Mandag 11.06.2018: Drøbak/Frogn v KFUM Oslo 2
Den lange perioden med finvær så dessverre omsider ut til å være historie – i hvert fall for øyeblikket, for det var regnbyger som preget denne mandagen. Selv om en dose nedbør kanskje kom godt med nå, var jeg samtidig ikke voldsomt lysten på å tilbringe mandagskvelden med å bli klissvåt, og på Seiersten Stadion er det ikke noe overbygg på tribunen. Det var bare å se an været og eventuelt også ta med seg en paraply, men om det virket å bli for ille, vurderte jeg å heller bli hjemme. Det så imidlertid ut til å klarne opp, og etter en siste liten skur var utsiktene såpass gode at jeg bestemte meg for å ta turen. Jeg syntes dessuten at Betsson sin odds på 1,84 for hjemmeseier var såpass god at jeg lot meg friste, og dermed fikk jeg enda en grunn til å innfinne meg på Seiesten Stadion for å følge kampen.
Den vordende far og forsvarsklippen Nichlas (Furu) hadde allerede dratt ned, og etter å ha spurt den høygravide Pia om hun hadde tenkt seg ned, fikk jeg høre at hun mente seg litt for stor og svanger til å ta turen, slik at hun heller ville holde seg hjemme. Derfor trasket jeg denne mandagen ned på egen hånd uten nabo-skyss. På veien dit ned ble jeg imidlertid tilfeldigvis passert av min mor som plukket meg opp, og etter å ha vært med henne en tur innom butikken, kom jeg meg omsider til Seiersten Stadion, der jeg igjen punget ut med 100 kroner som ble betalt med Vipps. Heller ikke denne gang var det noe kampprogram, så nå kan det vel trygt slås fast en gang for alle at det nå dessverre er historie…i hvert fall foreløpig.
Da jeg ankom med en halvtimes tid til kamp, var det hektisk aktivitet blant laglederne nede på indre bane, for visstnok hadde klubbens tre afrikanere/franskmenn fortsatt ikke ankommet etter at de visstnok hadde vært på en ferie eller visitt i Frankrike. Det var nok noe som gikk de fleste tilskuerne denne dagen hus forbi, for like etter min ankomst kom de inn porten og rakk vel derfor akkurat å varme opp litt før kampen mot reservelaget til KFUM Oslo. Forrige hjemmekamp mot Herd hadde endelig bydd på en mulighet for meg til å se DFI i kamp mot et ‘skikkelig’ lag denne sesongen, men nå var det altså tilbake til kamp mot reservelag.
Jeg hadde satt min litt til at DFI skulle opprettholde sin gode hjemmestatistikk der de hadde vunnet alle sesongens hjemmekamper hittil, men var samtidig oppmerksom på at det lå en spesiell historie bak den statistikken. Saken var nemlig den at de i samtlige hjemmekamper i serien hittil hadde ligget under og spilt håpløse førsteomganger for så å snu kampene med enorme andreomganger. Forrige hjemmekamp var et kroneksempel på dette, der de ved pause (og også da vi passerte timen) hadde ligger under 0-3 for Herd for deretter å vinne 5-3 etter en vanvittig snuoperasjon. Kunne de gjøre noe tilsvarende denne gang? Eller kunne de til og med unngå å nok en gang havne i en slik posisjon ved å også levere før pause?
Siden man ikke lenger føler at tilskuerne fortjener et kampprogram, måtte jeg ta en kikk på nettet for å få bekreftet hvordan tabellen i 3. divisjon avdeling 1 så ut, og den ble fortsatt toppet av Oppsal. Oslo-klubben hadde etter ni runder ett poeng ned til Molde 2 og tre poeng ned til Follo. Træff befant seg på fjerde, mens DFI på femte hadde seks poeng opp til Oppsal, men også en kamp til gode på alle lag foran seg. KFUM 2 lå på sin side under nedrykksstreken på en 12. plass av de 14, men ville med en seier klatre over streken. Jeg har følt at DFI nok ikke er stabilt gode nok til å kunne kjempe om opprykket til slutt, men det er morsomt at de henger med der oppe så lenge som mulig, og ingenting hadde vært morsommere enn om jeg tok feil.
Ute på det hersens kunstgresset så det ut faktisk ut som om DFI denne gang hadde våknet allerede fra start, for de virket friske og skapte en del farligheter samtidig som forsvaret med Nichlas (Furu) og Mats Lien Vågan som stoppere hadde god kontroll der bak. Dette lovet godt, og de fleste trodde nok DFI skulle ta ledelsen da Magnus Fagernes ble felt og dommeren pekte på straffemerket, men kaptein Peder Mæhle satt ballen utenfor KFUM-målet. En god mulighet gikk dermed fløyten, men hjemmelaget trengte ikke vente altfor lenge, for i det 27. minutt endte et meget godt angrep med at Atle Tronsmoen kunne styre inn 1-0 med utsiden av foten. De 119 tilskuerne på Seiersten kunne juble over at DFI hadde scoret kampens første mål for første gang i ligakamp på hjemmebane denne sesongen.
Ti minutter senere var DFI veldig nære igjen, da nok et flott angrep ble avsluttet med at Markus Aaser Grønli sendte i vei et skudd som med nød og neppe ble klarert til corner. På det påfølgende hjørnesparket havnet ballen ut i returrommet der Aaser Grønli sto klar, og fra rundt 18 meter hamret han ballen i mål til 2-0, og det utløste ny jubel på tribunen der tilskuerne åpenbart visste å verdsette det flotte målet. DFI spilte nå bra, og de kunne økt ytterligere før pause, men da lagene gikk i garderoben halvveis, sto det fortsatt 2-0 på måltavla. For første gang denne sesongen ledet DFI ved pause i en kamp på Seiersten Stadion, og med de enorme andreomgangene klubben hadde levert her tidligere i sesongen, var det nå store forventninger før andre omgang.
Det var imidlertid som om alt var snudd på hodet denne kvelden, for etter pause var det KFUM-reservene som tok grep. Bortelaget var nå klart best, og man må nesten spørre seg hva som hadde skjedd i pausen, for det var nå lite som stemte offensivt for et DFI som til stadighet mistet ballen ved å drible seg bort eller slå pasninger med feil adresse. KFUM hadde flere gode muligheter, men heldigvis var DFI-keeper Kristoffer Solberg i storform denne dagen. Etter kjempe-brøleren i forrige hjemmekamp slo han nå voldsomt tilbake som banens beste, der han leverte en rekke klasseredninger – godt hjulpet av forsvarssjef Nichlas og hans makker Lien Vågan. Man ante vel det verste da KFUM fikk straffespark et lite stykke ut i omgangen, men keeper Solberg tok sannelig den også!
Solberg viste nå virkelig hvorfor forventningene var høye da han ble hentet fra Holmen, og den engelske keeper-trener Scott Sedgwick kunne endelig glise sitt til dels tannløse glis da hans elev noterte seg for den ene gode redningen etter den andre. DFI klarte utrolig nok å ro det i land uten baklengsmål, og det er vel deres første smultring siden seriestarten borte mot Ready. Et lite skår i gleden var et veldig strengt og unødvendig andre gule kort til Ibrahima Konate på overtid. Men med 2-0 og tre poeng tok klubben et steg eller to oppover på tabellen, á poeng med Follo og tre poeng bak Oppsal. Det er fortsatt håp, selv om det kanskje ikke lover spesielt godt at de ifølge ryktene vil miste et par av spillerne til bl.a studier etter sommeren. Den tid den sorg, for i øyeblikket ser det nokså bra ut. Og det hadde etter hvert også blitt en flott juni-kveld.
Revisit:
Drøbak/Frogn v KFUM Oslo 2 2-0 (2-0)
3. divisjon avd. 1
Seiersten Stadion, 11 June 2018
1-0 Atle Norum Tronsmoen (27)
2-0 Markus Aaser Grønli (38)
Att: 119
Admission: 100 kroner
Next game: 06.07.2018: Nairn County v Inverness Caledonian Thistle
Next Norwegian game: 23.09.2018: Raufoss v Fredrikstad
Previous game: 03.06.2018: Drøbak/Frogn v Herd
