St. Mirren v Rangers 10.04.2022

 

Søndag 10.04.2022: St. Mirren v Rangers

Jeg hadde etter lørdagskampen i Berwick upon Tweed benyttet ettermiddagen/kvelden til å ta meg til Glasgow for å installere meg der i forkant av søndagens kamp med tidlig avspark mellom St. Mirren og Rangers i Paisley. Jeg startet dagen med å sjekke ut og lagre bagasjen ved Premier Inn-hotellet der jeg hadde overnattet, og gikk deretter for å innta en frokost ved Wetherspoons-puben The Crystal Palace. Jeg forsøkte å presse ned så mye som mulig av det som befant seg på tallerkenen, og gikk deretter til Glasgow Central for å komme meg med 10.20-toget, som jeg ble med til Paisley St. James. Et lite steinkast fra St. Mirren Park kunne jeg der stige av etter en 18 minutter lang togtur.

Paisley er en by som ligger omtrent 11 kilometer vest-sørvest for Glasgow, ikke veldig langt fra Glasgow Airport. Med et innbyggertall på drøyt 77 000 er det Skottlands femte største by, og den største med status town, siden den faktisk ikke har city-status. Bosetningen her vokste frem rundt klosteret Paisley Abbey fra 1100-tallet, og senere ble Paisley et senter for tekstilindustrien – ikke minst bomull med det distinkte Paisley-mønsteret man ble kjent for. Denne industrien er for lengst en saga blott i byen, selv om den minnes i museer etc, mens den nevnte flyplassen fortsatt er en viktig arbeidsgiver, og Paisley er dessuten også administrasjonssenter for ‘grevskapet’ Renfrewshire. Ellers er nok kanskje byen mest kjent her hjemme som nettopp hjemsted for fotballklubben St. Mirren, som for øvrig er oppkalt etter byens skytshelgen St. Mirin.

Jeg har tidligere besøk St. Mirren Park, og det skjedde såpass sent som i september 2019. Det var imidlertid ikke St. Mirren jeg da så i aksjon, men det skotske U21-landslaget i EM-kvalifiseringskamp mot San Marino. Nå skulle jeg få se St. Mirren i kamp her også, og i tillegg få se Rangers i seriekamp i Skottland igjen for første gang på lang tid. Det kan ofte være nokså vanskelig å få en billett i Rangers-seksjonen til deres bortekamper, men gjennom kontakter i Rangers-miljøet hadde det ordnet seg. Min kompis ‘Knoxi’ (som vel fortsatt boikotter alle bortekamper i skotsk liga etter de andre klubbenes behandling av Rangers i forbindelse med degraderingen i 2012) hadde tatt kontakt og fortalt at hans sønn Lee hadde en billett til meg og ville møte meg før kampen.

St. Mirren Park ligger som nevnt få meter fra jernbanestasjonen Paisley St. James, og der allerede et yrende liv med Rangers-fans i klart overtall da jeg ankom med omtrent en time og et kvarter til avspark. Jeg benyttet ventetiden til å betale £3 for et program og ta en rask kikk i klubbsjappa mens jeg ventet på Lee utenfor hovedtribunen. Flere gikk der og holdt opp billetter som tegn på at de hadde billetter til salgs, og ble tilsynelatende raskt oppsøkt av interesserte. Da jeg omsider fikk kontakt med Lee, viste det seg at befant seg utenfor motsatt langside, men for å komme meg bort til ham måtte jeg ha billetten for å ta meg gjennom politisperringene. Vi ble enige om å møtes ved det ene hjørnet, og der fikk jeg billetten som hadde kostet £27.

St. Mirren ble stiftet i 1877, og selv om de aldri har vunnet den skotske ligatittelen, har de tre ganger vunnet den skotske cupen. Det skjedde i 1926, 1959 og 1987, etter finaleseire over henholdsvis Celtic, Aberdeen og Dundee United. Triumfen i 1987 er temmelig spesiell fordi det ikke bare er siste gang den skotske cupen ble vunnet av et lag bestående utelukkende av skotter, men også siste gang begge finalelagene og deres managere var utelukkende skotter. St. Mirren har dessuten også tre tapte finaler bak seg i den turneringen, og de hadde også to finaletap på samvittigheten i den skotske ligacupen da de i 2012/12-sesongen igjen spilte seg frem til finale og seiret med 3-2 over Hearts. Klubben har siden den gang igjen vært en tur nede på nivå to, men rykket opp igjen i 2018, og er fortsatt å finne i toppdivisjonen.

Nå er det vel ingen overraskelse at jeg gjerne skulle ha sett denne kampen bli spilt på St. Mirrens flotte gamle hjemmebane Love Street (som også den offisielt het St. Mirren Park), men den er jo dessverre historie etter å ha vært klubbens hjemmebane i perioden 1894-2009. I 2009 sto nye St. Mirren Park ferdig, og klubben hadde fått en ny og funksjonelt sett flott stadion. Slike som meg savnet imidlertid karakteren, og de fire tribunene er alle i identisk stil, med kun sitteplasser. Som sagt fint og funksjonelt, men for meg personlig blir det også nokså anonymt og kjedelig. Stemningen blant Rangers-fansen gjorde opp for dette, og bortefansen hadde fått tildelt begge kortsidene og var i et solid overtall.

Etter at Rangers halvannen uke tidligere hadde måttet nøye seg med uavgjort i Old Firm-oppgjøret borte mot Celtic, virket det nå dessverre som om det skulle mye til for at de regjerende mesterne skulle klare å forsvare tittelen. De var nå avhengig av å gjøre jobben selv samtidig som de måtte håpe at Celtic snublet, St. Mirren på sin side lå på en 10. plass, og var fortsatt ikke helt sikre, all den tid det var seks poeng ned til St. Johnstone på nest siste plass – som betyr kvalik mot et av lagene fra divisjonen under. Således var det to lag som jaktet poeng i hver sin ende av den skotske Premiership-tabellen. Man kan nesten ikke se fotball i Skottland uten en scotch pie eller to, og det var med to slike paier i den ene hånda og en Bovril i den andre at jeg fant frem til min plass på South Stand.

Rangers-spiss Alfredo Morelos var som kjent dessverre ute resten av sesongen, og en av de man håpet kunne erstatte ham er Kemar Roofe. Allerede etter et drøyt minutt var Rangers på farten, og etter en glimrende cross fra Connor Goldsom og et innlegg fra James Tavernier, fant Ryan Kent nevnte Roofe, som nikket inn 0-1. Både Goldson, Tavernier og Aaron Ramsey hadde gode forsøk som ikke ga uttelling, mens det var dårlig nytt for Rangers at både John Lundstram og Filip Helander måtte ut med skade i løpet av første omgang. Grunnet blant annet disse skadene ble det litt tillegg, og på overtid skjedde det ting. Først ble Roofe spilt gjennom og la tilbake til Ramsey som traff tverrliggeren bak en utspilt Saints-keeper Dean Lyness. Like etter – i det fjerde tilleggsminuttet – kom imidlertid Rangers igjen, og innlegget fra Tavernier ble headet i mål av Kemar Roofe. Dermed 0-2 halvveis.

I pausen hadde blant annet Scott Wright kommet innpå, og han viste seg tidlig frem med flott forarbeid da Roofe var nære på å notere seg for et hattrick med et skudd som ble reddet av keeper Lyons. Fem minutter ut i omgangen hadde dog Roofe sikret seg matchballen med sitt tredje for dagen. Lyons reddet hans første avslutning, men returen satt Roofe seg inn til 0-3. Det var klasseforskjell, og Wright hadde en god mulighet til å øke ytterligere, før også Tavernier fikk en god sjanse. Amad Diallo var nestemann til å prøve seg, før Tavernier var nære på igjen. Med et kvarter igjen klarte dog ikke St. Mirren å stå imot lenger, og Joe Aribo besørget 0-4 med et fantastisk skudd i krysset fra rundt 25 meter. Et par minutter før slutt måtte Rangers-keeper Allan McGregor i aksjon før første gang denne kvelden, da avslutningen fra Alex Grieve ble slått til corner. Dermed endte det 0-4 foran 6 583 tilskuere.

Jeg rakk 13.58-toget tilbake til Glasgow, der jeg fikk hentet bagasjen og nå skulle sette kursen sørover mot Warrington, hvor jeg skulle treffe min datter dagen etter. Jeg hadde registrert at det var buss for tog for mange av togene sørover mellom Glasgow og Carlisle. Unntaket var 16.27-avgangen, så jeg valgte å unne meg en vanningspause på The Grant Arms ment jeg ventet på det toget. Etter et bytte i Carlisle, ankom jeg etter hvert Warrington Bank Quay rundt klokka halv ni, og spaserte gjennom Bank Park og bort til Travelodge Warrington Central, der jeg hadde betalt £82,98 for to netters overnatting. Siden mitt forrige besøk har mikropuben 9 Gallon åpnet rett i nærheten, og det måtte nå besøkes. Det fikk også en klar tommelen opp, og det gjorde for så vidt også Hop Co, som ble neste stopp. Kvelden ble avsluttet med et glass på The White Hart, før jeg kom meg i seng.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Revisit:
St. Mirren v Rangers 0-4 (0-2)
Scottish Premiership
St. Mirren Park, 10 April 2022
0-1 Kemar Roofe (2)
0-2 Kemar Roofe (45+4)
0-3 Kemar Roofe (50)
0-4 Joe Aribo (76)
Att: 6 583
Admission: £27
Programme: £3

Next game: 11.04.2022: Cheshire Lines v Rainford United
Previous game: 09.04.2022: Berwick Rangers v The Spartans

More pics

This day on a map / This whole trip on a map

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg