Tirsdag 07.01.2014: Gainsborough Trinity v Altrincham
En kikk ut vinduet ut mot London Marylebone jernbanestasjon avslørte at jeg igjen våknet til regn og et trist vær. Jeg forlot snart Travelodge Marylebone, og etter en full english breakfast på The Metropolitan Bar – rett ved siden av Baker Street tube-stasjon – kunne jeg bevege meg mot Kings Cross via undergrunnen. Der satt jeg meg på 11.48-toget og kunne snaue halvannen time senere hoppe av i Retford. Med et snaut kvarter til avgang for toget videre unnet jeg meg en kjapp røykepause før jeg via en gangvei trasket over til plattformen for togene mot Gainsborough og Lincoln, som ligger et lite stykke unna de andre plattformene. Et drøyt kvarter tok turen derfra til Gainsborough Lea Road, der jeg forgjeves speidet etter en taxi som kunne ta meg inn til sentrum fra stasjonen i byens utkant. Det varte og rakk, og etter hvert måtte det et internettsøk til for å finne nummeret til en av byens taxiselskaper.
79 Morton Terrace var destinasjonen, der jeg ringte på hos Crittlewood Guest House. Den meget trivelig verten Roy ønsket velkommen, men forvekslet meg først av en eller annen grunn med Joachim, som hadde gjestet stedet for å se fotball snaue to måneder tidligere. Roy informerte om at det var market day denne dagen, og etter innsjekking tok jeg beina fatt og ruslet litt rundt i markedsbyen. På veien svingte jeg innom for å ta noen bilder i dagslys av Northolme; hjemmebane for Gainsborough Trinity. Da jeg spaserte gjennom det koselige området rundt torget, var høkerne i ferd med å pakke sammen sine boder for dagen. Dermed fikk jeg ikke gjort noe kupp slik Roy hadde antydet. I stedet valgte jeg å entre Wetherspoons-puben med det norskklingende navnet Sweyn Forkbeard (oppkalt etter vikingkongen som på norsk kalles Svein Tjugeskjegg) for å innta en pubmiddag, og bildet av den gamle nordiske vikingen kikket på meg mens jeg mesket meg med en stor mixed grill.
Gainsborough ligger i det nordøstlige Lincolnshire, såvidt innenfor grensen mot Nottinghamshire, og etter engelsk målestokk er det ikke altfor store plassen. Drøyt 20 000 holder til her ved elven Trent, i det som en gang var en viktig handelssted og den engelske havnebyen som lå lengst fra havet. Sentrum er som sagt ganske koselig, men i byens omegn ligger noen store kraftanlegg med sine enorme piper (eller rettere sagt kjøletårn) som ses fra langt hold. Men hovedgrunnen for mitt besøk var ikke først og fremst å fordype meg i geografiske og lokalhistoriske forhold – om enn hvor interessante, men snarere fotballkampen i Conference North mellom Gainsborough Trinity og Altrincham.
En kjapp spasertur opp til Northolme avslørte at supporterklubbens Blues Bar ennå ikke hadde åpnet dørene, og med nesten to og en halv time til kampstart stakk jeg heller hodet inn på puben Elm Cottage, rett over veien. Der var fire-fem stamkunder fordypet i samtale mens spørreprogrammet The Chase var på TV i bakgrunnen. Jeg lesket strupen med en pint Stowford Press, mens jeg bladde litt i programmene fra turens tidligere kamper. Etter hvert som toget hadde tøffet nordover tidligere på dagen, hadde jeg også lagt drittværet bak meg. I Lincolnshire var det bare fryd og gammen, og jeg var storfornøyd med at jeg etter sju strake avlysninger endelig igjen skulle få se en av mine planlagte kamper.
En liten gruppe tilreisende Altrincham-supportere rakk ikke engang å åpne døren før innehaveren stormet ut og tydeligvis skysset de videre, så man kan anta at fotballsupportere muligens ikke er altfor velkomne på Elm Cottage – om det da ikke var maten de gikk og spiste på som han hadde innsigelser mot. Jeg tømte glasset og gikk igjen opp til Northolme, der jeg håpet at Blues Bar nå hadde åpnet. Det så ikke ut til å være all verdens liv der, men døra var åpen, og jeg entret det ganske store lokalet. Der var det foreløpig kun to-tre fremmøtte, men mens jeg satt og nippet til et glass cider, strømmet det sakte men sikkert på med supportere.
En av disse var en Trinity-supporter som slo seg ned på bordet ved siden av meg, og som jeg pratet litt med. Han ga uttrykk for å være fornøyd om klubben klarte å holde nedrykksstriden på betryggende avstand, etter at de fikk en marerittaktig start på sesongen med seks strake tap. Han kunne fortelle at ressursene hadde forsvunnet da eks-formann Peter Swann tok med seg sine penger og overtok Scunthorpe United. Dermed hadde også en og annen spiller forsvunnet, og det var vel ikke å forvente at Trinity skulle kunne kopiere ligainnsatsen de to siste sesongene (4. og 8. plass) – i hvert fall ikke playoff-deltakelsen for to sesonger siden.
Det var jo for et par sesonger siden omtrent opplest og vedtatt at Trinity ganske raskt skulle flytte ut fra Northolme og inn på et nybygget stadion. Men da formann Swann varslet at han ville trekke seg grunnet sviktende helse, ble også disse planene (heldigvis) skrinlagt. Noen forklaring på hvordan en mann som varsler resignasjon grunnet alvorlig sviktende helse kort etter kan føle seg frisk nok til å ta over en Football League-klubb og starte planlegging av nytt stadion også der (Scunthorpe har kun spilt på Glanford Park siden 1988), det hadde Trinity-supporteren ikke.
Det er nå lenge siden Gainsborough Trinity spilte i Football League (perioden 1896-1912), og dagens kamp dreide seg som sagt om ligapoeng i Conference North. Motstander var en av de mest tradisjonsrike non-league-storhetene; nemlig Altrincham. Klubben fra Greater Manchester var i 1979 med å stifte det vi i dag kjenner som Conference Premier (opprinnelig Alliance Premier League), og vant tittelen de to første sesongene. Direkte opprykk ble imidlertid ikke innført før i 1997, og Altrincham tapte ved begge anledninger avstemningen om medlemskap i Football League – den siste av disse med knappest mulig margin.
Altrincham spilte i Conference Premier frem til 1997, og var i perioden før dette et fast innslag i FA Cupens ordinære runder. I 1985/86 tok de seg til og med helt til fjerde runde. Klubben vant også i denne perioden to ganger non-leagues gjeveste cupturnering, FA Trophy, og mange vil være enig i at Alty hører hjemme i non-leagues øverste divisjon. Deres siste opphold på dette nivået varte i seks sesonger, og tok slutt med nedrykket til Conference North i 2011. Med seier over Gainsborough ville de denne kvelden overta tabelltoppen i Conference North.
Jeg hadde vært interessert i å ta en kikk på Altrinchams notoriske målscorer Damian Reeves, som de siste sesongene har bøttet inn mål for klubben. Denne sesongen har han derimot ikke vært like giftig, og James Walshaw (som i dag var innbytter) var så langt klubbens toppscorer. Sammen utgjør de en farlig duo, men det var en annen nykommer som hadde skapt overskrifter de siste dagene. De fleste vil huske forvarskjempen Danny Higginbotham fra diverse klubber i Premier League og Football League, men etter en oppvekst i Altrincham (da han gikk gradene i Manchester United) ville han nå trappe ned med spill for hjemklubben, og hadde dermed blitt hentet hjem fra Chester. Han hadde debutert med seier over Leamington tre dager tidligere.
Det var etter hvert på tide å tømme glasset og betale £11 for inngang. Program pålydende £2 ble også handlet inn før jeg kunne ta en kikk på Northolmes interiør. Jeg kom inn på den ene kortsiden, der en flott ståtribune bak det nærmeste målet strekker seg mellom bygningen som huser Blues Bar og en liten klubbsjappe i det bortre hjørnet. På langsiden til høyre for meg har man nok en ståtribune av samme typen, som strekker seg mesteparten av banens lengde. På bortre kortside er det en klassisk ståtribune under åpen himmel, mens den andre langsiden domineres av den karakteristiske – og ikke altfor store – Main Stand midt på. Anlegget som av mange supportere kalles ‘The Chapel’ er så avgjort et meget flott stadion.
Denne kampen skulle opprinnelig vært spilt 30. november, men ble da utsatt. Altrincham hadde nok et favorittstempel på seg, men hjemmelaget gikk friskt til verks, og allerede i kampens tredje minutt kunne Liam Davis sette inn 1-0 fra kort hold etter passivt forsvarsspill. Gjestene er imidlertid farlige fremover, og Kyle Perry hadde allerede brent en god sjanse da Damian Reeves ble spilt gjennom alene med keeper Phil Barnes. Avslutningen var dog ikke hans beste, der ballen gikk på feil side av stolpen. Men det var et varselsskudd til Trinity-folket, og etter et kvarter var det Kyle Perry (med fortid i blant annet Lincoln City og Mansfield Town) som ble spilt flott gjennom av Nicky Clee. Perry gjorde ingen feil, og utlignet til 1-1.
Men etter 24 minutter ble igjen Altrincham straffet hardt for slurv i forsvaret. Det endte med at Alty-keeper Stuart Coburn måtte gi retur på et skudd fra Alastair Taylor, og Jamie Wooton var på pletten og sendte igjen Trinity i ledelsen. En halvtime var spilt da Reeves igjen var gjennom alene med keeper, men denne gang fikk en utrusende hjemme-keeper Barnes parert glimrende. Og da den hjemvendte sønn Higginbotham somlet med ballen, ble den snappet opp av den tidligere Lincoln City-spilleren Brad Barraclough, som satt ballen i mål til 3-1 over hodet på keeper Coburn. Altrincham presset på for redusering, og keeper Barnes måtte ta frem sitt ytterste for å hamle opp med en god avslutning fra Reeves. Og dermed blåste dommeren av, og portene ble faktisk åpnet slik at tilskuerne kunne returnere til Blues Bar for en pause-pint.
Et par bortesupportere bekreftet at deres mål for sesongen var opprykk, men la til at de ikke overraskende var særs lite imponert over det slette forsvarsspillet i første omgang. Manager Lee Sinnott hadde nylig hentet inn flere forsvarsspillere og lagt om fra en bakre firer til en treer. Den solide midtstopperen Luca Havern tjenestegjorde derfor denne kampen på høyre kant av midtbanen. Det var tydelig at ikke alt fungerte som det skulle defensivt for de tilreisende. Men de hadde fortsatt troen på et comeback i andre omgang.
Altrincham hadde da også mye av spillet tidlig i andre omgang, og skapte en og annen farlighet. Men etter et kvarters tid av omgangen fant vertenes Barraclough lagkamerat Simon Russell med en pasning. Russell rundet keeper Coburn, satt inn 4-1, og knuste nok gjestenes siste håp om et comeback. Men Alty ga seg ikke, og presset voldsomt på. Og med et drøyt kvarter igjen fikk de belønning for presset, da James Lawrie på midtbanen stjal ballen fra en motspiller og stormet i angrep. Hans innlegg ble enkelt ekspedert i mål av Kyle Perry, og dermed 4-2.
Klokka tikket imidlertid ubønnhørlig mot full tid, og Altrincham hadde dårlig tid. Men med fire minutter igjen av ordinær tid ble det tilløp til håndgemeng, og hjemmelagets første målscorer Liam Davis fikk direkte rødt for å ha dyttet en Altrincham-spiller. Alty lot seg ikke be to ganger, og Carl Rodgers skapte spenning ved å sette inn 4-3 et lite minutt senere. Nå var det et voldsomt press fra bortelaget, som i perioder nærmest hadde power play. Men fire minutter på overtid førte en sleiv i forsvaret til at Barraclough kunne sette inn sitt andre og Gainsboroughs femte. Game over. Eller? Jeg hadde ikke før tenkt tanken om at det ville være typisk om Altrincham nå endelig fikk uttelling for presset, før ballen falt ned hos Nicky Clee etter en duell i Trinity-feltet. Han fyrte løs fra snaue 20 meter, og ballen snek seg inn nede ved stolpen. 5-4 etter 96 minutter! Altrincham rakk et siste angrep før dommeren blåste av en underholdende kamp foran 300 tilskuere.
Et imponerende resultat av manager Steve Houshams gutter, som reiste seg på storartet vis etter å ha fått 1-5 i sekken av Stockport tre dager tidligere. Tilbake i Blues Bar var selvsagt stemningen høy blant hjemmefansen, mens de tilreisende supporterne raskt satt kursen hjemover. Der jeg satt med min pint fikk jeg snart selskap av flere hjemmespillere ved mitt bord. En av disse var den utviste målscorer Liam Davis, som i samtale med det jeg antar var hans foreldre hevdet at det røde kortet var vel strengt da han hadde dyttet motspilleren i brystet og ikke i ansiktet. Da han spurte om min mening innrømmet jeg vel at man i disse dager selvsagt får se rødt når man dytter…uansett – men at fotballen kanskje er i ferd med å bli «a poof’s game»; noe han sa seg enig i. Virkelig godt ordvalg ovenfor en spiller som få dager senere sto frem som “bøg”!
Snart valgte jeg, etter et glass eller to, å trekke meg tilbake for kvelden. Så etter å ha takket for meg, gikk jeg den korte veien tilbake til Crittlewood Guest House, der jeg ble liggende og lese litt før lyset ble slukket. Den nevnte danskekongen Svein Tjugeskjegg (som også hevdet herredømme over Norge) – på dansk het han Svein Tveskæg – satt opp sin base i nettopp Gainsborough da han i 1013 erobret England og utropte seg selv til konge også der. Kun fem uker senere døde han og ble etterfulgt av sin sønn Knut (hvis engelske navn Canute også kan ses en rekke steder i byen). Selv hadde jeg et langt roligere opphold i Gainsborough, og falt raskt i søvn.
PS! Altrincham-stopper Danny Higginbothams opphold i hjemklubben ble for øvrig meget kort, da han få dager senere informerte at han med umiddelbar virkning ville legge fotballskoene på hylla.
English ground # 138:
Gainsborough Trinity v Altrincham 5-4 (3-1)
Conference North
Northolme, 7 January 2014
1-0 Liam Davis (3)
1-1 Kyle Perry (16)
2-1 Jamie Wootton (24)
3-1 Brad Barraclough (31)
4-1 Simon Russell (56)
4-2 Kyle Perry (74)
4-3 Carl Rodgers (88)
5-3 Brad Barraclough (90+4)
5-4 Nicky Clee (90+6)
Att: 300
Admission: £11
Programme: £2,50
Next game: 08.01.2014: Billingham Synthonia v Seaton Carew
Previous game: 06.01.2014: Beaconsfield SYCOB v Godalming Town
