Tirsdag 18.03.2024: Livingston reserves v Queen’s Park reserves
Søndagskampen i Whitburn hadde markert slutten på vårens Scottish Hop etter en super helg med masse fotball, men jeg skulle fortsatt ha Glasgow som base i noen dager til og avslutte turen med en skotsk dobbel på tirsdagen. Før den tid hadde jeg imidlertid en fotballfri mandag foran meg. Det var dog en mulig dobbel nede i nordøst-England som jeg tittet litt på, for Sunderland U21 skulle ta imot Newcastle United U21 til et derby med tidlig avspark, og den kunne la seg kombinere med kveldskamp hos Blyth Town. To revisits for min del, men togpasset mitt hadde nå gått ut, og returen til Glasgow var dessuten temmelig kronglete så sent på kvelden, så dermed ble det en fotballfri mandag i Skottlands største by. Den benyttet jeg imidlertid godt, men først startet jeg dagen med en full scottish breakfast på Wetherspoons-puben The Sir John Moore, vegg-i-vegg med min base ved YOTEL Glasgow.
Etter frokost lot jeg metroen frakte meg til Ibrox, for etter at jeg i løpet av planleggingen av turen omsider bestemte meg for en ‘fridag’ i Glasgow, bestilte jeg rett og slett en guidet tur på Rangers sitt flotte stadion med påfølgende besøk i det nye Rangers-museet. Sistnevnte ligger i et nytt bygg sammen med den nye to-etasjes klubbsjappa, og etter besøket der var det bare å komme seg tilbake til Glasgow sentrum, der kvelden etter hvert ble tilbragt på Rangers-puben Oswald’s. Om det ikke hadde blitt noen fotballkamp på mandagen, skulle jeg gjøre opp for det på tirsdagen, som skulle bli turens siste kampdag før returen onsdag. I den forbindelse hadde jeg blinket meg ut oppgjøret mellom Kelty Hearts og Alloa Athletic, men også lagt merke til en reservelagskamp i Livingston som muliggjorde en dobbel.
Tirsdagen ble igjen startet med en full scottish breakfast på The Sir John Moore, og da siste bit av haggis og andre godsaker var satt til livs, hadde jeg bestemt meg for at jeg like gjerne kunne sette kursen mot Livingston for å få med en ekstra kamp. Derfor krysset jeg over til Glasgow Central og kom meg med 11.02-toget, og etter tre kvarter kunne jeg stige av på stasjonen Livingston South. Merkelig nok var det ti minutters gange herfra til bussholdeplassen for bussen som skulle frakte meg inn til det jeg antok var sentrum av Livingston…om det kan kalles det, for er det i det hele tatt en sentrum i denne merkelige og ikke spesielt sjarmerende byen som fremstår mer som en stor handelspark omringet av boligområder?
Livingston ble i 1962 utpekt til å bli en såkalt new town for å ta unna for befolkningsveksten i Glasgow. Med sin beliggenhet i grevskapet West Lothian, ligger den likevel nærmere Edinburgh; nemlig rundt 25 kilometer vest for den skotske hovedstaden og omtrent 50 kilometer øst for nevnte Glasgow. Navnet fikk byen etter en av de små landsbyene som allerede lå her. Livingston er i disse dager administrasjonssenter for West Lothian, og har et innbyggertall beregnet til rundt 57 000. Den lokale industrien har vært dominert av teknologibransjen, og byen er også hjemsted for et av Skottlands største kjøpesenter, som ble anlagt samtidig som byen. Som så mange andre såkalte new towns, er byen ikke den mest sjarmerende, og kritiske røster har da også hevdet at den fremstår som om et stort kjøpesenter har blitt dumpet oppå en landsby.
Det var nå uansett her jeg skulle se dagens første kamp, og den skulle finne sted på Almondvale Stadium, som er hjemmebanen til Livingston. Tilknyttet et av de store kjøpesentrene er Wetherspoons-puben The Newyearfield, der jeg unnet meg en rask pint før jeg spaserte den ikke altfor lange veien derfra og bort til stadionet. I motsetning til her hjemme, så har skottene en egen reserveliga der reservelagene kun holde på for seg selv uten å ødelegge for andre, og denne dagen skulle Livingston-reservene ta imot reservene til Glasgow-klubben Queen’s Park. Det skotske fotball-orakelet Scott Struthers hadde allerede informert meg om de nok kun ville åpne en inngang på den østlige langsiden, og det viste seg å stemme. Det var i tillegg fritt frem med gratis inngang, slik han hadde spådd.
Livingston FC har en litt spesiell historie, for da klubben ble startet opp i 1943, var det jo som man forstår en stund før Livingston by i det hele tatt ble planlagt og anlagt. Det begynte med at ansatte hos elektronikk-selskapet Ferranti startet opp det man må kunne kalle et bedriftslag under navnet Ferranti Amateurs, og det skjedde i Edinburgh. Klubben spilte først i lokale amatørligaer, og endret i 1948 navnet til Ferranti Thistle, før de i 1953 tok steget opp i seniorfotballen og fikk innpass i East of Scotland League. Da det i 1974 ble en ledig plass i Scottish Football League, var Ferranti Thistle en av søkerne, og de ble etter en avstemning utrolig nok foretrukket foran flere veletablerte klubber inkludert et knippe klubber fra Highland League. Dette skjedde til tross for at City Ground i Edinburgh (der Ferranti Thistle hadde spilt sine kamper siden 1969) på ingen måte oppfylte ligaens stadionkrav.
I tillegg var ligaens forbud mot sponsornavn til hinder, men etter at de lokale myndighetene i Edinburgh tilbud de bruken av Meadowbank Stadium, tok etter hvert klubben også navnet Meadowbank Thistle. Etter en god periode i 1980-årene, der de blant annet var nære på et opprykk til den skotske toppdivisjonen, møtte de etter hvert veggen, og på første halvdel av 1990-årene var de i alvorlige økonomiske problemer. Det er nå det blir enda mer kontroversielt, for i 1995 ble det bestemt å rett og slett flytte klubben fra Edinburgh til Livingston. Sammen med en gruppe som jobbet for byutvikling i Livingston, fikk man bygget Almondvale Stadium, og som en del av avtalen skulle klubben flytte inn der og ta navnet Livingston FC. Det hele vil muligens gi noen assosiasjoner til hva som skjedde med Wimbledon noen år senere.
Klubben hadde nettopp rykket ned til nivå fire, der Livingston FC startet opp i 1995, men allerede våren 2001 kunne de feire opprykk til den skotske toppdivisjonen. Tredjeplassen i debutsesongen 2001/02 står fortsatt som deres bestenotering i ligasammenheng. I 2004 vant de den skotske ligacupen med seier over Hibernian i finalen. I 2006 sørget økonomiske problemer for at de ble satt under administrasjon, samtidig som de rykket ned etter en historisk dårlig sesong med kun 18 poeng. Et par år frem i tid var det igjen økonomisk krise, og klubben sto igjen ble satt under administrasjon sto i fare for å både bli kastet ut av ligaen og bli slått konkurs og forsvinne helt. Det endte med at de i 2009 ble degradert tilbake til nivå fire, men deretter vant de to strake divisjonstitler, og var tilbake på nivå to. Da de våren 2018 sikret seg andreplassen og deretter vant playoff-finalen(e) mot Partick Thistle, var de tilbake i den skotske toppdivisjonen, der de foreløpig har holdt seg siden.
Jeg var jo inne på hvordan Almondvale Stadium ble bygget spesifikt for å få Meadowbank Thistle til å flytte til byen og bli Livingston FC, og det har vært deres hjemmebane siden. Det er et nokså typisk all seater nybygg fra denne perioden, og tre av sidene henger sammen slik at jeg kunne bevege meg fritt rundt på de, mens jeg ikke kom meg over på hovedtribunen på den andre langsiden. Tilskuerkapasiteten skal nå være 9 713, mens 10 112 stammer fra en kamp mot Rangers under deres debutsesong i klubbens debutsesong i den skotske toppdivisjonen. Stadionet har også hatt en hel rekke sponsornavn, slik tiden tydeligvis krever, og jeg har jo ikke for vane å nevne de om det kan unngås, men sponsoravtalen som nå for øvrig var i ferd å gå ut har i hvert fall sørget for et sponsornavn som en del har funnet humoristisk. Ifølge rapportene ville imidlertid navnet Tony Macaroni Arena kun benyttes frem til siste del av mars måned. Forresten er det dessverre kunstgress som er underlaget her, men det kan det kanskje bli en slutt på, for det ryktes at en mulig avstemning om å forby kunstgress i SPFL muligens ikke er så altfor langt unna.
Som jeg var inne på, har også skottene noe man absolutt burde hatt også her hjemme; nemlig en egen liga for reservelag. Nå har riktignok dessverre reservelagene til Rangers, Celtic, Hearts og Hibs fått innpass i Lowland League (Rangers valgte senere å trekke seg derfra), men det er en annen historie. I SPFL Reserve League var det faktisk reservene til Queen’s Park som toppet tabellen, og det var nettopp de som var gjester ved Almondvale Stadium denne dagen. I den forstand så jeg det som naturlig at de også var favoritter mot et Livingston-lag som kjempet i bunnen. Det noe merkelige med denne reserveligaen er ikke bare det at den kun består av ni klubber, men også det faktum at klubbene tydeligvis møtes kun én gang.
Det var uansett Livingston som fikk den første sjansen, og den var nokså stor, men avslutningen fra god posisjon 6-7 meter fra mål gikk over. Etter dette var det den første drøye halvtimen noen halvsjanser begge veier, men ytterligere store sjanser lot foreløpig vente på seg. Med ti minutter til pause fikk imidlertid gjestene en stor mulighet etter godt spill. Et flott gjennomspill der en spiller kom alene med keeper, men hjemmelagets sisteskanse reddet mesterlig. Rett før pause prøvde Livingston seg igjen med et skudd fra like utenfor 16-meteren, men det gikk centimetere utenfor stolpen, og dermed var det fortsatt målløst 0-0 da lagene gikk i garderoben for å ta seg en pustepause mens jeg kunne koste på meg en scotch pie og en Bovril.
I løpet av andre omgangs første ti minutter hadde Queen’s Park skapt flere gode sjanser enn vi hadde totalt før hvilen, men målet lot fortsatt vente på seg. I det 57. minutt måtte bortekeeperen varte opp med en god benparade, og deretter stormet Queen’s Park rett i angrep og kontret inn 0-1. Et flott skudd fra Liam McLeish var det også som fant nettmaskene. Tolv minutter senere slo imidlertid Livi tilbake. Etter et flott gjennomspill pirket Bruce Anderson ballen forbi keeper og utlignet til 1-1. PÅ tampen satt Queen’s Park inn støtet, og i det 87. minutt var de nære på da en deres spillere fyrte av fra distanse og traff tverrliggeren, før returen ble headet over. I kampens nest siste ordinære minutt falt imidlertid avgjørelsen da et frispark ble slått inn i feltet, og det var Liam McLeish som igjen sørget for borteledelse ved å heade inn 1-2. Det ble også sluttresultatet, og Queen’s Park endte for ordens skyld også opp med å vinne reserveligaen. Selv skulle jeg nå videre til dagens andre og turens siste kamp.
Scottish ground # 74:
Livingston reserves v Queen’s Park reserves 1-2 (0-0)
SPFL Reserve League
Almondvale Stadium, 19 March 2024
0-1 Liam McLeish (57)
1-1 Bruce Anderson (69)
1-2 Liam McLeish (89)
Att: 57 (h/c)
Admission: Free
Programme: None
Next game: 19.03.2024: Kelty Hearts v Alloa Athletic
Previous game: 17.03.2024: Whitburn v Whitehill Welfare
This trip on a map