Lørdag 03.07.2021: Sprint-Jeløy v Drøbak/Frogn
Også denne dagen skulle jeg få med meg en fotballkamp, og selv om det denne gang var snakk om en revisit, dreide det seg om kamp på en bane jeg ikke hadde besøkt på mange, mange år. Min forrige visitt på Sprint-Jeløy sin hjemmebane, Bellevue, var i andre runde av cupen i 2006 – med et FFK som det året skulle ende opp som Norgesmestre. Bakgrunnen for dagens visitt var at min kompis, Drøbak/Frogn-kaptein Nichlas Furu, hadde tipset meg om deres planlagte treningskamper i sommer, og at jeg tenkte jeg fikk komme og ta en kikk. Mine tidligere besøk er også fra en tid før jeg tok noe særlig bilder når jeg så fotball, så det var greit å benytte anledningen og se dagens treningskamp som også ville la meg returnere hjem tidsnok til kveldens kvartfinaler i EM.
Etter å ha toget til Moss, var det bare å vente på bussen mot Refsnes, som skulle ta meg fra stasjonen og ut på Jeløya. Jeg hoppet av en liten spasertur fra Bellevue, der jeg ankom med bortimot tre kvarter til avspark. Denne 19 kvadratkilometer store øya var egentlig ikke en øy, men en halvøy som var forbundet med fastlandet frem til man i 1955 gravde ut en 20 meter bred kanal mellom Værlebukta og Mossesundet. Ikke særlig overraskende har bebyggelsen i selve Moss krøpet stadig lenger utover på Jeløya, og det som i sin tid var en egen kommune ble allerede under krigen slått sammen med Moss kommune.
Klubben jeg i dag skulle besøke har en interessant historie, selv om de største merittene knytter seg til årene før Sportsklubben Sprint-Jeløy i dagens form var et faktum. Den ble nemlig stiftet først i 1940, da Jeløy Idrettsforening og Sportsklubben Sprint slo seg sammen, men begge disse to klubbene hadde blitt stiftet allerede i 1926. De var medlemmer av Arbeidernes Idrettsforbund som i årene 1924 til 1939 arrangerte arbeidermesterskapet i fotball. SK Sprint dominerte i flere år ved å vinne mesterskapet fem år på rad fra 1928, og fulgte også opp med å vinne tittelen i 1934, slik at de sto med seks titler på sju år. Jeløy IF var åpenbart ikke helt borte de heller, for de spilte seg frem til finalen i samme turnering i 1937, men måtte da se seg slått av Sparta etter omkamp.
Arbeidermesterskapet i fotball opphørte ved krigens utbrudd, og gikk etter krigen inn i cupen til det sammenslåtte Norges Idrettsforbund. 1940 var også året da de klubbene altså slo seg sammen til SK Sprint-Jeløy, og har nok siden den gang kanskje gjort seg mest bemerket med sitt kvinnelag. Herrenes A-lag spilte mange år i 2. divisjon, men hadde sin siste visitt der i 2015. To år senere rykket de også ned i 4. divisjon for første gang siden 1970-årene, og der befinner de seg fortsatt. Også dagens motstandere fra Drøbak vil spille årets sesong i 4. divisjon Østfold, etter at deres unge lag rykket ned før ‘kinaviruset’ satt en stopper for fotballen, så dette ville bli et møte mellom to lag som skal måle krefter også i serien i høst.
Nå visste jeg jo at Bellevue dessverre har fått byttet ut sin deilige gressmatte med usjarmerende kunstgress siden min forrige visitt, og det var en av grunnene til at jeg en stund hadde vurdert å droppe dagens kamp der for å heller huske banen som den var. Men noen ganger må man bite ting i seg, og jeg hadde da også egentlig lovet Nichlas å møte opp. Bortelagets spillere hadde tilsynelatende ennå ikke kommet da jeg tok meg innenfor og sjekket ut anlegget slik det nå fremstår. Det var virkelig godt at jeg hadde husket å både smøre meg og også ta med solkrem for å få påført ytterligere en dose noe senere, for sola stekte virkelig på Bellevue denne dagen.
Bellevue har mindre tilskuerfasiliteter enn jeg kunne huske, men muligens er det hukommelsen som begynner å svikte hos en etter hvert aldrende mann. Det er nå i hvert fall en temmelig spartansk arena, der det lille som er av fasiliteter er å finne på den ene langsiden. Der har man klubbhuset ned mot det ene hjørnet, og bortenfor dette er en bitteliten tribune med tre avsatser. Ved siden av denne står det et lite bygg som muligens har fungert som kiosk eller noe i den duren(?), og som har en trapp som fører opp på taket, der man blant annet kan filme kampene fra. Bortenfor dette igjen kom jeg over inngangspartiet, komplett med et herlig gammelt engelsk tellerapparat som bare måtte foreviges. På motsatt langside er det en stor, slak gress-skråning der noen allerede hadde slått seg ned på medbragte pledd og/eller stoler.
Snart kom også DFI-folket, og jeg slo av noen ord med kaptein Nichlas som bekreftet at DFI hadde slått Nesodden nokså enkelt i sin første treningskamp. Han hadde noen dager i forveien vært usikker på om han kunne spille, men hadde nå fått ordnet barnevakt, slik at han kunne bidra med litt sårt tiltrengt rutine i det pur unge DFI-laget. Mødre er ofte gode å ha! Drøbak-gjengen satt straks i gang med oppvarmingen, og jeg gikk for å få meg noe å drikke i kiosken mens jeg ventet på avspark. Med kampen i gang kunne jeg knipse noen bilder på min vei over til motsatt langside, der også jeg slo meg pustende og pesende ned på gresset i den sparsommelige skyggen av en busk eller et lite tre.
Hjemmelaget fikk en god start da Alban Ramadani sørget for 1-0 i kampens sjuende minutt, men det var nokså jevnspilt frem til en sannsynligvis påkrevd vanningspause omtrent halvveis i omgangen. Etter dette hadde Sprint-Jeløy en periode der de presset gjestene bakover, men det jevnet seg deretter ut igjen, og DFI fikk like før pause sin utligning ved karen de bare kaller ‘Moa’. Det var fortsatt stillingen ved pause, og jeg benyttet anledningen til å kline på meg litt mer solkrem før jeg tuslet en ny runde rundt banen. På vei tilbake gikk jeg like foran DFI-leder Vidar Færgestad (som også er min firmenning) som hadde vært i kiosken og hentet ut en hel eske med is og nå ville by meg på en Lollipop. Det takket jeg gladelig ja til, og den var god i varmen.
Han og de andre tilreisende fra Drøbak fikk også noe mer å juble for en drøy time ut i kampen, da Maximillian Dahl satt inn 1-2. Kampen bølget frem og tilbake, men det så ut til å gå mot DFI-seier da det glapp i forsvaret noen minutter på overtid. En rasende Nichlas forsøkte å rydde opp, men klarte ikke å hindre Tim Reinback i å sette inn utligningen til 2-2, og vred samtidig kneet i forsøket. Mens en skadet Nichlas måtte kaste inn håndkledet, så jeg at bussen tilbake til Moss stasjon kom kjørende opp bak bortre kortside, og smøg meg raskt utenfor gjerdet idet avspark ble tatt og sluttsignalet gikk. Fin timing, og nå var det bare å ta seg hjem til plankebyen igjen for å se om det danske EM-eventyret kunne fortsette mot Tsjekkia og om engelskmennene kunne ta seg videre som ventet på bekostning av Ukraina.
Revisit:
Sprint-Jeløy v Drøbak/Frogn 2-2 (1-1)
Friendly
Bellevue, 3 July 2021
1-0 Alban Ramadani (7)
1-1 ‘Moa’ (43)
1-2 Maximillian Dahl (62)
2-2 Tim Reinback (90+3)
Att: 74 (h/c)
Admission: Free
Next game: 05.07.2021: Fredrikstad v KFUM Oslo
Previous game: 01.07.2021: Sandefjord BK v Runar
