Mandag 25.08.2014: Bolehall Swifts v Nuneaton Griff
Siste mandag i august er i England og Wales ensbetydende med bank holiday Monday, og da jeg oppdaget at kampen hos Gornal Athletic lot seg kombinere med ytterligere en kamp med avspark klokka 19.45, bestemte jeg meg for å gå for en dobbel. Ikke lenge etter kampslutt på Garden Walk i Lower Gornal satt jeg derfor kursen tilbake mot Birmingham for å ta meg til dagens andre kamp. Opprinnelig hadde jeg kikket på Rocester og deres hjemmekamp med Heath Hayes, men da denne mandagen også ble benyttet til å drive vedlikeholdsarbeid på jernbanelinjene vest og nordvest for Birmingham, rammet det blant annet togtrafikken mellom Birmingham og Wolverhampton, samt et lite stykke videre nordover. Med buss som erstatning for tog gjorde det at jeg derfor ikke ville kunne ta meg til den delen av Staffordshire i tide. I stedet fant jeg et annet alternativ i samme liga men i divisjonen under, der Bolehall Swifts skulle ta imot Nuneaton Griff til kamp i den nye Midland Football League Division One. Bolehall Swifts holder til i Tamworth, og da jeg hadde fått bekreftet at jeg ville kunne ta meg dit i god tid, ble disse planene spikret.
Da jeg omsider hoppet av bussen fra Dudley på Navigation Street, rett ved siden av Birmingham New Street stasjon, fant jeg ut at jeg faktisk hadde nok av tid til å stikke opp og sjekke inn på Britannia-hotellet oppe på New Street. Jeg hadde tidligere på formiddagen slengt fra meg bagen der, men fikk nå bragt den opp på rommet akkurat tidsnok til å unngå et toalettrelatert «uhell» etter den lange bussturen. Jeg var snart på farten igjen, og returnerte til Birmingham New Street, der jeg steg på 18.49-toget til Nottingham. Jeg ble med de snaue 20 minuttene nordøstover til Tamworth, der jeg igjen hoppet av. Det er ikke altfor langt i luftlinje fra Tamworth stasjon til Swifts hjemmebane Rene Road, men blant annet elven Anker sørger for at veien går i en voldsom bue av en omvei som visstnok tar bortimot en halvtime å gå. Derfor hoppet jeg i en taxi som fraktet meg til bestemmelsesstedet. Bolehall er rett og slett en bydel i markedsbyen Tamworth, og sistnevnte var hovedstad i det tidligere kongedømmet Mercia. I dag er kanskje Tamworth bedre kjent for sin Snowdome, som er Vest-Europas første innendørs alpinbakke med ekte snø. I tillegg var det i denne byen at bilfabrikanten Reliant produserte sin legendariske og beryktede trehjuling Robin.
Vi ankom Rene Road, og jeg så straks at fotballklubbens hjemmebane er tilknyttet et større kompleks med flere andre bygg. Deres store bar ligger i et bygg på utsiden av selve fotballanlegget, og her slo jeg meg foreløpig ned med en pint Strongbow. Det var allerede en rekke personer her som helt tydelig var groundhoppere, og det hadde kommet tilreisende fra blant annet både Burnley, Norwich og Leicester. Her var det ingen stensiler med lagoppstillinger, men en døv groundhopper på nabobordet hadde åpenbart fått mast seg til en liste der lagoppstillingene var sirlig notert for hånd. En person fra klubbledelsen avleverte denne, og da jeg ikke hadde hjerte til å spørre ham om en egen kopi nøyde jeg meg med å fotografere originalen. Med drøye kvarteret til avspark fikk rastløsheten meg til å tømme glasset for å betale meg inn, og £5 fattigere kunne jeg ta meg ned gangveien mot selve banen.
Jeg hadde fått nyss om at de muligens hadde noen pins ved inngangspartiet, men karen der ba meg oppsøke formann Les Fitzpatrick. Men allerede før han hadde snakket ferdig kom Fitzpatrick, som var overrasket over salget av pins denne kvelden. Han kunne fortelle at han hadde en i lomma, og jeg kjøpte den for noe stive £4. Dette var medvirkende til at jeg i farten glemte å raske med meg et kampprogram, og jeg hadde kommet helt ned til banen da jeg måtte gå de snaue 30-40 meterne tilbake. Der ble jeg til min store skuffelse fortalt at det siste kampprogrammet ble solgt til en person som betalte seg inn idet jeg returnerte! Karen lovet å si fra om han skulle komme over et ekstra eksemplar blant folket i ledelsen, og foreløpig var det ikke annet å gjøre enn å svelge skuffelsen og trøste meg med en nærmere kikk på fotballstadionet Rene Road.
Ved siden av denne gangveien mellom baren og banen ligger nok en større murbygning som jeg antar huser diverse kontorer i tillegg til garderober, toaletter etc. Forbi dette kommer man inn på banens langside, der det ikke finnes noe av fasiliteter bortsett fra de to lags laglederbenker. Både her og på bortre (venstre sett herfra) kortside gjør mangelen på fasiliteter at tilskuerplassene består av såkalt hard standing langs gjerdet som omkranser banen. Midt på bortre langside står derimot tribunen med navnet «Founded 1953 Stand». Dette er en nokså original ståtribune i den forstand at en mur i forkant gjør at den må entres på en av flankene, og i tillegg går det flere skillevegger i mur som strekker seg ganske langt ut fra bakveggen, og som nærmest deler denne tribunen inn i flere «båser». Over på nærmeste kortside står det bak mål en stor sittetribune som må sies å dominere anlegget. Den strekker seg ikke særlig mer enn 1/3 av banens bredde, men den ser så mye større ut da det er usedvanlig høyt under taket. Inne på denne tribunen består sitteplassene av rader med trebenker som er festet i betongavsatsene. Foran i «panna» på denne tribunen står det Welcome to Bolehall Swifts, og dermed har den fått det offisielle og originale(?) navnet «Welcome to Bolehall Swifts Stand. Man kan si hva man vil om oppfinnsomheten i Bolehall-bydelen, men det er vel langt bedre enn et usjarmerende sponsornavn som skal byttes med jevne mellomrom. Og de to tribunene gir også anlegget en viss egenart, i tillegg til at de nå også ga ly for regnet.
På ståtribunen på bortre langside traff jeg også på et kjent fjes i form av groundhopperen fra Norwich som jeg tidligere kjenner fra Kempster-forumet og som jeg også møtte da jeg tidlig forrige sesong besøkte Ash United. Han var i følge med et par andre groundhoppere, og vi ble stående å prate litt i minuttene før avspark. Hjemmelaget hadde startet ligasesongen i Midland Football League Division One med 3-0-2 på fem kamper i ligaen. De hadde vunnet begge bortekampene, men kun en av de tre hjemmekampene. Og en drøy uke i forveien hadde de måttet gi tapt i FA cupens Extra preliminary round med knepent tap for et av lagene jeg hadde sett tidligere på dagen, nemlig Dudley Town, der Swifts mente seg slått av et omdiskutert vinnermål. Nuneaton Griff på sin side hadde fått virkelig bakoversveis da de samtidig ble slått ut av samme turnering etter å ha fått 0-10 i sekken på besøk hos Coleshill Town. I ligaen sto de med 2-0-3 på fem kamper, og alle syntes å forvente en jevn kamp, slik en av de lokale hevdet gjerne er tilfelle når Swifts og Griff møtes til dyst.
Det startet da også ganske jevnspilt, og vertene hadde hatt en halvsjanse før gjestenes Connor Faulconbridge sendte i vei et skudd som fikk en skummel stuss i det våte gresset, og Swifts-keeper Paul Hathaway måtte slenge seg for å få slått til corner. Det ble til en ny corner som ble headet like utenfor av Jake Brown. Etter 17 minutter tok hjemmelaget ledelsen da et frispark kun ble klarert ut til Ryan Millerchip, som nylig hadde meldt overgang fra nettopp Nuneaton Griff. Han la opp til Tyler Brownlees som fra rundt 16-meterstreken avsluttet ned i bakken, og ballen spratt i en bue over Griff-keeper Dave Watson. Få minutter senere feilbedømte Watson spretten i en lang ball, som seilte over hodet hans, og David Yonwin kunne løpe forbi og sette ballen i det tomme målet. Dommeren hadde imidlertid allerede blåst for en tidligere forseelse i angrepet. Men vertene hadde nå initiativet, of Chris Sturridge-Packer sendte i vei et godt skudd som tvang frem en god redning fra keeper Watson. Plutselig slo Griff tilbake da Tom Bates etter flott forarbeid av Jake Brown sendte i vei et skudd som snek seg inn via den ene stolperoten. Snaue ti minutter igjen til pause, og det sto 1-1. Helt på tampen av omgangen sendte Swifts-spiller Adam Goodby i vei et vanvittig skudd som keeper Watson på utrolig vis reddet med mer flaks enn dyktighet, og 1-1 sto seg til pause etter en omgang der hjemmelaget hadde vært noe bedre.
Det ble tid til en rask pint i baren, der jeg fikk slått av en prat med en person i Swifts-apparatet – mon tro om det var klubbsekretær Phil Crowley. Vedkommende kunne uansett fortelle at selv om de på midten av 1990-årene var med å stifte Midland Alliance, som altså var en step 5-liga, har de ingen ambisjoner om opprykk . Den gang endte deres opphold på step 5 med nedrykk tilbake til Midland Combination etter to sesonger, etter å ha endt nest sist i begge sesongene. Midland Alliance og Midland Combination slo seg sommeren 2014 sammen for å danne den nye Midland Football League, der Swifts nå spiller på nivå to av denne ligaen. Han påsto at klubben egentlig er mer enn tilfreds med spill på step 6, og at man føler at de befinner seg på sin rette plass i pyramiden. Det ble påpekt at de uansett lever i skyggen av byens storlag Tamworth FC, som de selvsagt ikke på noen måte kan drømme om å kunne konkurrere med hva gjelder hverken ressurser eller tilskuertekke, og det er jo et godt poeng. Jeg var tilbake på ståtribunen idet lagene kom tilbake på banen, og en for meg ukjent groundhopper som hadde fått med seg min mangel på kampprogram, kom nå bort. Han hevdet at han vet hvor irriterende det er å ikke få program, og siden han hadde kjøpt to, tilbød han meg ett av sine. Han hadde gitt £1 for det, så jeg ga ham £2 og takket hjertelig for hjelpen.
Bolehall Swifts startet andre omgang friskt, og stormet i angrep på jakt etter et nytt ledermål. Tidlig i omgangen hadde de en god mulighet til å få dette da en god Chris Cowley så sin avslutning reddet på streken av Griff-forsvarer Kris Bryan. Ti minutter ut i omgangen gikk imidlertid Bryan fra å være helt til å bli syndebukk. Chris Cowley etterlot seg svimle Griff-spillere ute på sin venstrekant, og det påfølgende innlegget ble headet i eget mål av stakkars Kris Bryan, etter at han ble presset av Sturridge-Packer. Dermed hadde hjemmelaget igjen tatt ledelsen, men nå startet en periode der Griff presset for ny utligning. Hjemmekeeper Hathaway sørget med en flott redning for å hindre Tom Bates i å score sitt andre for kampen på et frispark. Og etter hvert som klokka gikk var det igjen Swifts som var farligst der de stadig kom på skumle kontringer. I forbindelse med en av disse ble innbytter Paul Lapworth meid ned av Griff-keeper Watson utenfor 16-meteren, og sistnevnte ble nok kun reddet fra rødt kort av det faktum at en av hans forsvarere hadde kommet seg inn i feltet. Både det påfølgende frisparket og returen ble flott parert av Watson, og Griff tvang helt på tampen frem et par gode sjanser til en sen utligning, men Swifts klarte å holde ut og sikret seg alle tre poengene.
Etter kampslutt slo jeg meg ned i baren med en pint Strongbow, og fikk raskt selskap av flere personer fra Swifts-apparatet som tydeligvis syntes det var gjevt med gjester fra Norge. De var vennligheten selv, og karen som hadde betjent inngangspartiet kunne dessuten korrigere sin tidligere uttalelse om at tilskuertallet var 57, da det nå hadde blitt rettet til 60. Jeg vil anslå at 20-25 av disse var groundhoppere, men det ble hevdet at det var omtrent på dette nivået tilskuertallet pleide å ligge. Da jeg skulle ringe taxi, ble jeg i stedet tilbudt gratis skyss tilbake til stasjonen, og takket selvsagt ja til det. Dermed kunne jeg unne meg en siste pint i godt selskap før jeg takket for gjestfriheten og ble av det jeg mistenker var klubbsekretæren skysset tilbake til Tamworth stasjon for å rekke 22.35-toget tilbake til Birmingham. Det gikk opp for meg at han faktisk hadde tenkt seg tilbake til Rene Road, som han utelukkende hadde forlatt kun for å skysse meg til stasjonen. Det finnes knapt grenser for gjestfriheten, hjelpsomheten og vennligheten man møter i non-league! Jeg takket så høflig jeg kunne og sendte ham av gårde med de beste lykkeønskninger før jeg satt meg på toget. Og etter nok en lang dag – med to fotballkamper – gikk jeg ved ankomst Birmingham direkte tilbake til hotellrommet for å finne senga.
English ground # 202:
Bolehall Swifts v Nuneaton Griff 2-1 (1-1)
Midland Football League Division One
Rene Road, 25 August 2014
1-0 Tyler Brownlees (17)
1-1 Tom Bates (35)
2-1 Kris Bryan (og, 55)
Att: 60
Admission: £5
Programme: £1
Pin badge: £4
Next game: 26.08.2014: Gorleston v Fakenham Town
Previous game: 25.08.2014: Gornal Athletic v Dudley Town