte svare, og hadde blant annet en serie med cornere, men Ashfield forsvarte seg noks godt. Vertene hadde ingenting klage p da Euan Conroy noks klnete ble lagt i bakken halvveis ut i omgangen, og dommeren pekte p straffemerket. Jamie Stewart tok ansvar, og hans straffespark fant nettmaskene selv om Ashfields nye keeper John Mullen nesten fikk fingertuppene p ballen. Ashfield svarte p imponerende vis og tok fem minutter senere ledelsen igjen da Keigan Parker lurte av en mann og sendte i vei et innlegg (eller var det virkelig ment som en avslutning??) som Bellshill-keeperen kun klarte dytte inn i eget ml via den bortre stolpen. Et herlig ml var det uansett, og 2-1.

 

 

Hjemmelaget imponerte n, og hadde tilsynelatende spilt p seg selvtillit. Joel Kasubandi fikk sin avslutning blokkert mens Stevie Dymock s sin volley suse centimetere overe. Dymock var uansett snart p farten igjen da Ashfield fikk et frispark fra rundt 20 meter, og ved hamre ballen direkte i ml noterte hans seg for sitt andre for dagen, og 3-1. Man sier at det alltid er et gunstig tidspunkt score like fr pause, og vi var p overtid da The Hill fikk fornyet hp. Ogs denne gangen var det et frispark, og etter at det ble sltt p bortre stolpe ble ballen headet tilbake gjennom hele Ashfield-feltet. Der kom Scott Simon stormende og hadde en enkel oppgave med styre inn reduseringen til 3-2 foran det som iflge vr hodetelling var 62 tilskuere (noe som ogs viste seg bli det offisielle tilskuertallet, s kanskje brukte de rett og slett vrt tall).

 

 

Det var ogs stillingen ved pause, som vi benyttet til sl av en ny prat med et par av Ashfield-representantene. En av de bekreftet vel ogs noe av min mistanke fra tidligere, at klubben begynte slite etter hvert som mange flyttet bort fra omrdet og demografien ble noe endret. Han var n ellers spent p hva den sene reduseringen ville ha si for andre omgang. Mens frste omgang hadde vrt en meget underholdende affre, ble andre omgang ikke helt det samme. Det hadde imidlertid vrt en heftig og herlig kamp allerede fra start, med masse temperament. Vi flte vel dog ikke at det forsvarte at det til slutt var nesten et tosifret antall spillere som hadde ftt sett kortene til den kortglade dommeren. Vi hrte mange klage over at kamplederen vinglet ved ikke flge linjen han hadde lagt seg p.

 

 

Ashfield virket n fornyd med holde gjestene fra livet, og det meste av det bortelaget kom med var i forbindelse med ddballer og lange innkast. Da vi gikk inn i det siste kvarteret kastet Bellshill stadig flere fremover, og hjemmelagets Paddy Cullen fikk med nd og neppe kastet seg frem og blokkert et skudd som hadde kurs mot nettmaskene. Bortelagets desperate jakt p utligning ga n ogs Ashfield visse kontringsmuligheter, men etter fire minutters tilleggstid blste dommeren av med 3-2 som sluttresultat. En fin og fortjent seier for Ashfield, men selv om et Bellshill som innrmmet ha spilt en svak kamp fortsatt kun hadde tre poeng ned til fjerdeplassen, hadde de i hvert fall fortsatt en kamp til gode p forflgerne. Lee moret seg p sin side stort over at divisjonens desiderte bunnlag Newmains United (med 0-0-16 og -85 i mlforskjell i ligaen) hadde ftt hele 0-15 i sekken hos Cambuslang Rangers i en av cupene.

 

 

Lee fortalte ogs at de ved ankomst hadde kikket innom Ashfield Bar som ligger rett p utsiden, s de hadde tydeligvis vrt innom der da jeg hadde sett de komme. Jeg hadde sett registrert baren der, men syntes fasaden s spass sliten ut at jeg mistenkte at den kanskje var stengt. Klubbrepresentanten fra tidligere fortalte at dette ganske riktig hadde tilhrt klubben tidligere, men at den for noen r siden hadde blitt solgt og n ble drevet uavhengig. Vi bestemte oss for innta en forfriskning der inne fr de returnerte til England og jeg stakk mot mitt hotell. Ashfield Bar viste seg vre langt finere og koseligere p innsiden, og vi trivdes spass at det ble to glass fr de andre bestemte seg for at det var p tide bryte opp. Selv unnet jeg meg nok et pfyll fr jeg gikk fr ta 18.03-toget tilbake til Glasgow Queen Street.

 

 

Wetherspoons-puben The Counting House var s full at et mltid der utgikk, og i stedet bevilget jeg meg en aldri s liten rast p et av mine faste Glasgow-vannhull; nemlig herlige The Horse Shoe. Etter at jeg hadde ftt kvittert ut bagasjen og betalt gerprisen for oppbevaringen, bestemte jeg meg for ikke gidde lpe til toget, men slo heller i hjel litt tid med en svinedyr pint p The Beer House inne p Glasgow Central stasjon fr jeg kom meg med 19.42-toget. Det brukte kun tolv minutter til Crookston, der jeg hadde betalt 70 for to netters kost og losji ved Crookston Hotel rett ved siden av stasjonen. Crookston ligger mellom Glasgow og Paisley, og etter ha sjekket inn bestemte jeg meg umiddelbart for ta turen inn til Paisley.

 

 

20.24-toget brukte ikke altfor mange minutter til Paisley Canal, og rett ved ligger Canal Station der jeg ogs fikk meg en middagsmat fr jeg fortsatte til Tea Gardens Tavern. Det ble da ogs siste stopp fr jeg etter hvert kom meg tilbake til Crookston med 22.05-toget. Det hadde vrt en lang og innholdsrik dag, og jeg hadde virkelig satt pris p besket til Ashfield og Saracen Park som absolutt hadde svart til forventningene. Noe litt utenom det vanlig er det nok, men det kan absolutt anbefales. Jeg svingte s vidt innom hotellbaren ved Crookston Hotel, der det var godt besk denne kvelden, men jeg trakk meg snart tilbake og la meg under dyna med en medbragt bok som jeg leste litt i fr jeg slukket lyset.

 


 

 

Scottish ground # 22:
Ashfield v Bellshill Athletic 3-2 (3-2)
SJFA West Region Central District Division Two
Saracen Park, 7April 2018
1-0 Stevie Dymock (8)
1-1 Jamie Stewart (pen, 23)
2-1 Keigan Parker (28)
3-1 Stevie Dymock (33)
3-2 Scott Simon (45+1)
Att: 62
Admission: 5
Programme: None
Pin badge: n/a

 

Next game: 08.04.2018: Crownpoint United v Overlee Partizans (@ Stenhousemuir) 
Previous game: 06.04.2018: Stanway Rovers v Coggeshall Town 

More pics 

This day on the map here 

 

 

Kommenter / comment

Skriv en ny kommentar

Vikinghopper

Vikinghopper

45, Frogn

Jeg er lidenskapelig opptatt av engelsk fotball og har etter hvert blitt en ivrig groundhopper. Det vil si at jeg bruker enhver anledning til reise rundt i England for beske flest mulige stadioner. Til tross for vre Reading supporter har jeg n etter ha ftt den moderne fotballen i vrangstrupen konsentrert meg mest om non league fotballen, langt nedover i fotballpyramiden. Jeg ga sensommeren 2012 ut en reisehndbok til engelsk fotball som tar for seg de fem verste divisjoner. Den ble utgitt p Aschehoug og heter enkelt og greit "Engelsk fotball: lagene - pubene - banene". Denne har n blitt utgitt i ny oppdatert versjon for 2013/14-sesongen. S lp og kjp :) Noen av disse reiseskildringene vil bli fryktelig lange, s jeg forskte en lsning der de i sin helhet ble lagt ut under kategorien Turrapporter, mens de ogs ble "brukket opp" og lagt inn under kategorien "Matches". Dette har jeg n gtt bort fra, men under kategorien Turrapporter finnes de allerede eksisterende. Den enkleste mten finne frem p vil nok imidlertid vre ta en kikk p kategoriene "Beskte baner/Grounds visited", der det i innleggene for de relevante land er linket til de aktuelle kamprapportene, som finnes under de relevante hjemmelag. Dette blir selvsagt lpende oppdatert. Ellers hadde jeg tenkt begrense dette til dreie seg utelukkende om britisk fotball, men etter flere sprsml om dette har jeg n valgt legge ut tilsvarende "liste" over bde Norge og andre land der jeg har sett fotball - selv om jeg her ikke vil skrive tur/kamp-rapporter slik jeg gjr med kampene i Storbritannia. Hper jeg kan inspirere noen til en tur til fotballens hjemland - spesielt nedover i lavere divisjoner og non league. Enjoy! :)

Kategorier

Arkiv