hits
Hjem/Home Grounds visited Kronologisk kampliste UK Kart/Map

Albion Rovers v Airdrieonians 02.01.2018

 

Tirsdag 02.01.2018: Albion Rovers v Airdrieonians

 

 

Nr man har et 07.12-tog rekke, gjelder det komme seg opp i tide, og det klarte jeg uten problemer nr jeg denne dagen vknet opp i Chester med tid nok til unnagjre morgenstellet fr jeg sjekket ut og gikk de f meterne til Chester stasjon. Jeg hadde til og med tid nok til g til innkjp av frokost i form av toast og juice fr jeg satt meg p toget som skulle ta meg den frste etappen til Warrington Bank Quay. Jeg hadde en noks lang reise foran meg denne morgenen, for jeg hadde tenkt meg opp til Skottland, der vrmeldingen allerede hadde bekymret meg i en uke eller to. Min plan A var beske Albion Rovers, og s sent som et par dager tidligere hadde jeg varsler om opp mot 30mm regn i lpet av natten og utover dagen, og selv om det n s rlite bedre ut var det fortsatt dystre spdommer.

 

 

Derfor var det ikke spesielt overraskende at man allerede kvelden fr annonserte baneinspeksjon klokka 11.00 p formiddagen, og det var med denne uvissheten at jeg forlot Chester. Jeg hadde heldigvis et par alternativer i bakhnd og blant de mest praktiske var Clyde, fulgt av Stenhousemuir og Edinburgh City. Det var imidlertid Queen of the South som fristet mest som plan B, men p det som faktisk er en helligdag i Skottland var kollektivtransporten ikke spesielt imponerende slik at det ville by p en lang og kronglete reisevei til min base i Glasgow etter kamp. Samtidig ville jeg mest sannsynlig mtte hoppe av i Carlisle og dra med bagasjen p kamp, og der passerte vi p et tidspunkt da baneinspeksjonen enn ikke var holdt.

 

 

Jeg hadde ti minutter p meg til bytte ved Warrington Bank Quay, og kunne snart unne meg litt mer svn p 07.49-toget til Glasgow Central. Jeg sovnet en gang etter vi passerte Wigan, og vknet idet vi var p vei inn p endestasjonen i Skottlands strste by. Der ankom vi i rute klokka 10.38, i et dyvtt Glasgow hastet jeg snart bort til Premier Inn-hotellet p Argyle Street mens jeg forskte i mest mulig grad g under overbygg som ga ly for regnet. Jeg hadde betalt 36 for overnatting her, og fikk i denne omgang nye meg med slenge fra meg bagasjen fr jeg ilte tilbake for oppske det som har blitt et fast vannhull. Over en pint p herlige The Horseshoe Bar kunne jeg etter hvert ogs registrere at baneinspeksjonen til min overraskelse og glede faktisk hadde gitt positivt utfall. Det var Game ON ved Albion Rovers' hjemmebane Cliftonhill!

 

 

Dermed kunne jeg avslutte min sken etter reiseruter til mine alternative kamper og i stedet feire med pork scratchings og et pfyll i glasset fr jeg etter hvert satt kursen mot Coatbridge. I tillegg til at det var en skotsk bank holiday, benyttet penbart skottene ogs denne dagen til utfre omfattende vedlikeholdsarbeid p diverse jernbanelinjer, og det frte til betydelige endringer og kanselleringer i tillegg til en allerede redusert ruteplan. Det gjorde at jeg valgte ta 12.20-toget til Bellshill for deretter la buss 201 frakte meg derfra opp til Coatbridge. Jeg hoppet av en stopp eller to fr selve stadionet for stikke innom stedets Wetherspoons-pub The Vulcan. Det flte nemlig for en porsjon haggis fr kamp, og en deilig porsjon med haggis, neeps & tatties ble skylt ned med en flaske j2o fr jeg trasket mot Cliftonhill

 

 

Coatbridge er en by med dryt 40 000 innbyggere, og den ligger i det skalte skotske sentralbeltet. Det er en utpreget arbeiderklasse-by som ligger 16 kilometer st for Glasgow, og som m kunne sies vre en del av stor-Glasgow. En stor andel av befolkningen har irsk bakgrunn, mens byen vokste frem som en industriby under den industrielle revolusjon. Coatbridge var med sine smelteverk og sin kullutvinning et viktig industrisentrum i regionen - ikke minst grunnet Monklandkanalen (fra 1791) som gikk gjennom byen og ble brukt til frakte kull og jern til Glasgow. Den delen av kanalen som gikk gjennom sentrum er n lagt i rr. Industrien frte etter hvert ogs til at Coatbridge ble kjent for sine problemer med luftforurensing. I dag er Coatbridge skottenes viktigste transport- og containerbase, valgt ut grunnet nrheten til flere jernbanelinjer og motorveier.

 

 

Det var imidlertid fotballen jeg hadde kommet for, og snart kunne jeg se det flotte klassiske stadionet foran meg p venstre hnd. Albion Rovers har den siste tiden sammen med Arbroath og Queen of the South befunnet seg verst p min nskeliste hva gjelder baner i den skotske ligaen, og noen vil kanskje huske at jeg opprinnelig hadde planlagt et besk her i april 2017. Den gang ble det til slutt i stedet kamp hos Cambuslang Rangers, som slett ikke var noe drlig valg, men denne gangen skulle jeg endelig f se kamp ved Cliftonhill. Det eneste som kunne stoppe meg n var en pysete kampleder med kalde ftter, men det var bare sl fra seg slike negative tanker da jeg etter ha knipset noen bilder av anleggets eksterir betalte meg inn med 14 og ogs gikk til innkjp av et kampprogram plydende 2.

 

 

Albion Rovers ble i 1882 stiftet ved at to av byens klubber - Albion FC og Rovers FC - slo seg sammende, og da den skotske andredivisjon i 1903 ble utvidet med et par lag, fikk de sammen med davrende Ayr Parkhouse vre med. The Wee Rovers gjorde seg slett ikke bort, men da den skotske ligaen i 1915 gjorde en omstrukturering til n enkelt divisjon, tok de i stedet plass i West of Scotland League. De var nre p en retur til den skotske ligaen i 1917, men mtte se seg sltt av Clydebank, Vale of Leven og Stevenston United i avstemningen. I 1919 flyttet de fra Meadow Park til sin nybygde (og nvrende) hjemmebane Cliftonhill, og samme r fikk de de igjen innpass i den skotske ligaen som n alts besto av kun n divisjon.

 

 

Selv om de endte sist i sin frste sesong tilbake i ligaen, str denne sesongen likevel som en milepl i klubbens historie da de spilte seg frem til finalen i den skotske FA Cupen. To omkamper mtte til fr de omsider slo den sesongens ligamester Rangers 2-0 i semifinalen, men foran 95 000 tilskuere p Celtic Park led de knepent finaletap da de mtte gi tapt med 2-3 for Kilmarnock. En historie forteller at Rovers-keeper Joe Shortt mtte kausjoneres ut av fengselscella den morgenen, og at han i lpet av finalekampen bar preg av sin penbart heftige natterangel kvelden fr. I 1921 ble igjen den skotske ligaen omstrukturert til to divisjoner, og Albion Rovers holdt seg i toppdivisjonen frem til 1923; med 11. plassen vren 1922 som sin historiske bestenotering. Det var for vrig i denne perioden at John Jock White ble den hittil eneste spiller som representerte Skottland som Rovers-spiller.

 

 

Albion Rovers ble vrende p niv to frem til 1934, da de vant divisjonstittelen ett poeng foran Dunfermline Athletic, og fire av de fem siste sesongene fr krigen ble tilbragt p verste niv. Da man startet opp igjen etter krigen, ville normalt en 16. plass i 1939 vrt nok til fornyet kontrakt, men enda en omstrukturering gjorde at The Wee Rangers ble degradert til niv to som n fikk navnet B Division. Med blant annet den senere manager-legenden Jock Stein ('he knew!') sikret de seg i 1948 andreplassen og opprykk, men tilbake blant eliten endte det med jumboplass og umiddelbar retur, og 1948/49-sesongen er forelpig siste gang Albion Rovers var finne i verste divisjon. B Division ble i 1956 igjen til 'Second Division', og uavhengig av navn ble Albion Rovers n finne som fast innslag p dette nivet helt frem til 1975.

 

 

Dette ret hadde man igjen en omstrukturering der toppdivisjonen blant annet fikk navnet Premier Division samtidig som ligaen gikk fra to store til tre mindre divisjoner, og Albion Rovers endte i den forbindelse opp med bli flyttet ned p niv tre. I 1989 vant de divisjonstittelen, men pflgende sesong endte med umiddelbart nedrykk og str som deres siste p niv to. I stedet mtte de - i en periode der de var noks fast ligajumbo - ta turen ned p niv fire og den nye Division Three da ytterligere omstrukturering fulgte i 1994. De returnerte i 2011 til niv tre med opprykk via playoff - etter ha sltt Queens Park i semifinalen og Annan Athletic i finalen - fr de igjen rykket ned i 2013. Med divisjonstittel og opprykk i 2015 er de i hvert fall tilbake p niv tre. S gjenstr det se om de denne gang kan etablere seg i det som n heter League One.

 

 

Denne dagen var det et skikkelig lokalderby som satt en ekstra spiss p mitt besk nr Airdrieonians gjestet Cliftonhill, for det er kun et par kilometer som skiller de to klubbenes hjemmebaner. Ikke bare har Coatbridge og Airdrie vokst samme, men de deler ogs lokalavisen Airdrie & Coatbridge Advertiser, og og ikke minst har de en voldsom rivalisering seg imellom. Der Coatbridge med sin enorme befolkningsandel med irsk bakgrunn i all hovedsak er katolsk, er Airdrie tilsvarende protestantisk. En kompis hadde beskrevet Coatbridge som en bitter, sekterisk ghetto, og innbyggerne der ville sikkert sagt noe lignende motsatt vei. Det ville nesten ligget til rette for et slags Old Firm i miniatyr, men jeg fikk hre at rivaliseringen mellom de to fotballklubbene ikke var like heftig.

 

 

De to har nemlig ofte spilt i forskjellige divisjoner med Airdrie-klubben som storebror, og sistnevnte er jo for vrig ogs en fniks-klubb som under navnet Airdrie United ble stiftet etter den opprinnelige Airdrieonians-klubben gikk konkurs i 2002. N har de igjen tatt navnet Airdrieonians, og om de to kan ble i samme divisjon en stund kan man kanskje bygge opp det skalte Monklands-derbyet til bli litt heftigere. Det virket p meg som om man kan vre p vei dit, for det var segregering p Cliftonhill denne dagen, og det skulle etter hvert bli en atmosfre verdig et lokalderby. N var det frst p tide ta en kikk p anlegget, og etter ha spurt en av vaktene fikk jeg ogs tillatelse til med ham som ledsager ta meg over p borteseksjonen for f tatt litt bedre bilder av tribuneseksjonene.

 

 

Inngangspartiet der jeg hadde betalt meg inn ligger nede p Main Street, utenfor langsiden med hovedtribunen som er malt i klubbens rde og gule farger. Vel innenfor portene m man forsere noen trapper som frer en opp til banen, og man kommer opp rett ved siden av den nevnte hovedtribunen som i seg selv er en virkelig perle. Det er en herlig og klassisk tribune som jeg antar kan stamme fra tiden da Albion Rovers frst flyttet inn her i 1919, eller rene som fulgte. Den byr p sitteplasser i form av tre-seter verst, og stplasser med klassisk terracing nederst. Denne tribunen har senere (i 1994?) ftt et karakteristisk utbygg med et tak som ogs gir tak over hodet til de stende tilskuerne og som gjr den lett gjenkjennelig.

 

 

Bortenfor hovedtribunen er det et bittelite overbygg som ikke virket vre i bruk der det str nede ved hjrnet mot kortsiden Airdrie End. Passende nok var det her Airdrie-folket n ble plassert, p en sttribune under pen himmel som ble pnet s sent som i 2015. Selv med den p plass er kapasiteten p Cliftonhill n kun 1 572, og selv om man da hadde flere tribuner pne er det ganske vanvittig tenke p at tilskuerrekorden her er p hele 27 381. Den ble satt i 1936 i en cupkamp mot Rangers, og den gang var sttribunen Albion Street Terrace p bortre langside ogs pen. Det er den dessverre ikke lenger, men likevel str den der fortsatt nrmest til spott. Dette er en klassisk sttribune der overbygget dekker mesteparten av seksjonene med terracing, men den er n dessverre kondemnert, og iflge vakten som fulgte meg over p bortetribunen har den asbest i taket og vil sannsynligvis aldri bli brukt igjen.

 

 

Det er for meg usikkert p om det noen gang har vrt tribune p den siste kortsiden, men denne er i dag uansett ubenyttet og utilgjengelig for publikum, slik at Cliftonhill i realiteten i dag er et stadion med kun to sider i bruk. For vrig har ogs Cliftonhill tidligere blitt benyttet til bde speedway, hundeveddelp og stock car racing, og om man vet hva man skal se etter kan man fortsatt se visse spor som vitner om dette. Albion Rovers har en stund ogs hatt planer om forlate Cliftonhill til fordel for et nytt stadion, og allerede i en periode i 1990-rene s det en stund ut til at det gikk mot banedeling med Airdrieonians, men det mtte s sterkt motstand fra fansen og lokalbefolkningen at disse planene ble skrinlagt. Det virker imidlertid som om man har sett p flere aktuelle tomter i Coatbridge-omrdet, og tanken er at salget av Cliftonhill vil finansiere et eventuelt nytt stadion, s bli ikke overrasket om slike planer plutselig skulle skyte fart.

 

 

Det skulle kanskje vre undvendig understreke, men jeg likte virkelig Cliftonhill, som oser av karakter. Riktignok er det neppe noe for de som liker de komfortable men akk s sjellse moderne anleggene som har poppet opp som paddehatter, men for feinschmeckerne med sans for klassiske stadioner er det en perle. Nr man kommer opp de nevnte trappene fra inngangen fr man p sin venstre hnd klubbsjappa, og der stakk jeg snuta innom for skaffe meg en pin samt en stensil med dagens lagoppstillinger. Deretter var det tid for stikke innom matutsalget innunder hovedtibunen. Alkoholsalg er som kjent forbudt p skotske ligabaner, men jeg fikk meg bde en Bovril og ikke minst en Scotch Pie som naturligvis er obligatorisk p kamp i Skottland.

 

 

Jeg traff etter hvert ogs p groundhopperen Craig som ogs hadde tatt turen, slik han da ogs hadde sagt at han skulle, skjnt han hadde visst ogs hatt visse betenkeligheter da han hadde sett vrmeldingene, men n var han glad han hadde kommet. Vi slo dog fast at det sannelig ikke var sikkert at denne kampen ville blitt spilt om det hadde vrt i England, for p sidelinjene var det temmelig vtt. Heldigvis var det ikke en pysete kampleder som skulle dmme lokaloppgjret denne ettermiddagen, da ligakampene alts startet klokka 15.00 til tross for at det var tirsdag. Ikke bare var det en kamp mellom to lokale rivaler som sto p menyen, men ogs et oppgjr mellom to tabellnaboer.

 

 

P toppen av den skotske League One var det forelpig en tvekamp mellom Ayr United og Raith Rovers om divisjonstittelen og den direkte opprykksplassen, mens bde Albion Rovers og Airdrieonians befant seg lenger ned p tabellen. Bortelaget var fr kampen finne p en 7. plass av de ti lagene i divisjonen, og hadde med sine 23 poeng p 18 kamper kun to poeng ned til Albion Rovers som ogs hadde en kamp til gode. Sistnevnte hadde for vrig fem poeng ned til Queens Park p kvalik-plass og seks poeng ned til Forfar Athletic p nedrykksplassen, med henholdsvis tre og to kamper til gode p de to bunnlagene. Samtidig var det kun fire poeng opp til fjerdeplassen som vil gi playoff om opprykk til Championship, og for Airdrieonians kun ett poeng.

 

 

Bortelagets keeper skapte problemer for seg da han tidlig i kampen skjt ballen rett i motspiller Joao Victoria, men sistnevnte fikk ikke umiddelbart kontroll over ballen, og Ferguson kunne rette opp med en redning. Midtveis i frste omgang suste Jake Hastie nedover langs kanten for Airdrieonians, og det som nok var ment som et innlegg s ut til dale inn i ml, men smalt i stedet i tverrliggeren til Rovers-keeper Daniel Potts. Ellers var det langt mellom sjansene i en frste omgang som bar preg av midtbanedueller og nok ogs ble preget litt av forholdene med en vt og tung bane. P et godt beskt Cliftonhill kunne derfor de 1 032 tilskuerne se at det fortsatt var mllst ved pause. Det var da en kar kom bort for uttrykke begeistring over min Union Jack-veske og samtidig mente jeg m vre tff som hadde gtt med den i Coatbridge.

 

 

Det frste mlet kom i andre omgangs tolvte minutt, da Joao Victoria avsluttet og Diamonds-keeper Ferguson kun klarte parere ballen omtrent rett i beina til Alex Trouten som enkelt kunne sette inn sitt ml nummer 24 for sesongen. 1-0, men gjestene svarte p tiltale, og med omtrent tjue minutter igjen kom utligningen p merkelig vis. Willis Furtado ble spilt gjennom, og selv om Rovers-keeper Potts parerte hans avslutning, rikosjetterte ballen tilbake i beinet til Furtado og inn i ml. Fem minutter senere hadde The Diamonds snudd kampen da et frispark ble sltt inn i feltet og Dean Cairns stupte frem for heade inn 1-2 til voldsom jubel fra bortefansen som fyrte av rykbomber og entret banen for feire med sine helter.

 

 

Scott Stewart kunne deretter satt spikeren i kista da han utnyttet slapt forsvarsspill, men han ble s forstyrret av Alan Reid at han satt ballen utenfor Rovers-mlet. I stedet ble det drama p overtid da bortelaget hadde problemer med klarere et hjrnespark. Ballen ble headet inn i feltet og fant omsider veien til venstreback Scott McLauglin som i det andre overtidsminuttet utlignet til 2-2 og igjen utlste elleville jubelscener - denne gang fra hjemmefolket. Tilsvarende var det nok en stor skuffelse for Airdie-folket, som sannsynligvis flte at det var to tapte poeng da dommeren ikke lenge etter blste for full tid. Dermed poengdeling, og jeg tok snart farvel med Craig som satt vendte snuta hjemover.

 

 

Selv hadde jeg andre planer som kanskje fikk ham til angre litt p ikke ha sjekket opp alternativene litt nyere, for selv om det ikke var noen offisielle kamper med sent avspark i Skottland denne dagen, hadde jeg funnet noen treningskamper i juniorpyramiden. Det var med en av disse i tankene at jeg derfor spaserte til Coatdyke stasjon for ta toget til Bathgate, men mer om det i rapporten fra Blackburn United, som skulle vre vertskap for kveldskampen. P vei til togstasjonen passerte jeg ogs forbi en stikkvei opp til borteinngangen, og der kunne jeg via de pne portene benytte anledningen til ogs snike meg en tur over p den kondemnerte tribunen. Besket ved Cliftonhill hadde s absolutt vrt en suksess, med et herlig og klassisk stadion, en underholdende kamp og sent drama. Hva mer kan man nske seg?

 


 

Scottish ground # 18:
Albion Rovers v Airdrieonians 2-2 (0-0)
Scottish League One
Cliftonhill, 2 January 2018
1-0 Alex Trouten (57)
1-1 Willis Furtado (70)
1-2 Dean Cairns (75)
2-2 Scott McLaughlin (90+2)
Att: 1 032
Admission: 14
Programme: 2
Pin badge: 2,50

 

Next game: 02.01.2018: Blackburn United v Pumpherston 
Previous game: 01.01.2018: Colwyn Bay v Bamber Bridge 

More pics 

 

 

Kommenter / comment

Skriv en ny kommentar

Vikinghopper

Vikinghopper

45, Frogn

Jeg er lidenskapelig opptatt av engelsk fotball og har etter hvert blitt en ivrig groundhopper. Det vil si at jeg bruker enhver anledning til reise rundt i England for beske flest mulige stadioner. Til tross for vre Reading supporter har jeg n etter ha ftt den moderne fotballen i vrangstrupen konsentrert meg mest om non league fotballen, langt nedover i fotballpyramiden. Jeg ga sensommeren 2012 ut en reisehndbok til engelsk fotball som tar for seg de fem verste divisjoner. Den ble utgitt p Aschehoug og heter enkelt og greit "Engelsk fotball: lagene - pubene - banene". Denne har n blitt utgitt i ny oppdatert versjon for 2013/14-sesongen. S lp og kjp :) Noen av disse reiseskildringene vil bli fryktelig lange, s jeg forskte en lsning der de i sin helhet ble lagt ut under kategorien Turrapporter, mens de ogs ble "brukket opp" og lagt inn under kategorien "Matches". Dette har jeg n gtt bort fra, men under kategorien Turrapporter finnes de allerede eksisterende. Den enkleste mten finne frem p vil nok imidlertid vre ta en kikk p kategoriene "Beskte baner/Grounds visited", der det i innleggene for de relevante land er linket til de aktuelle kamprapportene, som finnes under de relevante hjemmelag. Dette blir selvsagt lpende oppdatert. Ellers hadde jeg tenkt begrense dette til dreie seg utelukkende om britisk fotball, men etter flere sprsml om dette har jeg n valgt legge ut tilsvarende "liste" over bde Norge og andre land der jeg har sett fotball - selv om jeg her ikke vil skrive tur/kamp-rapporter slik jeg gjr med kampene i Storbritannia. Hper jeg kan inspirere noen til en tur til fotballens hjemland - spesielt nedover i lavere divisjoner og non league. Enjoy! :)

Kategorier

Arkiv