Etter fire kamper på fire dager, gjensto nå kun returen til Stansted Airport og Norge. Da jeg hadde bestilt billett på 19.55-flyet, hadde jeg imidlertid alt annet enn dårlig tid, og jeg unnet meg litt ekstra søvn før jeg benyttet formiddagen til å oppsøke High Street Café for å innta en herlig full english breakfast. Turen gikk deretter med tog fra Southampton Central til London Waterloo, der jeg grunnet arbeid på undergrunnen valgte å sette kurson mot Tottenham Hale med Northern Line og Victoria Line. Jeg hadde godt med tid, og hadde derfor vært inne på tanken om å ta en avstikker for å slå ihjel litt tid. Valget falt på Stansted FC og deres Hargrave Park, så jeg blinket meg ut et av Stansted Express-togene som stoppet ved Stansted Mountfitchet.
Dette er en landsby i det nordvestlige Essex, og her bor det drøyt 5 500 innbyggere. Stedets fotballklubb var i 1971 med å stifte Essex Senior League, og noen vil kanskje huske at de våren 2010 vant denne ligaen for første (og hittil eneste) gang. Sesongen etter var de kun ett poeng bak vinner Enfield Town etter å ha blitt trukket tre poeng i en nokså kontroversiell sak som inkluderte bruk av en spiller som hadde blitt suspendert for et rødt kort han pådro seg i en vennskapskamp for en Sunday League klubb! Siden den gang har det gått noe tregere, og de siste sesongene har de vært å finne på nedre del av tabellen, mens det ser noe lysere ut igjen så langt denne sesongen.
Hargrave Park har vært klubbens hjemmebane siden 1935, men jeg gjorde den tabben at jeg stolte på Google Maps fremfor den eminente siden Andy of Kent, og således tok en omvei som gjorde at jeg kastet bort over tjue minutter på å forsere privat eiendom da gangveien tydeligvis endte på tomta til en privatskole. Etter at jeg via en omvei kom meg på riktig kurs, fant jeg snart inngangspartiet ut mot Cambridge Road, og kunne umiddelbart slå fast at Hargrave Park er et meget koselig lite stadion. Ikke minst er det takket være den lille hovedtribunen i hvitmalt tre. Denne er også fra 1930-årene, og har de senere år fått installert seter på benkeradene i tre. Alt som er av tribunefasiliteter er tydeligvis på denne langsiden, og ved siden av står en nyere konstruksjon som gir tak over hodet for stående tilskuere.
Klubbhuset med dets bar befinner seg åpenbart på utsiden, til side for inngangspartiet på den nærmeste kortsiden. Anlegget deles for øvrig også med cricketklubben, og dette er medvirkende til at klubben gjerne starter sesongen med en rekke bortekamper. Tribunefasilitetene på den nærmeste langsiden, der ikke minst den gamle hovedtribunen utmerker seg, var hovedgrunnen til at likte det jeg så ved Hargrave Park, og jeg kommer gjerne tilbake i forbindelse med kamp. Jeg tok fatt på den ti minutters langs spaserturen tilbake til stasjonen, men rett ved denne ligger puben The Kings Arms, der jeg valgte å ta en pitstop mens jeg ventet en halvtimes tid på toget. Akkurat nok tid til å nyte en pint Thatchers Gold. Etter den korte togturen opp til Stansted Airport, gjensto kun litt venting og flyturen over Nordsjøen. Da var det deilig å vite at min mor ventet på Rygge for å plukke meg opp.
