Raufoss v Fredrikstad 23.09.2018

Søndag 23.09.2018: Raufoss v Fredrikstad

 

Det var nå tre uker siden sist jeg var på kamp, og følgelig nesten like lenge siden jeg kom hjem fra min store august-tur (som dog strakk seg et par dager inn i september). Abstinensene hadde begynt å melde seg, men uten at jeg foreløpig hadde latt meg friste såpass til å få ut fingeren og dra på noen av kampene jeg hadde vurdert her hjemme. Det var kanskje først og fremst en slags ‘depresjon’ over å ikke kunne få delta på høstens Western League Hop som gjorde seg gjeldende, men det var bare å innse at andre jeg ikke ville bli å finne ved Western League-banene når moroa startet omtrent halvannen uke frem i tid. Det var bare å finne noe å trøste seg med her hjemme, og jeg hadde tross alt vært lysten på turen til Raufoss med FFK helt siden terminlistene kom.

Helt siden sammensetningen av 2. divisjons-avdelingene ble kjent hadde jeg mistenkt at det ikke ville bli noen plankekjøring for FFK, og mitt tips var at Raufoss ville bli den hardeste nøtta å knekke i så måte. Det har vist seg å stemme svært godt, og før bortekampen på Raufoss virket det i stadig større grad som om om det var disse to det sto mellom i kampen om avdelings-tittelen og det direkte opprykket. FFK hadde en knapp ledelse på ett poeng til toer Raufoss, så dette var en avgjørende kamp. I den forbindelse forventet man storinnrykk på Toten, og FFK-folket var tidlig ute med ambisjoner om å fylle hele tjue busser. Det viste seg å være noe vel ambisiøst, spesielt ettersom de måtte nøye seg med 900 bortebilletter, hvorav 400 i første omgang var øremerket supportere som på egen maskin skulle ta seg til Raufoss.

Ved hjelp av mine Selbak-kompiser Jon Erik og Anders fikk jeg sikret meg plass på en av bussene som skulle plukke meg opp på Korsegården langs E6. Som sagt så gjort, og etter å ha tatt en lokal buss dit opp kom de omsider slik at jeg kunne ta plass på bussen med kurs for Toten. Noen ble også plukket opp i Oslo før vi fortsatte oppover riksvei 4 med et par ‘pissepauser’ og et innlagt stopp på Lygnasæter. Der ble det selvsagt fullstendig kaos når kolonnen med et tosifret antall busser stoppet for at folk skulle få seg en rask matbit, og med kø langt ut av døra forsvant pølser og burgere så raskt at det tidlig ble klart at dette var fåfengt. Det var bare å fortsette mot Raufoss og heller raide pølsebua på kamparenaen, og rundt tre timer etter at jeg hadde steget på parkerte vi i Raufoss sentrum.

De fleste vil forhåpentligvis vite at Raufoss ligger i Oppland fylke, og at det er administrasjonssenter i Vestre Toten kommune. Tettstedet har rundt 7 500 innbyggere, og forbindes selvsagt gjerne med våpen- og ammunisjon-industrien. Raufoss var nemlig åstedet for en av landets store industrieventyr, men nå var det fotballen vi hadde kommet før. Majoriteten av bussene hadde åpenbart kjørt rett til kamparenaen, men vår buss var en av to eller tre busser som valgte å Likevel ble det tid til en aldri så liten dose med beger-svinging på puben Retro Bar. De som ikke var tilbake på bussen etter drøyt tre kvarter måtte gå til stadion, men vi var vel i hvert fall på vår buss alle mann alle, og selv om det var søndag virket det som om de fleste hadde klart å gjøre kål på et par glass av både det ene og det andre.

Det var ikke lange veien opp til stedet der dagens fotball-slag skulle stå, og det var bare å finne frem billetter og spasere de siste meterne fra parkeringsplassen nede ved gamle Raufoss Stadion og opp den lille bakken opp til inngangspartiet. Billettene vitnet om at den opprinnelige prisen hadde vært 150 kroner, men bortebillettene hadde blitt solgt for 175 kroner. Imidlertid var det lite å klage på når bussturen hadde kommet på 200 kroner – med kampbillett inkludert! Det var takket være næringslivet i Fredrikstad som hadde stilt opp og sponset busser. Etter å ha blitt grundig ransaket fikk vi nå med et kvarters tid til avspark slippe innenfor for å ta plass sammen med FFK-fansen som allerede befant seg inne på anlegget.

Raufoss Fotball er en del av Raufoss Idrettslag, som på typisk norsk vis også driver en rekke andre idretter. Organisert fotball skal ha blitt spilt allerede før Raufoss IL ble stiftet i 1918, og fotballklubben har til og med tre sesonger bak seg på øverste nivå (1964, 1973 og 1974). I nyere tid vil nok mange huske at de rundt og like etter årtusenskiftet i flere sesonger hevdet seg høyt opp på nivå to. Det endte med nedrykk i 2004, og etter at de returnerte med opprykk to år senere, ble det med én eneste sesong da de som visstnok første norske klubb ble degradert med tvang. Etter denne degraderingen har klubbet flere ganger vært svært nær en retur, men det har alltid vært minst ett lag foran de på tabellen. Forrige sesongs andreplass ble som kjent fulgt opp med kvalik-kamp mot Notodden, og der måtte det straffespark til før Raufoss måtte se seg slått. Således gjorde de i hvert fall en langt bedre figur enn det FFK gjorde da de senere i kvalifiseringen ble ydmyket og sendt hjem fra Notodden som slakt.

Som kjent har Raufoss-klubben i perioder hatt store økonomiske problemer, og også på stadion-siden har man tilsynelatende hatt visse utfordringer. De tilbragte en mannsalder på Raufoss Stadion før man i 2008 fant ut at den plutselig ikke var bra nok lenger. Av alle ting spilte de etter dette innendørs i Raufoss Storhall, før man omsider fikk støtte for bygging av et nytt anlegg på Persveløkka like ved siden av. Denne skal på folkemunne være kjent som ‘øvre bane’, og i disse dager går anlegget selvsagt under et sponsornavn slik tiden åpenbart krever, men med min ‘skepsis’ mot sponsornavn klarte jeg selvsagt å grave meg frem til navnet Persveløkka som jeg således velger å benytte. Uansett ble den nye hjemmebanen åpnet i 2015, og i en fotball-nasjon som er infisert med kunstgress er det vel ingen overraskelse at det dessverre også er underlaget her.

Det var ikke lagt opp til at vi på borteseksjonen kunne ta oss rundt på banen, så jeg fikk ikke utforsket skikkelig, men det er tribunefasiliteter på begge langsider og ikke noe slikt bak noen av målene. Etter å ha kastet innpå noen pølser tok vi plass på enden av den ene tribunen, og herfra fikk vi se at Raufoss allerede i kampens fjerde minutt tok ledelsen ved Oskar Løken. Totningene var det førende laget, og det må innrømmes at det var klart mot spillets gang da FFK utlignet et drøyt kvarter senere. Thomas Rekdal skal være et skikkelig stortalent, og han viste i hvert fall frem skuddfoten da han plukket opp en retur på rundt tjue meter og sendte i vei et fantastisk skudd som suste inn i krysset. Etter dette tok FFK noe over og var faktisk det førende laget frem mot pause, men til tross for et par nokså gode muligheter klarte de ikke å omsette i scoringer. Dermed 1-1 halvveis.

Det var nærmest en slags deja vu etter hvilen, da Raufoss igjen fikk en tidlig scoring. Bare drøyt fire minutter ut i omgangen sørget nemlig Mikkel Maigaard Jakobsen for 2-1 med et utsøkt frispark, og det virket etter dette som om hjemmeseieren aldri var alvorlig truet. Jeg sto med en følelse at det virket langt mer sannsynlig med ytterligere Raufoss-mål da de gule og svarte fikk legge seg litt mer bakpå og komme på en rekke farlige kontringer. Spikeren i FFK-kista kom da også med et drøyt kvarter igjen da deres toppscorer Anton Henningson steg til være og headet inn 3-1. Noen av de tilreisende hadde sett nok og gikk i bussen, mens jeg benyttet anledningen til å snike meg forbi de mobile toalettene (som står på utsiden) og opp skrenten i hjørnet på den andre langsiden der hjemmefolket holdt til.

Der fikk jeg tatt et bilde fra ny vinkel, men ble avbrutt av en eldre Raufoss-fan jeg ble stående å prate litt med. Han hevdet at de har vært best i samtlige hjemmekamper denne sesongen, og at de således fortjener opprykket utfra kampene han hadde sett. Det var i hvert fall vanskelig å være uenig med ham i at Raufoss fortjente de tre poengene denne dagen og således overtok tabelltoppen. Jeg mistenkte at dette kunne være avgjørelsen som falt og at det ville bli vanskelig å hente inn de to poengene på totningene. Denne karen ga meg for øvrig sitt eksemplar av det som med litt godvilje må kunne kalles et program, og jeg undret dog litt over hvorfor disse (så vidt jeg så) ikke hadde blitt delt ut på borteseksjonen. Det er da ikke vel bare hjemmefolket som har interesse av den slags lektyre?

Tilskuerrekord ble det sannelig også denne dagen, og den nye rekorden lyder på 2 104 tilskuere – godt hjulpet av at FFK solgte ut alle de 900 billettene de ble tildelt. Poengene ble dog altså igjen på Toten, og det som i 2018 var Opplands eneste representant i de tre øverste divisjonene så nå ut som favoritt til å ta opprykket. For oss var det bare å komme seg på bussen og bli med hjemover så vi ikke ble strandet i Raufoss. Etter x antall ‘pissepauser’ kunne jeg omsider stige av igjen på Korsegården og ønske resten av reisefølget god tur videre tilbake til Fredrikstad før jeg småjogget bort til bussholdeplassen for å komme meg tilbake til Drøbak. I ettertid vet vi også at FFK heller ikke klarte å utnytte sjansen da Raufoss snublet, og mens Raufoss er klare for opprykk må i skrivende stund Fredrikstad forberede seg på kvalifisering mot fortsatt ikke fastsatt motstander(e).

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Norwegian ground # 89:
Raufoss v Fredrikstad 3-1 (1-1)
2. divisjon avd. 1
Persveløkka, 23 September 2018
1-0 Oskar Løken (4)
1-1 Thomas Rekdal (20)
2-1 Mikkel Maigaard Jakobsen (50)
3-1 Anton Henningson (74)
Att: 2 104
Admission: 150 kroner / 175 kroner

 

Next game: 27.09.2018: IFK Göteborg v AIK
Next Norwegian game: 08.10.2018: Nordby v Mercantile
Previous game: 02.09.2018: Rupel Boom v Heist
Previous Norwegian game: 11.06.2018: Drøbak/Frogn v KFUM Oslo 2

 

More pics

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg