Quorn v AFC Mansfield 20.08.2017

 

Søndag 20.08.2017: Quorn v AFC Mansfield

Frokost var inkludert i de £40 jeg hadde betalt ved Royal Hotel i Dunston, men turens dag 7 og kun min andre full english breakfast?? Det må da være noe bortimot en rekord!? Den falt i hvert fall godt i smak, og etter også å ha fått unnagjort morgenstellet og gjort klart til avreise, valgte jeg å unne meg en taxi den ikke altfor lange veien inn til jernbanestasjonen i Newcastle. Derfra hadde jeg blinket meg ut 09.06-toget som viste seg å være fullt av Newcastle United-fans på vei til bortekamp i Huddersfield. Dermed ble det igjen en livlig halvannen time inntil jeg hoppet av for å unnagjøre et raskt togbytte i Leeds. Turen gikk videre med East Midlands sitt 10.50-tog mot London St. Pancras, og jeg ble med så langt som til Loughborough, der jeg kunne traske ut av stasjonen omtrent klokka kvart på ett.

Dette var en dag der jeg under planleggingen av turen mistenkte at jeg ville ende opp på en av FA Cup-kampene som uten tvil ville flyttes til søndag. I påvente av trekningen av cupens Preliminary Round og at så skulle skje, hadde jeg som foreløpig alternativ notert meg at East Stirling spilte hjemmekamp i den skotske Lowland League, men som ventet registrerte jeg at man etter hvert begynte å flytte visse kamper i FA Cupen. På dette stadiet av cupen gjelder det gjerne først og fremst hjemmekamper for banedelende klubber, men også klubber med fasiliteter som deles med cricket, og blant de sistnevnte ventet jeg på at Pickering Town skulle flytte sin hjemmekamp. Andre kamper ble flyttet, men det varte og rakk før Pickering Town omsider annonserte at det ble søndagskamp…og da så skjedde, informerte de samtidig om at kampen i stedet også ville spilles på hjemmebanen til Selby Town. Da var det ikke lenger like interessant, og det var bare å ta en ny kikk på alternativene.

Etter å ha sortert ut banedelerne, sto jeg igjen med Highworth Town og St. Margaretsbury, og reiseveien gjorde at jeg hellet mot sistnevnte. Heldigvis kom jeg aldri så langt som å booke hotellet jeg så på i London, for kun en drøy uke i forkant hadde man lovlig sent flyttet nok en kamp, og jeg bestemte raskt at Quorn v AFC Mansfield ville bli min FA Cup-kamp denne søndagen. Derfor gikk turen til Leicestershire, og jeg hadde betalt £30 for overnatting ved puben The Peacock Inn i Loughborough. Det var på ingen måte noe Ritz, men jeg skulle kun sove der, og etter å ha sjekket inn og fått ladet telefonen litt, gikk jeg for å ta bussen ned til utkanten av Quorn. Etter å ha trasket til bussholdeplassen ble jeg stående der og vente på den noe forsinkede buss nummer 127, og om jeg ikke hadde visst bedre, ville jeg sagt at det asiatiske kvinnemennesket i 60-årene som skulle ha bussen til Leicester forsøkte å sjekke meg opp.

Etter å ha hørt gjentatte ganger hvor ensom hun var og hvordan hun måtte sove alene i den store senga si, ble jeg reddet av at bussen endelig kom, og etter at sjåføren mente det var billigst å kjøpe to enkeltbilletter, betalte jeg £2 for å la meg skysse de 6-7 minuttene ned til den nordøstlige utkanten av Quorn, et steinkast eller to fra dagens kamparena. Quorn er en landsby nord i grevskapet Leicestershire – snaut fem kilometer sørøst for Loughborough og i underkant av to mil nord for Leicester. Landsbyen har drøyt 5 000 innbyggere og het tidligere Quorndon, men dette navnet ble forkortet for å unngå forveksling med landsbyen Quarndon i Derbyshire. Her begynte man tidlig å bryte ut stein til produksjon av møllesteiner, og under romertiden ble steinen fra steinbruddene brukt til bygging i Leicester. Revejakt står også sterkt i Quorn, og den tradisjonsrike jakten som kalles The Quorn Hunt har holdt det gående siden 1696, og gjør det fortsatt da de til tross for forbudet i 2014 mener at de opererer innenfor loven.

Det var med en drøy time til avspark at jeg ankom klubbens hjemmebane Sutton Park, som også går under navnet Farley Way etter veien på utsiden, og £7 ble avlevert i inngangspartiet – £6 for inngang og ytterligere £1 for et eksemplar av dagens program. Deretter kikket jeg innenfor og ble umiddelbart møtt av et syn som var dagens første negative overraskelse. Jeg var overhodet ikke klar over at klubben hadde fjernet gressmatta for å legge kunstgress, og hadde ikke registrert disse planene noe sted. Lettere forfjamset måtte jeg spørre karen i inngangspartiet om dette, og han bekreftet at det ble gjort kun sju uker tidligere. Synd jeg ikke visste om dette, men kanskje bra for klubben, for sjansen er stor for at jeg da i stedet ville valgt meg St. Margaretsbury, i likhet med en annen groundhopper jeg snakket med like innenfor portene.

Klubben ble i 1924 stiftet under navnet Quorn Methodists av en gruppe lokale kirkegjengere, og fikk i 1937 innpass i Leicestershire Senior League. I 1952 fjernet de navne-suffikset og tok dagens navn, men fortsatte å spille i Leicestershire Senior League helt frem til 2001, da de etter å ha vunnet ligatittelen der rykket opp i Midland Alliance. Der etablerte de seg raskt på den øvre delen av tabellen, og etter tredjeplassen i 2007 (i en sesong der de også spilte seg frem til femte runde i FA Vase) fikk de rykke opp i Northern Premier League, der de tok plass i Division One South. Tolvteplassen de noterte seg for i sine to første sesonger står fortsatt som deres beste ligainnsats, men etter at de våren 2012 endte nest sist, måtte de ta turen ned igjen til step 5. De ble nå plassert i United Counties League, men etter én sesong der var de tilbake i Midland Alliance, som i 2014 ble til dagens Midland League.

Leicestershire-klubben har også fostret flere kjente spillere, og en av disse var Jack Lee som i 1940- og 1950-årene spilte for Leicester City og Derby County, og som scoret i sin eneste landskamp for England. Mer kjent i disse dager er nok Luke Varney som startet sin karriere her. Men av spillerne med kamper for klubben er nok Dion Dublin den som i dag er klart mest kjent. Quorn har lokale rivaler som Loughborough Dynamo og Shepshed Dynamo, men den geografisk nærmeste rivalen er Barrow Town. Denne dagen var det imidlertid den unge klubben AFC Mansfield som kom på besøk, og jeg hadde halvveis forventet at min groundhopper-kompis (og Mansfield Town-fan) Neil Woolley skulle ta turen, men han hadde måttet jobbe. AFC Mansfield ble jo stiftet så sent som i 2012, og mens jeg hadde sett Quorn få 0-5 i sekken borte mot Alvechurch på nyttårsaften i fjor, hadde jeg aldri tidligere sett Mansfield-klubben spille.

Jeg forventet meg et spennende oppgjør om avansement i verdens mest navngjetne cupturnering, og med en pint Thatchers Gold til £3,50 kunne jeg sette meg ned i klubbhuset og kikke nærmere på kampprogrammet som inneholdt fyldig historikk om begge klubber. Jeg fikk også sikret meg en pin fra baren før jeg fant tiden inne for en rundtur rundt på anlegget som så sent som i 1994 ble hjemmebane for Quorn, etter at de tidligere hadde spilt på en rekke baner i og rundt landsbyen. Warwick Avenue hadde vært deres hjemmebane en periode da de i 1994 altså flyttet til Farley Way/Sutton Park. På den ene langsiden har man et moderne og fint klubbhus, men uten tribune er man henvist til såkalt hard standing. På motsatt langside står imidlertid en etter forholdene stor sittetribune med plass til rundt 350 tilskuere.

Da Crewe Alexandra solgte Luke Varney videre til Charlton Athletic, sikret Quorn seg en pen slump penger som jeg mistenker at de blant annet har brukt til å reise en tribune også på den ene kortsiden. Dette er en ståtribune som strekker seg nesten hele banens bredde, og det er ved siden av denne at man har inngangspartiet. Kortsiden på motsatt ende av banen har kun hard standing. Det var et par kjente fjes å se da jeg returnerte til klubbhuset, og det var tydelig at en og annen groundhopper ikke overraskende hadde benyttet anledningen til å få meg seg en søndagskamp i FA Cupen. Etter å ha betalt £3 for en cheeseburger, kunne jeg gå ut og etter hvert se lagene entre banen, og jeg registrerte at Quorn-keeperen jeg hadde stusset over på lagoppstillingene virkelig var den Russell Hoult. Den tidligere Premier League-keeperen er assistent for manager Dougie Keast, og skulle i en alder av 44 år nå også vokte Quorn-målet.

Veteran-keeperen hadde ikke altfor store utfordringer i en første omgang som var en sjansefattig og trist affære, selv om han måtte i aksjon et par ganger. Ikke minst virket gjestenes Oliver Fearon som en trussel der fremme, men foreløpig endte det med lite av betydning foran mål. For vertskapets del gikk den unge debutanten Cosmos Matwasa på et raid fra egen banehalvdel og fyrte av et skudd som Mansfield-keeper Jamie Green kom seg ned og fikk slått utenfor stolperota. Det var da også det eneste hjemmelaget hadde å by på offensivt i løpet av en første omgang som altså ikke vil gå inn i historiebøkene, og da dommeren signaliserte for halv tid gikk de to lagene i garderoben uten at vi hadde fått se hverken scoring eller noe særlig med sjanser. Jeg hadde allerede for lengst begynt å mistenke at det kunne gå mot 0-0 og omkamp.

Da andre omgang kom i gang, virket det klart at Quorn hadde hevet seg spillemessig, men det manglet noe offensivt, og gjestene virket fortsatt skumlere når de kom i angrep. Snaut tjue minutter ut i omgangen tok hjemmelaget ledelsen nærmest ut av det blå, da flere mann stormet fremover i et angrep som endte med at Amarvir Sandhu styrte inn 1-0 under keeperen. Deretter ble debutanten Matwasa stoppet på kynisk vis rett utenfor 16-meterstreken da han kom på et nytt fint raid, og etter at synderen fikk se det gult kortet, ble frisparket blåst himmelhøyt over mål. Quorn virket nå å ha litt vind i seilene, men så plutselig fulgte en vanvittig periode der de rotet bort det hele i løpet av noen få minutter.

Selv ikke Oliver Fearon selv kunne nok forestille seg hva vi hadde i vente da Phil Buxton i det 74. minutt vendte flott opp i feltet, dro av en mann og sendte ballen videre til Fearon som hamret inn utligningen. Vertenes ledelse hadde vart i ni minutter, men kun to snaue minutter senere var Fearon igjen på farten da han ble spilt gjennom av Buxton, og han plasserte ballen forbi keeper Hoult og i mål i bortre hjørnet. Dermed 1-2, men Fearon var ikke ferdig riktig ennå, for like etter stormet Jimmy Ghaichem inn i feltet og la tilbake til Matty Plummer, og selv om Hoult parerte hans skudd, var Oliver Fearon perfekt plassert for å sette inn returen. Fearon hadde scoret hattrick og snudd 1-0 til 1-3 – og det på fire minutter! Det var nesten litt synd at Mansfield-manager Rudy Funk ganske umiddelbart etter dette valgte å ta ham av og la ham hvile.

Den tidligere Scarborough Athletic-manageren Funk og hans kolleger var i likhet med undertegnede tydeligvis lite imponert over underlaget, for da en av hans spillere åpenbart fikk en bit gummi-spon i øyet og måtte ha assistanse på sidelinjen, raste han voldsomt over dommerens beslutning om å ikke stoppe spillet mens «behandlingen» pågikk. «Det er ikke vi som har valgt å spille på denne dritten!», ropte han oppgitt mens dommeren bare vinket spillet videre og ba spilleren komme innpå igjen. AFC Mansfield hadde uansett gjort jobben, og Quorn klarte aldri å slå tilbake, slik at de 164 (eller 160 avhengig av hvilken kilde man velger å tro på) tilskuerne fikk se The Bulls ta seg videre til neste runde med 1-3 mens Quorn-folket kanskje får konsentrere seg om revejakt…også ligaspill i Midland League og andre cuper da, selvsagt.

Jeg ble igjen en stund i klubbhuset etter kampslutt, og slo av en prat med noen av representantene for de to klubbene. Jeg hadde undret meg litt over hvorfor dette hadde blitt søndagskamp, for det er ikke noe cricket som skaper «problemer» ved Quorns anlegg, slik tilfellet gjerne er ved andre anlegg i perioden før cricketsesongen avsluttes. Svaret var at Quorn hadde leid ut lokalene sine til et privat arrangement på lørdagen, og de hadde først foreslått å spille lørdag med tidlig avspark, men det hadde AFC Mansfield vært lite interessert i. Likeledes hadde de ikke vært særlig lystne på en fredagskamp med spillere som på såpass kort varsel ville ha problemer med å ta seg fri fra jobb, og derfor hadde det altså endt med søndagskamp – noe som i utgangspunktet da også hadde passet meg bra.

Etter å ha takket for meg, spaserte jeg videre innover mot sentrum av landsbyen, for jeg hadde planlagt en liten pub-til-pub-runde for å sjekke vannhullene i Quorn. Først ut var den store puben The Quorndon Fox, før det ble et glass ved White Hart Inn. Tredje stoppested var The White Horse, der jeg også fant ut at det var på tide med et måltid. Et utsøkt steinovnsbakt pizza ble satt til livs før jeg også ble vitne til kveldens første håndgemeng. En meget overstadig tulling ropte og skrek og var til sjensanse, og presterte å knuse en av rutene i inngangspartiet da han ble kastet ut. Politiet ble tilkalt, og det var litt komisk å se at han ved deres ankomst forsøkte å spille bevisstløs i det som nok var et forsøk på å slippe glattcella. Min Quorn-visitt ble uansett avsluttet på The Royal Oak rett over veien, før jeg fant tiden inne for å ta buss 127 tilbake til Loughborough.

Merkelig nok hadde både The Peacock Inn og en pub et steinkast nede i veien (som også hadde navnet The Royal Oak) valgt å stenge selv om klokka ikke engang var ti. Det får kanskje settes på kontoen for at det var søndag, men da ble det uansett ikke noen siste pint før jeg krøp til sengs, og det var kanskje like greit. Der fikk jeg til slutt også ha tatt en endelig – og svært vanskelig – beslutning på hvor jeg ville befinne meg dagen etter. Til tross for den betydelige skuffelsen over å finne kunstgress på Sutton Park/Farley Way, hadde min dag og besøket i Quorn absolutt vært en fin opplevelse. 

 

 

English ground # 430:
Quorn v AFC Mansfield 1-3 (0-0)
FA Cup, Preliminary Round
Sutton Park (aka Farley Way), 20 August 2017
1-0 Amarvir Sandhu (65)
1-1 Oliver Fearon (74)
1-2 Oliver Fearon (76)
1-3 Oliver Fearon (78)
Att: 164
Admission: £6
Programme: £1
Pin badge: £2

 

Next game: 21.08.2017: Stourbridge v Nantwich Town
Previous game: 19.08.2017: Sunderland v Leeds United

More pics

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg