Tirsdag 19.03.2024: Kelty Hearts v Alloa Athletic
Tirsdagens dobbel skulle avslutte turen min hva gjelder fotball, og etter å ha sett et reservelags-oppgjør i Livingston gjensto det nå kun én eneste kamp av mitt program. Jeg hadde blinket meg ut oppgjøret mellom Kelty Hearts og Alloa Athletic i Scottish League One, og turen fra Livingston og dit opp skulle foregå med buss. Jeg skulle også bytte buss på en holdeplass ved broene over fjorden Forth, og da buss X51 kom noen minutter forsinket solgte sjåføren meg en DayRider-billett til £11. Turen opp til stedet jeg skulle bytte buss var anslått til en halvtimes tid, men vi ble voldsomt forsinket i trafikken. Vi var allerede bortimot en time forsinket da bussen rett og slett klarte å bulke borti en parkert bil på vei gjennom landsbyen Kirkliston, og da vi tok oss over den såkalte Queensferry Crossing var vi rundt 75 minutter forsinket! Man kan trygt si at det denne dagen var surr med bussene som skulle skape problemer for meg.
Det var bare å vente på neste X56-buss videre fra Ferrytoll Park & Ride, og etter ytterligere en halvtime på bussen kunne jeg temmelig forsinket stige av i Kelty, der jeg sporenstreks stakk innom puben The Kings for å unne meg en pint. Kelty er en landsby som ligger i ‘grevskapet’ Fife (av mange fortsatt kalt ‘The Kingdom of Fife’), et lite stykke nord for Cowdenbeath og Dunfermline. Kelty ligger i hjertet av det som var kullgruveområdet av Fife, og er da også et tidligere gruvesamfunn. Mens kullgruvene her fortsatt var operative, var folketallet oppe i 9 000, men det er nå beregnet til snaut 7 000. Med en beliggenhet ikke langt fra motorveien mellom Edinburgh og Perth, og en viss boligbygging de siste årene, er imidlertid håpet å kunne tiltrekke seg en del pendlere.
Etter en pint på The Kings var det bare å tusle noen minutter og et par kvartaler oppover i veien for å betale seg inn med £16 på New Central Park, som var kveldens kamparena. Det var med rundt tre kvarter til avspark at jeg ankom det som også skulle bli min skotske bane nummer 75, og besøket her medførte også at jeg ville ha besøkt 33 av de 42 nåværende skotske ligastadionene. Noe kampprogram var det dessverre ikke her, men da jeg oppsøkte klubbhusets bar for å slå meg ned litt der, var det i det minste lagt frem stensiler med lagoppstillingene på bardisken og rundt på bordene. Det er heller ikke altfor langt fra Alloa til Kelty, og noen bortefans hadde også tatt turen og var blant de som tok turen innom klubbhuset for en siste oppladning.
Kelty Hearts ble stiftet så sent som i 1975, under navnet Kelty Hearts Amateur FC, og ble en del av Kirkcaldy & District Amateur Football Association. På fire år spilte de seg opp fra deres ‘kjellerdivisjon’ til toppdivisjonen, men etter få år valgte de å forlate den regionale amatørfotballen for å satse i den skotske Junior-pyramiden (som jeg igjen får presisere ikke har noe med aldersbestemt fotball å gjøre). Der fikk de innpass i Fife League, som var en av seks regioner i Junior-fotballen inntil omstruktureringen i 2002 da de ble redusert til tre og Fife League havnet under SJFA East Region. Kelty Hearts spilte seg etter hvert frem til finalen i den gjeve Scottish Junior Cup i 1999, men tapte knepent 0-1 for Kilwinning Rangers. I 2007 nådde de igjen finalen, men også denne gang måtte de seg seg slått 1-2 av Linlithgow Rose etter ekstraomganger.
Etter at Kelty Hearts vant regionens toppdivisjon SJFA East Region Super League i både 2015 og 2017, søkte de nye utfordringer. De neste årene så man jo en strøm av Junior-klubber som meldte overgang til den ‘ordinære’ pyramiden, og det var på mange måter Kelty Hearts som startet dette da de i 2017 fikk innvilget sin overgang til East of Scotland League. Den skotske Junior-fotballen har hatt en høy stjerne med mange tradisjonsrike klubber som også har dratt mer folk enn flere av klubbene i SPFL, og da Junior-klubbene begynte å gjøre sitt inntok, spådde jeg at det kun ville være et tidsspørsmål før de ville klatre oppover og overta plassene til flere av klubbene som opererte i ligaer som Lowland League (spesielt om nåløyet for å komme opp dit utvides noe, slik jeg synes det burde), og Kelty Hearts har vært et godt eksempel på dette.
I sin debutsesong i East of Scotland League vant de 23 av 24 kamper og rykket dermed opp i Lowland League, som sammen med Highland League er feeder til den skotske ligaen SPFL. Etter at Lowlan League-debuten endte med en tredjeplass våren 2019, ledet de året etter den ligaen da Covid satt en stopper for videre fotball. De ble tildelt tittelen, men ikke noe opprykk. Da de gjentok bedriften året etter, ble det imidlertid bestemt at det likevel skulle spilles kvalik, og etter å ha slått Highland League-vinner Brora Rangers (som det ryktes ikke var like gira på opprykket) og deretter SPFL-jumbo Brechin City, var Kelty Hearts klare for ligaspill. I debutsesongen 2021/22 fortsatt de der de slapp og suste inn til tittelen i League Two, og dermed opprykk til League 1, der de fortsatt befinner seg.
Klubbens hjemmebane, New Central Park, var gjenstand for en oppgradering i årene før og etter skiftet fra Junior-fotballen. I 2015 ble det dessverre lagt kunstgress her, men samtidig kom det på plass flomlys. Året etter fikk man på plass to seksjoner med overbygd ståtribune på den ene langsiden, og deretter ble det reist en sittetribune med plass til 354 tilskuere på motsatt langside. I tillegg til dette er det seksjoner med åpen terracing – ikke minst bak de to målene, og en gressbanke her og der. Kapasiteten skal totalt være 2 660, mens publikumsrekorden på 2 161 stammer fra august 2022 og en hjemmekamp mot den lokale storebroren Dunfermline Athletic. New Central Park er i og for seg et nokså trivelig sted å se fotball, selv om det etter hvert ble litt småsurt denne kvelden.
På toppen av League One tronet Falkirk overlegent, og de gikk mot et opprykk tilbake til Championship. De tre neste plassene på tabellen gir kvalifisering, og bak toer Hamilton Academical fulgte Alloa Athletic, som altså var bortelaget i kveldens hengekamp. Ett poeng bak de igjen fulgte Montrose, med Cove Rangers jagende ytterligere tre poeng bak. Kelty Hearts lå på en sjetteplass (av ti), og hadde hele 13 poeng opp til den siste kvalik-plassen, men også kveldens kamp til gode. Kelty Hearts tok et spillemessig initiativ, og produserte etter hvert også noen gode sjanser. Etter en halvtime var de nære på da Lewis Moore sendte i vei en kanonule av et skudd som smalt i tverrliggeren. Til tross for en Kelty-dominans var det imidlertid fortsatt målløst da dommeren blåste for pause og jeg kunne unne meg en scotch pie og en Bovril.
Ti minutter ut i omgang straffet hjemmelagets foreløpige ineffektivitet seg da Alloa tok ledelsen mot spillets gang. Et innlegg på bakre stolpe ble headet i mål av Cameron O’Donnell, og det sto 0-1. Kelty forsøkte å svare, og timen var så vidt passert da de kom alene gjennom, men Alloa-keeperen reddet mesterlig med en benparade. I det 74. minutt fikk Kelty endelig betalt, og det var Joseph McGlynn som besørget en vel fortjent utligning til 1-1. Kelty sa seg imidlertid ikke fornøyd med det, og med ti minutter igjen av ordinær tid styrte Tam O’Ware inn 2-1 fra kort hold og sørget for jubel hos hjemmefolket blant de 418 tilskuerne. Det ble også sluttresultatet, og jeg måtte bare haste ut portene og mot bussholdeplassen, der det dog viste seg at bussen uansett nok en gang var forsinket.
Forsinkelsen på over ti minutter var såpass at jeg sto i fare for å miste toget jeg hadde blinket meg ut tilbake til Glasgow, for da jeg hoppet av på Rosyth stasjon rullet toget ut av perrongen idet jeg steg av bussen. Da var det bare å belage seg på litt venting i den sure mars-kvelden for å komme seg med neste tog, og returen ble såpass sent at en planlagt kikk innom Oswald’s måtte utgå. I stedet returnerte jeg umiddelbart til min base ved YOTEL Glasgow for å få meg litt søvn før hjemreisen dagen etter. Jeg hadde bestilt plass på Megabus sin 09.45-avgang, og den brukte en time på å frakte meg til Edinburgh Airport, der jeg skulle med Norwegian sitt fly i 13-tiden. Etter en fin tur med 12 kamper – 4 i England og 8 i Skottland – var det bare å komme seg tilbake til hverdagen hjemme i Norge.
Scottish ground # 75:
Kelty Hearts v Alloa Athletic 2-1 (0-0)
Scottish League One
New Central Park, 19 March 2024
0-1 Cameron O’Donnell (56)
1-1 Joseph McGlynn (73)
2-1 Tam O’Ware (81)
Att: 418
Admission: £16
Programme: None
Next game: 24.03.2024: Morlanda GoIF v Myckleby IK
Next UK game: ???
Previous game: 19.03.2024: Livingston reserves v Queen’s Park reserves
This trip on a map