Søndag 25.10.2020: Fredrikstad v Brattvåg
Så var altså dagen kommet da FFK kunne krone en imponerende sesong med å sikre seg 2. divisjons-tittelen og dermed også det etterlengtede opprykket tilbake til nivå to. Fotballåret 2020 har i stor grad vært et annus horribilis, der jeg siden tidlig i mars har vært ‘fanget’ her hjemme uten muligheter til å rømme landet. Det har ikke overraskende medvirket til en noe sviktende motivasjon, men samtidig har det gitt meg muligheten til å følge FFK tettere enn jeg normalt ville gjort dersom jeg hadde kunnet foretatt herlige turer over Nordsjøen, og det har tross alt vært et ørlite lyspunkt slik deres sesong har utartet seg. Jeg hadde denne gang blitt trukket ut som en av sesongkortholderne som ville få innpass, men fikk etter hvert også nok en gang invitasjon til Terje Høili sin VIP-losje, og tenkte derfor å gi billetten videre slik at en annen også kunne få med seg kamp.
Da Jon Erik måtte jobbe og nestemann på liste i mellomtiden hadde ordnet seg på egen hånd, gikk billetten til min groundhopper-kompis Stig-André Lippert. Selv ble jeg hentet av min far i god tid, og vi ankom nye Fredrikstad Stadion med en drøy time til avspark, slik det forventes når det tross alt er matservering en time før kamp. En samstemt forsamling var enige om at opprykket ville sikres denne dagen, men det var en merkelig avslappet stemning. Forventninger om et etterlengtet opprykk; ja. Men det var langt mindre oppstyr rundt dagens kamp enn det man skulle tro, og det var allerede klart at det ikke ville bli noen voldsom feiring. Dette hadde nok noe å gjøre med måten sesongen har utartet seg på, med et FFK som har vunnet alle årets kamper bortsett fra én og har vært såpass suverene at man en god stund har skjønt at det kun ville være et tidsspørsmål før tittelen ble sikret. Og ikke minst har man også dette elendige viruset som selvsagt var den aller største faktoren med diverse restriksjoner.
Brattvåg hadde kun æren å spille for, og var således kanskje en grei motstander, men de hadde skapt en del vansker for FFK på Sunnmøre noen uker tidligere, selv om FFK til slutt vant en knepen seier der. Nå er Brattvåg først og fremst sterke på hjemmebane, så jeg forventet i likhet med de andre at FFK skulle klare brasene allerede denne dagen. Det hadde kommet betydelige mengder regn den siste tiden, og kanskje var det grunnen til at man denne gang droppet vanning av det usjarmerende kunstgresset (uten at det stoppet de i å vanne ekstra før kampen mot Hødd, da det ble overvann flere steder). Før kamp fikk vi som vanlig besøk av en representant fra trenerapparatet som fortalte litt om dagens slagplan, men denne gang var han unormalt ensom, for med en skadefri tropp hadde han ingen spillere med seg. Ludvig Begby har blitt vant til denne rollen, men var gledelig nok nå endelig skadefri og frisk nok til å starte på benken.
«For Fredrikstad» var knapt sunget ferdig før kaptein Henrik Kjelsrud Johansen fikk en stor sjanse for FFK, men selv om han har scoret et antall mål denne sesongen, er det også en viss grunn til bekymring at trenger mange sjanser for hver ball som sitter i nettmaskene, og også denne gangen ble muligheten sløst bort med en avslutning utenfor. Det var imidlertid liten tvil om at FFK gikk ut i hundre og denne gang ikke så ut til å ha noen nerver situasjonen tatt i betraktning. De pøste rett og slett på, men keeper Stankovic i Brattvåg-målet var lenge i det umulige hjørnet. Tjue minutter var passert da Thomas Drage tok saken i egne hender, trakk seg fri og fra bortimot tjue meter limte ballen i krysset. 1-0, og en ny kandidat til årets mål på stadion, mente noen. Brattvåg var heldige som ikke ble redusert til ti mann da en av deres spillere hindret en overgang ved å sette albuen i ansiktet på Nicolay Solberg, og samme Solberg var like etter nære på å øke med en heading som Stankovic stoppet med en aldeles enorm redning. Sistnevnte var også på pletten for å redde et skudd fra Drage som forsøkte å kopiere sin 1-0-scoring. Dermed 1-0 halvveis.
Etter at vi hadde blitt servert dessert og jeg hadde tatt meg en tur utenfor for en lynrask røykepause, skulle vi etter hvert bli servert en festforestilling av en andreomgang fra FFK. Snaut fem minutter ut i omgangen kjempet Ayoub Aleesami inn 2-0, og etter halvspilt omgang sørget Jakob Lindström for 3-0. FFK fikk gjøre absolutt som de ville mot et tafatt Brattvåg-forsvar som sto som tilskuere da Kjelsrud kun to minutter senere snurret rundt med sunnmøringene og la inn til Riki Alba som en enkel jobb med å styre inn 4-0. Dagens største applaus hittil var forbeholdt Ludvig Begby da han kom innpå med sju-åtte minutter igjen på kampuret, og han var sterkt involvert da Kasander Getz ble kreditert med 5-0 i det 89. minutt. På overtid satt Nicolay Solberg prikken over i-en med 6-0, og feiringen kunne starte da dommeren kort etter blåste av. FFK er tilbake i 1. divisjon! Vel og merke om man nå bare klarer å fullføre sesongen på nivåene over.
Normalt sett ville det vel vært banestorming og vill feiring for fulle tribuner, men i den spesielle tiden vi befinner oss i var det noe mer dempet enn som så. Speaker hadde flere ganger gjentatt flere ganger i sin strengeste stemme at det ikke under noen omstendigheter skulle uvedkommende på banen, og det ble faktisk overholdt av samtlige tilstedeværende. Spillerne var nok de som uttrykte mest begeistring med ekte gledesscener der ute på banen, mens det var nokså avmålt jubel på tribunene der publikum applauderte spillerne. Takket være forskjellige sponsor-losjer som kan holde det som regnes som ‘egne lukkede arrangement’, var det garantert langt flere enn 600 til stede, for disse losjene hadde åpenbart vært svært populære denne dagen. Spillerne skulle visst ha seg en skikkelig fest, men for min del hadde jeg en stille og rolig kveld planlagt, og ble etter å ha overvært jubelscenene skysset hjem.
Så opprykket er altså et faktum (med et ørlite Covid-forbehold), men hva vil det bety for meg og måten jeg følger FFK på? Tja, først og fremst er det jo alltid moro å se sitt lag gjøre det bra og rykke opp, og for FFK sin del betyr det et skritt på veien tilbake mot der de hører hjemme – i toppen av norsk fotball. Samtidig er det flere av banene jeg gikk glipp av i 2. divisjon som jeg gjerne skulle besøkt med FFK, men om ting er noenlunde tilbake til normalt til neste sesong, vil det også være noen nye baner å by på også der. I motsatt fall kan det også bli et kjipt 2021 der det blir enda vanskeligere å få billett til bortekamper. Men alt dette får man ta som det kommer. FFK er uansett tilbake på nivå to, og hadde vært et aldri så lite lyspunkt i mareritt-året 2020. Mitt fåfengte og urealistiske håp om en retur til kunstgress på stadion som rager øverst på en personlig FFK-relatert ‘ønskeliste’ blir selvsagt ikke oppfylt, men opprykket raget et godt stykke opp på lista det også, og er slett ikke verst.
Revisit:
Fredrikstad v Brattvåg 6-0 (1-0)
2. divisjon avd. 1
Nye Fredrikstad Stadion, 25 October 2020
1-0 Thomas Drage (21)
2-0 Ayoub Aleesami (50)
3-0 Jakob Lindström (68)
4-0 Riki Alba (70)
5-0 Kasander Getz (89)
6-0 Nicolay Solberg (90+1)
Att: The maximum 600 allowed (and then some)
Admission: Free (invited to Terje Høili’s VIP lounge)
Next game: 31.10.2020: Kvik Halden v Fredrikstad
Previous game: 23.10.2020: Moss v Bærum
