Onsdag 25.08.2021: FC Djursland v Vatanspor
På turens siste hele dag i Danmark hadde jeg bestemt meg for å få mest mulig ut av formiddagen og dagen i Aarhus før jeg satt kursen mot Grenaa og turens siste kamp, så etter en frokost valgte jeg å besøke Den Gamle By. Det ligger sentralt i Aarhus og er verdens første friluftsmuseum av sitt slag. Museet er ordnet som en gammel by med over 75 hus fra 1500-, 1600-, 1700- og 1800-tallet, samt enkelte bygninger fra 1900-tallet, hentet fra ulike byer i Danmark. Her er også personer som spiller roller som den tids innbyggere, arbeidere etc, Man kan virkelig bruke mange timer her, men for min del ble det med snaut 3 timer før jeg sa meg fornøyd og fartet videre til Besættelsesmuseet, som forteller om forholdene i Aarhus under okkupasjonstiden. Ingen et interessant stopp, men nå var det på tide å rette oppmerksomheten mot fotballen.
Min kompis Morten som hadde ytret ønske om å være med også i dag, hadde måttet melde avbud. Derfor spaserte jeg ned til Skolebakken holdeplass, som blir betjent av den såkalte Letbanen som trafikkerer Aarhus. Det er en bybane som går mellom Odder i sør og Grenaa nord, men det virker som de fleste avganger er av den mer lokale sorten. Det kom dog snart en bane som hadde Grenaa som endestasjon, og den brukte rundt en time og ti minutter dit opp. Da var jeg heller ikke inne i Grenaa sentrum, så jeg benyttet meg av en av bybussene som kjører en sløya rundt Grenaa, og lot den frakte meg inn i havnen, der jeg hadde blinket meg ut et par vertshus som mulige steder det kunne la seg gjøre å lade opp med en øl eller to.
Grenaa er Jyllands østligste by, og ligger på halvøya Djursland. Selv var jeg en del i byen som liten, fordi den er vennskapsby med Drøbak, men for andre vil den kanskje først og fremst være kjent som en havneby med ferjeruter til Anholt og ikke minst svenske Halmstad (som nylig har tatt over ruten som tidligere gikk til Varberg). Vi befinner oss her seks mil nordøst for Aarhus. Grenaa er en gammel handelsby og et naturlig handelssentrum for det østlige Djursland, men ifølge min kompis Morten har man de senere år slitt med arbeidsledighet og fraflytting i Grenaa, uten at jeg vet om det er noe hold i akkurat det.
Det virket uansett nokså stille og rolig da jeg gikk av nede ved havnen og peilet meg inn på Færgekroen. Der fikk jeg noen merkelige blikk av både vertinnen og de få stamkundene som satt der, men selv som fremmedkar ble jeg da servert en Tuborg. Det gjorde jeg også på Fyrtårnet, noen få titalls meter unna, da jeg etter hvert gikk videre dit. Jeg måtte igjen ty til bussen da jeg skulle mot kveldens kamparena, og det var sannelig samme sjåfør som nå skysset meg til holdeplassen ved navn Grenaa bibliotek. Derfra krysset jeg ringveien og gikk gjennom et lite skogsområde, og fant frem til Grenaa Stadion, der jeg betalte meg inn med 40 kroner og fikk både en fysisk billett og et kampprogram med på kjøpet.
Klubben jeg denne kvelden skulle se spille hjemme i Grenaa er FC Djursland, og den ble stiftet så sent som i 2009, men også denne føyer seg inn i rekken av danske klubber der det dreier seg om et prosjekt med såkalt ‘overbygning’. Sagt på en annen måte, er den et resultat av at fem fotballklubber i området slo sammen sine elitesatsing. Det dreier seg om Grenaa IF (som i seg selv ble stiftet i 1905), Østdjurs 91, AC Norddjurs, Åstrup/Hammelev IF (som allerede var en sammenslåing av Åstrup IF og Hammelev IF i 1995) og Kolind Pederstrup. De to sistnevnte har senere trukket seg ut av samarbeidet. FC Djursland overtok Grenaa IF sin DBU-lisens og startet 2009/10-sesongen i Danmarksserien
Klubben skal ha hatt som mål i spille i 1. Division innen ganske få år, og allerede i sin debutsesong sikret de seg opprykk til 2. Division. Der ble det imidlertid tøft, og de rykket rett ned igjen. Da de returnerte to år senere, ble det enda tøffere, og igjen ble det umiddelbart nedrykk etter å ha endt som klar jumbo i sin avdeling. Nå surret de seg tydeligvis også fra Danmarksserien ned i Jyllandsserien, men var i 2018/19-sesongen tilbake i Danmarksserien. Ambisjonene om spill på nest høyeste nivå kan vel ikke sies å ha slått til, for etter nedrykket i våres er de nå nok en gang tilbake i Jyllandsserien, som nå er nivå fem av dansk fotball, og det øverste nivået som organiseres av det regionale DBU Jylland.
Grenaa Stadion er i hvert fall et svært trivelig sted å se fotball, og på stående fot vil jeg vil se at det nok kanskje var den koseligste arenaen jeg bivånet fotball på i løpet av denne turen. Den er for så vidt tilknyttet et større anlegg med en rekke andre baner, hall og andre fasiliteter, men hovedbanen her ligger slik til at man egentlig ikke tenker over det, og på tre av sidene er den omgitt av trær, slik at den ligger svært skjermet til. På den ene langsiden har man den nokså fine tribunen med overbygg og seter, og tilknyttet denne er en slags ‘platting’ der man kan få servert øl, pølser og den slags og samtidig sette seg ned på en av benkene som står der.
Bortenfor denne har man anlagt et par små avsatser som bøyer seg litt når man nærmer seg svingen (det er løpebaner rundt banen), og i hjørnet bak det bortre målet står et stadionur litt halvveis bortgjemt blant trærne inne i ‘skogbrynet’. Bortre langside er delvis gjengrodd av buskas, og på en seksjon må man derfor gå i en bue inn mot ‘skogen’ for å komme rundt, men der borte er det også seksjoner med både benkerader og noen anlagte avsatser. For å gjenta meg selv, det var et riktig så trivelig sted å sette punktum for min store danske fotball-rundtur for denne gang. Nå var det bare å hente seg pølse og øl før turens siste kamp skulle sparkes i gang.
Det 4-siders kampprogrammet hadde kun en spalte som ønsket velkommen før man synset litt rundt kampen, samt en oversikt over hjemmelagets tropp. Men en kikk på nettet fortalte meg at FC Djursland sto med 2-1-0 og sju poeng etter sine første tre kamper. Med det lå de på en andreplass, to poeng bak Hjørring IF, som dog hadde spilt en kamp mer, så hjemmelaget ville med seier denne kvelden overta tabelltoppen. Det tyrkisk-klingende bortelaget Vatanspor, som hadde tatt turen opp fra Aarhus-bydelen Brabrand, hadde på sin side 1-1-0 og fire poeng etter sine kun to seriekamper hittil.
Det var hjemmelaget FC Djursland som etter hvert tilrev seg et initiativ i kampen, og de skapte flere gode muligheter, men virket foreløpig å slite litt med effektiviteten der fremme. Etter en halv times tid fikk de omsider ballen i mål, men linjemannen mente at ballen tydeligvis hadde vært ute, og hjemmelaget måtte nøye seg med en corner det ikke ble noe særlig av. I det 37. minutt satt den omsider for vertene da en ball endte opp ute i returrommet der Oliver Jensen skjøt i mål via stolpen. 1-0 til Djursland, og det var også stillingen da dommeren blåste for pause og jeg gikk for å hente meg en ny øl.
Vertene virket å ha kontroll også etter hvilen, og drøyt ti minutter ut i andre omgang tror mange et lite sekund at det står 2-0 etter håpløst surr i Vatanspors forsvar, men det er vinket for offside. Snaut ti minutter senere holder konsentrasjonssvikt i hjemme-forsvaret på å straffe seg, men så går Djursland rett i angrep og dobler ledelsen til 2-0 ved Edis Demirovic. Jeg hadde nå vondt for å se at gjestene skulle kunne slå tilbake, selv om de prøvde. Hjemmelaget var nærmere, og i det 87. minutt fikk de igjen ballen i mål etter en dødball og en flott heading, men igjen var linjemannen oppe med flagget og signaliserte for offside. I kampens andre tilleggsminutt fikk Vatanspor sin redusering til 2-1 ved Ali Al Badri, men etter et par nervøse minutter kunne Djursland-folket juble over tre poeng og tabelltopp.
Majoriteten av det jeg talte meg frem til å være 167 publikummere kunne dermed gå fornøyde hjem, mens jeg kunne gå tilbake til Grenaa stasjon for å komme meg tilbake med Letbanen klokken 21.12. Den skulle imidlertid vise seg å bli kansellert, og verre skulle det bli når også de påfølgende avgangene ble kansellert! Bussene til Aarhus er tydeligvis i stor grad historie etter at Letbanen kom, og merkelig nok var det heller ingen informasjon om at det skulle settes inn busser på strekningen som erstatning for bane. Jeg begynte nå virkelig å frykte at jeg skulle bli strandet i Grenaa når jeg virkelig trengte å komme meg tilbake til hotellet i Aarhus for å få litt søvn før morgendagens tidlige avreise.
Heldigvis har jeg gode venner i Aarhus, og Morten tilbød seg faktisk å kjøre de rundt seks milene opp til Grenaa for å hente meg og deretter skysse meg tilbake til Aarhus. Jeg må bare benytte anledningen til å takke ham på det varmeste for at jeg ikke ble henvist til en tilværelse som uteligger i Grenaa denne natten. Snakk om reddende engel! Men han kunne da i hvert fall ha tatt imot pengene jeg uten hell forsøkte iherdig å overtale ham til å ta som takk for hjelpen… Han fortalte for øvrig at det er langt fra noen sjeldenhet at Letbanen viser seg upålitelig, og at den hittil har vært en skandale. Så tydeligvis en slags parallell til den skandaløse Oslofjordtunnelen her hjemme, kanskje? Jeg ble sluppet av like ved hotellet, og gikk sporenstreks til sengs for å få noen timer på øyet før den lange hjemreisen morgenen etter.
Jeg hadde sett 15 kamper på 13 dager, og enda bedre var at samtlige var på naturgress. Nå var det på tide å komme seg hjem, og torsdag morgen var jeg oppe med hanen allerede i god tid før klokka slo seks. Hjemreisen skulle gå med buss tilbake til København, og Kombardo Expressen benyttet ferjene til Molslinjen, slik at jeg benyttet overfarten til å få litt frokost. Tre og en halv time etter avreise sto jeg i København, og hadde drøyt halvannen times tid til avgang for bussen til Oslo, så jeg gikk for å hamstre inn litt røyk, og stakk deretter en svipptur innom Jernbanecafeen, der jeg kunne konstatere at stedet nok har tapt seg litt.
Jeg hadde ikke rukket å sovne før vi ble vinket inn til passkontroll ved den svenske grensen, men kunne snart få litt mer søvn mens vi fortsatte nordover på E6. Jeg våknet like før Göteborg, der vi ble fortalt at vi måtte foreta et bussbytte på grunn av en teknisk feil på bussen, men det var raskt unnagjort. Ikke overraskende var det ikke like raskt unnagjort å passere den norske grense, der myndighetenes lakeier nok en gang gjorde sitt ytterste for å trenere prosessen. Da vi hadde blitt mer enn to og en halv time forsinket, syntes de uniformerte kanskje at de hadde holdt oss igjen lenge nok til å avskrekke oss fra ytterligere grensepasseringer i nærmeste fremtid, så da fikk vi omsider aller nådigst kjøre videre inn i nisselandet. Da jeg hoppet av på Grålum (ved Sarpsborg) gjensto kun lokalbussen(e) hjem, og jeg låste meg inn litt sliten men meget fornøyd med turen til deilige Danmark.
Danish ground ground # 35:
FC Djursland v Vatanspor 2-1 (1-0)
Jyllandsserien, Pulje 1
1-0 Oliver Jensen (36)
2-0 Edis Demirovic (66)
2-1 Ali Al Badri (90+2)
Att: 167 (h/c)
Admission: 40 DKK
Programme: Free
Next game: 28.08.2021: Jerv v Fredrikstad
Next danish game: 04.11.2021: Brøndby v Rangers
Previous game: 24.08.2021: Odder IGF v Fuglebakken KFUM
This trip on a map
