Vel hjemme fra Stavanger-turen var jeg for så vidt klar for nye sprell, men det var tydelig at turen til oljebyen hadde tatt på. I tillegg hadde det blitt en sen retur der jeg først kom meg i seng langt på natt. Denne mandagen hadde jeg i utgangspunktet vurdert mulighetene for å dra til Horten og se Ørn Horten mot Brann 2 klokken 16.00 for deretter å prøve å ta meg til Kurland for å se SFK i kveldskamp. Da jeg etter hvert våknet var det imidlertid noe mer fristende å slappe av hjemme. Etter hvert fikk jeg likevel «mark i ræva», og da ble løsningen å busse inn til Fredrikstad og Knipleveien, der jeg gikk av og spaserte de siste meterne opp til Trosvikbanen.
Der skulle Trosvik ta imot Kråkerøy 2 til kamp i 5. divisjon. Etter at Trosvik fikk sin opprinnelige serieåpning utsatt grunnet været, hadde de sesongåpnet med borteseier over Gresvik i Trondalen. Kråkerøy 2 hadde på sin side startet med uavgjort borte mot Trøgstad/Båstad (en kamp jeg også var på) og deretter tapt hjemme for Rygge. Jeg ankom med 5-10 minutter til avspark, og det gikk ikke lang tid før de to lagene kom ut av garderobene og entret banen. Det hadde vært en fin og klar dag, og det var fortsatt deilig i sola så lenge det varte, inntil den etter hvert gikk ned bak husene oppe i Søndre Skrellen slik at det ble temmelig kjølig.
Første omgang ble preget av mange dueller og relativt få sjanser, men Trosvik hadde hatt et par tilløp da de i det 27. minutt headet et frispark i stolpen. I det 40. minutt hadde de nok et frispark og denne gang gikk de for skudd, men det gikk utenfor. To minutter senere tok de ledelsen fra et hjørnespark, og det var Hojat Mohamadi som var sist på ballen og sørget for ledelse 1-0 for tiffarna. Det sto seg også til pause, da jeg tenkte først å søke tilflukt inne i varmen i klubbhuset, men ble stående i prat med en av Kråkerøys A-lagsspillere og et par Selbak-spillere som hadde møtt opp for å se på. Det var ingen grunn til å ha tro på at det ville nytte å ønske seg noen grader mer på gradestokken, så da fikk man i stedet satse på at spillet ville varme etter hvilen.
Trosvik stormet rett i angrep, men vinkelen ble litt for spiss, og skuddet ble reddet av keeper. I omgangens tredje minutt doblet de likevel ledelsen, og det var Jakob Sandnes som fra like utenfor 16-meteren sendte i vei et skudd som gikk inn via stolpen. 2-0, og nå hadde Kråkerøy-reservene en jobb å gjøre. De skred imidlertid til verket, og tre minutter senere hadde de også ballen i mål, men det ble annullert og dømt frispark utover. Trosvik hadde deretter et godt angrep, og kunne muligens punktert kampen, men avslutningen gikk like over. Vi nærmet oss timen spilt da Kråkerøy fikk en kjempesjanse. TIF-keeperen mistet ballen, og den ble snappet opp, men hjemmelaget fikk utrolig nok blokkert avslutningen fra meget godt hold.
I det 62. minutt fikk omsider Kråkerøy 2 sin redusering, og det var Herman Zimmermann Helgesen som reduserte til 2-1 med et skudd i det bortre hjørnet. Med rett i overkant av et kvarter igjen av ordinær tid fikk de også en utligning signert Aleksander Syversen. Nå sto det og vippet, og Trosvik hadde i det 85. minutt et frispark ute på siden av 16-meteren, og det ble skutt rett i tverrliggeren. To minutter senere falt avgjørelsen da Kråkerøy dundret frem på kanten og slo inn foran mål. Ballen gikk gjennom feltet, og på bakre stolpe dukkert en helt umarkert Herman Zimmermann Helgesen opp og satt inn 2-3. Kråkerøy 2 hadde snudd kampen. Trosvik gikk rett i angrep og hadde en sjanse der Kråkerøy fikk blokkert to ganger inne i feltet, og sekunder senere var det gjestene som hadde et skudd i stolpen. Dermed endte det 2-3, og de siste minuttene hadde jeg sett sammen med Marius Hoff som kom kjørende innom og tilbød meg skyss hjem. Det takket jeg ja til…
Revisit:
Trosvik v Kråkerøy 2 2-3 (1-0)
5. divisjon Østfold
Trosvikbanen, 22 April 2024
1-0 Hojat Mohamadi (42)
2-0 Jakob Sandnes (48)
2-1 Herman Zimmermann Helgesen (62)
2-2 Aleksander Syversen (75)
2-3 Herman Zimmermann Helgesen (87)
Att: 47 (h/c)
Admission: Free
Det var faktisk sol og fint vær i Stavanger, der jeg befant meg etter å ha flydd over dagen før sammen med noen venner. Anledningen var selvsagt FFKs bortekamp mot Viking denne søndagen, men jeg hadde benyttet muligheten til å også få med meg både en lørdagskamp og en kamp tidligere denne søndagen. Sistnevnte kamp var nå slutt på Siffen, der Stavanger IF vant knepent over Vard Haugesund 2, og jeg måtte bare haste mot bussholdeplassen for å komme meg mot Viking Stadion. En av de ansatte ved utestedet Korvetten hadde tidligere på dagen hadde anbefalt å busse tilbake til Stavanger sentrum for å ta toget ned til Jåttåvågen, der stasjonen ligger vegg-i-vegg med Viking Stadion (det varianten brukte jeg da også ved mitt forrige besøk på Viking Stadion), men siden Google Maps fortalte at en buss rett dit ville være raskere, gikk jeg for det. Det kan ofte lønne seg å lytte til de lokale.
Det var ikke noe som varslet om særlige problemer kom i rute og ganske raskt kjørte ut på E39 for å kjøre ekspress ned til Gauselvågen der jeg skulle av. Det viste seg imidlertid å være veiarbeid et stykke lenger fremme, i tillegg til stor trafikk i forbindelse med kampen, og snart var det stopp. Det som skulle vært en 8 minutters busstur endte opp med å ta over en halvtime, så kanskje skulle jeg tatt omveien innom sentrum og toget derfra likevel. Jeg kom meg uansett av i grevens tid, og kunne følge strømmen av folk som skulle på kamp. Det var bare å finne frem til borteinngangen, og siden vi skulle rett til flyplassen etterpå, hadde supporterkoordinator Linda fått bekreftet at vi kunne ta med bagasjen inn på stadion. Jeg hadde på forhånd betalt 200 kroner for kampbilletten, og kunne med ti minutter til kampstart ta meg innenfor.
Jeg hadde som jeg så vidt var inne på allerede et besøk på Viking Stadion, men det vil kanskje overraske noen hvem bortelaget var den gangen, for det var nemlig ikke FFK. I slutten av oktober 2021 tilbragte jeg en langhelg i området i forbindelse med at FFK spilte bortekamp mot Sandnes Ulf, og kanskje ikke helt overraskende fikk jeg da med meg en solid dose med fotball og ishockey. En kamp på Viking Stadion ble det som sagt også, og det var faktisk Sarpsborg 08 som den gang var bortelag. Naturlig nok hadde jeg den gang tatt plass på hjemmeseksjonen, men nå når de fikk langt gjevere besøk skulle jeg selvsagt innta borteseksjonen når to av norsk fotballs mest tradisjonsrike klubber skulle gjøre opp om poeng i Eliteserien.
Etter at Stavanger Stadion i 1917 åpnet på Eiganes som Norges første moderne gressbane (den var samme år også vertskap for den første norske cupfinalen spilt på gress), var den i mange år trofast hjemmebane for Viking frem til 2003. Da hadde Viking lenge ønsket seg et mer moderne stadion, og i mai 2004 åpnet nye Viking Stadion i Jåttåvågen, i bydelen et stykke Hinna sør for sentrum. Her har Viking fått en langt mer moderne hjemmebane som fremstår som et nokså typisk stadion-nybygg. Dansken Mads Timm fikk æren av å score det første målet (som vel også ble hans eneste for Viking) foran 15 300 på et fullsatt stadion i åpningskampen. Senere ble kapasiteten økt til 16 600, og det er identisk med den offisielle tilskuerrekorden som har blitt registrert i flere kamper. Da man i 2012 installerte det som skal være Eliteseriens største storskjermer, gikk det igjen litt på bekostning av kapasiteten som nå sies å være 16 300.
Etter at jeg hadde funnet en plass sammen med noen av mine venner på tribunen, dro det seg raskt mot avspark mellom to lag som begge sto med fire poeng etter tre seriekamper. FFK startet godt, og hadde presset frem to cornere i løpet av kampens fire første minutter. Etter sju minutter eksploderte det imidlertid blant bortefansen, og det var en rogalending som sørget for jubel blant de røde og hvite. Morten Bjørlo fra Jørpeland vant ballen høyt, avanserte noen meter og banket rett og slett ballen i krysset fra rundt 20 meter. 0-1! Viking lot seg frustrere av FFK, og Mai Traore hadde etter tjue minutter en god mulighet til å øke, men bommet med sin heading. Etter at FFK virket å ha nokså god kontroll den første halvtimen, fikk Viking likevel en utligning i det 33. minutt, da et frispark ble slått inn i feltet. Nicholas D’Agostino raget høyest og headet inn 1-1, og skadet både seg selv og ikke minst Philip Aukland i den tøffe duellen.
Tøffe dueller var det for øvrig nok av, for dette var virkelig en knalltøff kamp for mannfolk med hår på brystet, og der flere pådro seg skader. Det ble også delt ut en del gule kort, men samtlige til FFK, mens Viking ustraffet fikk holde på av den inkonsekvente dommeren. Viking hadde jobbet seg inn i kampen, og kunne like før pause tatt ledelsen, med skuddet fra Patrik Yazbek gikk like utenfor målet til Jonathan Fischer. 1-1 til pause, og da måtte Aukland byttes ut etter å ha kastet opp i garderoben. Mai Traore hadde tidlig i andre omgang en mulighet der han ikke helt fikk stokket bena, men det var Viking som nå etter hvert kjørte kampen uten å skape noe særlig med farligheter. Jeg syntes FFK hang ørlite i tauene i perioder, men de klarte i stor grad å begrense sjansene til Viking. Riktignok var både Lars Jørgen Salvesen og Yann Erik De Lanlay farlig frempå, men kampen ebbet ut uten ytterligere scoringer.
Dermed endte det 1-1, og FFK kunne ta med seg nok et poeng hjem. Det vil jeg se på som en bonus, og FFK fortsetter å se solide ut. Nå skulle vi til flyplassen for å komme oss hjem med det siste kveldsflyet fra Stavanger til Oslo den kvelden, nemlig Norwegian sitt 21.15-fly. Vi hadde på forhånd bestilt en maxitaxi som skulle plukke oss opp utenfor stadion og kjøre oss til flyplassen, og vi fikk etter nokså god tid – faktisk så god tid at vi rakk å ta oss en øl og en matbit etter å ha tatt imot spillerne med applaus i sikkerhetskontrollen. De skulle med et SAS-fly som var avgangen før vår, og må ha hatt ganske dårlig tid etter kampen. Det hadde vært en fin helg i Stavanger, som da også er en fin by. Og FFKs gode sesonginnledning fortsatte. Nå skulle fokus rettet mot cupkampen borte i Tønsberg i midtuka, mens jeg selv også skulle få med et par bredde kamper før den tid.
Revisit:
Viking v Fredrikstad 1-1 (0-1)
Eliteserien
Viking Stadion, 21 April 2024
0-1 Morten Bjørlo (8)
1-1 Nicholas D’Agostino (33)
Att: 15 009
Admission: 200 NOK
Etter å ha vært våken i godt over halvannet døgn, hadde jeg sovnet raskt da jeg omsider fant senga en times tid etter midnatt, og det var fristende å dra seg enda litt lenger, men utsjekking fra Best Western Havly Hotell var allerede klokken 10.00. Jeg drøyde det ørlite, så på det tidspunktet hadde jeg nettopp stått opp og kommet meg i dusjen. Det gikk ikke altfor lenge før det banket på døra idet jeg sto og kledde på meg og pakket sammen, og det viste seg å være frøkna som skulle sjekke om rommene var klare for å bli rengjort. Selv om hun forsikret om at det ikke var noe voldsomt stress, var jeg ute av rommet 5-10 minutter etterpå. Vi befant oss i Stavanger, der vi denne dagen skulle se FFKs bortekamp mot Viking etter å ha flydd over dagen før, og jeg gikk nå for å få i meg litt frokost fra en 7-Eleven før jeg dro innom hotellet der noen av de andre bodde.
Sammen med Jon Erik tuslet jeg etter hvert bortover langs Skagenkaien der vi satt oss ned i sola og snart fikk selskap av flere både fra vårt reisefølge og andre. Utestedet Korvetten, rett på andre siden av Vågen, skulle være samlingssted for FFK-folket og hadde lovet å åpne klokken 12, og da sto vi og skrapte på døra. Etter to øl overlot jeg stedet til de andre og dro av gårde, for jeg hadde bestemt meg for å også få med med en kamp med tidligere avspark og således gå for en dobbel. Bussen fraktet meg til området som åpenbart kalles Bekkefaret, og dette er igjen en del av Hillevåg bydel. Her skulle Stavanger IF ta imot Vard Haugesund 2 til kamp på sin hjemmebane, Siffen, med avspark klokken 14.00. Det var med en snau halvtime til avspark at jeg ankom og kunne titte meg litt rundt før kampen som skulle dreie seg om poeng i 4. divisjon Rogaland avdeling 2.
Stavanger IF ble stiftet i 1905, og var etter hvert i perioder den ledende klubben i Stavanger og på Vestlandet frem mot krigen. De nådde semifinalen i cupen i både 1912 og 1914, men gikk tapende ut av begge. Den gang var det fortsatt ikke så mange klubber med, men det antallet hadde tatt seg opp betraktelig da de mot slutten av 1920-årene hadde en slags storhetstid. To år på rad nådde de på nytt semifinalen i cupen, men også nå ble det stopp. I 1929 måtte de gi tapt for Ørn, mens det året etter var Drammens BK som var gledesdreper i semifinalen. Utover i 1950-årene vant de ved flere anledninger sin avdeling på nivå to, men feilet i kvalifiseringen. 1959/60-sesongen ble avsluttet med nok en avdelingstittel, og denne gang sikret de seg også opprykk til øverste nivå etter å ha slått Vindbjart og Årstad i kvalifiseringen.
I 1960/61-utgaven av Hovedserien endte de sist i sin avdeling og rykket dermed rett ned igjen. Etter den påfølgende sesongen skulle man begrense antall avdelinger også på nivå to (fra sju til to), og med det trange nåløyet det medførte det nytt nedrykk for SIF. Det var først i nyere tid at det begynte å skje ting igjen. Under ledelse av Roger Nilsen vant de i 2006 sin avdeling i 3. divisjon og rykket opp. De hevdet seg umiddelbart på nivået over, og i 2008 vant de også sin 2. divisjons-avdeling og sikret opprykk til nest øverste nivå for første gang siden tidlig i 1960-årene. Der ble det med én sesong, og nedrykket ble fulgt opp med et andre strake nedrykk. For å gjøre en lang historie kort, er klubben i dag altså å finne i 4. divisjon. Dette var for øvrig klubben til tidligere mangeårig fotballpresident Per Ravn Omdal, og for å nevne en spiller fra nyere til var det også her André Danielsen startet sin karriere.
Lenger tilbake i tid ble Sverre Berg-Johannesen i 1927 den første spilleren fra Stavanger til å bli tatt ut på det norske landslaget, mens Per Figved spilte fire sesonger som profesjonell i Frankrike i 1950-årene etter å ha startet i SIF. Nå er det andre boller her, og det er neppe noen i dagens stall som aspirerer til hverken landskamper eller proffspill i en av de store europeiske ligaene. Nå skulle de imidlertid prøve å reise kjerringa etter å ha tapt serieåpningen hjemme for Frøyland. Det var ikke nødvendigvis noen veldig enkel oppgave, for motstanderen Vard Haugesund 2 hadde vunnet begge sine seriekamper hittil – borte mot Kopervik og hjemme mot Avaldsnes – og hadde således kanskje et ørlite favorittstempel..?
Siffen går tydeligvis også under navnene SIF Stadion og Saksemyr, og anlegget består av flere baner med forskjellig underlag og av forskjellig størrelse. Under cupsemifinalen mellom Viking og Asker i 1953, skal det faktisk ha vært «omkring 19 000 tilskuere» til stede her. Det skal også være anleggets tilskuerrekord, mens tilsvarende rekord for en SIF-kamp stammer fra august 1960 da SIF møtte Viking i Hovedserien foran 15 266 tilskuere. Slike tall ville vi naurligvis ikke komme i nærheten av denne dagen, men Siffen har nå kun én tribune på den ene langsiden, men er da også etter forholdene temmelig stor. Midtpartiet har lysegrønne og solblekede plastseter man kan hvile akterspeilet på. Ellers har det som så vidt var inne på dessverre vært kunstgress her siden 2004.
Det var SIF som var først frempå med et innlegg foran mål som ble styrt like utenfor fra kort hold. I det 17. minutt tok hjemmelaget ledelsen, og igjen var oppskriften innlegg inn foran mål der Tor Andre Eskevik denne gang styrte ballen i mål. SIF ledet 1-0. Tre minutter senere hadde Vard en mulighet etter et gjennomspill, men SIF-keeperen var årvåken og kom flott ut for å avskjære. Sekunder senere måtte han igjen i aksjon på et Vard-skudd som han fikk fingertuppene på og fikk slått over. Etter dette ble den siste halvdelen av første omgang en nokså tam affære hva gjelder sjanser. 1-0 sto seg til pause, og jeg benyttet da anledningen til å stikke innom kiosken for å kjøpe en vaffel.
Tidlig i andre omgang fikk Vard et indirekte frispark som de skjøt rett i mål, og dommeren hadde intet annet valg enn å annullere og holde en aldri så liten voksenopplæring om hva indirekte frispark betyr. Deretter fikk en Vard-spiller heade fra god posisjon på bakre stolpe, men kom ikke riktig høyt nok, og avslutningen gikk over. SIF hadde på sin side en skummel avslutning som Vard-keeperen slo til corner, men det var etter hvert Vard som presset stadig mer på. I det 84. minutt fikk de en kjempesjanse, og det ble spilt på tvers til en bedre plassert spiller som kun skulle bredside inn, men ballen gikk utenfor. Fire minutter senere slo Vard et frispark inn i feltet, der det ble headet på mål, men SIF-keeperen vartet opp med en herlig redning. I kampens siste ordinære minutt fikk han akkurat fingrene på ballen da Vard prøvde seg på en frekk lobb, og dermed endte det med hjemmeseier 1-0. Det er sjelden meg imot at førstelag slår andre- og tredjelag, og heller ikke denne gang, men nå var det bare å komme seg med bussen og sette kursen mot Viking Stadion.
Norwegian ground # 241:
Stavanger IF v Vard Haugesund 2 1-0 (1-0)
4. divisjon Rogaland avd. 2
Siffen, 21 April 2024
1-0 Tor Andre Eskevik (17)
Att: 74 (h/c)
Admission: Free
Det var på tide med en ny bortetur for å følge FFK igjen når de skulle møte Viking på søndagen. Det åpnet for en helg i Stavanger med avreise allerede lørdag morgen, og en gruppe av oss hadde booket plass på Norwegian sitt 08.55-fly fra Gardermoen til Sola. Det betød at vi hadde avtalt avreise allerede i 05.00-tiden lørdagen morgen, da vi skulle kjøre to biler dit opp. Jon Erik hadde imidlertid klart å forsove seg, men heldigvis hadde Pål stukket bortom og klart å få liv i ham. Selv hadde jeg til slutt gikk opp å få noe søvn og valgt å holde meg våken, så jeg var usikker på hvordan jeg formen ville være utover ettermiddagen og kvelden. Det ble en stopp for å kjøpe frokost på bensinstasjonen på Storebaug, og deretter ytterligere en stopp rett nord for Oslo, før vi kunne parkere i parkeringshuset og tusle over til terminalbygget for å sjekke inn.
Mens vi inntok dagens første (og andre) øl på et av serveringsstedene på flyplassen fikk vi plutselig uventet besøk av et kjent fjes som kom bortom for å hilse på, for det viste seg at min banehopper-kompis Stig-André Lippert faktisk skulle være med samme fly. Hans tur til Stavanger var imidlertid ikke fotball-relatert denne gang, og jeg merket at han nok var en smule misunnelig på at jeg hadde planlagt en kamp også denne dagen i forbindelse med vårt opphold i oljebyen. Jeg hadde håpet å få litt sårt tiltrengt søvn på den ikke altfor lange flyturen, men slik gikk det ikke med en hysterisk Christian med flyskrekk som sidemann, uten at han skal ha skylden for det. Det begrenset seg til å halvveis duppe av noen minutter så vidt det var, og før jeg visste ordet av det landet vi på Stavanger Lufthavn Sola.
Med prisene på flybussen og et ikke spesielt imponerende rutebuss-tilbud mellom flyplassen og Stavanger sentrum, fant vi ut at vi like gjerne kunne unne oss en maxitaxi. Vårt reisefølge på sju personer ble sluppet av ved Domkirkeplassen, som var en kort spasertur for alle som nå skulle innom sine respektive hoteller for å slenge fra seg bagasjen. Christian og Ola hadde booket på et av Thon-hotellene og gikk dit, mens vi andre skulle i motsatt retning utover langs Vågen. Jon Erik og hans søster, samt Pål og hans bedre halvdel Amarin, hadde alle booket på Clarion Collection Skagen Brygge, mens jeg hadde betalt 899 kroner for overnatting ved Best Western Havly Hotell et steinkast unna.
Det viste seg imidlertid at det ikke var noen resepsjon, og kodelås på døra, så jeg måtte ringe opp hotellet, selv om det kom en annen gjest på vei ut som åpnet døra. Jeg fikk snakket med en kar som fortalte at jeg ville få en sms med koder når rommet var klart, men han ble faktisk overrasket da jeg fortalte at hotellinformasjonen fortalte at de tilbød bagasjeoppbevaring. Han sa at jeg på eget ansvar imidlertid kunne sette fra meg tingene nede på et skittentøysrom nede i underetasjen, og siden jeg ikke hadde noen spesielle verdisaker der, valgte jeg å gjøre det før jeg igjen strøk på dør. Etter å ha møtt de andre igjen, slo vi oss ned på Beverly Hills Fun Pub og nøt en øl eller to der på uteserveringen der i det fine været. Da de noen av de andre dro for å få seg litt mat, dro jeg på The Cardinal og unnet meg øl der før jeg dro mot kampen jeg hadde blinket meg ut denne dagen.
Jeg kom meg som planlagt med bussen som skulle frakte meg ut til Madla, der kampen skulle finne sted. Madla var frem til 1965 en egen kommune, men er nå snarere en bydel i Stavanger. Bydelen hadde for et par år siden snaut 22 000 innbyggere, og huser blant annet Madlaleiren (KNM Harald Haarfagre) som mange som har vært i militæret vil kjenne til. Området er typisk jærsk lavland, men byutviklingen har ført til betydelig reduksjon i det dyrkede arealet. Ikke altfor langt fra der jeg nå skulle se kamp ligger Møllebukta innerst i Hafrsfjorden, og der står som kjent riksmonumentet «Sverd i fjell» som ble reist til minnet om slaget i Hafrsfjord på siste halvdel av 800-tallet.
Madlabanen var nå min destinsjon, og jeg ankom i god tid med i underkant av en halvtime til avspark. Dette er hjemmebanen til Madla IL, og her skulle de denne dagen ta imot Pors til kamp om poeng i 3. divisjon avdeling 2. Jeg kan ikke huske sist jeg eventuelt var på kamp i 3. divisjon uten at det ble krevd inn inngangspenger, men det var tydeligvis tilfelle her, for jeg så i hvert fall ingen som tok inngangspenger selv om jeg aktivt kikket etter det. Historien om Madla IL går tilbake til 1919, da man stiftet Madla Ungdomslag, mens Madla Fotballag ble stiftet i 1927. I 1939 bestemte de seg for å forene kreftene og stifte Madla Idrettslag, som i dag er Stavangers største og en av Rogalands aller største fotballklubber. En leder kunne fortelle at de faktisk har rett i overkant av 100 lag(!!) og hele elleve seniorlag.
Nevnes bør det vel også at det var her i Madla IL at en spiller som Erik Thorstvedt startet sin karriere. Klubben var i 2022 nede i 4. divisjon, men vant sin avdeling det året og beholdt med nød og neppe plassen i 3. divisjon i fjor. Pors bør være kjent for de fleste, og de tapte på sin side tetduellen med FK Eik Tønsberg 871 (puh!) i sin avdeling i fjor, og er min personlige favoritt til avdelingstittelen og opprykk i år. Den nevnte klubblederen kunne også nikke bekreftende da jeg påpekte at hovedtribunen på den ene langsiden så ut til å være av noe nyere dato, og fortalte dessuten at klubben en periode måtte spille sine kamper andre steder før de omsider kunne returnere for noen år siden. Jeg takket for praten og gikk for å kjøpe meg en vaffel i kiosken mens spillerne gjorde seg klare til å entre banen.
Pors så ikke ut til å gjøre skam på mitt tips da de i kampens sjuende minutt tok en tidlig ledelse med et mål signert Pål Røsvik mens jeg tok en fotorunde rundt banen. I det 20. minutt var vi imidlertid like langt da Madlas Ali Memed sendte i vei et skudd som tok i en forsvarsspiller og gikk i en bue over Pors-keeperen og i mål. Tjue minutter senere hadde Madla et godt skuddforsøk, men sekunder senere kontret Pors. Avslutningen ble reddet, returen fikk man ikke dreis på, men ballen falt til rette for mannen med det imponerende navnet Onyekachi Hope Ugwuadu. Spissen som tydeligvis går under kallenavnet Kachi kunne fra kort hold sette inn 1-2 og sende gutta fra Porsgrunn i garderoben med ledelse halvveis.
Fem minutter ut i andre omgang var Pors nære på med et skudd som traff innsiden av stolpen, men målene skulle komme. Timen var akkurat passert da dommeren pekte på straffemerket, og Pål Røsvik økte gjestenes ledelse til 1-3. I det 75. minutt fikk de nok en straffe, men denne gang var Kachi eksekutør. Han gjorde heller ingen feil, og det sto 1-4. Tre minutter senere reduserte Madla til 2-4 da Fredrik Marthinussen snek seg inn på bakre stolpe og satt ballen tilbake i motsatt hjørne. Om det var ny spenning, forsvant den som dugg for sola i det 85. minutt da Truls Meen fikk operere helt på egenhånd inne i feltet og bredside inn et innlegg til 2-5, og på overtid satt Elias Tamrat Kebede spikeren i kista med 2-6. Pors hadde etter dette også et skudd i stolpen, men tok uansett med seg poengene tilbake til Grenland.
Avslutningsfasen i av kampen hadde jeg tilbragt i samtale med en trivelig Pors-representant, og det var bare å ønske ham lykke til både i serien og ikke minst i cupkampen mot Odd (som de dessverre tapte knepent) før jeg strøk på dør for å komme meg med bussen tilbake til Stavanger sentrum. Der ble jeg forent med deler av mitt reisefølge. Sammen med Jon Erik, Pål og Amarin ble jeg omsider med bort på thai-restauranten Thai Isan for å få litt mat i skrotten, og etter et deilig måltid takket etter hvert de to sistnevnte for seg og tok kvelden. Jon Erik og jeg bestemte oss for å dra på Korvetten, der FFK-folket visstnok skulle samle seg dagen etter. Noen av de var allerede der, og etter noen øl der valgte vi å avslutte kvelden med en tur innom The Cardinal. Da vi stabbet hjemover, var det nok på høy tid å finne senga; spesielt for undertegnede som på dette tidspunktet hadde vært våken i godt over over halvannet døgn. På hotellet viste det nå at også heisen var ute av drift, og med rom i fjerde etasje fikk jeg dermed litt trim før jeg krøp under dyna.
Denne fredagskvelden burde jeg kanskje holdt meg hjemme og forberedt meg på en tidlig avreise morgen etter, da jeg sammen med noen kompiser skulle over til Stavanger, men denne karen klarer ikke alltid å slå seg til ro med en fotballfri dag, og også denne kvelden lot jeg meg friste ut på ‘vift’. Turen gikk opp til ‘den andre byen’ og deretter ut til Sandbakken, der Borgen skulle ta imot Selbak. Jeg hadde gått glipp av Selbaks to første seriekamper, så jeg tenkte som så at jeg derfor fikk dra og se på de denne kvelden. Som sagt, så gjort, og jeg ankom Sandbakken med en snau halvtime til avspark.
Der kunne jeg nokså raskt se at det har skjedd ytterligere ting siden min forrige visitt i fjor høst. Overbygget foran brakkene var jo på sett og vis på plass også den gang, men nå hadde de i tillegg også fått reist en fin hjemmesnekret tribune som står lenger ned på denne langsiden. På vei dit bort for å ta den i nærmere øyesyn ble jeg avkrevd 50 kroner i inngangspenger som gladelig ble vippset over, samtidig som jeg kjøpte et lodd. Jeg må oppriktig si at oppgraderingene som har skjedd på Sandbakken allerede har gjort det til et triveligere sted å se fotball, så de skal ha all honnør for jobben som har blitt gjort der.
Dette dreide seg som de fleste kanskje vil skjønne om 4. divisjon, og det var Borgen sin første hjemmekamp for sesongen etter at de hadde åpnet med tap borte for Greåker i sin eneste seriekamp hittil. Selbak er som kjent nyopprykket etter at de vant fjorårets 5. divisjon, men hadde tapt knepent i begge sine kamper hittil. Dermed var det to poengløse lag som nå skulle møtes, og to lag jeg personlig også har tippet vil være å finne på nedre halvdel av tabellen. For Selbak sin del kan jo Borgen være et av lagene jeg mistenker at de må ha bak seg om de skal ha fornyet kontrakt, og det samme gjelder naturlig nok motsatt vei for Borgen.
Det var så som så med underholdning og sjanser innledningsvis, men etter 25 minutter prøvde Selbak seg på en frekk vipp over keeper. En Borgen-forsvarer kom seg imidlertid tilbake og fikk klarert i siste liten. I det 33. minutt var det Borgen som var nære på i form av et skudd som traff utsiden av stolpen. På overtid av første omgang var Selbak frempå igjen og spilte seg frem til en god mulighet, men avslutningen gikk like til side for mål, og dermed var det fortsatt målløst med 0-0 på resultattavla da lagene tok pause. Det virket de vel ikke mer enn sånn halvveis mellomfornøyd med, et par Selbak-spillere som befant seg på (den litt for lange) skadelista og nå så kampen fra sidelinjen.
Etter pause var det Borgen sin tur til å prøve seg på en lobb der Selbak fikk headet unna på streken, mens Selbak kontret og var skummelt frempå med ble stoppet av Borgen-keeperen. Deretter hadde Borgen to sjanser som ble blokkert på kort tid idet vi passerte halvspilt omgang. Med tjue minutter igjen tok Borgen ledelsen, og det var Simen Andreassen som avsluttet i det bortre hjørnet. Seks minutter senere dunket Alexander Lauritzen inn 2-0 på flott vis, og jeg må innrømme at jeg så lite som vitnet om at Selbak skulle klare å slå tilbake fra dette, for dette skjedde i en god Borgen-periode som også fortsatte de neste minuttene.
Det var fortsatt Borgen som virket å være i førersetet da Selbak plutselig slo til ut av nærmest ingenting. I det 80. minutt fyrte Thomas Kolseth av, og hans skudd gikk inn via stolpen og medførte redusering til 2-1. Som om ikke det var nok, dukket plutselig Ole Bergh opp og headet inn utligningen til 2-2 i det 87. minutt. Nå hadde Selbak hatt ett poeng i lomma sent i begge sine kamper hittil, men tapt begge knepent på personlige feil defensivt begge ganger, og historien skulle utrolig nok gjenta seg, for i det femte overtidsminuttet mistet de ballen i et forsøk på å drible seg ut av eget forsvar, og Jonas Engebretsen takket og bukket og satt inn 3-2 til Borgen. Tre viktige poeng for hjemmelaget, og tilsvarende surt for Selbak. Det var bare å komme seg hjem og pakke litt før helgen i Stavanger.
Revisit:
Borgen v Selbak 3-2 (0-0)
4. divisjon Østfold
Sandbakken, 19 April 2024
1-0 Simen Andreassen (71)
2-0 Alexander Lauritzen (77)
2-1 Thomas Kolseth (80)
2-2 Ole Bergh (87)
3-2 Jonas Engebretsen (90+5)
Att: 86 (h/c)
Admission: 50 NOK
Det var ingen seniorkamper i kretsen denne kvelden, og jeg vurderte en stund å faktisk ta turen over til Vestfold-siden og Tønsberg-området, for på Nøtterøy skulle Teie ta imot Stag. En ny titt på returmulighetene bekreftet imidlertid igjen at jeg ville være tilbake på Fredrikstad stasjon først rett etter at bussene har sluttet å gå (som de gjør altfor tidlig), så det var et gammelt og tilbakevendende problem. Jeg valgte også denne gang å droppe det, og belaget meg egentlig på en fotballfri dag hjemme, før jeg tilfeldigvis tok en kikk på dagens kampprogram i de aldersbestemte klassene og kom over en kamp som kunne være litt interessant. FFKs G19-lag skulle nemlig ta imot Sarpsborg FK i juniorcupen, og jeg tenkte som så at det kunne være interessant å se hvordan det nå gror i de yngre rekker.
Jon Erik likte også denne idéen da jeg luftet den for ham, og sammen busset vi inn til Fredrikstad og spaserte bort på stadion. Sesongkortet på Sørsia gir gratis inngang til alle klubbens hjemmekamper, men det var åpenbart uansett gratis inngang denne kvelden. Bladsmørerne i Sarpsborg Arbeiderblad hadde i forkant av og i forbindelse med oppgjøret mellom FFK og Sarpsborg 08 noen dager tidligere insistert på å bruke det håpløse begrepet «klassikær’n» om den kampen, men det faller jo på sin egen urimelighet all den tid klubben som ved det tilfelle spilte på bortebane kun er 16 år gammel. Når FFK og SFK nå skulle møtes hadde derimot begrepet passet langt bedre, for det er det som er «klassikær’n»…selv om det i dette tilfellet var snakk om G19-kamp.
FFK måtte finne seg i å ha et favorittstempel på seg her, og jeg tipper SFK fort sliter litt med at oppkomlingen 08 støvsuger det lokale markedet og henter de som eventuelt gjør det bra på Kurland. De hadde imidlertid noen friske unggutter, men det var ikke overraskende FFK som tok kommandoen og etter hvert ledelsen. I det 17. minutt var det sjansebonanza der William Holum først traff stolpen, ballen ble slått inn igjen i feltet der det ender med et nytt stolpeskudd, før Lukas Paulsberg omsider fikk satt inn 1-0. Med ti minutter til pause stanget samme mann inn en corner og doblet ledelsen til 2-0, og allerede minuttet etter vippet Oskar Waagan Wisth elegant over keeper fra litt skrått hold og økte til 3-0, som for øvrig også var stillingen halvveis.
I det 53. minutt var Andreas Vindenes mottaker for et fint gjennomspill og la på til 4-0. Fire minutter senere var det samme oppskrift, men denne gang var det William Holum som ble spilt gjennom og satt spikeren i SFK-kista med 5-0. Det ble kort oppsummert også sluttresultatet, og det hadde vært artig å ta en kikk på de litt yngre gutta i klubben. De gjorde sakene sine bra, og nå venter Moss i andre runde. SFK gjorde seg på ingen måte bort, men FFK ble denne gang bare et hakk for store. Vi sa oss fornøyd med dagens dont og tuslet tilbake til sentrum for å ta bussen hjem. Dagen etter skulle det ble en retur til seniorfotballen.
Revisit:
Fredrikstad G19 v Sarpsborg FK G19 5-0 (3-0)
Junior Cup, 1st Round
Fredrikstad Stadion, 18 April 2024
1-0 Lukas Paulsberg (17)
2-0 Lukas Paulsberg (36)
3-0 Oskar Waagan Wisth (37)
4-0 Andreas Vindenes (53)
5-0 William Holum (57)
Att: 63 (h/c)
Admission: Free
Denne onsdagen hadde jeg flere mulighet hva gjelder fotball i nærområdet, og jeg kunne eksempelvis fått med meg oppgjøret mellom Hafslund og Navestad, eller tittet på Hvaler sin kamp mot Veum på Merkur, men av forskjellige grunner ble det ingen av de. Selv om bortelaget var et andrelag, lot jeg meg friste til Gråvollen for å se Borgar spille kamp på herlig naturgress. En noe tidligere kampstart var det også. Det var bare å komme seg med buss nummer 2 opp til Årumkrysset og tusle bort på Gråvollen, der jeg ankom en halvtimes tid før kampstart. Det er for øvrig veldig fint å se at Borgar har klart å stille lag helt på egne ben igjen, og det er bare å håpe at de kan klare det også i de kommende år.
Mens en del andre lag fremdeles flyttet kamper over på kunstgresset eller i noen tilfeller inn i Østfoldhallen, eller omberammet de til senere på året, var Gråvollen et bevis på at det gikk an å spille breddefotball på flotte gressbaner også i midten av april. Her var det rett og slett en nydelig gressmatte som spillerne nå varmet opp på før de skulle kjempe om poeng i 7. divisjon Østfold avdeling 2. Borgar hadde slik jeg forstår det meldt seg på sent i år, og det var visstnok grunnen til at de har havnet i avdeling med lag fra Indre Østfold og Follo, men det får stå sin prøve. De hadde sesongåpnet med tap borte mot Badebyen Drøbak, mens Rakkestad 2 på sin side hadde startet sin sesong med hjemmetap for Mysen.
Mens jeg sto der og ventet på avspark, fikk jeg plutselig selskap av Jon Erik, som plutselig hadde bestemt seg for å komme etter. Det var hyggelig, og sammen så vi at Borgar skapte noen sjanser innledningsvis. Det var derimot Rakkestad 2 som fikk den første store sjansen da de i det 19. minutt kom to mann alene gjennom, men Borgars sisteskanse ryddet opp med en god redning. To minutter senere fikk Rakkestad-reservene likevel ballen i mål, men det ble annullert og blåst frispark utover. Det var fortsatt målløst da dommeren blåste for pause og vi tok en tur i kiosken, men vi krysset fingrene for noen mål etter hvilen.
Det skulle vi da også få, men vi måtte vente til nesten halvspilt andre omgang. I det 67. minutt var det bare å applaudere da Borgar tok ledelsen 1-0, og det var en virkelig flott scoring fra Vegard Hammerstad som sendte de blå i føringen. Det sto seg helt til det 83. minutt, da Thor Egil Gyberg sendte i vei et skudd som snek seg under keeper og inn. Det sto 1-1, og kampen sto nå og vippet. Ville vi få et vinnermål til et av lagene? Svaret var ja, og det kom sekunder inn i tilleggstiden. Hjemmelagets Lars-Frode Schjolden ruvet i utgangspunktet allerede over de andre inne i feltet, så kanskje var det ikke veldig overraskende at han også raget høyest på et innlegg og headet inn 2-1 til Borgar. Det ble også sluttresultatet, og fornøyde med dagens dont kunne vi dra den ikke altfor lange veien hjem.
Jeg hadde faktisk vurdert å bruke mandagskvelden til å dra til Moss for å se mossingenes kamp mot Ranheim, mens Selbak 2 sin kamp mot Rygge 2 også var en mulighet, men det endte opp med å bli en fotballfri dag der jeg til slutt ikke fant motivasjonen til å komme meg på hverken den ene eller andre kampen. Det skulle jeg gjøre opp for på tirsdagen, og den opprinnelige planen hadde vært å dra til Tveterbanen, der Tveter skulle ta imot Lisleby 2. Noe tidligere avspark var det også, men dette endret seg da kampen ble flyttet til kunstgresset på Lisleby siden Tveterbanen sannsynligvis ikke var klar ennå, og det endret også mine planer denne tirsdagskvelden.
I stedet endte jeg opp med å velge meg oppgjøret mellom Skogstrand og NMBUI på Skogstrandbanen, der det også var to førstelag i aksjon, så det var bare å komme seg med buss nummer 7 og bli med helt til endeholdeplassen Ambjørnrød Nord og spasere de siste 8-10 minuttene derfra. Dette dreide seg om 6. divisjon Østfold avdeling 2, der Skogstrand hadde sesongåpnet med tap 1-6 hjemme for Sarpsborg FK 2, mens NMBUI hadde spilt 2-2 borte mot Rolvsøy. Det var nok imidlertid kun en teknisk feil og ikke pessimisme fra vertskapet som var bakgrunnen for at måltavla allerede før kampstart viste 0-80(!), men mange har trukket frem NMBUI som en outsider i tetkampen i år, så jeg mistenkte likevel at de kunne gi Skogstrand en utfordrende aften.
Mens jeg ble stående og prate litt med FFKs supporterkoordinator Linda, som nok en gang var her for å se sin sønn, ble også kampen sparket i gang. Det gikk derimot litt tid før det skjedde noe av voldsom interesse foran de to målene, men Kristoffer Bovard Rønning sendte i det 27. minutt studentlaget fra Ås i føringen 0-1. Fire minutter senere var det fullstendig fritt frem i de bakre rekker hos Skogstrand, og NMBUI kom med tre spillere alene gjennom med keeper. Det endte som det nesten måtte, og Adrien Vachaud var mannen som doblet ledelsen til 0-2. Det var også stillingen ved sidebytte.
Fem minutter ut i andre omgang var Skogstrand nære på en redusering, og det fra en NMBUI-spiller som nesten klarerte inn i eget mål. Heldigvis får ham gikk ballen like over og til en resultatløs corner. I det 57. minutt fikk de i stedet en ny i fleisen da NMBUI økte til 0-3, og igjen var det Adrien Vachaud som fant nettmaskene. Like etter fikk NMBUI en enorm sjanse da de kom to man alene mot keeper. Det ble spilt på tvers, men avslutningen gikk himmelhøyt over. Etter en drøy time hadde Skogstrand en mulighet etter et godt innlegg fra høyre, men headingen gikk like utenfor. Med et kvarter igjen fikk vi også en litt snodig situasjon der NMBUI stoppet opp og selv tok initiativ til frispark mot selv om dommeren ikke hadde dømt på det. Kanskje går de for Fair Play prisen i år. De fikk i hvert fall med seg tre poeng fra Skogstrandbanen, for det endte 0-3, og det var bare for meg og tusle tilbake mot bussen uten å bli overkjørt på partiet uten fortau eller gangvei.
Jeg hadde vurdert mulighetene for å ta en liten tur inn til Oslo-området denne søndagen, da det var et par dobbel-muligheter der med for meg nye baner. Det faktum at bussene slutter å gå for tidlig her (i tillegg til å starte opp for sent i helgene) gjorde at jeg til slutt slo det fra meg, for jeg følte ikke for hverken å ta taxi hjem fra Fredrikstad stasjon eller å ta en overnatting i Drøbak denne gang, selv om sistnevnte løsning sikkert også hadde vært hyggelig. I stedet bestemte jeg meg for å holde meg i nærområdet og dra på Fredrikstad Stadion for å se FFK 2 spille kamp mot Sprint-Jeløy i 3. divisjon avdeling 6, og med meg fikk jeg Jon Erik og Pål.
FFKs reservelag (eller rekruttlag om man vil) har i år vært uheldige med avdelingen sin når det gjelder reisevei, og de må for eksempel reise mye lenger enn førstelaget. Fra nord møter man Bodø/Glimt 2, Mjølner, Harstad, Fløya, Innstranda, Skjervøy og Ulfstind. I tillegg har man Fyllingsdalen fra Bergen, som takket ja til den ledige plassen som Brumunddal etterlot seg. Da står man igjen med Elverum, HamKam 2, avdelingsfavoritt Hønefoss, Kongsvinger 2 og altså Sprint-Jeløy her på Østlandet. Man ser jo raskt at dette blir mye reising, og det blir nok ikke mange bortekamper med FFK 2 på meg i år. Men de må jo bare gjøre det beste ut av det.
Sesongkortet på Fredrikstad Stadion inkluderer i år heldigvis også FFK 2 sine kamper og for øvrig også kampene til klubbens øvrige lag, så det var bare å vise det ved inngangen da vi ankom. FFK 2 hadde åpnet sesongen med tap borte mot Elverum, mens Sprint hadde startet med seier hjemme over Innstranda. Ut fra lagoppstillingene i den første kampen, var det nå en del ukjente navn for oss i FFK-laget sammenlignet med i fjor, men i denne kampen mot Sprint hadde de tatt inn spillere som Tim Björkström, Oscar Kjøge Jansson og Simen Rafn i startelleveren. Selv om jeg personlig synes at disse reservelagene burde spilt i en egen liga, er det nok uansett viktig å ha klubben i 3. divisjon, og en annen tanke i den forbindelse er at det nok ville vært et marerittscenario for klubbene i 4. divisjon om FFK 2 skulle rykke ned dit. De sliter nok med at Råde ligger der som en propp inntil de eventuelt omsider klarer å ta det siste steget, og det siste de (Råde inkludert) trenger i så måte er å få ned et FFK 2 som vil satse på å returnere igjen.
Vel, det er uansett et eventuelt tema for senere, for det er langt fra sikkert at det vil være spesielt aktuelt utover høsten. Nå benyttet vi anledningen før avspark til å også gå ned i det ene hjørnet for å ta en titt på skadene kunstgressmatta hadde fått etter at bermen fra ‘den andre byen’ hadde kastet et stort antall bluss på banen (og for øvrig også mot motstanderfans) under derbyet dagen før. Det så ikke helt bra ut, så de får sende regningen opp til oppkomlingene ved fossen. Uansett kom man snart i gang med dagens kamp, og i den første omgangen var det FFK 2 som var nærmest; ikke minst da de etter en snau halvtime hadde et skudd som smalt i tverrliggeren. Det var forresten en kraftig vind som skapte en del problemer denne dagen; spesielt ved dødballer, der ballen til stadighet blåste bort. Det sto 0-0 til pause.
I den andre omgangen var det gjestene fra Jeløya som var det beste laget og virket som laget som var mest troende til å få hull på byllen. Det dro seg imidlertid stadig nærmere full tid uten nettkjenninger, og jeg ble stadig sikrere på at vi var vitne til en målløs kamp. I det 88. minutt slo derimot Sprint-Jeløy til, og Alban Ramadani sendte bortelaget i føringen med et kjempeskudd som suste rett i nota fra bortimot 25 meter. 0-1, og det var etter hvert ikke helt ufortjent, selv om det sikkert kunne bikket begge veier. Sprint var dog hakket skarpere etter hvilen, og kunne til slutt krone sin korteste bortetur i årets serie med seier og ta med seg de tre poengene tilbake til Jeløya. For vår del ble det en middag på Burger King før vi busset tilbake til Selbak.
Revisit:
Fredrikstad 2 v Sprint-Jeløy 0-1 (0-0)
3. divisjon avd. 6
Fredrikstad Stadion, 14 April 2024
0-1 Alban Ramadani (88)
Att: 64 (h/c)
Admission: Season Ticket
Nervene var i høyspenn, for denne dagen var det duket for et oppgjør mange hadde sett frem til. Å kalle det «klassikær’n» slik blant annet Sarpsborg Arbeiderblad insisterte på å gjøre blir bare pinlig og historieløst når det involverer en kun 16 år gammel klubb, men at oppgjørene mellom FFK og Sarpsborg 08 er noe spesielt er ikke til å nekte på. I flere dager (eller rettere sagt netter) opp mot kampdagen hadde det vært episoder i de to respektive byene der de to sett med supportere drev diverse pek etc. Interessen var enorm når de to klubbene nå skulle møtes til seriekamp på øverste nivå for første gang siden 2011, og kampen ble raskt utsolgt. Etterspørselen var rett og slett så voldsom at det ikke ville overrasket meg om de kunne solgt ut Fredrikstad Stadion to ganger, og bare i løpet av den siste uka fikk jeg og mine kompiser minst 50 henvendelser fra personer som var lurte på om vi kunne hjelpe til med en billett.
Til og med personer som selv har viktige verv i klubben var faktisk blant disse, men det var nå fullstendig sjanseløst så sent. ‘Alle’ ville se denne kampen! Ni ganger seriemester og elleve ganger norgesmester FFK skulle opp mot oppkomlingene 08 hvis eneste ‘tittel’ vel fortsatt er seier i Fredrikstad Blads romjulscup i Østfoldhallen for noen år siden. Vi var tidlig ute for å innta den nye supporterpuben Saints, og det var ikke vanskelig å merke at det allerede var stemning i byen da vi busset inn til sentrum og gikk dit bort. Det var optimisme å spore hos FFK-fansen etter seieren over Brann i Bergen, og jeg personlig hadde nå det standpunktet at kun seier var godt nok over et 08 som fortsatt sto uten poeng etter to runder.
Inne på et utsolgt Fredrikstad Stadion fikk FFK seg en skikkelig kalddusj, for etter fem minutter fikk Jo Inge Berget stå merkelig alene og stange sarpingene i ledelsen 0-1. Et noe utypisk mål for FFK å slippe inn slik de har fremstått under Mikkjal Thomassen, men få minutter senere trodde store deler av stadion at Mai Traore hadde utlignet. Dessverre ble det imidlertid vinket for offside, samtidig som subben fra ‘den andre byen’ følte et voldsomt behov for å gjøre seg bemerket ved å kaste et tosifret antall bluss ut på banen (og også mot hjemmefans på hovedtribunen). Over høyttaleren ble det informert om at kampen ville bli stoppet om det fortsatte, men der og da burde man kanskje stoppet kampen, ryddet bortefeltet, sendt bermen hjem tilbake til fossen og fortsatt kampen uten bortefans (hehe)..?
Kunstgressmatta skal uansett byttes til sommeren (dessverre ikke tilbake til naturgress), men FFK får vurdere å sende den regningen til 08. Ute på banen var det uansett FFK som nå var det førende laget etter sarpingenes scoring og ut omgangen. Oscar Aga fikk en god mulighet, men mangler nok noe selvtillit, og avslutningen gikk utenfor. Sondre Sørløkk var neste til å prøve seg, men hans avslutning ble avverget av Marko Ilic. Den påfølgende corneren endte i klabb og babb inne i feltet, og Stian Stray Molde sendte ballen like utenfor stolpen. Det sto 0-1 til pause, og nå var det bare å håpe at pausepraten til Thomassen hadde den ønskede effekt slik at kampen kunne snus i fordel rødbuksene.
Det så det ut til å gjøre, og mange sto nok fortsatt i kø i kiosken da FFK utlignet i det 50. minutt. Et frispark endte i bena på Sigurd Kvile som dunket ballen i mål via tverrliggeren. 1-1, og nå kokte det på stadion. FFK jaktet nå et ledermål, men da det igjen ble nettkjenning kom den i en god FFK-periode mot spillets gang. En meget god Franklin Tebo var mannen som fra en corner sendte de blå i ny føring 1-2. Vertene ga seg ikke, og innbytter Ludvig Begby fyrte av en kanon som hadde fortjent bedre, mens returen fra Sørløkk ble blokkert av en forsvarer. På overtid eksploderte det igjen da Henri Kjelsrud Johansen headet inn den fortjente utligningen til 2-2, men det var fortsatt tid til mer drama. Mai Traore ble spilt gjennom og vippet ballen i mål, og det tok helt av på tribunen før det etter hvert gikk opp for folk at den fordømte VAR-dritten igjen skulle ha en finger med i spillet og målet ble annullert for offside. 2-2 endte det foran 12 504 tilskuere, og dette er i skrivende stund fortsatt den kampen jeg irriterer meg mest over, for det står fortsatt for meg som FFKs beste seriekamp hittil i år, og 08 burde absolutt vært slått. Men slik er det noen ganger, og slik det tross alt ble, var det kanskje ikke så verst likevel da vi i det minste unngikk tap på overtid.
Revisit:
Fredrikstad v Sarpsborg 08 2-2 (0-1)
Eliteserien
Fredrikstad Stadion, 13 April 2024
0-1 Jo Inge Berget (6)
1-1 Sigurd Kvile (50)
1-2 Franklin Tebo (74)
2-2 Henrik Kjelsrud Johansen (90+2)
Att: 12 504
Admission: Season Ticket
