hits
Hjem/Home Grounds visited Kronologisk kampliste UK Kart/Map

Slough Town v Dulwich Hamlet 27.08.2018

 

Mandag 27.08.2018: Slough Town v Dulwich Hamlet

 

 

Jeg hadde allerede sett n kamp denne dagen da jeg satt meg p 14.00-toget fra Hayes & Harlington for la jernhesten frakte meg de ti minuttene vestover til Slough. Etter ha sett AFC Hayes v CB Hounslow med tidlig avspark som min frste av tre kamper denne dagen, skulle alts turen g videre til kamp to, og jeg valgte kampen som bd p den enkleste og raskeste reiseveien - nemlig Slough Towns hjemmekamp i Conference Premier, der motstanderen Dulwich Hamlet nok ville srge for en aldri s liten hipster-invasjon i Slough. Toget var i rute, og ti over to kunne jeg spankulere ut av Slough stasjon og lange ut langs Stoke Road i retning av klubbens nye stadion Arbour Park.

 

 

Slough er en by som ligger helt st i grevskapet Berkshire, nesten helt inne ved stor-Londons vestligste bydeler. Vi befinner oss her dryt tre mil vest for Charing Cross i sentrale London, en halv mil nord for fasjonable Windsor, og snaut tre og en halv mil st-nordst for Reading. Innbyggertallet i Slough skal faktisk ha passert 150 000, og byen er en av de mest flerkulturelle i hele Storbritannia. Mange av innbyggerne jobber i byer som London og Reading, men Slough er selv faktisk den britiske byen utenfor London der flest multinasjonale selskaper har etablert sitt UK-kontor. Nringsparken Slough Trading Estate skal ogs vre Europas strste nringspark med n privat eier, og den skal alene st for over 17 000 arbeidsplasser. Slough har gjerne hatt et frynset rykte, men det har i hvert fall skjedd en storstilt oppgradering av sentrumsomrdet de siste rene. Bortsett fra tidligere togbytter var dette faktisk min frste visitt i byen.

 

 

Turen fra jernbanestasjonen til Arbour Park ble av Google Maps ansltt til ta et snaut kvarter til fots, men der jeg langet ut tilbakela jeg distansen p ti minutter og tok meg tid til knipse noen bilder av anleggets ytre fr jeg gikk for betale meg inn. Med rykfri arena var det bare ta noen siste trekk fr jeg stilte meg i k med en gruppe Dulwich-hipstere og punget ut 13 for f passere gjennom telleapparatene. P innsiden var det bare fiske frem ytterligere 2 for et eksemplar av dagens (meget gode) kampprogram. Deretter kunne jeg kikke meg raskt rundt p klubbens nye hjemmebane fr jeg satt kursen for baren verst p hovedtribunen. Fortsatt var det over en halvtime til avspark, s jeg hadde tid til f meg litt fde - bde fast og flytende.

 

 

Slough Town har en historie som strekker seg tilbake til 1890, da klubbene Swifts, Slough Albion og Young Men's Friendly Society slo seg sammen for stifte Slough FC. De spilte i ikke lenger eksisterende ligaer som Southern Alliance (sammen med blant annet Tottenham Hotspur) og Great Western Suburban League, og skte seg senere til Isthmian League. Da Wycombe Wanderers i 1921 i stedet ble foretrukket, tok Slough i stedet plass i Spartan League. I rene fr den annen verdenskrig ble de kastet ut av sin davrende hjemmebane The Dolphin Stadium som av eieren hadde blitt solgt, og etter en periode med banedeling hos Maidenhead United slo de seg sammen med klubben Slough Centre for kunne returnere til hjembyen under navnet Slough United. Det skulle imidlertid ikke vre siste gang i klubbens delvis kompliserte historie at de sttte p slike problemer.

 

 

Etter krigen var klubben ikke lystne p fortsette i Spartan League, og de var i stedet en av drivkreftene som frte til at en gruppe utbrytere stiftet den nye Corinthian League - noe som ga klubben deres kallenavn 'The Rebels'. Kort etter bestemte de to samarbeidsklubbene seg for skulle lag igjen, og tidligere Slough FC fortsatte n under dagens navn Slough Town. I 1951 vant de Corinthian League, men denne ligaen var historie da den i 1964 i realiteten ble 'spist opp' av sin feeder-liga Athenian League. Heller ikke denne ligaen eksisterer lenger, men Slough Town vant ligatittelen der i bde 1968, 1972 og 1973, og den siste av disse titlene ble fulgt opp av opprykk til Isthmian League. I 1973 spilte de seg ogs frem til finalen av FA Amateur Cup, men i det som skulle bli nest siste utgave av den prestisjetunge turneringen tapte de Wembley-finalen med 0-1 for Walton & Hersham.

 

 

Det var ogs det ret Slough Town flyttet inn p sin forrige hjemmebane Wexham Park, som n dessverre ligger brakk og forfaller et annet sted i byen. Uansett spilte The Rebels seg raskt opp i Isthmian League sin toppdivisjon, og de vant Isthmian-tittelen i bde 1981 og 1990, hvorav den siste av disse to titlene ble belnnet med opprykk til Conference (som p den tiden som kjent kun opererte med n divisjon). Femteplassen i 1993 str nok som klubbens bestenotering i ligaen, men etter fire sesonger rykket ned igjen. De returnerte umiddelbart med en andreplass, men etter tre nye sesonger fant eierne ut at de ikke lenger var villige til finansiere spill i Conference, og til tross for en ttendeplass i 1998 ble de derfor flyttet ned igjen i Isthmian League, og dette var starten p en nedtur som endte med ytterligere nedrykk i en 2007/08-sesong der klubben etter ha blitt flyttet over i Southern League endte nest sist i Southern League Division One South West.

 

 

Samtidig hadde klubben i 2002 sett seg ndt til selge Wexham Park, og det n var samling i bnn for en hjemls klubb som banedelte hos Windsor & Eton (og senere hos Beaconsfield SYCOB), men flere ganger feilet de i playoff etter gode sesonger. De var frst i 2015 at det lsnet med semifinaleseier over Rugby Town og finaleseier over Kettering Town - begge p bortebane - og mens arbeidet hadde startet p deres nye stadion hadde de sikret seg opprykk til step 4. Vren 2017 avsluttet de sin frste sesong p Arbour Park ved igjen ta seg til playoff, og selv om der der mtte se seg sltt av Leamington i semifinalen, slo de tilbake et r senere. Forrige sesongs tredjeplass i Southern League Premier ble nemlig fulgt opp med hjemmeseier over Kettering Town i playoff-semifinalen, og finalen borte mot Kings Lynn Town ble vunnet 2-1 etter at Manny Williams scoret seiersmlet i det 89. minutt.

 

 

Opprykket til Conference South kronet en sesong der de ogs kopiere sin bestenotering i FA Cupen ved ta seg til andre ordinre runde for ttende gang. Belnningen ble TV-kamp, og da var det tross alt kanskje ingen voldsom tragedie at Rochdale ble for sterke. Etter opprykket hadde de hittil startet Conference South-tilvrelsen med 2-2-2 p sine frste seks ligakamper, og skulle n opp mot et Dulwich Hamlet som p sin side sto med 1-1-4 s langt. Dette var ogs et mte mellom de to klubbene som rykket opp via playoff fra henholdsvis Southern League Premier og Isthmian League Premier, for i vres lyktes det endelig ogs for Dulwich Hamlet etter tre strake sesonger med playoff-exit - inkludert to strake finaletap. Dulwich Hamlet har jo n selv blitt hjemlse og spiller sine kamper p erkerival Tooting & Mitcham United sin hjemmebane Imperial Fields. Akkurat det er jo noe Slough Town vet et og annet om.

 

 

Som nevnt hadde jo allerede klubben opplevd dette tidligere da de i 2003 ogs mtte forlate Wexham Park som de ret fr hadde sett seg ndt til selge. Da de sommeren 2016 kunne flytte tilbake til hjembyen og innta Arbour Park, var det alts etter 13 r i eksil. P det tidspunktet var fortsatt anlegget ikke helt ferdigstilt, men n har klubben ftt en praktisk og funksjonelt sett fin hjemmebane hjemme i Slough. Fra utsiden har langsiden med hovedtribunen en viss egenart, men som med de fleste nye og moderne anlegg oser det ikke akkurat av karakter p innsiden, og Arbour Park fltes for meg frst og fremst sterilt og ga meg assosiasjoner til et slags 'byggesett'. Det hjelper heller ikke at man selvsagt har valgt g for kunstgress, men som sagt er det naturligvis et glimrende og funksjonelt anlegg for en klubb som selvsagt er sjeleglade for vre tilbake i hjembyen.

 

 

Om Wexham Park selv i sin nvrende tilstand skaper mer begeistring hos undertegnede, ligger faktisk Arbour Park nrmere sentrum og jernbanestasjonen. Hovedtribunen er bygget opp mot midten av bygget som dominerer den ene langsiden, der man som nevnt har inngang til blant annet baren verst p tribunen. Midt p bortre langside str ytterligere en sittetribune, mens det p de to kortsidene er sttribuner som fremstr identiske. De strekker seg begge i hele banens bredde og har noen metalltrinn man kan st p. Et av trekkene jeg faktisk likte ved anlegget var at man i enden av baren har en veranda der man kunne sette seg ut med sine forfriskninger og skue utover banen, men naturligvis skulle det vise seg at folk ble jaget inn herfra og verandaen stengt da det nrmet seg avspark. Typisk!

 

 

Ved siden av baren der oppe er det ogs et matutsalg, og mens jeg tygget p litt mat derfra gikk jeg ut og ned fra tribunen for sjekke ut klubbsjappa som jeg nok syntes var noe av det bedre ved anlegget. Bortenfor den ene enden av det nevnte bygget som dominerer denne langsiden hadde mange av supporterne samlet seg i en sone der det var utendrs servering av mat og drikke - ogs alkohol, og mens jeg gikk forbi der traff jeg ogs p Dulwich-supporteren Mishi som vel ogs er en slags groundhopper selv om han gjerne benekter det selv. Da han hrte at jeg hadde tenkt meg videre til Ilford for se Barkingside spille kveldskamp uttrykte ogs han interesse for dette, men frst skulle hans egne helter i sving, og etter ha hrt ham uttrykke hp om borteseier benyttet jeg anledningen til smette utenfor for ta en ryk fr avspark. Man fikk nemlig i det minste g ut og inn s lenge man fikk stempel, s det var da i hvert fall noe.

 

 

Da lagene inntok banen bet jeg meg merke i en noe spesiell detalj, for det viste seg at Dulwich-klubben ikke bare stilte med utelukkende 'fargede' aktrer, men det inkluderte nemlig ogs bde innbytterne og hele apparatet p laglederbenken. Jeg forskte i ettertid tenke etter hvorvidt det ogs hadde vrt tilfelle da jeg s Dulwich Hamlet borte mot Chelmsford City tidligere p denne turen, men dette er nok frste gang jeg har sett dette. Uansett var det hjemmelaget som startet best, og bde Lee Togwell, James Dobson og Louie Soares hadde tidlig muligheter mens gjestene slet med komme seg inn i kampen. Lange innkast fra Guy Hallis skapte ved flere anledninger hodebry for de tilreisende, og et av disse ble ved knapt halvspilt omgang headet like over av Ben Harris. Hamlet mtte vente over en halvtime fr de fikk sin frste sjanse ved Nyren Clunis, og i stedet var det Slough som fortsatte skape sjanser, men det var mllst halvveis.

 

 

Jeg benyttet pausen til ta en ny tur opp i baren, og en prat med en Slough-supporter var nrmest som hre en reprise av da Mishi hadde gitt uttrykk for at sesongens ambisjoner frst og fremst er etablere seg i divisjonen. Representantene fra de to klubbene virket ogs samstemt i synet p hvem som br ha favorittstempelet, og begge pekte umiddelbart p et nyopprykket og knallhardt satsende Billericay Town som de siste sesongene har hatt et budsjett som kun kan beskrives som aldeles vanvittig for nivet de har spilt p (dette var jo f dager fr Ricay-eier Glenn Tamplin bestemte seg for legge ut klubben for salg). Woking ble ogs nevnt som en favoritt, mens ingen av de to alts ville g ut med noe voldsomt ambisist ml for sine respektive klubber.

 

 

Slough-supporteren ogs hadde ppekt at klubben etter hvilen mtte begynne sette sjansene sine, og da jeg fra baren s at kampen igjen ble sparket i gang, gikk det kun 20-25 sekunder fr ballen l i Hamlet-nettet. Gjestene ble tatt p senga da Perry Coles spilt gjennom Louie Soares som sendte ballen forbi Hamlet-keeper Preston Edwards og i ml til 1-0. Ti minutter senere var vi like langt da Anthony Cook la inn og Afolabi Akinyemi fikk en altfor enkel jobb med stange inn utligningen til 1-1. De 1 010 tilskuerne s at hjemmelaget deretter hadde en god periode der de kunne og nok burde ha avgjort kampen. James Dobson utnyttet en forsvarsfeil men klarte ikke overliste keeper Edwards, og da The Rebels etter en times tid fikk ballen i nettet var linjemannen gledesdreper. Soares hadde stusset en lang ball videre til Perry Coles som skjt i ml, men Hamlet ble alts reddet av en linjemann som sett fra min posisjon gjorde en klar feil i den situasjonen.

 

 

I stedet tok gjestene nesten ledelsen da Akinyemi f minutter senere skjt i stolpen, men deretter var bde Coles, Ben Harris og Dobson (to ganger) fremp for Slough. Det ville seg imidlertid ikke, og Dulwich Hamlet tok etter hvert over og avsluttet sterkt. Med rundt fem minutter igjen av ordinr tid falt avgjrelsen da gjestenes Ashley Carew i et forsk p avslutning sleivsparket ballen slik at den falt perfekt til rette for lagkamerat Nyren Clunis som satt inn 1-2. En irritert Slough-keeper Jack Turner mtte for annen gang plukke ballen ut av nettet, og selv om hans lagkamerater presset p for en utligning mot slutten, endte det med borteseier 1-2 og dermed rosa hipster-jubel. Slough-folket vil nok p sin side ha irritert seg over misbrukte sjanser.

 

 

Etter det siste flytesttet gikk jeg temmelig raskt mot Slough stasjon for komme meg med 17.11-toget inn til London Paddington. Jeg hadde n sett to kamper s langt denne dagen, men skulle jo alts f med meg en tredje og siste kamp p motsatt side av den britiske hovedstaden, s det var bare komme seg av grde med kurs stover. Besket hos Slough Town og ved Arbour Park hadde kanskje ikke besrget full og uhemmet begeistring hos en kresen kar som undertegnede, men det er i hvert fall utvilsomt fint se at The Rebels er tilbake i hjembyen. Jeg skulle gjerne hatt tid til stikke innom Wexham Park for sjekke sta ved deres gamle hjemmebane, men det fr eventuelt bli en annen gang, for n hadde jeg nok med komme meg tilbake til jernbanestasjonen for komme meg med toget jeg hadde blinket meg ut.

 


 

 

English ground # 494:
Slough Town v Dulwich Hamlet 1-2 (0-0)
Conference South
Arbour Park, 27 August 2018
1-0 Louis Soares (46)
1-1 Afolabi Akinyemi (56)
1-2 Nyren Clunis (86)
Att: 1 010
Admission: 13
Programme: 2
Pin badge: 3

 

Next game: 27.08.2018: Barkingside v Southend Manor 
Previous game: 27.08.2018: AFC Hayes v CB Hounslow United 

 

More pics 

 

This day on a map 

 

 

Kommenter / comment

Skriv en ny kommentar

Vikinghopper

Vikinghopper

45, Frogn

Jeg er lidenskapelig opptatt av engelsk fotball og har etter hvert blitt en ivrig groundhopper. Det vil si at jeg bruker enhver anledning til reise rundt i England for beske flest mulige stadioner. Til tross for vre Reading supporter har jeg n etter ha ftt den moderne fotballen i vrangstrupen konsentrert meg mest om non league fotballen, langt nedover i fotballpyramiden. Jeg ga sensommeren 2012 ut en reisehndbok til engelsk fotball som tar for seg de fem verste divisjoner. Den ble utgitt p Aschehoug og heter enkelt og greit "Engelsk fotball: lagene - pubene - banene". Denne har n blitt utgitt i ny oppdatert versjon for 2013/14-sesongen. S lp og kjp :) Noen av disse reiseskildringene vil bli fryktelig lange, s jeg forskte en lsning der de i sin helhet ble lagt ut under kategorien Turrapporter, mens de ogs ble "brukket opp" og lagt inn under kategorien "Matches". Dette har jeg n gtt bort fra, men under kategorien Turrapporter finnes de allerede eksisterende. Den enkleste mten finne frem p vil nok imidlertid vre ta en kikk p kategoriene "Beskte baner/Grounds visited", der det i innleggene for de relevante land er linket til de aktuelle kamprapportene, som finnes under de relevante hjemmelag. Dette blir selvsagt lpende oppdatert. Ellers hadde jeg tenkt begrense dette til dreie seg utelukkende om britisk fotball, men etter flere sprsml om dette har jeg n valgt legge ut tilsvarende "liste" over bde Norge og andre land der jeg har sett fotball - selv om jeg her ikke vil skrive tur/kamp-rapporter slik jeg gjr med kampene i Storbritannia. Hper jeg kan inspirere noen til en tur til fotballens hjemland - spesielt nedover i lavere divisjoner og non league. Enjoy! :)

Kategorier

Arkiv