Horden CW v Hartlepool United ‘Legends’ 27.08.2017

 

Søndag 27.08.2017: Horden CW v Hartlepool United ‘Legends’

 

 

Da jeg denne søndagen våknet i Darlington, merket jeg for så vidt gårsdagens eskapader, men var samtidig glad for at det ikke hadde gått alt for vilt for seg, for jeg hadde ting på agendaen som jeg virkelig hadde gledet meg til. Under planleggingen av turen så jeg tidlig på kampen Ross County v Rangers oppe i Skottland, men det bød på visse åpenbare utfordringer med en reise så langt nord – ikke minst i forhold til hvor jeg ville se kamp dagen før, og å komme seg opp til Dingwall i tide. Mens jeg fortsatt brynet hjernecellene på denne problemstillingen, tipset heldigvis min unge kompis Connor Lamb meg om en kamp i hans nærområde som ikke var å finne på noen terminlister.

 

 

Det hadde en naturlig forklaring i at det var en ‘show-kamp’ eller en slags ‘veldedighets-kamp’ til inntekt for den nye Horden-klubben, og da det bød på en mulighet til å endelig besøke et stadion som i lengre tid har figurert helt i toppen av min ønskeliste, var jeg ikke sen om å spikre denne i mine reiseplaner. Det var da også grunnen til at jeg etter kamp i Saltaire dagen før hadde reiset opp til Darlington og installert meg ved The Dalesman allerede på lørdag kveld. Jeg har vel aldri gledet meg mer til en sportslig sett betydningsløs ‘showkamp’ (som selvsagt var alt annet enn betydningsløs for Horden CW), og jeg ivret etter å komme meg til Horden og Welfare Park da jeg med frokost fra Sainsburys tuslet opp til Darlington jernbanestasjon.

 

 

Jeg hadde siktet meg inn på 10.41-toget, men siden 10.29-toget kom inn på perrongen like etter min ankomst, lot jeg like godt det frakte meg de drøyt 15 minuttene opp til Durham. Dermed hadde jeg også litt bedre tid da jeg gikk ned til Durham bussterminal, og jeg rakk også å sikre meg et eksemplar av dagens Non-League Paper før jeg kunne ta plass på buss 24 med avgang klokka 11.17 etter å ha punget ut med £7 for en dagsbillett. Bussturen til Horden tok i underkant av en time, og siden avspark var klokka 14.00 var det med godt over halvannen time til kampstart at jeg etter en kort spasertur kunne dreie ned South Terrace og få det flotte anlegget på min venstre hånd der den fantastiske hovedtribunen ruvet på motsatt side av banen.

 

 

Horden er en landsby helt øst i County Durham, ved kysten ut mot Nordsjøen. Den har har i dag rundt 9 000 innbyggere, og med en beliggenhet omtrent to mil sør for Sunderland, ligger den også rett øst for Peterlee som den i stor grad har vokst sammen med. Det er ikke altfor mange steder der kullgruvedriften har vært viktigere i lokalsamfunnet enn i nettopp Horden, for den store Horden Colliery var blant Europas største, og i løpet av første halvdel av 1900-tallet ble landsbyen bygget opp rundt denne «juvelen i kronen». Den enorme gruven hadde flere sjakter som strakte seg langt utover under Nordsjøen, og en mai-dag i 1930 satt de en europeisk dagsrekord med å utvinne 6 758 tonn kull – en rekord som sto i over 30 år. I 1935 var hele 4 342 arbeidere ansatt her, og på et tidspunkt jobbet over 90% av Hordens innbyggere i gruvene.

 

 

Da Horden Colliery stengte tidlig i 1987, skapte det naturlig nok en enorm arbeidsløshet. Hordens innbyggertall som nådde sin topp med 15 000 i 1951 sank raskt med fraflytting, og fortsatt ser man blant annet i flere av gatene rundt Welfare Park hus etter hus som er åpenbart forlatt og «barrikadert». Borte er også en rekke av tilbudene som ikke bare inkluderer togstasjonen som bar stedets navn, men også politistasjonen, brannstasjonen, minst én av skolene, butikker, kinoer etc. Det er nok harde kår i Horden; ikke bare for fotballen, men også for mange av de lokale innbyggerne. Det var uansett trivelige folk som ønsket meg velkommen og tok imot mine £2 i inngangspenger.

 

 

Dagens kamp var altså arrangert for å samle inn penger til den nye Horden-klubben, som hadde spilt seriekamp i Durham Alliance dagen før, men som nå skulle ha en vennskapelig dyst mot et lag bestående av gamle Hartlepool United-helter. Horden-karen Brian Honour hadde en lang karriere som Hartlepool United-spiller, og hadde under navnet Hartlepool United Legends invitert med seg en rekke tidligere Pools-helter som skulle trekke folk til Welfare Park denne søndagen. Jeg får bare igjen takke Connor for at han tipset meg om dette, og selv om han selv ikke ville være til stede, hadde han klart å besørge dagens kampprogram for Horden før han satt kursen mot sydenferie i Hellas.

 

 

En gjennomgang av Horden-fotballen krever selvsagt at man tar for seg Horden Colliery Welfare, som ble stiftet i 1908 og allerede fra starten spilte sine kamper på Welfare Park. I sine første år het klubben Horden Athletic, og gruvearbeiderne betalte et lite beløp fra sin lønningspose. De spilte i Wearside League og senere i den ikke lenger eksisterende North Eastern League, som de vant i 1938. Sesongen etter spilte Horden CW seg frem til FA Cupens andre runde, der det ble knepet tap 2-3 mot Newport County. Til tross for at de ved fem senere anledninger tok seg til første runde – senest i 1980/81 – klarte de aldri å kopiere denne bedriften. I 1964 vant de igjen Northern Eastern League i det som var den ligaens siste sesong.

 

 

Etter spilte de i Wearside League frem til 1975, da de fikk innpass i Northern League. Det var starten på 38 sesonger i denne tradisjonsrike ligaen, med tredjeplasser i 1980 og 1983 som historisk bestenotering for Horden CW. Klubben måtte i etter hvert ta turen ned i Division Two, og ikke minst merket også fotballklubben konsekvensene av at den store gruven ble nedlagt i 1987, og noen tunge år fulgte. I 2003 rykket de opp igjen i Northern Leagues toppdivisjon, men det ble med fire sesonger, og da de igjen var tok seg opp igjen i 2009 ble det med én sesong. Tre år senere måtte de våren 2013 ta turen ned i Wearside League etter å ha endt sist i Northern League Division Two, og der befant de seg da det i fjor høst var ny krise for Horden-fotballen.

 

 

Horden CW hadde kommet med kant med de lokale myndigheter som etterlyste betaling av regninger, og da det åpenbart var visse personlige konflikter involvert, virket de svært lite lystne på å forhandle med klubben, som fikk beskjed om å levere inn nøklene til Welfare Park. Det så mørkt ut for en klubb som har fostret en rekke kjente spillere. Colin Bell – Manchester City-legenden fremfor noen – startet sin karriere her. Det samme gjorde Bob Taylor, som var sønn av en gruvearbeider og senere ble kjent fra kanskje først og fremst West Bromwich. Tommy Garrett var selv arbeider i gruvene her og spiller for klubben før han senere ble engelsk landslagsspiller. Det samme var tilfelle med Horden-fødte Stan Anderson som vel fortsatt er den eneste spilleren som har vært kaptein for alle de tre store nordøst-klubbene – Newcastle United, Sunderland og Middlesbrough.

 

 

Daily Mail hadde en sjeldent bra artikkel om klubbens situasjon rundt tidspunktet for den siste hjemmekampen på Welfare Park, og hvorfor den måtte reddes. Etter en kort periode i eksil endte det dessverre likevel med at Horden Colliery Welfare ble til Darlington Reserves med ny hjemmebane ved Eastbourne Sports Complex i Darlington. Lederne forsvarte dette med at alternativene var at klubben gikk under fullstendig, men det er sannsynligvis fattig trøst for supporterne i Horden, som nok føler at det egentlig er (i hvert fall nesten) samme sak. Heldigvis var det noe som tok initiativ til å stifte en ny klubb, og Horden Community Welfare har beholdt initialene og fikk ikke minst starte opp med spill på Welfare Park.

 

 

Mange trodde nok at den nye klubben ville gå rett inn i Wearside League, men de valgte faktisk å i stedet starte opp i den feederliga, Durham Alliance Combination. Etter at jeg ved to-tre anledninger har blitt offer for omberamminger og endring av kamparena når jeg tidligere har planlagt visitter til Horden Welfare Park, fryktet jeg at jeg hadde gått glipp av muligheten til å se kamp der, og det var kanskje også derfor jeg ivrig kastet meg over denne søndagskampen. Etter at jeg kommenterte hvordan Connor åpenbart hadde fått ferdig kampprogrammet i tide, ble jeg identifisert av en kar som snart tilbød seg å vise meg rundt på anlegget med en omvisning også i garderobe-lokalene innunder den fantastiske tribunen.

 

 

Welfare Park domineres av den nevnte og utrolig flotte Grandstand som ruver over resten av anlegget. Dette er en tribune klassisk som noen, og den er opphøyet fra bakken og byr på sitteplasser til de som entrer den via trappene på siden. Den står midt på den ene langsiden, og på en av sidene er det en seksjon med klassisk terracing som strekker seg videre nedover mot hjørneflagget ved den øvre kortsiden. På sistnevnte, i likhet med den andre langsiden, er det mer terracing under åpen himmel, som her strekker seg henholdsvis i hele banens bredde og lengde. Som underlag var det her tidligere brukt jernbanesviller for å lage avsatser for terracing, men de ble i 1960-årene byttet ut med betong som nå er i ferd med å smuldre helt opp. Det hadde den allerede gjort også da den ble erklært usikker i 1980-årene, og klubben har nok stadig flikket på dette siden den gang.

 

 

Det er vanskelig å ikke like Welfare Park, men noen egen bar har de ikke lenger. Lee hadde fortalt meg at han mente de ikke ennå har fått lisens, men bak hovedtribunen ligger cricketbanen, og på andre siden av denne var det allerede godt fremmøte i cricketklubbens lokaler, der man også hadde satt ut et enormt partytelt og tydeligvis hadde besøk av et lite tivoli med karuseller og hoppeslott etc for barna. Inne i klubbhuset der fikk jeg bestilt meg dagens første pint som jeg nippet til mens jeg kikket i det nokså tynne programmet. Da jeg etter en stund returnerte, bidro jeg til klubbkassa med å også kjøpe et program til og sikre meg en pin til min samling, og snart så jeg også kjente fjes ankomme i form av Katie og Lee samt Katies datter Jade, som betalte seg inn i det øvre hjørnet, der man nå også hadde åpnet portene.

 

 

Før den tid hadde jeg også fått vekslet noen ord med en av de som skulle spille; nemlig Spennymoor-manager Jason Ainsley, som også hadde med seg sin assistent Tommy Miller på Hartlepool-laget. Med referanse til en artikkel i Non-League Paper spurte jeg avslutningsvis om han fortsatt var «i unåde» hos kona – eller in the doghouse, som var ordene han brukte. «Always in the doghouse, mate», var det lattermilde svaret hans før han gikk i garderoben. Det var tydelig at Horden-folket hadde kjent sin besøkelsestid, for det strømmet inn med folk, og Lee uttrykte med et smil hvordan det var ganske typisk Horden at mange besøkende også hadde med seg meget voksne forsyninger med medbragt drikke, samtidig som det virket som om flere av de allerede hadde vært i gang i noen timer. Men det var da tross alt Bank Holiday weekend..

 

 

Den nye Horden-klubben har altså startet opp i Durham Alliance Combination, og Lee måtte innrømme at det med respekt å melde er en temmelig svak liga. Jeg hadde spurt en av klubbrepresentantene om dette tidligere, og han fortalte at de ganske riktig fikk tilbud om en plass i Wearside League, men at det ble stilt økonomiske garantier som gjorde at de ikke ville ta sjansen på å måtte trekke seg halvveis i sesongen og derfor valgte å starte forsiktig i dens feederliga. Der hadde de på dette tidspunktet vunnet alle sine tre kamper med henholdsvis 18-1 borte mot Hylton Sports Club, 15-2 hjemme mot reservene til Jarrow FC, og senest 3-0 borte mot Hall Farm Glasshus. De regner da også med å være å finne i Wearside League neste sesong, og intet hadde vært bedre enn det.

 

 

Et ytterligere og eventuelt fremtidig avansement til Northern League vil kanskje vanskeliggjøres av flomlysmastene er fjernet siden jeg i oktober 2015 tok en kikk innom her på vei til kamp hos Easington Colliery, men det er det kanskje en nabokjerring som er glad for, for Lee kunne fortelle en vittig anekdote om et fruentimmer som under en kamp marsjerte opp og krevde at lysene ble slått av da de sjenerte hennes barn som skulle sove. Hadde hun ikke merket at det lå et idrettsanlegg rett ved siden av da hun flyttet inn?? Lee viste meg ellers et punkt bak det øvre målet der groundhoppere ynder å ta bilder mot den andre kortsiden og en bakgrunn hvor man nedover en gate av gamle arbeiderboliger ser ut til Nordsjøen og eventuelle skip der ute. Og med det var det klart for avspark.

 

 

Heldigvis hadde man klart å finne erstatninger for linjemennene som hadde måttet trekke seg på kort varsel, men også blant Hartlepool United ‘Legends’ var det et par som hadde måttet melde forfall, og vi merket oss tidlig at keeper Ian Naisbett åpenbart var en av disse. Man hadde fylt opp ‘bortelaget’ med et par lokale spillere som var ga en donasjon til klubben, og en av disse var en ung kar vi senere for identifisert som Josh Lincoln. Vi mistenkte at han kanskje var en Horden-spiller som for anledningen dro på seg motstander-trøya, mens Connor i ettertid kunne fortelle meg at han forrige sesong var i Easington Colliery og fikk noen kamper der. Uansett var det han som i det niende minutt åpnet scoringsballet og sørget for 0-1. Horden-spillerne hadde spilt ligakamp dagen før, og Lee kommenterte at mange av de også spiller Sunday League-fotball, slik at mange av de nok spilte sin andre kamp for dagen og tredje kamp på et snaut døgn.

 

 

Legends hadde også to mål annullert før man tok pause på 0-1 foran det som ble anslått å være 200-300 tilskuere. Vi tippet at det nok var noe nærmere 300 enn 200, og i tillegg var det minst like mange borte ved cricketklubben, selv om det kanskje ikke kom fotballklubben til gode? Jeg forsøkte å forestille meg hvordan det var her da rundt 8 000 presset seg inn i en FA Cup kamp mot Blyth Spartans i 1957. Kampprogrammene var nummerert, og i pausen foretok man også en loddtrekning der jeg faktisk vant premier på begge mine programmer. Både vinflasken og boksen med sjokolade ble donert tilbake til klubben slik at de kan bruke de som premier ved neste anledning, men det var uansett godt med litt vinnerlykke.

 

 

Josh Lincoln doblet ledelsen med sitt andre mål et snaut kvarter ut i andre omgang, før vertene reduserte til 1-2 ved en spiller Lee identifiserte som Peter Crawford. Vi har dog hatt visse utfordringer med noen av målscorerne, og siden det var en del klabb og babb inne i feltet, var dette kanskje målet som en av Horden-representantene noterte som et selvmål for Micky Barron (nå i Shildons trenerapparat etter å ha spilt over 300 kamper for Hartlepool United)? Uansett gjenopprettet gamlingene sin tomålsledelse like etter da Spenny-manager Jason Ainsley sendte i vei et skudd fra like utenfor 16-meteren som snek seg inn i mål. Og i det 69. minutt noterte Josh Lincoln seg for et hattrick da han økte til 1-4 – noe som fikk Lee til å hevde at Hartlepool United ‘Legends’ kanskje burde stille lag i Durham Alliance Combination.

 

 

To kjappe mål fra hjemmelagets Philly Quinn sørget for 3-4, men legendenes nummer 10 (som vi aldri klarte å identifisere) økte igjen ledelsen med et par minutter igjen, før vertene rakk å redusere til 4-5 i det siste ordinære minutt. Horden-keeper Shay Adamson ble kreditert et av målene, og det må ha vært dette siste, for han må da ha fått prøve seg som utespiller siden det åpenbart var en annen keeper i deres mål i andre omgang. Lee kunne fornøyd minne om sitt forhåndstips om at det typisk nok for slike kamper vil bli «en ettmålsseier med noe sånt som ni mål totalt», men vi får tro at vinneren var Horden CW som forhåpentligvis fikk inn noen kroner i klubbkassa denne dagen. Siden jeg ble tilbudt skyss til Peterlee bussterminal (hvor det går langt flere busser fra), forlot vi snart Welfare Park, og jeg kunne snart igjen takk Katie og Lee for skyss da vi tok farvel der.

 

 

Det var tid for en pint på Eden Bar før jeg busset tilbake til Durham og toget derfra ned til Darlington. Der var jeg snart å finne ved Hungry Horse-puben The Woolen Mill, der en curry ble min middag før jeg tuslet lenger inn i sentrum for å sjekke ut livet. Det var da også virkelig liv ute i Darlington denne kvelden, og etter en pitstop ved The Golden Cock fant jeg ut at The Boot & Shoe var så stappfull at jeg i stedet trakk meg raskt ut og slo meg ned på The Pennyweight, rett over veien. Der slapp jeg i hvert fall å stå som sild i tønne, og kunne i stedet kose meg med en pint mens jeg kikket ut av vinduet på de lettkledde jentene som var ute på livet. Det var vill vest på og rundt Tubwell Row, og da jeg gikk for å trekke meg tilbake var igjen ambulansen til stede ved The Boot & Shoe for å hente med seg en døddrukken jente samtidig som lovens lange arm hadde sitt fulle hyre med å håndtere noen kamphaner. Da var det like greit å trekke seg tilbake til The Dalesman og la den sjarmerende vertinnen Sarah skjenke meg en pint eller to før jeg tok kvelden.

 

 

English ground # 436:
Horden Community Welfare v Hartlepool United ‘Legeds’ 4-5 (0-1)
Welfare Park, 27 August 2017
0-1 Josh Lincoln (9)
0-2 Josh Lincoln (59)
1-2 Peter Crawford (60)
1-3 Jason Ainsley (63)
1-4 Josh Lincoln (69)
2-4 Philly Quinn (78)
3-4 Philly Quinn (81)
3-5 Nr 10 (87)
4-5 Shay Adamson (90)
Att: 250+ (est)
Admission: £2
Programme: £1
Pin badge: £2

 

Next game: 28.08.2017: Shildon v West Auckland Town 
Previous game: 26.08.2017: Salts v Wakefield City 

More pics 

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg