Odd v Fredrikstad 05.05.2024

 

Søndag 05.05.2024: Odd v Fredrikstad

Etter en lang lørdag med tidlig start og sen retur fra Sverige, var det ingen mulighet for å hvile på laurbærene, for å si det på den måten. Det var nemlig klart for en ny langtur, eller i hvert fall en lang dag, når jeg skulle til Skien for å se FFK spille hjemmekamp mot Odd. Av forskjellige årsaker hadde jeg også denne gang bestemt meg for å dra på egen hånd, så det var bare å komme seg av gårde for å rekke 10.18-bussen (som faktisk er søndagens første herfra og inn til Fredrikstad sentrum!) og deretter komme seg med 10.45-toget som jeg ble med så langt som til Moss. Neste etappe gikk med 11.30-ferga over til Horten, og derfra fortsatte ferden med buss sørover til Tønsberg. Der korresponderte det ikke helt til min fordel når jeg nå skulle la toget frakte meg den siste etappen ned til Skien, for toget hadde vel avgang noe slikt som to minutter før bussens ankomst.

Dessverre var det for en gangs skyld ikke forsinkelser når jeg kunne hatt bruk for det, så det var bare å belage seg på nesten en times ventetid på neste tog. Det hadde jeg uansett tatt høyde for ved å ta med litt lektyre, og jeg benyttet også noe av ventetiden til å kjøpe meg noe mat fra Narvesen-kiosken før jeg til slutt kom meg videre med 13.50-toget. Etter en times togtur kunne jeg igjen stige av jernhesten og konstatere at jeg omsider var fremme i Skien, der jeg sporenstreks spaserte innover mot sentrum og unnet meg et glass øl ved Gimle Pub. Etter å ha tømt glasset spaserte jeg mot Falkum, der flere av mine venner ladet opp ved supporterpuben 1894 (tidligere Fort Falkum); rett over veien for dagens kamparena.

Skien bør jo være kjent for de fleste, men er altså fylkeshovedstaden i Telemark fylke, og er også en av de eldre byene i Norge. Det er også den eneste av de norske middelalderbyene som ikke ble grunnlagt av en konge, for stedet vokste i stedet naturlig frem som en handelsplass på 1000-tallet. Arkeologiske utgravninger har imidlertid avdekket bebyggelse allerede fra 900-tallet, og noen har spekulert i om det kan gjøre Skien til Norges eldste by. Gjennom trelast- og sagbruksindustrien ble Skien fra 1500-tallet et av landets viktigste kommersielle og kulturelle sentre, og beholdt denne posisjonen frem til tidlig på 1800-tallet. I dag skal det bo omtrent 50 000 i Skien by, som utgjør et større byområde sammen med blant annet naboen Porsgrunn, som den har vokst sammen med. Byen er også kjent som fødebyen til både Henrik Ibsen og polfarer Hjalmar Johansen, og sistnevnte var faktisk involvert i stiftelsen av klubben som denne ettermiddagen skulle være hjemmelag.

Det hele startet med Idrætsforeningen Odd, som ble stiftet i 1885, men der var det først og fremst turn som sto i fokus. Inspirert av engelske fremmedarbeidere ved Skotfoss som hadde bragt fotballen til området, ble det i 1887 besluttet å kjøpe en fotball. Tiltaket ble dog ikke permanent, men det ble gjort et nytt forsøk, og i 1894 ble Odds Ballklubb grunnlagt som det som i dag er Norges eldste fotballklubb. De har etter hvert hanket inn hele 12 Norgesmesterskap på de 21 cupfinalene de har spilt, og er sammen med Rosenborg den eneste med flere cuptitler enn Fredrikstad. Man skal imidlertid i den forbindelse huske at deres elleve første cuptriumfer kom før krigen, og at de blant annet var finalist i åtte av de ni første finalene; i en periode da det stort sett var svært få klubber med i turneringen.

Etter krigen var riktignok Odd fortsatt i norgestoppen, men har aldri klart å vinne ligatittelen. Både i 1951 og 1957 vant de sin avdeling av Hovedserien, men begge ganger tapte de seriefinalen mot nettopp Fredrikstad. Da toppdivisjonen ble samlet til én avdeling, klarte ikke Odd å kvalifisere seg, og i 1969 hadde de i stedet rykket ned til nivå tre. Oppholdet der ble i første omgang kortvarig, men 1980-årene bød på flere opp- og nedrykk mellom nivå to og tre. I 1998 rykket Odd opp til øverste divisjon etter et 32 år langt fravær, og to år senere tok de sin tolvte og foreløpig siste cuptittel (og den første siden 1931). I 2007 måtte de ta turen ned i 1. divisjon, men returnerte på første forsøk og har holdt seg i toppdivisjonen siden.

For å si det på en annen måte, så var dagens oppgjør i Eliteserien en kamp mellom to tidligere storheter. Et vertskap med 12 Norgesmesterskap skulle ta imot en klubb med 11 Norgesmesterskap og 9 ligatitler på merittlisten. På 1894 var stemningen god og det gikk (i hvert fall i all hovedsak) nokså vennskapelig for seg, der vi koset oss i det fine været. Det var etter hvert på tide å krysse veien og ta seg innenfor, da det tross alt dro seg mot kampstart. Billett til 150 kroner hadde på forhånd blitt kjøpt på nettet, og snart befant vi oss inne på bortefeltet på det jeg fortsatt velger å kalle Falkum Stadion (eller eventuelt Odd Stadion). Så kan man jo diskutere om dette er å anse som samme anlegg det ble spilt på frem til 2006, eller om man anser det som et nytt stadion. Den gang ble jo alt revet og bygget opp på nytt, men med banen snudd 90 grader samtidig som det dessverre også ble valgt kunstgress som banedekke.

Vi kan rett og slett hoppe bukk over de første 45 minuttene, for vi fikk se en tam og svært sjansefattig første omgang. Tidlig i andre omgang utnyttet Odd en feilpasning på FFKs halvdel, men Mikael Ingebrigtsen avsluttet like utenfor. Kort etter fikk vertene en enda større sjanse da Bilal Nije kom stormende alene gjennom, men FFK-keeper Jonathan Fischer gjorde seg stor og avslutning gikk også denne gang utenfor. Deretter kom Simen Rafn på et raid for FFK, og hans innlegg ble stusset på mål av Oscar Aga, men Odd-keeperen reddet. Sistnevnte ble litt senere også testet av Sondre Sørløkk. Morten Bjørlo hadde muligens vært FFKs beste hittil i sesongen, men startet denne gang på benken. Det hadde også Ludvig Begby gjort, men det var disse to som i det 79. minutt sto bak da FFK tok ledelsen. Begby fikk pirket ballen videre til Bjørlo, som på utsøkt vis sendte ballen i mål fra 17-18 meter.

På overtid ble poengene ettertrykkelig sikret da Bjørlo spilte videre til Ludvig Begby, og hans innlegg ble møtt av Sondre Sørløkk som kom i full fart og løp inn 0-2. Det ble også sluttresultatet, og FFK tok tre nye poeng og fortsatte sin gode sesongstart. Jeg måtte haste tilbake til Skien stasjon for å rekke 19.09-toget, og returen skulle nå gå samme vei (eller rettere sagt motsatt vei) som det jeg hadde kommet. Også på hjemturen hadde jeg bortimot en time å vente i Tønsberg, men jeg benyttet ventetiden til å innta et måltid på et gatekjøkken ved togstasjonen der. Deretter var det bare å komme seg med bussen til Horten, krysse fjorden med Bastøferja, ta toget til Fredrikstad, og til ta den korte bussturen hjem derfra. Det hadde vært en ny lang dag, men også en fin dag, for det hjelper jo også med tre poeng.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Norwegian ground # 242:
Odd v Fredrikstad 0-2 (0-0)
Eliteserien
Falkum Stadion, 5 May 2024
0-1 Morten Bjørlo (79)
0-2 Sondre Sørløkk (90+3)
Att: 5 154
Admission: 150 NOK (concession)

Next game: 06.05.2024: Selbak 2 v Borgen 2
Previous game: 04.05.2024: Hamburgsunds IF 2 v Bovall-Hunnebo (@ Rabbalshede)
Previous norwegian game: 01.05.2024: Råde v Sarpsborg 08

More pics

 

Hamburgsunds IF 2 v Bovall-Hunnebo (@ Rabbalshede) 04.05.2024

 

Lørdag 04.05.2024: Hamburgsunds IF 2 v Bovall-Hunnebo (@ Rabbalshede)

Jeg befant meg i Sverige, der jeg allerede hadde sett én kamp denne lørdagen. Noen dager tidligere hadde jeg registrert at Hamburgsunds IF 2 var satt opp med kamp på Rabbalshedevallen i…ja, nettopp Rabbalshede. Siden Rabbalshede IK ikke har noe seniorlag, er det så som så med kamper på den banen, så derfor lot jeg ikke det faktumet at faktum at «hjemmelaget» ved denne anledningen var et andrelag påvirke min beslutning om å velge meg den kampen. Kampen skulle begynne klokken 17.00, og Jon Erik og jeg hadde vurdert en svensk dobbel der vi også så en av de mange 13.00-kampene først. Slik ble det ikke, for han valgte etter hvert å stå over, slik at jeg på egenhånd hadde dratt over med buss og tog og valgt meg en annen 13.00-kamp enn en av de vi opprinnelig hadde kikket på.

I Halvorstorp i det østlige Trollhättan hadde jeg blitt vitne til et overtidsdrama før jeg ilte mot bussholdeplassen der buss nummer 21 snart kom for å skysse meg tilbake til Trollhättan stasjon. Derfra skulle jeg videre med Bohusbanan klokken 15.45, og rakk å stikke innom en kiosk for å kjøpe meg en korv og noe å drikke. Västtrafik sitt tog mot Strömstad ble opplyst å være 7-8 minutter forsinket, men jeg regnet likevel med å rekke kampstarten i Rabbalshede om ikke forsinkelsen ble enda større. Det gjorde den ikke, og toget fraktet meg etter hvert forbi Uddevalla, Munkedal, Dingle og Hällevadsholm, før jeg etter rett i underkant av en time kunne stige av på Rabbalshede stasjon.

Rabbalshede er ikke store plassen, og i 2020 bodde det 274 innbyggere i det lille tettstedet. Det har imidlertid en lang historie som viktig knutepunkt allerede fra 1300-tallet. Kungsvägen fra Kungälv til Oslo gikk forbi her, og på Rabbalshede gård var det både tingsted og gjestgiveri. Senere gikk jo også den gamle E6 forbi her, men den nye går nå utenfor tettstedet. Rabbalshede er nok i dag mest kjent for sitt store marked, som er en av Sveriges eldste gjenværende markeder. To ganger i året holdes ‘Rabbalshede marknad’, og det kan lokke til seg alt fra 15 000 til 30 000 mennesker. Så mange var det på ingen måte som kom hit for å se fotball i Division 6 denne dagen, men etter at jeg hadde gått fra stasjonen til Rabbalshedevallen så jeg at det hadde møtt opp en del mennesker og at man gjorde klar til å sparke i gang kampen.

Som nevnt har ikke Rabbalshede IK noe seniorlag for tiden, og det ser ut som om sist de stilte med et seniorlag var i 2022, da de spilte i Division 7 Norra Bohuslän. Også den gang ser det ut som om at det var etter flere år uten seniorlag, så det var tydeligvis en kortvarig greie. Når det likevel skulle spilles seniorkamp her denne ettermiddagen, var det altså fordi rekrutt/reserve-laget til Hamburgsunds IF hadde lånt banen. Jeg vet ikke hvorfor den ikke ble spilt på Sundvallen i Hamburgsund, men nettopp der hadde jo Jon Erik og jeg vært så sent som kvelden før da deres førstelag var i aksjon, så dette ble andre dag på rad med Hamburgsunds IF som vertskap for min del. Det var til og med de samme guttene som satt og tok imot de 50 kronene i inngangspenger, selv om det gikk noen minutter før jeg oppdaget de og det gikk opp for meg at det var inngangspenger å betale.

Rabbalshedevallen er nokså enkel å beskrive, og veien jeg kom gående på går bak den ene kortsiden. Det er en naturgressbane, og det som er av fasiliteter finnes på den ene langsiden, der man også har et klubbhus med en terrasse. Her går det også en gressvoll, og på toppen av den står det også noen benker og bord. Når man står her og ser over mot motsatt side, kan man se togene på Bohusbanan kjøre forbi i bakgrunnen, selv om de for så vidt ikke går så veldig ofte. Det var tydelig at også noen av naboene på andre siden av veien hadde blitt lokket til kamp, for selv om de kunne sett kampen fra sin veranda, kom noen av de tuslende over. I det fine været var det et trivelig sted å se fotball, og etter å ha tatt noen bilder, slo jeg meg etter hvert ned på gressvollen.

Det interessante å se på her var kanskje først og frem bortelaget Bovall-Hunnebo, som er en sammenslåing av klubbene Bovallstrands IF og Hunnebostrands GoIF, for de toppet Division 6 Norra Bohuslän med full pott etter fire seire av fire mulige. Det gjorde at jeg også holdt de som favoritter mot et Hamburgsunds IF 2 som sto med 1-0-2 og tre poeng på tre kamper hittil. Det offisielle publikumstallet på 75 stemte forresten akkurat med det jeg selv etter hvert talte meg frem til, og det var faktisk andre gang denne dagen at jeg vertskapet var helt enig med meg. De fremmøtte fikk se at Bovall-Hunnebo ikke overraskende tok kommandoen fra start.

Det gikk imidlertid ikke helt på skinner foran mål for dagens bortelag i innledningsfasen av kampen, men etter tjue minutter løsnet det da Mohammad Teymouri ble spilt gjennom og skjøt i mål til 0-1. Få minutter senere var de gjennom igjen, men denne gangen reddet keeper både det første forsøket og returen. En drøy halvtime var spilt da spissen til Bovall-Hunnebo kom helt alene med keeper, men avslutningen gikk over mål. Like etter kom de to mot en, men mottakeren for tversover-pasningen hadde et skonummer for lite til å få en tå på ballen. Men så, i det 37. minutt, ble vi servert en regelrett kjempescoring som ville skapt begeistring i media om den hadde blitt scoret i Premier League.

Bovall-Hunnebo hadde nemlig fått frispark fra rundt 35 meter, og kaptein Lucas Göransson valgte å fyre av. Ballen suste rett i krysset, og det sto 0-2. Et par minutter etter kom gjestene gjennom igjen, men kom denne gang litt for tett oppi keeperen. Med et par minutter til pause levde Hamburgsund-reservene farlig igjen når deres keeper klarerte rett i en motspiller. Ballen rullet mot det åpne målet, men han kom seg med nød og neppe tilbake og fikk klarert i grevens tid. De nærmeste dagens hjemmelag kom scoring før pause var et skudd fra distanse på overtid, men det ble reddet av bortelagets keeper. Før dommeren blåste av omgangen rakk imidlertid Bovall-Hunnebo å øke til 0-3, og det var Oliver Johansson som skjøt fra like utenfor 16-meteren og tegnet seg på scoringslista da ballen snek seg inn nede ved stolpen. Gjestene ledet med tre mål til pause, og det var ikke ett eneste mål for mye.

Det skulle bli mer etter hvilen, for i andre omgangs fjerde minutt var det duket for ny scoring og 0-4. En avslutning på bakre stolpe ble blokkert av keeper, men returen fra Mohammad Teymouri kunne han intet gjøre med. I det 64. minutt sto det 0-5 da det ble lagt tilbake til Shewan Fattah som fikk prikkskyte fra 17 meter. Drøyt ti minutter senere broderte Bovall-Hunnebo seg gjennom med et fint veggspill, og Oliver Johansson økte til 0-6. Det ble enda styggere da Mohammad Teymouri i det 84. minutt noterte seg fot hattrick og med det økte til 0-7. Helt på tampen fikk Hamburgsund-laget en redusering, og det var Lukas Joling som headet inn 1-7, som også ble sluttresultatet etter en aldri så liten maktdemonstrasjon fra Bovall-Hunnebo.

Nå var det bare å ta fatt på hjemreisen, og den startet med 19.02-toget fra Rabbalshede tilbake til Trollhättan. Der hadde jeg en halvtimes tid å vente på toget tilbake til Norge og mot Oslo, men siden jeg hadde kjøpt en dagsbillett for Västtrafik, ble jeg like godt et tog til Öxnered som kom noen minutter for, og hoppet i stedet på Oslo-toget der. Slik sparte jeg noen kroner der også, og alle monner drar, som man sier. Jeg hoppet etter hvert av toget i Sarpsborg, men mistet dessverre akkurat bussen, uten at det var helt uventet. Dermed måtte jeg tilbringe en halvtime i ‘den andre byen’ før jeg omsider kom meg hjem etter en finfindag dag med fotball-dobbel i Sverige.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Swedish ground # 59:
Hamburgsunds IF 2 v Bovall-Hunnebo 1-7 (0-3)
Division 6 Norra Bohuslän
Rabbalshedevallen (at Rabbalshede IK), 4 May 2022
0-1 Mohammad Teymouri (21)
0-2 Lucas Göransson (37)
0-3 Oliver Johansson (45+3)
0-4 Mohammad Teymouri (49)
0-5 Shewan Fattah (64)
0-6 Oliver Johansson (75)
0-7 Mohammad Teymouri (84)
1-7 Lukas Joling (88)
Att: 75
Admission: 50 SEK

Next game: 05.05.2024: Odd v Fredrikstad
Next swedish game: 10.05.2024: Fengersfors IK v Ärtemarks IF
Previous game: 04.05.2024: Halvorstorps IS v Bosna FC

More pics

 

Halvorstorps IS v Bosna FC 04.05.2024

 

Lørdag 04.05.2024: Halvorstorps IS v Bosna FC

Under fredagens utflukt til Hamburgsund hadde Jon Erik og jeg snakket litt om mulighetene for en dobbel i Sverige på lørdagen, men han valgte til slutt å stå over for å heller se Leeds United sin kamp i siste serierunde siden de tross alt hadde en ørliten mulighet på automatisk opprykk. Selv valgte jeg å likevel ta nok en tur over grensen, selv om det betød at jeg måtte endre kampplanene noe og også ha en tidligere start for å ta meg frem med buss og tog. Like før halv ni gikk jeg ut døra og tok bussen opp til Sarpsborg for å hoppe på Göteborg-toget derfra og således spare noen kroner i forhold til å ta det fra Fredrikstad. Rundt ti over elleve kunne jeg stige av i Trollhättan, der jeg skulle se den første av mine to kamper denne dagen.

Det var en rekke kamper med avspark klokken 13.00, og en av disse var oppgjøret mellom Halvorstorps IS og Bosna FC. Den passet fint da det ga meg muligheter til å komme meg videre til min planlagte ettermiddagskamp i tide, og jeg skulle nå bare gjøre unna en liten sju minutters busstur med buss nummer 21 som plukket opp rett utenfor stasjonen og kjørte meg til Halvorstorp, som er en bydel øst i Trollhättan. Det var i løpet av 1900-tallet at tettstedet vokset sammen med Trollhättan og ble en bydel der, tre-fire kilometer øst for Trollhättan sentrum. Halvorstorp domineres av villabebyggelse og er en av byens mest velstående området. Det bor i dag omtrent 1 700 mennesker i Halvorstorp. Rett ved bussholdeplassen lå gatekjøkkenet Tallkiosken, og siden det fortsatt var over en time til kampstart, valgte jeg å innta en lunsj der.

Det var med rundt tjue minutter til kampstart at jeg hadde tuslet den siste biten bort til Halvorstorps IP for å betale meg inn med 50 kroner (som jeg måtte inn og gjøre i kiosken siden de ikke hadde kontanter i inngangspartiet). Her spiller altså Halvorstorps IS, som ble stiftet i 1954, og det er rett og slett ikke så mye mer jeg vet om de, annet enn at de nå spiller i Division 5 Västergötland Västra. Jeg ser imidlertid at de i 2018 sikret seg opprykk fra Division 6, og at de i 2022 hadde én sesong i Division 4 før de rykket rett ned igjen til ‘femman’. Det var i 1956 at deres anlegg sto klart, og her har de to 11’er-baner (samt et par 7’er-baner). Den ene, som åpenbart er hovedbanen, ligger foran klubbhuset, mens den andre ligger på tvers noen titalls meter bortenfor. Jeg merket meg at dagens kamp sto oppført på den såkalte B-plan, så det var bare å tusle dit bort.

Muligens var ikke hovedbanen helt klar for spill ennå, selv om matta der også så fin ut. Begge byr uansett på naturgress, og den eneste forskjellen jeg har klart å finne er at den såkalte B-plan er et par meter bredere. Ingen av de to banene har uansett noen tribunefasiliteter. Dette ble forresten bane nummer 1 100 totalt som jeg ser kamp på, så et aldri så lite jubileum var det. Det var varmt, og det var greit å sette seg i skyggen av noen trær mellom ‘B-plan’ og området med klubbhuset og den andre banen; spesielt siden jeg hadde glemt å ta med solkremen. Det var et lokaloppgjør jeg nå skulle se, for bortelaget Bosna FC er tydeligvis også fra Trollhättan, selv om de (i hvert fall for øyeblikket) spiller sine hjemmekamper i Vänersborg.

Hjemmelaget hadde vunnet sesongpremieren hjemme mot Råda BK med 4-0, og spilte deretter 1-1 borte mot Trollhättan Syrianska, slik at de sto med fire poeng på sine to kamper hittil. Bosna FC sto på sin side med ett tap og en uavgjort – og dermed ett poeng – på sine første to. Snart kom hjemmelaget spaserende fra garderobebygget i sine svarte drakter med gule detaljer, og deretter fulgte Bosna FC i sine oransje overdeler og strømper og svarte bukser. Da dagens dommertrio deretter kom gående, var det flere som tittet på de nærmest i vantro, for de entret banen i de samme fargene som bortelaget. Det oppsto full forvirring i noen minutter, og dommeren måtte til slutt løpe bort for å skifte. De to linjemennene hadde visst ikke med noe annet draktsett, og måtte låne overtrekksvester, men noe forsinket kom vi etter hvert i gang.

Etter fem minutter tok Halvorstorp ledelsen, og det var Oliwer Karnevi som besørget 1-0 med et skudd kontant i nota. Bosna hadde etter drøyt ti minutter ballen i nettet i forbindelse med en corner, men det ble blåst frispark utover. I det 27. minutt var gjestene igjen frempå med et godt skudd, men redningen fra HIS-keeperen var enda bedre. Det var ellers en sjansefattig omgang, og det sto fortsatt 1-0 til pause, men det skulle bli helt andre boller etter hvilen, og ikke minst mot slutten av kampen. Det var etter pause sjanser til begge lag innledningsvis, men etter en times spill utlignet Bosna. En litt uheldig touch i vertenes forsvar gjorde at Bosna snappet ballen, og selv om skuddet ble reddet flott nede ved stolperota, var Femija Selmanovic frempå på returen og satt inn 1-1.

Halvorstorp hadde deretter en god periode der de skapte minst tre gode sjanser, men alle endte opp med å bli enten blokkert eller reddet av keeper. Litt mot spillets gang var det i stedet Bosna som tok ledelsen i det 88. minutt, da et innlegg ble headet ned til Femija Selmanovic som dunket inn 1-2. Det virket som om gjestene skulle klare å stjele med seg alle poengene, men i det andre overtidsminutt fikk Emil Johansson kjempet inn utligningen til 2-2 etter vedvarende press inne i boksen. Det var likevel tid til mer drama, for Bosna gikk rett i angrep, og Femija Selmanovic ble den store helten da han med sitt tredje mål for dagen sendte bortelaget tilbake i føringen. Nå var det ingen tid for vertene til å svare, for sekunder senere blåste dommeren av med 2-3 som sluttresultat etter en forrykende avslutning på kampen. Selv hastet jeg mot bussen for å komme meg tilbake til Trollhättan stasjon.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Swedish ground # 58:
Halvorstorps IF v Bosna FC 2-3 (1-0)
Division 5 Västergötland Västra
Halvorstorps IP («B-plan»), 4 May 2024
1-0 Oliwer Karnevi (6)
1-1 Femija Selmanovic (61)
1-2 Femija Salmanovic (88)
2-2 Emil Johansson (90+2)
2-3 Femija Salmanovic (90+3)
Att: 100
Admission: 50 NOK

Next game: 04.05.2024: Hamburgsunds IF 2 v Bovall-Hunnebo
Previous game: 03.05.2024: Hamburgsunds IF v Tanums IF

More pics

 

Hamburgsunds IF v Tanums IF 03.05.2024

 

Fredag 03.05.2024: Hamburgsunds IF v Tanums IF

Etter onsdagens cup-dobbel skulle det ikke bli noen kamper i Norge på meg på noen dager, men til gjengjeld ble det noen kamper i Sverige. På torsdagen hadde jeg vurdert en tur over til Vestfold for å besøke en ny bane og se Nøtterøy, men grunnet busser som slutter å gå altfor tidlig her i området, valgte jeg nok en gang å stå over en kveldskamp i Vestfold og i stedet ta en fotballfri dag. På fredagen skulle det derimot bli fotball, men spørsmålet var hvor? Skulle det bli over grensen i vårt naboland i øst, eller her hjemme i Østfold? I bakhånd hadde jeg nemlig Torp sin bortekamp mot Tistedalen, men etter hvert bestemte også Jon Erik seg og ringte for å høre om jeg fortsatt var lysten på en tur til Bohuslän for å se lokaloppgjøret mellom Hamburgsunds IF og Tanums IF.

Det var lite å lure på for min del, og snart var vi på vei sørover mot svenskegrensen etter å ha dobbeltsjekket at vi hadde korrekt kamparena. Hjemmelaget hadde nemlig lagt ut en post om at kampen skulle spille på deres hjemmebane Sundvallen, men på det vedlagte bildet sto den såkalte SPARvallen i Tanumshede som åsted for kampen. Vi ringte derfor rett og slett dommeren, og han kunne heldigvis bekrefte at Sundvallen var riktig, slik at vi kunne fortsette dit og slippe og legge om kursen til en annen kamp. Vi hadde en drøy times kjøring foran oss, men som vanlig når jeg er på tur i Bohuslän med Jon Erik, ble det stopp for å se på både stenbruer og helleristninger, og spesielt det siste er det jo massevis av i områdene vi kjørte gjennom.

Hamburgsund ligger som de fleste vil vite på den svenske vestkysten, og det lille tettstedet er i dag kanskje mest kjent som et turiststed i sommerhalvåret. Her lå tidligere det såkalte Hornbore Slott fra vikingtid eller tidlig middelalder, og det antas at dette også var et tingsted for det norske Båhuslen allerede fra 1000-tallet. Den nevnte bygdeborgen ble lagt i ruiner av den dansk-norske kong Kristian II, og ble aldri gjenreist. Under sildeperioden på 1700-tallet ble det bygget et antall trankokerier her, for her lå man beskyttet til ved sundet som går mellom Hamburgsund og øye Hamburgö. Senere ble Hamburgsund et av vestkystens største seilskute-samfunn, og det ble fraktet tre og teglsten fra Norge, kull og koks fra Göteborg, og sten fra Bohuslän, for stedet hadde etter hvert også fått en stor stenindustri . I dag bor det 7-800 fastboende i Hamburgsund.

Det var her vi skulle se fotball denne fredagskvelden, og til tross for at vårt siste innlagte stopp hadde tatt noe lenger tid enn vi hadde tenkt, ankom vi Sundvallen med et lite kvarter til avspark i Divison 5-oppgjøret mellom vertene og de lokale rivalene fra Tanumshede. Heldigvis hadde vi også husket å stoppe for å ta ut litt svenske kontanter på veien, slik at vi fikk betalt oss inn med 50 kroner hver etter å ha parkert. Akkurat dette kan jo ofte være en liten utfordring siden vi ikke kan bruke Swish (som er svenskenes svar på Vipps) og det sannelig ikke er alle steder som tar kort, men denne gangen husket vi å stikke innom en minibank og ordne det på forhånd.

Det sies at det var veldig kaldt den april-dagen i 1937 da Hamburgsunds IF ble stiftet. De holdt først til der de i dag er en grusbane på vei ned til Kornhagen, og der måtte man skifte bak buskene og vaske seg i bekken etter trening og kamp. Her så 400 mennesker en DM-kamp mot Ljungskile i 1949, men da Hamburgsund rykket opp i Division 5 så ble banen ikke godkjent for spill der. Man startet arbeidet med å finne en ny bane, og for 12 000 kroner kjøpte de tomten de i dag spiller på. Det var sommeren 1954 at Sundvallen kunne innvies med kamp mot GAIS, som nylig hadde vunnet Allsvenskan, og over 1 000 tilskuere så kampen som endte 1-8. Det Hamburgsunds IF nok kan skryte mest av er at de i 1979 vant DM (distriktsmesterskapet) etter å ha slått flere klubber fra høyere divisjoner; som eksempelvis Grebbestad.

I de noe senere år hadde Hamburgsunds IF en periode der de flere ganger rykket opp og ned mellom Division 5 og Division 6. Seneste opprykk kom i 2021, da de vant Division 6 Norra Bohuslän og rykket opp til den såkalte ‘Bohuslän-femman’ (som for øvrig er ensbetydende med nivå sju av svensk fotball). I årets utgave av Division 5 Bohuslän hadde de startet med tap, men deretter vunnet sine tre neste kamper og toppet med det sammen med Lysekils AIK. Vallens IF lå imidlertid kun to poeng bak med en kamp mindre spilt. Tanums IF sto på sin side med 1-1-2 og fire poeng på sine fire første kamper i en divisjon der jeg for øvrig registrerte at Svenshögens SK dessverre har trukket seg allerede.

Det meste av fasiliteter på Sundvallen er å finne på den ene langsiden, der man har et overbygg samt noen benker. Ikke minst byr Sundvallen også på en deilig matte av naturgress, som jo alltid er best å se fotball på, og dette var min første kamp på gress i Sverige i år. Ute på banen kunne vi se at den første omgangen bør på mer innsats enn sjanser, for det var foreløpig svært lite som skjedde foran de to målene. Tanum hadde riktignok ballen i nettet på tampen av omgangen, men da hadde det allerede blitt blåst frispark andre veien, og dermed gikk lagene til pause på stillingen 0-0. Vi tok en tur i kiosken, og håpet på mer action i den andre omgangen. Det skulle vi da også få, og noe annet ville da egentlig også overrasket.

Et drøyt minutt etter hvilen hadde vertene corner der en avslutning ble blokkert helt inne på streken, og returen ble dunket i mål av Emil Hagneqvist. Et minutt senere var Hamburgsund frempå igjen med en frekk lobb over keeper, men det traff stolpen. Det hadde skjedd mer på de første to minuttene av andre omgang enn i hele den første. Timen var passert da Tanum fikk en god mulighet, og en av spillerne deres forsøkte å hælsparke i mål, men ble litt for fiks, og hælsparket i stedet ballen i sin egen stamfot. Et snaut kvarter gjensto da Hamburgsund kom gjennom, men Tanum-keeperen ryddet opp. På overtid kontret imidlertid Hamburgsund inn 2-0 og satt spikeren i kista. Tversoverpasningen til Vincent Svensson satt han i nota, og dermed endte det 2-0. Med det kunne vi fornøyd sette kursen hjemover.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Swedish ground # 57:
Hamburgsunds IF v Tanums IF 2-0 (0-0)
Division 5 Bohuslän
Sundvallen, 3 May 2024
1-0 Emil Hagneqvist (47)
2-0 Vincent Svensson (90+1)
Att: 160
Admission: 50 SEK

Next game: 04.05.2024: Halvorstorps IS v Bosna FC
Previous game: 01.05.2024: Råde v Sarpsborg 08
Previous swedish game: 12.04.2024: Brålanda IF v Eds FF

More pics

 

Råde v Sarpsborg 08 01.05.2024

 

Onsdag 01.05.2024: Råde v Sarpsborg 08

Etter å ha sett FFK slå ut Rosenborg av cupen og ta seg videre til fjerde runde, var det stor stemning på og rundt Fredrikstad Stadion etter kampslutt. Vi hadde imidlertid tenkt oss videre til Råde for å se et annet cupoppgjør mellom Råde og Sarpsborg 08, og Råde-kaptein og tidligere FFK-spiller Netan Sensara hadde besørget gratisbilletter for oss slik at vi skulle komme og heie på de mot særpingene. Sjåfør var også ordnet, men da vi samlet oss på supporterpuben Saints litt etter kampslutt, valgte de øvrige i mitt planlagte reisefølge å rett og slett droppe kampen i Råde for å heller bli igjen å feire. Jeg lot meg imidlertid ikke stoppe, og dermed hastet jeg av gårde alene for å komme meg med bussen til Råde.

Jeg skjønte snart at jeg neppe var den eneste som hadde tenkt meg fra Fredrikstad og videre til Råde, for det var godt med trafikk ut av byen i den retningen, og allerede på slutten av Rådesletta begynte etter hvert køen for å få svinge av til Råde Idrettspark. Heldigvis gikk den en del raskere enn jeg først fryktet, og jeg slapp å komme heseblesende etter å ha gått av bussen og spasert den siste strekningen. Det var nemlig fortsatt et kvarters tid til avspark da jeg ankom og kunne hente ut en av gratisbillettene som lå og ventet ved inngangen. Det var mye folk som hadde møtt frem for å se om Råde kunne sørge for ytterligere en cupbombe, og en av de jeg traff på innsiden var min banehopper-kompis Stig-André Lippert som hadde fått barnefri og tatt turen.

Råde hadde i tur og orden slått ut Askim Fotball, Sparta, Kvik Halden og Moss av årets cup, og stå nå altså nok en gang overfor motstand fra Østfold, siden trekningen hadde gitt de en kamp av typen man gjerne ser i første runde. Nå var det imidlertid tredje runde, og Råde kunne som 4. divisjons-lag skape historie om de tok seg videre til fjerde runde, men i veien sto Eliteserie-klubben Sarpsborg 08 som hittil hadde slått ut Sarpsborg FK og Hønefoss BK. Nivåforskjellen til tross, stilte de i hvert fall likt i forhold til at ingen av de to har noen cuptitler, for det nærmeste 08 kommer en tittel å skryte av er fortsatt seieren i Fredrikstad Blad sin romjulscup i Østfoldhallen i 2012. Kunne Råde klare å skape problemer for bastard-klubben fra ‘den andre byen’?

Det virket det absolutt som om de kunne, for vertene hang godt med fra start og var godt organisert slik at jeg ikke noterte meg for en eneste skikkelig målsjanse for særpingene i løpet av den første omgangen. Det nærmeste de kom var vel et skudd fra Martin Hoel Andersen som gikk rett på Råde-keeper Thomas Johansen og ble reddet enkelt. Etter halvspilt omgang hadde imidlertid Råde omgangens største sjanse, og Omar el Ghaouti klinket til på halvspretten fra rundt 20 meter, men en god redning av 08-keeper Leander Øy hindret dessverre scoring. Det var for øvrig et kampbilde der Eliteserie-laget hadde mye ball uten å klare å skape noen målsjanser, så vi gikk til pause på stillingen 0-0, og det var ikke majoriteten av de 1 923 tilskuerne misfornøyde med.

Andre omgang fortsatt litt på samme måte inntil vi hadde passert en time, men da skjedde det vi hadde håpet ikke skulle skje. Råde mistet ballen på midtbanen, og bortelaget kom to mot en. Det så et øyeblikk ut som om Råde skulle klare å avverge, men idet vi var i ferd med å puste lettet ut fikk Martin Hoel Andersen etter litt klabb og babb i feltet satt inn 0-1 på nærmest åpent mål. Råde hadde blitt straffet hardt for sin feil, men prøvde å svare på tiltale. Det skapte imidlertid kontringsrom for særpingene, og Henrik Meister hadde et skudd i tverrliggeren med rundt ti minutter igjen. Etter dette presset Råde på for utligning, men det ble dessverre med forsøket, og deres cupeventyr sluttet her med 0-1 som sluttresultat. Råde hadde likevel gjort en solid kamp, og kunne med hevet hode nå fokusere på seriespill, der de garantert blir å regne med også i år.

 

 

 

 

 

 

 

 

Revisit:
Råde v Sarpsborg 08 0-1 (0-0)
Norwegian cup, 3rd round
Råde Stadion, 1 May 2024
0-1 Martin Hoel Andersen (62)
Att: 1 923
Admission: Free (courtesy of Råde captain and former FFK player Netan Sansara)

Next game: 03.05.2024: Hamburgsunds IF v Tanums IF
Next norwegian game: 05.05.2024: Odd v Fredrikstad
Previous game: 01.05.2024: Fredrikstad v Rosenborg

More pics

 

Fredrikstad v Rosenborg 01.05.2024

 

Onsdag 01.05.2024: Fredrikstad v Rosenborg

Det kunne nå blas om i kalenderen, og april hadde blitt til mai. Nok en gang var midtuka dominert av cupkampene, og det var kun seks dager siden kampen i Tønsberg, der FFK hadde tatt seg videre til tredje runde. Trekningen den kvelden resulterte i at FFK nå skulle opp mot Rosenborg hjemme på Fredrikstad Stadion, og det med tidlig avspark klokken 14.30. Det hele var for min del lagt opp nokså perfekt, for klokken 18.00 skulle askeladden Råde ta imot Sarpsborg 08, og dersom vi unngikk ekstraomganger var det dermed gode muligheter til å reise dit etterpå for å heie på hjemmelaget mot sarpingene. Det var rett og slett duket for en finfin cup-dobbel denne første dagen i mai.

Nå var det riktignok ikke alle som hadde satt veldig stor pris på det tidlige kamptidspunktet, og noen presterte til og med og gå til angrep på klubben, som om det er de som hadde bestemt det. Det noen hadde problemet med var selvsagt at kampen gikk samtidig med noe av 1. mai arrangementet, og det er greit nok det, men livet er slik jeg ser det fullt av slike situasjoner der man må prioritere og velge hva man har mest lyst til. Jeg mistenker at det også var litt bitterhet for at FFK muligens kunne ‘stjele’ litt folk fra dette arrangementet, men for min egen del hadde det uansett ikke vært noe alternativ å bruke dagen til å høre taler fra en rabiat kommunist eller hyllester av terrororganisasjonen Hamas. Men hva andre velger får jo selvsagt være opp til de selv.

Da hadde jeg det langt bedre på fotballkamp, og oppladningen skulle igjen foregå på supporterpuben Saints, så det var dit jeg satt kursen da bussene omsider begynte å gå. Pål og Jon Erik hadde kjørt i forveien og var allerede på plass ved vårt reserverte bord, og vi forlystet oss der inntil det var på tide å komme seg opp på Sørsia og ta plass på tribunen. Nå var det en plass i fjerde runde av cupen som sto på spill, og FFK hadde slått ut Drøbak/Frogn og FK Eik Tønsberg hittil, mens Rosenborg hadde tatt seg av Sverresborg og Ull/Kisa. Jeg var forsiktig optimist før kamp, og følte at FFK hadde sett såpass solide ut at jeg hadde god tro på at de absolutt skulle ha en mulighet til å ta seg forbi trøndernes fotball-flaggskip.

Det var FFK som tok initiativet og presset sine gjester over på defensiven. Nokså tidlig i kampen fikk de en kjempesjanse da en avslutning fra Jeppe Kjær ble blokkert og ballen havnet hos Patrick Metcalfe, men hans avslutning fra kort hold ble reddet av RBK-keeper Sander Tangvik. Noen minutter senere måtte Tangvik igjen i aksjon da Julius Magunusson fyrte av nærmest liggende etter å ha sklidd i skuddøyeblikket. Hjemmelaget styrte showet, men Philip Aukland måtte ved en anledning ty til ulovligheter for å stoppe en Jayden Nelson på full fart gjennom, og fikk se det gule kortet. Det var først helt på tampen av omgangen at trønderne skapte en skikkelig sjanse, og RBK-kaptein Markus Henriksen klarte å skaffe seg et godt skuddlege, men avslutningen hans gikk like over.

Gjestene var friskere fra starten av andre omgang, men det var FFK som var nære på en ledelse da Julius Magnusson headet en corner i tverrliggeren. Vi nærmet oss en times spill da FFK fikk en ny kjempesjanse, og Sondre Sørløkk skulle egentlig bare pirke inn ballen fra en halv meter, men Adrian Pereira fikk utrolig nok blokkert. Emil Frederiksen testet sin danske landsmann Jonathan Fischer i FFK-målet, men sistnevnte gikk vinnende ut av den duellen, og det gikk mot ekstraomganger da FFK gikk i angrep idet vi gikk over på tilleggstiden. Et innlegg fra innbytter Ludvig Begby gikk gjennom feltet, og der bak lurte en annen innbytter i Oscar Aga. Han fyrte løs på volley og dunket ballen i nettaket. 1-0, og det blir jo egentlig ikke bedre når man vet at Aga er på lån fra nettopp Rosenborg, i tillegg til at han nok trengte den scoringen for å spille på seg litt selvtillit foran mål. Ole Sæter rakk å nesten utligne, men hans heading traff tverrliggeren, og FFK var videre til fjerde runde. Der skulle de møte Raufoss, og det var dessverre en kamp jeg endte opp med å ikke komme meg på. I ettertid har jeg av tidligere FFK-spiller Åge Johansen dessuten hørt at hver gang FFK og RBK har møttes i cupen, så har vinneren tatt seg til finale. La oss håpe den trenden fortsetter i år…

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Revisit:
Fredrikstad v Rosenborg 1-0 (0-0)
Norwegian cup, 3rd round
Fredrikstad Stadion, 1 May 2024
1-0 Oscar Aga (90+1)
Att: 6 073
Admission: Season Ticket

Next game: 01.05.2024: Råde v Sarpsborg 08
Previous game: 30.04.2024: Torp v Drøbak/Frogn 2

More pics

 

Torp v Drøbak/Frogn 2 30.04.2024

 

Tirsdag 30.04.2024: Torp v Drøbak/Frogn 2

For tredje uke på rad skulle midtuka domineres av cupkamper, og trekningen hadde gitt FFK hjemmekamp mot Rosenborg i tredje runde. Det var imidlertid først på onsdag, så det var ingen grunn til å ikke benytte tirsdagskvelden til å få med seg litt breddefotball også denne gang. Den nærmeste kampen i så måte var et oppgjør på Sportsplassen på Torp, der ta av mine gamle klubber fra barndommen skulle møtes. Det var riktignok andrelaget til Drøbak/Frogn som kom på besøk til Torp, et døgn etter at jeg hadde sett deres førstelag snu til seier med ti mann borte mot Moss 2. Denne kvelden skulle det handle om Østfold-kretsens 5. divisjon, der nyopprykkede Torp hadde fått en litt kinkig start på sesongen.

Jeg ankom med et snau halvtime til kampstart, og noen av de trofaste sliterne var allerede på plass. Torp-trener Terje var påpasselig med å minne meg på at han hadde gitt meg utestengelse fra kjellerstua i klubbhuset etter å ha observert meg med et Selbak-skjerf jeg hadde fått på Selbaks kamp mot Råde noen dager tidligere, men det er jo også noe å ha på CV-en, som han sa.. Den trofaste sliteren Viggo og et par andre torpinger var åpenbart sjokkert og mente ‘straffen’ var helt på sin plass, så det var lite eller rettere sagt ingen sympati å spore der. Det var uansett intet behov for å søke tilflukt innendørs for å varme seg hverken før kamp eller i pausen denne kvelden.

Torp vant i fjor sin avdeling i 6. divisjon, og rykket med det naturlig nok opp i 5. divisjon. Noen av spillerne var den gang usikre på om de hadde noe der oppe å gjøre, og det er mange som har tippet at de ville kunne få en tung sesong. Også undertegnede har hele tiden vært av den oppfatning at det nok ville bli en kamp for å overleve, og da er det så enkelt at det dreier seg om å få nok lag bak seg på tabellen. Selv om de nå sto med null poeng etter sine tre første kamper, hadde de to første vært knepne ettmålstap; borte mot Begby og deretter hjemme mot Rakkestad. Det ble riktignok litt styggere når de fikk sju i sekken borte mot Askim Fotball 2, men helt håpløst er det neppe.

Et Drøbak/Frogn 2 med unggutter med friske og raske ben var nok kanskje ikke noen direkte drømmemotstander når de nå skulle prøve å kapre sine første poeng. DFI-reservene sto med 0-2-1 og to poeng etter sine første tre kamper, og ikke uventet trillet de i løpet av første omgang en del ball mens Torp i perioder ble løpende mye mellom og jage. I det 30. minutt mistet torpingene ballen på egen halvdel. Drøbak avanserte og spilte deretter en stikker, og Robin Loen Larsen avsluttet. Keeper fikk en hånd på ballen, men den snek seg inn via stolpen, og det sto 0-1. Sju minutter senere var det en fint gjennomspill til Moses Nyembo som Torp ikke hang helt med på, og han doblet til 0-2. Et par minutter før pause kom Robin Loen Larsen alene gjennom, og kunne rulle inn 0-3 som også var stillingen da dommeren blåste for pause og lagene gikk i garderoben

Tidlig i andre omgang fikk Torp en fin mulighet da de vant ballen høyt i banen og forsøkte seg på en frekk lobb over keeper, men den ble akkurat ikke høy nok. Omgangen var fem minutter gammel da gjestene ble redusert til ti mann etter at en av deres spillere fikk direkte rød for det som viste seg å være munnbruk. Ti minutter senere hadde Torp nok en gang vunnet ballen høyt i banen, og ballen endte hos Andreas Brynjeng Sandvik som reduserte til 1-3. Skulle det likevel bli en viss spenning? Tja, Torp forsøkte i hvert fall, men gjestene var heller ikke ufarlige når de kom fremover. I det nest siste ordinære minutt kontret da også DFI 2 inn 1-4 med Adis Habibovic som målscorer, og det ble også sluttresultatet. Torp måtte fortsette jakten på årets første poeng, mens de for min del bare var å komme seg hjem og forberede seg på cupkamp på Fredrikstad Stadion dagen etter.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Revisit:
Torp v Drøbak/Frogn 2 1-4 (0-3)
5. divisjon Østfold
Sportsplassen, 30 April 2024
0-1 Robin Loen Larsen (30)
0-2 Moses Nyembo (37)
0-3 Robin Loen Larsen (43)
1-3 Andreas Brynjeng Sandvik (61)
1-4 Adis Habibovic (89)
Att: 42 (h/c)
Admission: Free

Next game: 01.05.2024: Fredrikstad v Rosenborg
Previous game: 29.04.2024: Moss 2 v Drøbak/Frogn

More pics

 

Moss 2 v Drøbak/Frogn 29.04.2024

 

Mandag 29.04.2024: Moss 2 v Drøbak/Frogn

Fra mandagens kampmeny hadde jeg valgt meg oppgjøret mellom Moss 2 og Drøbak/Frogn for å benytte anledningen til å ta en kikk på gjestene fra Drøbak. Siden Trond også hadde tenkt seg dit, avtalte jeg å samkjøre med ham, og tok derfor etter hvert bussen opp til ‘den andre byen’ der han sto og ventet. Det er aldri helt enkelt å vite med sikkerhet hvor Moss 2 spiller sine kamper, men denne kvelden var det kunstgressbanen som gjaldt, og der ankom vi med god tid til avspark. Moss 2 hadde startet overraskende godt i årets 4. divisjon, og sto med full pott etter tre kamper der de også hadde nøtt det som må sies å være god motstand. Fullt så overraskende var det vel neppe at Drøbak/Frogn også sto med full pott etter sine tre seriekamper hittil, og kanskje vil de også i år være den fremste utfordreren til Råde selv om de har mistet en spiller som Niclas Semmen og alle hans scoringer fra i fjor.

Kampen var innledningsvis nokså jevnspilt, med to lag som følte litt på hverandre og med noen halvsjanser begge veier. Muligens var det et ørlite overtak til DFI, men det var Moss 2 som i det 20. minutt lurte offsidefella med en pasning i bakrom, og Katoto Michee Myonga tok med seg ballen og plasserte den sikkert i mål bak DFI-keeperen. 1-0, og i det 37. minutt skulle det bli enda verre for gjestene da min kompis Nichlas Furu i DFI-forsvaret fikk direkte rød for en litt uheldig felling som bakerste mann. Det var det kanskje ingen ting å si på, og han mente tydeligvis det var greit selv også, da han kom bort til oss noe senere, selv om noen mente det var en annen DFI-spiller i dekning som muligens kunne hindret mosse-spillernen alene gjennom. Nå hadde DFI en jobb å gjøre, men 1-0 sto seg i hvert fall frem til pause.

Til tross for at de hadde én mann mindre på banen, gikk DFI offensivt ut etter pause i jakten på en utligning, og fem minutter i omgangen fikk de uttelling. Mikkel Aarstrand ble spilt gjennom, og på andre forsøk satt den. 1-1. Kun minuttet etter hadde DFI et skudd i stolpen, mens de ti minutter senere var mossingenes tur til å treffe stolpen. Kampen sto og vippet, men i det 68. minutt tok DFI ledelsen. En avslutning ble blokkert, men Markus Aaser Grønli satt deretter ballen inn på bakre stolpe. Fem minutter senere vant Mikkel Aarstrand ballen høyt i banen, gikk selv, og avsluttet i mål til 1-3. DFIs ti mann hadde snudd på imponerende vis, og det var heller ikke på noen måte ufortjent. MFK 2 presset litt mot slutten og skapte et par halvsjanser, men det endte med borteseier 1-3. Det var vi fornøyde med da vi dro sørover igjen.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Revisit:
Moss 2 v Drøbak/Frogn 1-3 (1-0)
4. divisjon Østfold
Melløs kunstgress, 29 April 2024
1-0 Katoto Michee Myonga (20)
1-1 Mikkel Aarstrand (51)
1-2 Markus Aaser Grønli (68)
1-3 Mikkel Aarstrand (73)
Att: 88 (h/c)
Admission: Free

Next game: 30.04.2024: Torp v Drøbak/Frogn 2
Previous game: 28.04.2024: Fredrikstad v Sandefjord Fotball

More pics

 

Fredrikstad v Sandefjord Fotball 28.04.2024

 

Søndag 28.04.2024: Fredrikstad v Sandefjord Fotball

På Fredrikstad Stadion var det duket for ny hjemmekamp i Eliteserien for FFK, og det var naturligvis der jeg hadde planer om å innfinne meg denne søndags ettermiddagen. Jeg hadde imidlertid vurdert å først dra til Halden for å se Kvik Halden v Vard Haugesund som hadde tidlig avspark, men fikk aldri ut fingeren tidsnok denne formiddagen til at det ble spesielt aktuelt. Oppladningen ville nå nok en gang skje på den nye supporterpuben Saints, der vi hadde fått reservert vårt faste bord og kunne unne oss noen øl før kampstart klokken 17.00. Det hadde vært veldig mye fokus på at FFK startet sin første sesong tilbake i Eliteserien siden 2012 med fire tøffe kamper, som de for øvrig hadde kommet meget godt ut av, mens denne kampen mot Sandefjord Fotball i den femte runden muligens hadde gått litt under radaren i så måte.

Derfor var jeg litt smånervøs før denne kampen, for Sandefjord-laget er ikke et dårlig lag, og jeg hadde fått med meg at del del mente de også hadde fått litt dårlig betalt i serien hittil. Der sto de nemlig med kun ett poeng på sine tre kamper hittil, mens FFK altså hadde fem poeng på sine fire seriekamper så langt. Mange forventet åpenbart tre poeng dagens oppgjør, og det gjorde vel for så vidt jeg også, men samtidig så jeg at det potensielt kunne være en kamp der man somlet bort poeng dersom fokuset ikke var helt der det skulle være. Nå er vel strengt tatt sjansen for at et lag ledet av Mikkjal Thomassen ikke skal ha fokus på de rette tingene lik null, men jeg var uansett spent da vi etter hvert gikk opp og tok oppstilling på Sørsia.

Det var FFK som innledningsvis tok tak i kampen uten å klare å komme til noen særlig med sjanser. Etter et kvarter var det imidlertid gjestene fra Vestfold som fikk en en enorm trippelsjanse. En ball inn i feltet endret retning og falt ned hos Beltran Mvuka som fyrte løs, og FFK-Jonathan Fischer vartet opp med en kjemperedning. Returen fra Simon Amin ble deretter blokkert helt inne på streken av Sigurd Kvile, og det var helt vanvittig at det fortsatt var målløst. Et par minutter senere var Loris Mettler nære på med det jeg først trodde var et innlegg men som endte i tverrliggeren. Oscar Aga fikk den første skikkelige sjansen for FFK, men hans avslutning ble reddet på streken. I det 30. minutt eksploderte det på Sørsia da Morten Bjørlo på elegant vis vippet ballen opp i krysset etter å ha blitt servert flott av Sondre Sørløkk. 1-0 til rødbuksene, og det sto seg også til pause, da vi hastet ned på Saints for å få oss en pause-øl.

I motsetning til noen av våre venner som presterte å bli nektet inngang etter å ha returnert fra puben for sent, kom de fleste av oss seg tilbake på tribunen innen andre omgang ble sparket i gang, og den hadde pågått i fem minutter da Oscar Aga rev seg fri, men hans avslutning strøk utsiden av stolpen. Etter dette var det en tam periode der lite skjedde foran de to målene, og hvor Jacob Dunsby kom nærmest med et skudd som gikk rett på FFK-keeper Fischer. Morten Bjørlo prøvde seg med et frispark for hjemmelaget, men denne gang uten resultat. Med rundt ti minutter igjen var tidligere FFK-spiller Alexander Ruud Tveter mål for et innlegg, og jeg så nærmest i sakte film hvordan hans heading gikk like over mål. Etter at heller ikke Oscar Aga lyktes å finne nettmaskene med et hodestøt sent i kampen, endte det med hjemmeseier 1-0, og den gode sesongstarten fortsatte for et FFK som klatret på tabellen og nå sto med 8 poeng på sine fem kamper hittil.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Revisit:
Fredrikstad v Sandefjord Fotball 1-0 (1-0)
Eliteserien
Fredrikstad Stadion, 28 April 2024
1-0 Morten Bjørlo (30)
Att: 6 669
Admission: Season Ticket

Next game: 29.04.2024: Moss 2 v Drøbak/Frogn
Previous game: 27.04.2024: Selbak v Råde

More pics

 

Selbak v Råde 27.04.2024

 

Lørdag 27.04.2024: Selbak v Råde

Også denne lørdagen hadde det blitt tittet på mulighetene for et kamp på den svenske siden av grensen, men da det ikke ble noe av, var det nok en gang bare å se på menyen her hjemme. På Fredrikstad Stadion skulle FFKs andrelag ta imot Fyllingsdalen til kamp i 3. divisjon, og Jon Erik valgte å dra dit, mens jeg etter en liten runde med tenkehetta på til slutt valgte å tusle opp på Selbak Stadion for å se 4. divisjons-oppgjøret mellom Selbak og tittelfavorittene Råde. Dessverre var ikke gressbanen klar riktig ennå, så det måtte tas til takke med kamp på kunstgresset, men man regnet med at neste hjemmekamp for A-laget ville spilles på naturgresset

Selbak var altså tilbake i 4. divisjon, men de nyopprykkede lerpæddene hadde fått en tøff start på sesongen, og hadde tapt alle sine tre kamper hittil. Ser man litt bak resultatene, hadde imidlertid alle vært knepne ettmålstap, og alle tre hadde utrolig nok blitt tapt på et vinnermål scoret etter personlige feil i eget forsvar sent i kampene. De har også vært veldig skadeplaget, men mange viktige brikker ute, og jeg vil tro de kan komme sterkere utover året når de kan stille noe mer slagkraftige lag. For Råde sin del var de på dette tidspunktet i ferd med å gjøre furore i cupen, der de var klare for tredje runde og et møte med Sarpsborg 08 (som vi nå vet de tapte knepent), mens de i serien var den store forhåndsfavoritten nok en gang. De hadde imidlertid gått på en smell mot Kråkerøy allerede, men hadde vunnet de to øvrige seriekampene greit, og var naturligvis store favoritter denne dagen.

Den første store sjansen var det derimot Selbak som fikk, og det var Siako som i det 13. minutt headet fra kort hold. Den tidligere Selbak-keeperen Thomas Johansen i Råde-målet fikk blokkert, men var ballen over streken?? Det så slik ut fra min posisjon, og Selbak-spillerne var i hvert fall overbevist om det, for det var store protester da de ikke fikk gehør, og Siako fikk i stedet det gule kortet. Selv Torp-representanter som var tilskuere rett bak det aktuelle målet mente at det så ut som om ballen var inne, men vi får la den ligge. Fem minutter senere scoret typisk nok i stedet Råde, og for å gni det inn litt ekstra så det for meg (som sto veldig langt unna akkurat da) ut som en noe lignende situasjon som den Selbak ikke hadde fått godkjent. Aleksander Bjørnvåg var i hvert fall målscorer, og det sto 0-1. Da det etter hvert også var stillingen ved pause, var det ikke direkte ufortjent, for Råde var jevnt over bedre, men det var på ingen måte så stor forskjell på lagene som det noen hadde fryktet.

Tjue minutter ut i andre omgang doblet Rinor Topallaj ledelsen, og med 0-2 ville det nå selvsagt bli veldig tøft for Selbak. Ti minutter senere fikk Råde også straffespark, men det ble satt i stolpen, og fire minutter senere reduserte Selbak da Sondre Skulbørstad ble spilt gjennom og sikkert satt inn 1-2. Da fikk vi noen spennende avslutingsminutter likevel, og hjemmefolket manet Selbak fremover i jakt på utligning, men i kampens siste ordinære minutt var det i stedet Jakub Lyczko som headet inn 1-3 og sørget for at alle tre poengene ble med til Råde. Det var som nevnt egentlig ikke noe å si på det, og Råde blir å regne med i år igjen, og er vel fremdeles favoritter til å ta tittelen og opprykks-kvaliken mot Vestfold-vinneren (som de nå har snublet i to år på rad), men for Selbak sin del var det tross alt en del positive ting å ta med seg videre.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Revisit:
Selbak v Råde 1-3 (0-1)
4. divisjon Østfold
Selbak kunstgress, 27 April 2024
0-1 Aleksander Bjørnvåg (18)
0-2 Rinor Topallaj (66)
1-2 Sondre Skulbørstad (80)
1-3 Jakub Lyczko (90)
Att: 122 (h/c)
Admission: 50 NOK (optional)

Next game: 28.04.2024: Fredrikstad v Sandefjord Fotball
Previous game: 26.04.2024: Greåker v Sparta

More pics