Lørdag 13.10.2018: Ready v Træff

Jeg har aldri tidligere sett mer enn to kamper på én og samme dag her hjemme i Norge, men det skulle endre seg denne lørdagen. Jeg hadde altså en svært travel lørdag foran meg da jeg satt meg på bussen fra Drøbak med kurs for Oslo. Jeg hadde opprinnelig vurdert en dobbel, etter å ha registrert at Norges landskamp med sent avspark på Ullevaal Stadion enkelt lot seg kombinere med andre kamper med tidlig avspark. Etter å ha sett litt nærmere på mulighetene, mistenkte jeg også at det kunne la seg gjøre å inkludere Korsvoll med kampstart 15.45 og likevel rekke frem til Ullevaal på en snau halvtime. Det var bare å bestemme seg for hva dagens første kamp skulle bli, og det var allerede besluttet da jeg sto opp denne dagen.

Kanskje burde jeg dratt for å se min lokale klubb Drøbak/Frogn spille borte mot Lokomotiv Oslo, men Marienlyst kunstgress – der ‘Loket’ nå spiller – er en av mange Oslo-baner som ikke akkurat frister til noen ‘revisit’ for å si det mildt. Derfor fikk min nabo og kompis – DFI-kaptein Nichlas – lede DFI uten min støtte på tribunen. Jeg hadde nemlig valgt meg en kamp i samme divisjon og avdeling, men noe lenger vest i hovedstaden, og skulle se Ready v Træff. Et besøk til Ready betød også at det faktisk var en bane med en viktig plass i norsk fotballhistorie som skulle besøkes, for selv om det kanskje ikke ser helt slik ut i dag så er ikke Gressbanen en hvilken som helst sportsarena.

Frem til perioden da store deler av Europa var opptatt med første verdenskrig hadde norsk fotball – i motsetning til i nabolandene – blitt spilt utelukkende på grus, og mangelen på gressbaner var total. Det var medlemmer fra den daværende storheten Mercantile som tok initiativ til startet et selskap med mål om å få anlagt en gressbane, og blant investorene som etter hvert kom til var det flere rikfolk med tilknytning til idrettslaget Ready. En av disse var skipsreder Olaf Ditlev-Simonsen som ble en betydelig aksjonær, og han var eier av tomten som ble utpekt på Holmen i Oslo – mellom Slemdal og Hovseter, i Vestre Aker bydel. Han bekostet også personlig bygging av vei, samt vann- og kloakkledning. Anlegget ble åpnet for 100 år siden, i september 2018, da et sammensatt Kristiania-lag var vertskap for svenske AIK.

Etter å ha tatt T-banen til Majorstua og buss videre derfra til Gressbanen, kunne jeg selv sjekke ståa da jeg ankom med en drøy halvtime til avspark. Idrettsforeningen Ready ble i 1907 stiftet som fotballklubb, men driver også med andre idretter som håndball, skisport og friidrett. Det er imidlertid først og fremst som bandyklubb at de har gjort seg bemerket – og det til gangs. Ready skal være landets største bandyklubb, og ikke bare var de bandysportens første norgesmester i 1912. De fulgte nemlig opp med å vinne samtlige åtte første NM-titler og 13 av de 15 første! Senere er det jo klubber litt lenger vest – fra Bærum og Drammens-området – som gjerne har dominert bandysporten her hjemme, og da Ready i 2015 vant sin 14. og foreløpig siste NM-tittel var det første gang på 88 år.

Også innen andre idretter har Ready fostret store navn. Den første olympiske mester i skihopp, Jacob Tullin Thams, representerte Ready. Det samme gjorde alpinisten Stein Eriksen som vant OL-gull på hjemmebane i 1952.. Hva så med fotballen i Ready? Tja, de var i 1910- og 1920-årene blant landets beste klubber uten å vinne noen store titler, og de havnet senere i skyggen av blant annet Lyn. Den største stjernen de har fostret i moderne tid er nok Dan Eggen som startet i Ready og kun hadde med seg 4. divisjonserfaring herfra da han reiste til deilige København og BK Frem. Klubben har nå spilt på nivå fire siden opprykket høsten 2014. Sesongen etter var de innblandet i opprykkskampen, men etter at antall avdelinger ble halvert fra 12 til 6 har de fått det noe tøffere, og forrige sesong var det med nød og neppe at de overlevde.

Innen Gressbanen hadde blitt åpnet i september 1918 hadde man rukket å åpne Stavanger Stadion som landets første gressbane året før, men Gressbanen ble etter dette landslagets nye hjemmebane. Tilskuerrekorden skal være på 17 000 fra en landskamp mot Nederland i 1919, og Gressbanen var landslagets kamparena frem til Ullevaal overtok på slutten av 1920-årene. Anlegget fremstå selvsagt på en helt annen måte den gang enn hva tilfellet er i disse dager, og tilskuerfasilitetene er begrenset til noen betongtrinn med ståtribune på deler av den ene langsiden. Selv ikke Gressbanen har sluppet unna kunstgress-epidemien, for i 2001 var selv ikke historien nok til å redde gressmatta som da ble erstattet med plast (og kunstis vinterstid).

De som i likhet med meg synes det er både komisk, trist og ironisk når eksempelvis Godset-folket fortsatt gauler om «Gamle gress» når det dessverre ikke er et ekte gresstrå igjen på Marienlyst, kan jo smake litt på navnet «Gressbanen kunstgress» som er navnet banen nå går under hos NFF og som må overgå alt av stadionnavn hva gjelder ironi. Men det var altså her jeg skulle se den første av dagens tre kamper, og det er da artig å kunne besøke en såpass tradisjonsrik klubb. Også denne sesongen var Ready å finne et stykke ned på tabellen, og med tre runder igjen var de fortsatt ikke helt sikre selv om de fra sin 10. plass (av 14) hadde fire poeng ned til Rilindja under streken på plassen bak. Det var heller ingen enkel kamp som ventet, selv om Træff på 3. plass hadde sikret en topp 3-plassering men ikke hadde mulighet til å innhente et Oppsal som var i ferd med å innkassere tittelen.

Gjestene fra Molde brukte kun rundt halvannen minutt på å ta ledelsen ved Stian Samdal. Da jeg beveget meg over på bortre langside ut mot Holmenkollveien, kunne jeg med ovarennet på Holmenkollbakken i bakgrunnen se hvordan romsdalingene tilsynelatende hadde nokså god kontroll. Etter en halvtime sto det 0-2 etter at Alexander Jonassen doblet ledelsen, og kun fire minutter senere virket det avgjort da Stian Samdal satt sitt andre for dagen. 0-3 var også stillingen ved sidebytte, og i pausen fikk jeg av FFK- og groundhopper-venninne Elisabeth oppdateringer fra Marienlyst kunstgress der DFI lå under, mens noen av hjemmesupporterne på tribunen benyttet anledningen til å forsøke å sjekke stillingen i kampene til lag som Rilindja og KFUM 2.

Til tross for en og annen Ready-sjanse var det moldenserne som var klart skarpest ute på kunstgressbanen på Gressbanen, og det var liten tvil om at de ville kunne ta med seg alle tre poengene på flyet tilbake til Årø. Med et kvarters tid igjen av ordinær tid reduserte imidlertid Tobias Gram-Caspersen for hjemmelaget. Det er kanskje å ta litt i å si at 1-3 besørget ny spenning, men Ready ga seg i hvert fall ikke, selv om det også endte med 1-3 og borteseier. Da dommeren blåste i fløyta for siste gang sto jeg allerede på bussholdeplassen rett på andre siden av Holmenkollveien der jeg hadde sett de siste par minuttene fra, og sekunder senere kunne jeg stige på buss nummer 46 og starte ferden mot dagens andre kamp.

Norwegian ground # 92:
Ready v Træff 1-3 (0-3)
3. divisjon avd. 1
Gressbanen, 13 October 2018
0-1 Stian Samdal (2)
0-2 Alexander Jonassen (30)
0-3 Stian Samdal (34)
1-3 Tobias Gram-Caspersen (75)
Att: 57
Admission: Free

Next game: 13.10.2018: Korsvoll v Frigg
Previous game: 09.10.2018: Ski v Fortuna Oslo

More pics