hits
Hjem/Home Grounds visited Kronologisk kampliste UK Kart/Map

Ørn Horten v Sandefjord Fotball 24.05.2017


Onsdag 24.05.2017: Ørn Horten v Sandefjord Fotball

 



Dette var uken for avvikling av andre runde i cupen, og jeg hadde vel trodd at det kanskje skulle by på en anledning til å besøke en ny bane med Fredrikstad som bortelag, men Norges for tiden største største surreklubb hadde som kjent gått på et sviende og pinlig, men kanskje ikke altfor overraskende nederlag for Kråkerøy i første runde. Samtidig hadde min lokale klubb Drøbak/Frogn fått 1-10 i sekken av en langt bedre driftet Østfold-klubb, nemlig Sarpsborg 08. Dermed var heller ikke de med i trekningen - eller rettere sagt oppsettet - for andre runde, og det var ikke altfor mange alternativ som sto frem som veldig fristende samtidig som jeg ville kunne klare å ta meg dit og tilbake med kollektivtrafikk uten å bruke en liten formue.

 



Ved en tilfeldighet oppdaget jeg at Bastøferja hadde blitt gratis for fotpassasjerer fra nyttår, og plutselig begynte jeg derfor å fristes av oppgjøret mellom Ørn Horten og Sandefjord Fotball. Denne tanken ble til slutt en realitet, og etter å ha busset til Ås, kunne jeg stige på toget mot Moss. Vel fremme var det bare å traske ned til ferjekaia og spasere om bord, og jeg må si at dette med gratis frakt for fotpassasjerer er et godt tiltak, selv om jeg mistenker at det kanskje har blitt subsidiert med å la bilistene få unngjelde ytterligere(?). Jeg fant jo dessuten ut at det ikke nødvendigvis ble så billig likevel, når jeg endte opp med å bevilge meg selv en ekstra stor pølsemeny med drikke på begge overfarter.

 



Likeledes gikk det jo ytterligere penger ut av kontoen da jeg ved ankomst Horten oppsøkte Stallen Galleri & Café og måtte punge ut hele 85 kroner for en liten flaske Somersby. Men jeg hadde jo god tid, og deres uteservering i bakgården var i hvert fall et trivelig sted å slå i hjel litt av denne tiden. Jeg får kanskje benytte anledningen til å bringe opp igjen en personlig kjepphest, og det er rett og slett at jeg synes den norske cupen burde trekkes fra de tidligste rundene. Det vil øke sjansen for askeladder, for så lenge man i stedet sitter på et kontor og bestemmer hvem som skal spille mot hverandre, vil aldri to Eliteserie-lag møte hverandre i de første rundene, og likeledes vil småklubbene alltid bli satt opp mot regionale storklubber. For eksempel vet jo småklubbene fra 3. og 4.divisjon i Trøndelag at de på et eller annet tidspunkt blir satt opp mot Rosenborg - om ikke i første runde, så i andre, om de mot formodning skulle ta seg av den første motstanderen som blir valgt ut for de. Selv om det sikkert er artig for de å få RBK på besøk i første runde, hadde det vel kanskje vært artig å også avansere ytterligere.

 



Man hevder at oppsettet der hjemmekamper mot storklubbene er en gave til disse småklubbene som kan tjene gode penger på kiosksalg med storinnrykk mot storlag, og selvsagt er det en god tanke. Men la oss si at man i stedet trakk overkommelig motstand og dermed tok seg ytterligere en runde eller to. Ville ikke også det skape entusiasme som gjør opp for dette? Og man kan jo selvsagt uansett trekke hjemmekamp mot et storlag. Argumentet om at trekning fører til lange reiseveier sammenlignet med ofte regionaliserte oppsett er lett å parere, for det kan løses med regionale trekninger med stadig større regioner etter hvert som cupen skrider frem (slik eksempelvis det engelske fotballforbundet FA gjør i de tidligere rundene av sine nasjonale cuper).

 



Når det er sagt, var det en liten godbit som NFF hadde servert denne gang, med 3. divisjonsklubben Ørn Horten på hjemmebane mot Vestfold-rival og storebror Sandefjord Fotball fra Eliteserien. Faktisk ante jeg også muligheten for en liten skrell på Lystlunden denne onsdagskvelden. Jeg hadde ikke tenkt til å blakke meg helt med påfyll av forfriskninger, og gikk heller etter hvert opp mot Lystlunden - via sentrumsgater som vitnet om at båtfolket og sommerhungrige ferierende ennå ikke hadde inntatt Vestfold-byen med drøyt 20 000 innbyggere. Jeg hadde forventet storinnrykk i forbindelse med dagens kamp, og hadde derfor vært tidlig ute, men da jeg hadde krysset gjennom parken og ankommet dagens kamparena med en drøyt time til avspark, var det nokså liten aktivitet ved inngangspartiene som kunne gi inntrykk av å ikke være åpne riktig ennå.

 



Det var de snart, og jeg fikk betalt de 100 kronene som ble avkrevd i inngangspenger. Sammen med billetten ble jeg overrakt et eksemplar av kampprogrammet, og jeg kunne entre Lystlunden. Ørn Horten ble stiftet i 1904, og er en gammel storhet i norsk fotball, med fire norgesmesterskap på merittlisten. Det er imidlertid en stund siden, og alle de fire cup-titlene kom i perioden 1920-1930. I tillegg var de tapende finalist ved fire anledninger i årene mellom 1916 og 1932, så dette var en gullalder for Hortens-klubben. Senere var det klubben som fostret blant annet Italia-proff Per Bredesen. Sist gang Ørn var å se på nest øverste nivå var i 2003, da de rykket ned igjen etter tre sesonger, og de har siden den gang vekslet mellom spill i 2. og 3. divisjon. Forrige sesong endte de nest sist i sin 2. divisjonsavdeling, og måtte derfor ta turen ned i den nye 3. divisjon.

 



Lystlunden Stadion ligger fint til i parken med samme navn; ikke langt fra Hortenskanalen med Karljohansvern på andre siden. Anlegget er også hjemmebane for Falk, som nå ser ut til å muligens ha gjennomgått en sammenslåing, all den tid de nå tydeligvis opererer under navnet Falk/Borre. Lystlunden er uansett et flott og koselig anlegg som etter norsk målestokk også har en liten dose karakter. Tilskuerfasilitetene er å finne på langsidene, og på en av denne har man hovedtribunen som et lite lappeteppe av tribuneseksjoner som strekker seg hele banens lengde. Den byr på sitteplasser i form av plastseter, før den bortenfor speaker-bua og det jeg antar er klubbhuset går over i å ha trebenker. På bortre langside er det tribune med mer trebenker som strekker seg hele banens lengde.

 



Gjestene fra hvalfangerbyen hadde kanskje undervurdert sitt vertskap noe, eller de har muligens valgt å nedprioritere cupen for å ha fokus å å sikre plassen i Eliteserien denne gang, for Lars Bohinen hadde valgt å hvile noen av sine faste. Det visste Ørn å utnytte, og de gikk rett i strupen på gjestene og tok initiativet fra start. De spilte seg frem til noen gode sjanser, og blant annet måtte Sandefjord-keeper Øystein Øvretveit ut i full strekk for å så vidt få slått over et frispark fra Thomas Utter Jensen. Selv om kampen jevnet seg litt mer ut utover i omgangen, hadde fortsatt Ørn god kontroll på gjestene, og Håvard Hetlevik sto frem ved å vinne hver eneste duell med en stadig mer frustrert Flamur Kastrati som snart pådro seg gult kort.

 



Etter at også Thomas Knutsen hadde vært frempå og testet Sandefjord-keeperen, kom omgangens største sjanse da Lasse Brandsdal med drøyt fem minutter til pause spilte gjennom Thomas Utter Jensen, men keeper Øvretveit fikk en fingertupp på hans avslutning slik at ballen gikk til hjørnespark. Ørn Horten hadde vært klart best, og bortelaget hadde ikke klart å skap noen verdens ting fremover, men det sto likevel 0-0 halvveis da hjemmefolkets brune helter ble applaudert av banen for en velfortjent hvil. Deres drøm om en Eliteserie-skalp og en liten cupbombe levde i beste velgående. Ut fra de øvrige cup-resultatene som speakeren leste opp, var det her på Lystlunden at sjansen for en skrell var til stede.

 



Denne speakeren ble for øvrig belønnet for lang og tro tjeneste i pausen, og med flere tiår bak seg i klubben hadde selveste ordføreren møtt frem for å avduke en plakett i hans ære. Lars Bohinen hadde på sin side brukt pausen til å blant annet sette innpå Peter Kovacs, og det skapte en viss bekymring blant Ørn-folket. Det skulle det vise seg at de hadde liten grunn til, for Ørn-trener Kjell André Thu og hans assistent Trym Bergman la om til en diamant på midtbanen, og deres gutter hadde fortsatt full kontroll på sine gjester. Åtte minutter ut i omgangen fikk de da også endelig som fortjent da bortekeeperen måtte gi retur etter et flott raid fra en meget god Alen Patros, og Lasse Brandsdal var på rett plass for å sette returen i mål til 1-0.

 



Dette utløste selvsagt ville jubelscener blant de brune, og jubelen hadde knapt stilnet da Lasse Brandsdal like etter ble spilt gjennom og avsluttet med å sette ballen forbi SF-keeperen og i mål. 2-0, og Ørn var i ferd med å sørge for den omtalte cup-skrellen. Sandefjord forsøkte å skape mer offensivt trykk ved å flytte opp den store Abdoulaye Seck sammen med Kovacs, men Ørn-forsvaret virket å ha fullstendig kontroll, og det som kom av avslutninger var helt ufarlig for Ørn-keeper Jorge Vieira. Hjemmelaget hadde både en og to sjanser til å øke før gjestene fikk straffespark med fem minutter igjen av ordinær tid.

 



Det var nokså uheldig sett fra vertenes ståsted at Adnan Hadzic handset da han skulle klarere med en heading som ble imidlertid temmelig klønete. Sandefjord hadde ikke hatt en eneste reell sjanse, men fikk nå muligheten fra straffemerket, og Kovacs steg frem og ekspederte ballen i mål til 2-1. Folk kikke på klokka og var nok litt bekymret for at det nå skulle rakne. Jeg var en av de, for jeg var ikke spesielt lysten på ekstraomganger da jeg tross alt hadde en ferje å rekke. Jeg rakk ikke engang å begynne å sjekke eventuelle returmuligheter før Thomas Utter Jensen dro seg forbi flere SF-spillere og la inn til Artan Brovina som enkelt kunne sette inn 3-1 og sikre avansement for Hortens-klubben.

 



Ørn Horten hadde samtidig også sikret seg en gjev Eliteserie-skalp, og det er slett ikke dårlig for et 3. divisjonslag. Faktum er at det også var full fortjent, og om sifrene var flatterende for noen av lagene så var det for gjestene, for Ørn kunne fort vunnet mer. Det hadde overraskende nok ikke blitt offentliggjort noe tilskuertall, og klubbens anslag på 850+ som jeg registrerte på ferja tilbake over fjorden, ble senere nedjustert til et anslag på 7-800. Uansett hadde jeg latt meg imponere av Ørn, som denne sesongen jo spiller i avdelingen til min lokale klubb Drøbak/Frogn. De hadde en måneds tid tidligere også vært på besøk ved Seiersten Stadion i Drøbak, og i andre serierunde hadde det da endt 0-4. Jeg var på det tidspunktet i England, men har fått høre at det skal ha vært et noe flatterende resultat der Ørn hadde scoret på alt de hadde av muligheter.

 



Uansett forlot jeg Lystlunden med en følelse av at Ørn blir å regne med i toppen, selv om det kanskje skal litt til at noen klarer å utfordre Moss i kampen om tittelen og opprykket. Etter å ha spankulert tilbake til ferjekaia, kunne jeg snart stige om bord og unne meg den nevnte andre pølsemenyen mens jeg ble fraktet over Oslofjorden. Da gjensto bare togturen fra Moss til Ås og bussturen hjem derfra. Kanskje kan Bastøferja også senere benyttes til å få med en kamp på andre siden av fjorden. Det hadde i hvert fall vært en fin opplevelse på Lystlunden, der speaker rett før slutt hadde informert om at Kråkerøy faktisk hadde utlignet til 2-2 hjemme mot Vålerenga. Det eneste skåret i gleden denne kvelden var at Kråkerøy måtte gi tapt på straffer etter å ha holdt pakket fra Oslo øst til uavgjort etter 120 minutter.





Norwegian ground # 70:
Ørn Horten v Sandefjord Fotball 3-1 (0-0)
Norwegian Cup, 2nd round
Lystlunden Stadion, 24 May 2017
1-0 Lasse Brandsdal (54)
2-0 Lasse Brandsdal (56)
2-1 Peter Kovacs (pen, 86)
3-1 Artan Brovina (88)
Att: 7-800
Admission: 100 kroner
Programme: Included

 

Next game: 27.05.2017: Drøbak/Frogn v Oppsal
Previous game: 15.05.2017: Spydeberg v Drøbak/Frogn II 

More pics

 

 

Kommenter / comment

Skriv en ny kommentar

Vikinghopper

Vikinghopper

45, Frogn

Jeg er lidenskapelig opptatt av engelsk fotball og har etter hvert blitt en ivrig groundhopper. Det vil si at jeg bruker enhver anledning til å reise rundt i England for å besøke flest mulige stadioner. Til tross for å være Reading supporter har jeg nå etter å ha fått den moderne fotballen i vrangstrupen konsentrert meg mest om non league fotballen, langt nedover i fotballpyramiden. Jeg ga sensommeren 2012 ut en reisehåndbok til engelsk fotball som tar for seg de fem øverste divisjoner. Den ble utgitt på Aschehoug og heter enkelt og greit "Engelsk fotball: lagene - pubene - banene". Denne har nå blitt utgitt i ny oppdatert versjon for 2013/14-sesongen. Så løp og kjøp :) Noen av disse reiseskildringene vil bli fryktelig lange, så jeg forsøkte en løsning der de i sin helhet ble lagt ut under kategorien Turrapporter, mens de også ble "brukket opp" og lagt inn under kategorien "Matches". Dette har jeg nå gått bort fra, men under kategorien Turrapporter finnes de allerede eksisterende. Den enkleste måten å finne frem på vil nok imidlertid være å ta en kikk på kategoriene "Besøkte baner/Grounds visited", der det i innleggene for de relevante land er linket til de aktuelle kamprapportene, som finnes under de relevante hjemmelag. Dette blir selvsagt løpende oppdatert. Ellers hadde jeg tenkt å begrense dette til å dreie seg utelukkende om britisk fotball, men etter flere spørsmål om dette har jeg nå valgt å legge ut tilsvarende "liste" over både Norge og andre land der jeg har sett fotball - selv om jeg her ikke vil skrive tur/kamp-rapporter slik jeg gjør med kampene i Storbritannia. Håper jeg kan inspirere noen til en tur til fotballens hjemland - spesielt nedover i lavere divisjoner og non league. Enjoy! :)

Kategorier

Arkiv